Inspirert av film- og boktrådene lurer jeg på hvordan reisevanene deres er!
Drar dere tilbake til samme, deilige sted år etter år (barndomshjem, hytta, dét ene stedet på Gran Canaria eller Frankrikekysten), eller vil dere alltid ha noe nytt?
For de som har lest mine svar på de nevnte trådene, kommer det kanskje ikke som noe sjokk at jeg er en rastløs sjel. Jeg gidder stort sett ikke å dra til steder jeg har vært før. Det er vel derfor vi har vært i ca. 50 land (ja, vi samler :flau: ), og Sneipen allerede har vært en haug med rare steder. Heldigvis er Rhett min sjelsfrende.
Så det blir nok ikke hytte på Sørlandet eller campingvogn på Larkollen på oss på en stund. Hva med dere?
I tilfelle noen lurte, mener jeg det aldeles ikke nedlatende hvis noen elsker å dra på Larkollen, altså! Jeg kan godt skjønne gleden over å samle på minner på samme sted. Men jeg har det altså ikke i meg selv. :understreker:
En blanding tror jeg, er ennå ikke så altfor bereist, men dette har jeg da funnet ut.
-Jeg digger London/Storbritannia med shopping og pubkultur, kommer gjerne tilbake etter 2 besøk.
-Charterferie til Kanariøyene frister ikke til gjentakelse, greske øyer fikk jeg et noe bedre inntrykk av.
-Frankrike har jeg besøkt en gang, og jeg kommer helt sikkert tilbake; middelalderske landsbyer med gjestfrihet og rødvin, ja takk!
-Har blitt heftig forelsket i hytta ytterst i Oslofjorden, kommer til å prioritere tid der sommerstid, det er enkelt (drøye 2 timer), det er fint der, vi roer oss ned og koser oss der. Barnevennlig!
-Canada gjorde inntrykk da jeg var 17 år, men jeg higer ikke etter å dra tilbake.
-Har planer om å reise til Argentina/Buones Aires i løpet av et år, Thailand står også langt oppe på ønskelisten.
Jeg er vel litt sånn at jeg liker å vite hva jeg får, men jeg absolutt åpen for nye steder, men jeg tror jeg vil være litt pysete med de helt spenstige stedene så lenge jeg har små barn, men ser for meg heftig globetrotterfaktor om tja 20 år? Da skal bl.a. Nicobar, Mongolia, Russland (med oppløste stater), Macchu Picchu, Påskeøya, Galapagos, Island, "erobres".
Jeg/ vi liker best å utforske nye steder, og var sjelden på ferie samme sted før vi fikk barn.
Nå som vi har (små) barn ser jeg fordelen i å ha et "fast" sydensted som vi kan dra for å slappe av, bade og kose oss uten å utforske for mye. Det tenkte vi kanskje kunne bli Mallorca og dro dit i juni. Men det passet ikke oss helt, så nå i høstferien skal vi teste ut en vingård i Toscana som har barnebasseng, lekeapparater osv. Så kanskje det kan bli et semi-fast (altså ikke alle ferier, men innimellom) tilholdssted noen år framover.
Når barnet(a) blir litt eldre gleder jeg meg til å ta de med på spennende ferier. Er mange steder vi har lyst til å dra.
Vi er egentlig noen rastløse sjeler begge to her, og var stadig vekk på farten før Knotten kom til verden. De siste årene har stort sett sommerferien gått til Drøbak, ikke har vi hatt mye ferie, og ikke har vi økonomi til å farte hvor som helst, og ikke minst; det er jo fint for Knotten å treffe besteforeldrene fra tid til annen ...
Vi liker ihvertfall å dra til nye steder, selv om det alltids er en favoritt eller to, Irland f.eks. - fordi jeg har bodd der og ikke fikk sett så mye annet enn puben og universitetet.
Mannen og jeg er i utgangspunktet rastløse globetrottere. Det er stort sett Øst-Europa/Russland/Asia det har gått i, og der har vi sannelig vært både her og der. Humpet rundt i buss og tog og haiket og fløyet med meget obskure flyselskaper, og holdt oss med en skjønn blanding av manisk planlegging og improvisasjon.
Men vi har ingenting imot å vende tilbake til yndlingssteder heller. Etter at ungene begynte å ramle inn, har det blitt Hellas tre ganger på tre år, og Danmark to, hvilket er uhørt ofte til oss å være. Ofte tenker vi på forhånd vi skal begrense oss og være hele ferien på ett sted, men hestehoven stikker fram hver gang, så det blir alltid minst tre greske øyer, hvorav minst én ny ... (Og så har vi visst dratt med unger både til USA og Thailand og Baltikum, og dumpet ungene og vært i London og Paris og Tokyo, så man kan jo ikke akkurat påstå at det har vært reisetørke her de siste tre årene. :knegg: )
Jeg elsker å reise, og vil helst reise til nye steder. Jeg syns noe av det beste med å reise er det å oppdage nye steder, og mennesker. Det å ikke ha noen erfaringer fra et sted fra før, å oppleve det for første gang.
Men siden min kjære er fra den Dominikanske republikk ser jeg for meg at vi kommer til å reise dit hver gang vi skal på langtur. Og feriere på hytta når vi ikke har råd til å dra. (Huff og huff. Strender, sol og salsa - stakkars meg! :fnise: )
Jeg er en kombinasjon, liker å oppleve nye ting men er samtidig veldig glad i det jeg kjenner godt. Vi skal bygge hytte om noen år, og jeg ser for meg at vi kommer til å tilbringe ferier enten der eller hjemme hos foreldrene våre, i tillegg til å ta en og annen tur til et nytt sted.
Vi er egentlig rastløse sjeler som liker å farte rundt omkring. For min del har jeg holdt meg i Europa og det østlige Asia.
Nå har det seg slik at min far har funnet sitt paradis på sydsiden av Kreta (langt borte fra de verste turistmaskinene). Dit reiser han flere ganger i året og forholdsvis ofte spanderer han tur på barn og barnebarn. Derfor har vi vært MANGE ganger på Kreta.
Nå som snuppa er forholdsvis liten har det vært greit nok.
Med hele familien min på Island og mannens i nord norge, blir stort sett alle ferier brukt til å reise hjem :rolleyes: Det siste året har jeg vært 3 ganger på Island og 2 ganger i NN, og jeg er veldig klar for å begynne å bytte ut noen av disse reisene med reiser andre plasser.
Så neste sommer har "alle" fått beskjed om at de kan besøke oss en eller annen plass i Europa, for vi skal sørover i sommerferien :digger:
Jeg ønsker meg en bobil, jeg! Slik at jeg kan kjøre Norges land på kryss og tvers, og samtidig ha orden på bagasjen hele tiden!!!
Jeg elsker å kjøre over fjelloverganger, stoppe langs veien for å bade og fiske. Elsker å sitte ute og grille med barna og bare oppleve den fantastisk naturen vi har i Norge!
Har vært en del i utlandet også, og har mange plasser som står på ønskeliste. Mexico vil jeg gjerne tilbake til, og jeg vil gjerne ta et karibisk cruise igjen!!!
Min drøm er å reise til Grand Canion, jobbe på en ranch, og ri over cowboyland.(ungpikedrøm som jeg VET jeg kommer til å oppfylle en gang)
Som unge nyforelskede dro vi til Benidorm hvert år, men da ungene var 9 og 4 år fikk vi oss hund og campingvogn. Da dro vi til Orsa i Sverige i en årrekke fordi det var så nydelig og barnevennlig.
I de siste årene har vi hatt samme reisemål i flere år. Et lite hotell i Alcudia på Mallorca. Innimollom har vi vært på Gran Canaria og Tenerife, men vi kommer til å dra tilbake til Mallorca.
Jeg er ganske rastløs og reiser som regel nye steder. Men jeg har et sted jeg stadig vender tilbake til, og det er New Orleans. Jeg blir liksom aldri ferdig med den byen. Et par andre steder i USA og Zambia vender vi også tilbake til, men det er på grunn av venner.
Vi fikk barn ganske tidlig (22 år), så barn og økonomi har stort sett styrt våre ferievalg. Vi har prøvd alt fra storby, campingvogn og charter, prøver gjerne nytt og vender gjerne tilbake.
Med såpass stor familie (vi er 5) er det som oftest økonomien som avgjør. Vi drømmer om USA, men innser at barna må bli større og at det må spares (og mor må begrense shoppingen...:flau:)
I tillegg drømmer min kjære og meg om feriemål alene uten barn (Paris, Liverpool, Roma, Istanbul), men akkurat nå prioriterer vi de små og håper at vår tid kommer.
Vi er jo ganske mye i Sveits vi da og det kommer vi til å fortsette med. Etter hvert vil vi vel prøve å la ungene få se så mye som mulig av landet og sikkert også ta turer til naboland.
Ellers blir det mest Skandinavia på oss nå. Det er veldig lettvint her med barn, det kommer vi nok til å fortsette med i noen år til.
Jeg er veldig glad i London og reiser gjerne tilbake dit.
Jeg har ikke noe spesielt forhold til det å hytte eller annet fast tilholdssted, men jeg kan se poenget når en har små unger. Det blir allikevel ikke noe hyttekjøp på oss.
Jeg må moderere meg litt. Jeg drar tilbake til noen steder mange ganger. London er yndlingsbyen min, New York på en god nr. to. Men da er det ikke for å se på ting, men å oppleve byen. Føle stemningen, liksom. Og det endrer seg hele tiden. Make sense? :o
Liven: noen fordeler skal man ha med å ha en jobb med 80-100 overnattingsdøgn på det verste, og vi har jo også valgt bort barn ganske lenge. Det har egentlig først nå gått opp for meg at vi snart må betale for barn på fly og overnatting. Spørs om ikke det går utover feriebudsjettet etter hvert ... :gaah:
Det er faktisk skikkelig surt. Men jeg kan i grunnen aldri tenke meg at vi kommer til å nedprioritere reising av den grunn, vi kommer nok til å kutte et annet sted. Ellers blir vi bare sure. (Da er det jo ganske greit at vi absolutt ikke ønsker oss digert hus, hytte (Gud forby! :skremt: ), to fancy biler osv. osv.)
Vi reiste mye før vi fikk barn, men har tatt det litt mer med ro etterpå. Var på storbyferie med eldstemann et par ganger, men nå venter vi til de blir litt større før vi tar dem med på slike turer igjen.
De siste somrene har vi vært på ferie hos mine foreldre i Trøndelag, og det kommer vi nok til å fortsette med. I tillegg har vi planer om å besøke Legoland, Astrid Lindgrens Värld og slike steder de nærmeste åra. Vi var dessverre aldri på sånne ferier da jeg var barn, og jeg kjenner at dette er noe jeg har lyst til å la mine sønner få oppleve.
Etterhvert som de vokser til, kommer vi til å ta dem med på andre typer reiser også.
Mannen og jeg har en ambisjon om å reise på to barnefrie helgeturer hvert år. Planen er en ny by i året, pluss en tur til London. (I år har vi vært i London og Paris).
London er "vår by", vi har vært der så godt som årlig siden vi ble sammen for snart elleve år siden.
Uk (spes. London og Glasgow) vender vi stadig tilbake til. Snart 20 turer har jeg dit nå.
Thailand er et land vi også reiser tilbake til. Mange fine steder å dra til der. Trenge ikke bo på samme strand. 5 turer har det blitt så langt.
Ellers så jakter vi stadig på nye spennende og artige land og opplevelser. Kommende storesøster har allerede tosifret med land før sin treårsdag. Tror nok nurket i magen også kommer til å få sin del. :)
Vi reiste mye før vi fikk barn og for oss er det helt utenkelig å slutte bare fordi vi har fått barn. Vi har vaksinert minsten og reiser med ryggsekk, nesten på samme måte som før. Små barn har små klær og de tar liten plass i ryggsekken. :glis:
Her er det litt både óg. Vi liker å reise og utforske nye steder, men er for pysete til å dra til de aller mest eksotiske reisemålene (les: der det er mye farlige dyr og/eller mennesker). Vi er utpregede bymennesker begge to, og elsker storbyferier. Men det er herlig å komme seg en tur på hytta i Romsdalen hver sommer, og gjerne en tur til Hvaler også.
Etter at vi fikk barn har vi satt comfort i høysetet, og har bare reist til typiske familievennlige feriesteder, med all inclusive, balkong på rommet og barnebasseng på hotellområdet. Men når vi ikke har så små barn lenger, da skal vi slå oss litt mer løs, slik vi gjorde før.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
