Grøten sa for 14år siden:

Vet ikke helt hvor jeg skal poste denne, eller hvordan jeg skal fremlegge saken. Eller hve jeg vil med det. :knegg:

Men, altså, som overskriften sier, når er ikke en hemmelighet en hemmelighet lengre?? Hva legger du i hemmelig??

Når noen sier til deg; "Bla-bla-bla. Ikke si det til noen, la det bli mellom oss. Det er hemmelig." Den som sier dette til deg, legger vekt på at dette ville bli mellom DERE. For deg, deg kan man stole på.
Så går det noen dager, du prater med noen(ofte flere) som glipper ut av seg en "hemmelighet", den samme du blei fortalt.
Tar man dette opp med den som har fortalt dette i utgangspunktet?? Og dersom dette gjentar seg OFTE, tar man bare personen mindre på alvor og lar det stå med det??

Noen som skjønner hva jeg mener?? :knegg:

:Frustrert og opplevd dette atter en gang:

Input sa for 14år siden:

Det er det jeg gjør i hvert fall, ellers blir det bare tull. Å si noe hadde jeg aldri giddet i hvert fall.

Hannamoren sa for 14år siden:

Jeg har også opplevd dette. Men jeg bryr meg ikke men later som om jeg ikke visste, og forteller det IKKE videre.

tink sa for 14år siden:

Det kommer jo litt an på om min kilde har fortalt en hemmelighet om seg selv, eller om noen andre. Og i alle tilfeller vil jeg spare de mest fortrolige samtalene til noen andre, som kan holde tett om det trengs.

Appelsin sa for 14år siden:

Jeg ville ha spurt den som fortalte hemmeligheten til meg i utgangspunktet:
Er det ikke hemmelig mer? Kan jeg si det til hvem jeg vil? Nesten i hvert fall?

veobra sa for 14år siden:

Jeg blir litt forsiktig med å fortelle mine hemmeligheter til en som forteller hemmeligheter til mange. Men om vedkommende ikke er "trofast" som venn med sine egne hemmeligheter, det tar jeg ikke så tungt.

United sa for 14år siden:

Tar personen mindre på alvor og lar det være med det. Om det ikke er noe det var innlysende at ville såre deg eller andre om det kom videre. Da ville jeg sagt noe.

Katta sa for 14år siden:

Tenker at personen er tett som ei sil. Men jeg snakker ikke selv før jeg har fått lov til det. Hvis det er en hemmelighet det er naturlig å snakke om etterhvert, ville jeg spurt om det ikke er hemmelig lenger etter å ha hørt det fra flere andre.

Interference sa for 14år siden:

Kommer helt an på hva og hvem det gjelder. Noen hemmeligheter røper jeg ikke at jeg vet uansett hvor mange andre som vet det, andre kunne jeg funnet på å spørre om det ikke var en hemmelighet lengre. Men stort sett så hadde jeg nok bare tatt vedkommende mindre alvorlig, tror jeg?

tink sa for 14år siden:

Om jeg sier at jeg vet eller ikke avhenger av forholdet til både "den opprinnelige hemmelige" og den som forteller videre.

Jeg er mest vant til at vi sladrer innad i familien, og da er det som oftest hyggelige hemmeligheter - eller litt lett bekymring det går i.

Frøydis sa for 14år siden:

Hvis jeg får høre noe som i utgangspunkte skulle være en hemmelighet fra mange andre, så er det nok ikke så hemmelig som det var ment å være. Jeg ville nok ta den personens hemligheter litt mindre høytidelig, men selvsagt ikke delt noen av de. Kanskje vært tilbakeholden med hva jeg ville delt av mine hemligheter også.

Snø sa for 14år siden:

Jeg hadde tatt personen mindre på alvor, men hadde nok ikke konfrontert vedkommende.

Nera sa for 14år siden:

En hemmelighet er ingen hemmelighet så fort svigermor har fått nyss i det. :realmad: Jeg jobber hardt med å la mannen forstå at ikke alt må deles med mamma.

For å svare på HI, ville jeg Tenkt Mitt(TM) ang. troverdigheten til denne personen, men ikke sagt noe ut over det.

Che sa for 14år siden:

Jeg tenker at jeg iallefall ikke skal fortelle hemmeligheter til vedkommende - ut over det har jeg ikke gjort noe som helst.

Frøydis sa for 14år siden:

Om jeg vil at folk skal vite noe, så har jeg etpar jeg kan fortelle det til, for da vet alle det innen kort tid. :knegg:

Fløyel sa for 14år siden:

Og enda bedre - hvis det annonseres på Facebook i koder. DA blir jeg ekstra imponert.
Jeg snakker likevel ikke om hemligheten - men personen blir vel ansett som litt useriøs i mine øyne.

Olive Oyl sa for 14år siden:

Blir jeg fortalt at noe er hemmelig og at jeg skal holde tett, så gjør jeg det. Vedkommende som fortalte meg det har jo ikke dermed noen plikt til å ikke fortelle det til noen andre enn meg, og for alt jeg vet kan det jo være en av disse andre som har problemer med å holde munn når de skal. Jeg ser vel ikke helt problemet. Får jeg inntrykk av at en person er noe lempfeldig med plapring vil jeg ta hensyn til det i forhold til deling av mine egne private ting, men plages ikke av at andre har hørt samme "hemmelighet" som meg.

Grøten sa for 14år siden:

Ok, så da tenker jeg mitt og lar det bli med det, tror jeg.
Og tro meg, jeg forteller IKKE hemmeligheter i retur til vedkommende. Ever!

Men om det er din sjef, eller bestevenninne. Ville du da sagt noe??

Grøten sa for 14år siden:

Ser poenget ditt og mulig jeg ikke fikk frem mitt.

Når man blir fortalt en ting og personen gir uttrykk for at man er den eneste som vet, fordi nettopp deg kan vedkommende stole på, er det fortsatt ok å spre det til gud og hvermannsen?? Med de samme ordene, at deg kan jeg stole på bla bla bla. Uten at man sier noe??

Fløyel sa for 14år siden:

Spiller ingen rolle. Hemligheten hadde blitt ved meg uansett.
Men om det hadde dratt seg mot det latterlige av løsmunnhet - ja, da hadde de blitt konfrontert. med en latterlig undertone

Grøten sa for 14år siden:

Har vurdert det du foreslår på slutten her, får se om det blir en situasjon/ samtale hvor jeg kan "le" det inn.

Og hemmeligheten blir hos meg altså, det er ikke jeg som går "lekk".
Det oppdages egentlig bare på en naturlig måte, at en del andre vet det man tror man er alene om å vite. Innviklet. :knegg:

Olive Oyl sa for 14år siden:

Jeg tenker ihvertfall at dersom du opplever det problematisk og viktig, så kan det være helt greit å ta det opp med den det gjelder.

Grøten sa for 14år siden:

Det er klart.

Tråden blei litt feil i forhold til hva jeg tenkte meg. Pytt pytt.
Kommer ikke frem til poenget nå, på tide med sengen. :knegg:

Turban Smukk sa for 14år siden:

Men altså, spiller de noen rolle for deg da? Hvis jeg forstår deg rett dreier det seg om en person som betror deg noe, for senere å betro andre akkurat det samme. Kanskje har vedkommende funnet ut at det ikke var så farlig likevel? Eller at det er flere hun stoler på (tydeligvis på sviktende grunnlag da)?

Eller misforstår jeg deg veldig her nå?

Olive Oyl sa for 14år siden:

Okei, men jeg tror jeg forstod hva du mente, selv om jeg kanskje ikke tenker likt som deg om det? Dersom noen forteller meg en hemmelighet er det jo de som "eier" informasjonen, og jeg ser ikke hvorfor jeg skulle bli opprørt over at de fortalte det til andre i tillegg til meg. Er det det at du først får inntrykk av at du er "spesiell" for dem, og deretter oppdager at det kanskje ikke var helt slik likevel, som gjør at du reagerer?

Grøten sa for 14år siden:

Tror du skjønner meg. :knegg:
Uff, er så redd for å si for mye. Derfor det ble litt vanskeligere å forklare enn jeg hadde tenkt. :sparke:

Ja, jeg får absolutt en følelse av å være "spesiell". Jeg vet jo at jeg ikke er det, over for denne personen. For så straks vedkommedne møter noen andre, så får de høre det samme.
Og jeg ser den, men å "eie" hemmeligheten, altså.
Jeg føler bare at det skaper så mye "hemmeligsnakk" blandt en gruppe mennsker. Alle tror de bærer på verdifull info og så vet alle det. :knegg:
Og da lurer jeg på om det kanskje er greit å si dette, til personen som forteller "hemmelighetene"?? For det skaper egentlig litt kaos. Eller i alle fall høre hvorfor vedkommende ønsker å gjøre det slik.

Forståelig??

Olive Oyl sa for 14år siden:

Ja, jeg synes som sagt det er veldig greit å ta det opp med den det gjelder når du opplever at det er et problem eller lurer på hvorfor h*n gjør det slik.