Bluen sa for siden:
Hvor ble den av?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forumrelaterte spørsmål og tilbakemeldinger.
Bluen sa for siden:
Hvor ble den av?
Fibi sa for siden:
Høh, er den borte?
Dixie Diner sa for siden:
Jeg slettet den, se prikk.
jane sa for siden:
Det var dumt. Jeg syntes den var interessant.
Mrs. Longbottom sa for siden:
Jeg og
Olympia sa for siden:
Var det jeg som gjorde at den ble slettet? :knegg:
Mrs. Longbottom sa for siden:
Hva sa du?
Veronal sa for siden:
Jeg syntes også den var interessant! Jeg tror Olympia er inne på noe, men jeg kan godt være med-creepy med DD!
Babe sa for siden:
Æsj, den gikk jeg glipp av, visst.
Bloppy sa for siden:
Slettet? Hvorfor det?
Fibi sa for siden:
Jeg syntes også den var interessant. Og om det gjør meg creepy, so be it.
Olympia sa for siden:
Jeg synes nå virkelig ikke at jeg ba om at den skulle bli slettet. Jeg synes du tok deg veldig nær av det jeg skrev, DD, men jeg kjenner jo ikke bakgrunnen din så jeg tråkket sikkert midt i noe følsomt hos deg.
Sundae sa for siden:
Jeg synes den var fæl - men kjempeintressant. :knegg: Jeg liker ikke creepy ting men måtte jo gå inn å lese og se likevel. Jeg ble litt forbauset over at det finnes/fantes sånne bilder og av historiene og interessen og det hele. Og det HI skrev om hvordan barnen månne opplevde det å bli plassert ved siden av et søsken i sånne tilfeller. Så jeg lærte meg noe nytt og da har tråden hatt en et godt formål! :ja:
Hannamoren sa for siden:
Denne lette jeg også etter! Men den er borte? Hva skjedde?
Veronal sa for siden:
Nei, nei, ingen ba om at den skulle bli slettet. Den lå i medlemssalongen og da er det fritt opp til HI å slette. Jeg syntes ikke kommentaren til Olympia eller andre var ufine.
-ea- sa for siden:
Ånei, jeg som tok en rask titt på den fra ippån igår, og tenkte jeg skulle se på den på ordentlig i dag. Begynnelsen på den så i alle fall grei ut, jeg fikk jo ikke fulgt med så aner ikke hva som skjedde videre utover.
Milfrid sa for siden:
Har jeg gått glipp av noe? :what:
Hannamoren sa for siden:
Ja :fnise:Mjau sa for siden:
Det var en veldig interessant tråd syns jeg og.
Hvorfor ble den slettet da?
:lei av tråder om dagligdagse ting:
Bloppy sa for siden:
Altså. HI sa ifra hva bildene gikk ut på, og at man åpnet linkene på eget ansvar. Noen valgte å ikke åpne linkene, men likevel være med i diskusjonen rundt fenomenet.
Synd den ble slettet DD.
Lilith sa for siden:
Spennende tråd, synd den ble slettet..
Skilpadda sa for siden:
Bare i tilfelle det var uklart: Det var DD selv som slettet tråden, helt etter eget ønske og uten at noen ba henne om det. Det har man lov til i medlemssalongen.
zeppelin sa for siden:
Endelig en skikkelig interessant tråd, og så vips borte. Det lå en link til et kunstprosjekt hvor man tok bilder før og etter noen døde. Det var vakre bilder og rørte veldig ved noe i meg. Vanskelig å sette ord på disse tingene. Så naturlig det er med døden, og likevel så vanskelig og skremmende
Toffskij sa for siden:
Det er jo ingen som hindrer noen i å legge ut lenkene på nytt.
Pebbles sa for siden:
:dulte:
Toffskij sa for siden:
Det går an å starte en ny tråd. :tegner og forklarer:
Skilpadda sa for siden:
Men hvorfor lager dere ikke en egen tråd om temaet da, Mjau og zeppelin og Zoë, i stedet for å klage over at Dixie slettet sin tråd?
Bloppy sa for siden:
Neida. Ikke uklart. Jeg burde kanskje skrevet: Synd du slettet den DD i stedet. Jeg vet det var hun som gjorde det selv. Og jeg vet hun har lov til det siden den lå på medlemssalongen. Det er synd for det.Toffskij sa for siden:
Vet dere hva? Jeg har hørt at det går an å starte nye tråder på FP! :hyper:
Zulu sa for siden:
Så dere mener at det går an å starte en ny tråd? :stuart:
Zulu sa for siden:
Æsj, fikk ikke med den siste. :sur:
zeppelin sa for siden:
Klart man kan lage en egen tråd.....
Skilpadda sa for siden:
Verdt et forsøk, sikkert? :vetikke:
Toffskij sa for siden:
Nyere forskning viser at det går an å starte nye tråder. :nemlig:
Zulu sa for siden:
Og det er faktisk mulig? :sjokk:
Zulu sa for siden:
Slutt og tråkk på poengene mine, Toffskij!
Skilpadda sa for siden:
Jeg har hørt om folk som har gjort det. Skal ikke si for sikkert om det gikk bra med dem eller ikke, men de gjorde det i alle fall.
Zulu sa for siden:
Har du referanser? Kilder? Seriøse, altså, ikke sånt forum-skval.
Pebbles sa for siden:
:lol:
Synes ikke jeg klager så mye altså - bare dultet på kommentaren om at det er fint med interesante tråder. :)
Skilpadda sa for siden:
Betviler du min kompetanse og integritet?! :sjokk:
Pebbles sa for siden:
:humre:
Litt av poenget med den såkalte klagingen, var vel helst å gi DD kred for å ha startet en interessant tråd?
Zulu sa for siden:
Du, her skilles det ikke mellom etablerte brukere og nykommere. Alle må dokumentere sine påstander, og ingen får noen freeride på sin historikk.
Skilpadda sa for siden:
Sikkert. Det ble bare så mye huffing over at det endelig kom en interessant tråd, og så ble den slettet. Og så ble det sikkert litt mye gjensvar fra Toffen og meg, siden vi reagerte helt likt og helt samtidig. :knegg: Og så tenkte jeg kanskje også litt at Dixie vel fjernet tråden fordi hun personlig ikke ønsket den der lenger, og at det kanskje kunne føles litt mye hvis veldig mange sukket over at hun fjernet den. Det var ikke noe spesielt galt i noen av innleggene deres sett hver for seg.
Zulu sa for siden:
Ok, jeg skjelver litt i buksene nå. :neglebit:
Skilpadda sa for siden:
Mener du å antyde at jeg ville komme til å misbruke min makt til å ta fra deg alle ryktepoengene dine, erstatte alle innleggene dine med nynazistisk propaganda og deretter anmelde deg til politiet og få deg hengt ut, med fullt navn, på Dagsrevyen? :tullerdu: Jeg kan fortelle deg at jeg aldri så mye som ville være i stand til å tenke ut en slik plan, that's how good I am! :nemlig: Så kom ikke her!
Mjau sa for siden:
Jeg klager ikke nei. Jeg fikk ikke med meg at den var slettet av HI, og lurte derfor på hvorfor den var slettet. Ikke vanskeligere enn det.
Zulu sa for siden:
Dagsrevyen var det skumleste du kom på?
"Pass deg ellers outer jeg deg på ... på ... Dagsrevyen!"
:skjelver ikke lenger:
Zulu sa for siden:
Heh, det bekrefter jo faktisk bare poenget ditt. Du er en bona fide engel.
Mauser sa for siden:
Pfft. Henvisning, or it didn't happen. Til ORIGINALpublikasjonen, vel og merke, ikke noe review-tøv.
Toffskij sa for siden:
:knegg:
Pebbles sa for siden:
:rofl:
Pia sa for siden:
Men hva handlet den om? Siden dere skryter sånn av at det går an å starte nye tråder (:sjokk:), synes jeg noen skal gjøre nettopp det. Og gjengi nøyaktig hva som sto i den første. :nemlig: :nysgjerrigpetra:
Skremmern sa for siden:
Om mennesker, avbildet i levende tilstand og i død tilstand. Om døde voksne og barn, oppstilt og pyntet sammen med levende foreldre/søsken. Prikker tegnet inn på lukkede øyelokk, som skal forestille åpne øyne. Sjikklig kozlig.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg tok meg veldig nær av det ja, og følte meg elendig etterpå. Derfor slettet jeg tråden, fordi jeg ikke visste hvem andre enn du som også kanskje syntes jeg var creepy og rar uten å si noe. Jeg har lenge tenkt på å starte en lignende tråd, men frykten for en lignende kommentar stoppet meg. Dette er visst bare et følsomt tema hos meg, så jeg burde aldri skrevet endel av det jeg skrev, det skjer ikke igjen. Men nå kan jo noen andre starte en lignende tråd om de vil.
Skremmern sa for siden:
Hva var det Olympia skrev for noe? Tråden hadde mange svar, så det er rart at DD skal utpekes som rar eller creepy?
Jeg tenkte ingenting da jeg så bildene, det var ikke creepy, ikke fascinerende, jeg ble ikke lei meg og ei heller glad (selvfølgelig). Jeg scrollet meg gjennom, og tenkte, jaja. Hva sier det om meg? :skremt:
Toffskij sa for siden:
Jeg syntes bildene var interessante, og ikke ekle i det hele tatt. Og det var en skikk jeg ikke hadde visst noe om i det hele tatt. En interessant tråd.
Olympia sa for siden:
Jeg reagerte på noe av det som ble skrevet i tråden, og svarte på det, men jeg synes ikke det blir riktig at jeg gjentar hva jeg svarte når DD slettet tråden pga mitt svar.
Interference sa for siden:
Noen må absolutt starte en ny tråd! Jeg har gått glipp av hele greien, og jeg vet at vi jo diskuterte dette en gang Iset! Det er en snodig skikk, og jeg skulle veldig gjerne ha likt å være med å diskutere det.
Toffskij sa for siden:
Stakkars noen, må hun gjøre alt arbeidet her? :what:
Fibi sa for siden:
ken_ashford.typepad.com/blog/2009/08/more-post-mortem-photography.html
ken_ashford.typepad.com/blog/2009/08/creepy-post-mortem-photos-from-the-victorian-age.html
thanatos.net/
:har skiftet navn til Noen:
Interference sa for siden:
Ja det synes jeg absolutt! :nemlig:
Deltok hun kanskje ikke i den andre tråden?
Interference sa for siden:
Altså, hva gikk diskusjonen i? Bildene er jo forsåvidt mulige å google.
Fibi sa for siden:
Om det var creepy eller ikke, hvorfor det ble gjort osv. :dårlig hukommelse:
Esme sa for siden:
Jeg visste ikke om skikken før jeg så The Others, og ut fra hvordan det var med at man ofte ikke hadde bilde av den avdøde, så synes ikke det var noe rart. Det gjenspeiler jo at man hadde et mye mer naturlig forhold til døden før.
At et bilde av et dødt menneske i seg selv skal være creepy synes er veldig rart, det er jo bare et menneske liksom. Døde mennesker er jo vanlige mennesker, med litt lite liv bare.
Dixie Diner sa for siden:
Det var i The Others jeg også fikk nyss om dette. Jeg måtte sjekke om det virkelig var sånn eller om det kun var oppdiktet for filmens skyld, så jeg googlet og ble mer og mer fascinert. syk
Jeg synes i grunnen ikke det er så creepy med bilder av døde mennesker som ser ut som de sover. Men når de har øynene åpne, grøsser jeg. Det er noe med å se inn i øynene på et dødt menneske, det blir for mye selv for meg.
Kom over denne siden, den er sikkert interessant for noen. På "posing stands" får man bilder av prosessen av post mortem-bildetakingen. Hvilket stativ de brukte, hvordan de brukte det osv.
På de nederste bildene der, kan man jo faktisk ikke se at de er døde, om man ser bort fra stativet. Det er helt utrolig hvor levende man fikk dem til å se ut.
Esme sa for siden:
Jeg synes også det er veldig fascinerende men vil overhodet ikke gå med på at jeg har noe rart forhold til døden.
Bloppy sa for siden:
Da er jeg syk med. :dulte: Jeg ble sittende å google etter flere bilder, og fant bla a et man kan kjøpe slike bilder på amazon. Jeg tenkte endel etter at jeg hadde sett alle disse bildene. Og følte litt på fortvilelsen og sorgen de må ha følt. Tenkte at jeg er veldig takknemmelig for at jeg ikke har behøvd å ta bilde med mitt døde barn i armene, for at det skulle være det eneste bildet vi hadde av barnet.
Jeg synes det er veldig fascinerende. Og jeg forstår veldig godt hvorfor de gjorde det. Hadde gjort det samme selv, om verden var slik i dag.
Pebbles sa for siden:
Vi har et så tabubelagt forhold til døden i dagens samfunn at det er nesten så man ikke kan tro det. Selvfølgelig er det verken creepy eller rart å bli fascinert i forhold til tidligere tiders skikker og ritualer rundt dette med døden. Jeg anser det som like interessant som skikker, normer og ritualer rundt alle andre deler av livet og hvordan man ser på døden sier mye om samfunnet ellers også.
Skikken med disse bildene har ligget i bahodet på meg siden jeg leste tråden, og jeg blir både trist og rørt når jeg tenker på det. Vi (eller ihvertfall jeg) har det med å tenke at folk tok døden mer på strak arm tidligere enn nå fordi det var flere som døde. Men det stemmer garantert ikke. "sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.", som Sigrid Undset skrev. Det var sannelig ganske beintøft til tider å være menneske den gang det var ganske vanlig å miste unge familiemedlemmer.
Mex sa for siden:
Var dette en vanlig skikk noen steder før?
Faktisk første gangen jeg hører om det. :fasinert:
-ea- sa for siden:
Jeg har ikke sett på linkene enda. Men jeg kom til å tenke på at jeg har sett mange gamle "familiebilder" tatt i begravelser med hele familien oppstilt - med kisten med den avdøde foran. Et siste familiebilde med avdøde tilstede, så å si. Noen ganger åpen kiste, noen ganger lukket. En av de sjeldne anledningene der hele slekta var samlet, så ikke rart man tok bilder da.
Minerva sa for siden:
Garantert vet jeg ikke om det er? Det er jo vanskelig å sammenligne ulike tidsperioder. At man hadde et mer naturlig forhold til døden tidligere, at du fikk 6 barn hvor 3 ikke vokste opp tror jeg også kunne gjøre at mennesker dermed taklet ting annerledes? Om man taklet det bedre eller dårligere, ikke minst for de barna som var igjen, er jo egentlig en annen diskusjon.
Diskusjonen om man skal bli hjemme fra skole/jobb når familiens kjæledyr dør er med på å få frem litt perspektiv her, synes jeg.
Dixie Diner sa for siden:
Godt å høre at jeg ikke er alene om dette, ble litt usikker etter kommentaren jeg fikk i går da jeg slettet tråden i frustrasjon. Burde kanskje ha ventet litt med å slette den, telt til ti først og roet meg ned. :knegg:
Pebbles sa for siden:
Jeg har en tendens til å tenke som du skriver over her. Men jeg tror egentlig ikke det stemmer. Jeg tror Sigrid Undset har rett i at mye forandrer seg samfunnsmessig gjennom tidene, men at menneskenes hjerter forblir uforandret. Det at man hadde et mer naturlig forhold til døden tidligere, betyr jo ikke at sorgen var mindre.
Darth sa for siden:
Jeg tenker at jeg skriver det jeg mener her, sånn at Olympia ikke blir stående alene (uten at jeg vet noe om hva hun skrev i går). Jeg liker ikke sånne tråder, og jeg syns delvis at diskusjonen i går var frastøtende. Dere fråtser i andres død, i andres døde barn og familie. Kommenterer hvordan de ser ut, hvordna de er stilt opp/ligger, hvem som er ekkel og hvem som så fin ut. Jeg får grøsninger. Jeg hadde ikke likt at det lå bilder av mine kjære på nettet på den måten, og at de ble brukt i en sånn diskusjon. Det er vel legitimt å spørre om det hadde vært like spennende og interessant om bildene bare var ti år gamle? Som dere sa - død er død, man har da vel et naturlig forhold til døden? Da er det vel ingen sak å se på nylig avdøde heller? Kanskje vi kan legge ut bilder av alle våre kjære, det er sikkert mange av oss som har bilder av døde mennesker hjemme - og så kan diskutere hvor interessant det er og hvor naturlig forhold vil har til døden i 2010.
I diskusjonen kan man også få inntrykk av at dette her var veeeeldig vanlig - men det var det jo ikke. Det er jo tross alt mer vanlig å ta bilder av døde mennesker nå enn det var før. Mye mer vanlig.
Så, nei - jeg likte ikke verken tråden eller diskujonen. Det eneste jeg likte ved den var at hovedinnlegget sa klart i fra hva det dreide seg om og hva som lå bak linkene. Det gir jeg kred for.
Mjau sa for siden:
Jeg er også fascinert av disse bildene, og finner det ikke snodig i det hele tatt at de tok bilder på den tiden. Mange gjør det jo også nå, om enn i naturligere settinger.
Særlig da om de mister barn. Feks ved dødfødsel eller sykdom.
Jeg har sett bilder tatt i vår tid, av barn som holder sine døde søsken i armene, og syns som sagt ikke det er rart.
Kanskje det har med om man har opplevd døden nært eller ikke? Altså om man syns dette er merkelig eller ikke?
Dixie Diner sa for siden:
Darth: uten at jeg skal si så mye om alt det du skriver, for vi har jo hver våre meninger, så vil jeg jo si at selv om det er mer vanlig å ta bilder av døde i dag enn i gamle dager, er det ikke selve "knipse den døde"-konseptet vi snakker om her, det er konseptet med å stille de døde ut som om de fremdeles lever. Det gjøres ikke i dag, så vidt jeg vet. Vi prater altså ikke om vanlige bilder av døde mennesker, egentlig.
Darth sa for siden:
Men var det virkelig vanlig? Neppe. Tipper at det ikke er det mest vanlige innslaget i gamle familiealbum.
Dixie Diner sa for siden:
Jeg vet i grunnen ikke. Det er jo tusenvis av bilder på nettet, så helt uvanlig var det kanskje ikke. Men det var nok forbeholdt de mer velstående, da fotografering var steike dyrt på den tiden.
Darth sa for siden:
Hadde du likt at bestemora di var på noen av de bildene? Og at det ble kommentarer om at hun så frastøtende ut? Bare som et tenkt tilfelle liksom.
Olympia sa for siden:
Darth: Om det ikke var akkurat det jeg skrev, så kommer det i hvert fall veldig nær hva jeg mente. Jeg synes også det blir fråtsing, og tanken på å betale penger for å kjøpe et premium membership på slike nettsider for å få tilgang til enda flere bilder av andres døde slektninger gjør meg kvalm. Det blir omtrent det samme som å melde seg på englesider for å lese mest mulig om andre som har mistet barn og få se bilder av dødfødte unger.
Jeg skjønner at det kan være fascinerende å se bilder av døde mennesker i ulike forråtnelsesstadier, eller åsteder, eller kroppsdeler i anatomiske museer, men jeg synes likevel at slik fråtsing (i mangel av et bedre ord) går langt over streken.
Selv har jeg et veldig avslappet forhold til døden, som jeg også har opplevd på nært hold- så det er ikke det at døden er tabu for meg som får meg til å reagere, snarere tvert imot.
Darth sa for siden:
Jeg kunne ikke vært mer enig!
Bloppy sa for siden:
Akkurat! Det er jo ikke vanlige bilder av døde mennesker. Slike som kan være vanlige i dag. Spesielt av barn kanskje?
Her er de jo stilt opp med statvier ol. og påmalte øyne på øyelokkene for å se ut som om de er levende. Et helt vanlig fotografbilde. Gjerne med søsken som holder den døde oppe.
Jeg tror dette var ganske vanlig i de mer velstående familiene ja.
Pelle sa for siden:
Selvsagt har det mye å si at bildene er gamle og ikke tatt i nåtid. Det gjør avstanden større. Av samme grunn som at en del unntatt materiale åpnes for innsyn etter x antall år, at folketellinger blir tilgengelige osv.
Darth sa for siden:
Men hvordan linker dere dette med å stille opp døde mennesker og knipse dem til å være naturlig forhold til døden - og dagens praksis med å ta naturlige bilder av døde til å være et unaturlig forhold til døden?
era sa for siden:
Jeg blir fasinert åh så fasinert det kribbler,jeg blir litt redd på en måte tenk om det smitter....handler vel om den enorme avstanden vi har til døden selv om vi har opplevd den på nært hold, sammtidig trist jeg begynner seff å suttre av barne bildene :ammetryne:
Bestefarsan satt og drakk kaffe med moren sin mens hun lå i sofaen død, vi har bilde av oldefar i kista med familien rundt(tidlig 50tall på bøgda), vi har bilder om enn ikke på veggene av Jonas som døde før han ble født alt alt for tidlig. Akkurat den situasjonen at vi fikk holde ham kle ham og pussle om ham var så viktig så ett sted forstår jeg skikken med fotografiene, jeg skal tenke litt mere på det om et år eller to for nå begynner jeg bare å tute hersens ammehormoner:soft:
Olympia sa for siden:
Jeg fikk virkelig ikke inntrykk at det var stativene eller de påmalte pupillene som var det mest interessante for de mest ivrige i forrige tråden. Det var mer "se sorgen i morens ansikt når hun sitter med sitt døde barn på fanget!"-vibber som gjør meg kvalm.
Ordet jeg brukte i forrige tråden var "invaderende", og det står jeg for. Selv om bildene er 150 år gamle og jeg ikke kjenner noen på bildene.
Bloppy sa for siden:
Men det er det vel ingen som har påstått? Det er vel ingen som sier at man har et unaturlig forhold til døden i dag, om man tar bilder av sine kjære etter de er døde. Men da tar man bilder av de døde. Man prøver ikke å få de til å se levende ut.Det er det, som for meg får det til å bli så fascinerende. Bildene fra den andre tråden. Det har overhodet ikke noe utspring i at jeg fråtser over døden og sorgen til disse familiene. Overhodet ikke.
Olympia sa for siden:
Nåvel, av de tre linkene som er lagt ut er det omtrent like mange bilder av voksne og barn som ikke er stilt opp i unaturlige posisjoner, og dermed ikke har the certain something som dere påstår gjør dem så spesielle.
Esme sa for siden:
Jeg leste ikke den forrige tråden, så jeg vet ikke om det ble snakket respektløst om de bildene eller ei.
Men jeg synes bildene er veldig interessante, de er så utrolig typiske for Victoriatiden og den holdningen som de hadde for døden da. Jeg er også veldig fascinert over victorianske kirkegårder og den typen spiritisme de hadde på den tiden.
Og så synes jeg at bildene ofte er vakre. De bildene av døde som er pyntet og lagt på sengene f.eks (det med at de er stilt opp som utstillingsdukker synes jeg er veldig sært, det var nok litt sært på den tiden også) forteller for meg en sorg og en omsorg om det menneske som jeg finner svært rørende. Jeg får på en måte en følelsesmessig link til fortiden som gjør at i hvert fall jeg skjønner at da var mennesker også mennesker, det er på en måte så lett å glemme når man bare leser om dem.
Jeg synes selv at en rolig død kan være en fin ting. De gangene jeg blir tilkalt på grunn av død og kommer inn i rommet så får jeg en sånn "oi, vennen har du reist nå" følelse, og jeg synes det er viktig å ta pent vare på kroppen som har blitt forlatt av et annet menneske. Og jeg synes at de bildene gjenspeiler den kjærligheten de har hatt for den døde. Ja, jeg synes de er vakre.
Dixie Diner sa for siden:
Det ble absolutt ikke snakket respektløst om bildene i den andre tråden, den var ikke ulik denne tråden. Det gikk mer på det at noen synes bildene er interessante mens andre synes det er grotesk å være fascinert av dem. Og det er selvsagt helt greit det altså.
Pebbles sa for siden:
Ja, helt klart.
era sa for siden:
Når jeg ikke er forgiftet av div. softcore hormoner og halvgal (les små religiøs) av redsel for mitt eget avkom, så til de grader at bilder av døde nesten(ok bare nesten) er farlig..er jeg veldig enig med det esme skriver.
Liker spesielt det at man får en mere emosjonell forståelse og dermed linker tilbake i historien på en nærmere måte,man kan kjenne tiden i magen isteden for å forstå den intelektuelt.
Men denne flommen av hormonindusert galskap jeg for tiden er utsatt for, gjør også at jeg kan forstå hvor det som gjør at noen kan bli støtt kommer fra..egentlig bra ting det og.
Verden har ikke vondt av litt fintfølelse innimellom også.
Komboen som lager interesante tråder og diskusjoner her inne...priceless.
Fibi sa for siden:
Men er det noen som har brukt ordet frastøtende om noen av bildene? Jeg kan i hvertfall ikke huske å ha lest det ordet. Selv syntes jeg bildene er vakre på en trist måte, og at de vitner om kjærlihet og omsorg rundt den døde. Jeg kan til dels skjønne at de ønsker at personen skal se levende ut på bildet, fordi det er slik de husker/vil huske personen. Slik som bildet av den gamle mannen med avisen i fanget. Det er ikke bildet av en død mann, det er et bilde av en god bestefar som har sovnet med avisen i fanget. Kanskje bildene var lettere å se på når de så levende ut?
Og at man så sorgen i ansiktet på noen av de levende menneskene på bildene gjorde dem mer levende og kanskje enda vakrere for meg. Mer ekte.
Teflona sa for siden:
Sånn reagerte jeg også, derfor skrev jeg ikke i tråden.
era sa for siden:
Det at de ville få dem til å se levende ut, har kanskje noe å gjøre med at det ikke usansynlig er det eneste bilde av vedkommende som noen sinne er tatt :hylgrine:
Ine sa for siden:
Noen som kan sende meg link?
Fibi sa for siden:
Ligger linker lenger oppe i tråden.
Ine sa for siden:
Synes det er veldig forståelig at de ville ha et bilde av den døde, særlig når de ikke hadde bilde av vedkommende i live.
Synes ikke det er creepy i det hele tatt, men fint.
Neket sa for siden:
Jeg skjønner også veldig godt at de gjorde det sånn. Når noen dør i dag ha man jo fire harddisker fylt med bilder av vedkommende. Det hadde de ikke før. Jeg skjønner det spesiellt godt når det var barn som døde, det er jo ikke rart at foreldrene ville ha et bilde av barnet slik de husket det, ikke et bilde av barnet i kisten.
Interference sa for siden:
De er så uendelig triste og vakre disse bildene, viser en rørende omsorg for avdøde, og den kjærligheten de etterlatte må ha følt for vedkommende som var så stor at de betalte uendelige summer for å forevige dem. Jeg synes det er fascinerende hvordan skikken å avbilde sine døde har forandret seg opp gjennom tidene. Men jeg må innrømme at det å stille dem ut som dukker eller levende er litt vanskelig å forstå, og hvorfor male pupiller på dem?
Men ikke grotesk, ikke fælt, det er fint å lære mer om historien om hvordan verden virket før i tiden, og på denne måten får man jo en følelsesmessig link og, ikke bare tørre fakta.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.