Morella sa for 13år siden:

Leste denne artikkelen på VG nå. Hva synes du om dette?

Datteren er altså født uten livmor og nå skal moren donere bort sin til henne.

Jeg synes det er fantastisk om det går an. Og jeg ville gjerne gjort det selv for min datter. Ville du?

Niobe sa for 13år siden:

Ja, hvorfor ikke. Jeg hadde glatt gitt barna mine nyrer og lever osv, og jeg har jo hvertfall ikke bruk for livmoren. Ingen av dem vil trenge den, da...

Neket sa for 13år siden:

Ja, det er jo helt utrolig at det går an. Jeg hadde absolutt donert livmoren min til en av ungene hvis de skulle trenge det, og til andre også regner jeg med - jeg er jo ferdig med den selv.

Bomull sa for 13år siden:

Hvis det er mulig så ville jeg nok absolutt kunne finne på å gjøre det ja; selv ferdig med barn og kan gi mine egne barn muligheten for å oppleve det samme!?? I grunnen ikke noe å lure på, dog selvsagt tatt evt. komplikasjoner mm i betraktning.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Uten å tvile et sekund! Jeg visste ikke at det gikk an, verden blir bare mer og mer fantastisk på det medisinske området!

Bluen sa for 13år siden:

Strengt tatt vet de vel ennå ikke om det går an heller, slik jeg leste det. Men det er en spennende tanke! Kanskje verden får et nytt alternativ til surrogati etter hvert.

Cuyahoga sa for 13år siden:

Nei, jeg ville ikke det. Jeg ville ikke bidratt aktivt til medisinsk forskning på eksperimentstadiet på mine egne barn, selv om de var aldri så voksne og samtykkende selv.

Fibi sa for 13år siden:

Ja, det ville jeg. Jeg hadde ikke trengt å tenke to ganger en gang. Går det ikke, så går det ikke. Går det, så er det fantastisk. Jeg tenker at det hadde vært verd et forsøk.

Pegasus sa for 13år siden:

Ja, absolutt. Det blir spennende å se om dette fungerer.

Heilo sa for 13år siden:

Det høres ut som om saken er litt mer komplisert, altså?

Pepper Lemon sa for 13år siden:

Jeg tenkte å sende mail til mamma og spørre om hun er villig. Jeg tror hennes er bedre enn min. :knegg: Men jo, jeg synes det er fantastisk spennende. Eneste tanke jeg gjorde meg er at livmoren kanskje også går ut på dato ifht å produsere barn?

Acino sa for 13år siden:

Har sett en dokumentar hvor de gjorde noe lignende med eneggede damer. Eller nå kom jeg på, der var det ikke livmor men eggstokk som ble donert. Man klarer seg jo med "bare" en. Det gikk strålende; hun fikk eggstokk av søsteren, alt fungerte og det ble jammen meg barn av det uten ytterligere hjelp også! :)
Jeg ville nok gjort det - gjør man det så er man selvsagt vel vitende om at det ikke er sikkert det fungerer osv, men likevel ville jeg gitt det en sjanse.

Teofelia sa for 13år siden:

Ikke planer! Av den grunn som Cuyahoga nevner. Jeg synes ellers ikke at det å produsere barn selv er viktig nok grunn til å drive utstrakt, eksperimentell kirurgi på meg selv og mine barn. Hadde det vært et livsnødvendig inngrep hadde jeg ikke nølt, men jeg synes adopsjon er en utmerket måte å skaffe seg barn på og ville mye heller oppfordret til det.

Jeg hadde gladelig donert bort en nyre eller annet som er "ferdigeksperimentert" og som er nødvendig for å opprettholde liv og helse.

Teofelia sa for 13år siden:

Dere som ser på dette som en selvfølge, har dere en idé om hvor omfattende kirurgi som skal til for å 1) operere ut en livmor inntakt, og 2) få den implantert? Og kan man si noe som helst sikkert om hvor stor sjansen er for å kunne bære frem et fullvokst, friskt foster i en 50 år gammel livmor?

Jeg vet ikke dette selv, men jeg ser for meg ganske omfattende inngrep for både mor og datter, med mulighet for ganske mange komplikasjoner og svært usikker sjanse for suksess. Jeg er ikke så veldig keen på å la både meg og datteren min gjennomgå omfattende kirurgi, for så å se at hun aborterer gang på gang etterpå. Eller enda verre føder alt for tidlig eller på annen måte ikke kan bære frem et friskt barn.

Cuyahoga sa for 13år siden:

Teofelia sier det veldig bra. :nemlig:

Heilo sa for 13år siden:

Jeg hadde ikke tenkt over dette i det hele tatt før spørsmålet ble stilt, og jeg synes Teo argumenterer veldig bra. Jeg må nok si enig med henne på grunnlag av det.

ElinM sa for 13år siden:

Jeg ville ikke gjort det på det eksperimentelle stadiet som dette er nå. Jeg er også litt betenkt på hvor riktig det er å legge store ressurser i medisinsk forskning som på ingen måte er nødvendig for liv og helse, samt den risiko det innebærer for både donor og mottaker.

Ville det ikke i mange tilfeller vært en bedre og mindre risikofylt løsning at moren var surrogatmor? Hun låner fortsatt bort livmoren sin, men får beholde den i sin egen kropp. Jeg tror heller jeg ville gått for den løsningen om det gjaldt mitt barn, gitt at jeg ikke var for gammel, selvfølgelig.

Miromurr sa for 13år siden:

Nei, det ville jeg ikke gjort, av samme grunner som Teofelia peker på. Eksprimentelt, og strengt tatt unødvendig. Adopsjon må da være et mye bedre alternativ for å få barn om man ikke kan føde de selv? Hadde det vært snakk om å donere andre organer som er livsnødvendige hadde jeg selvsagt donert det til barna mine.

Pepper Lemon sa for 13år siden:

Det er ikke riktig å trekke adopsjon inn i denne sammenhengen. Årsaken til å mangle livmor eller ha en defekt en kan veldig ofte være den samme årsaken som gjør at man ikke kvalifiserer til adopsjon (typisk kreft). Adopsjon er ikke alltid alternativet, og når man gjør så dramatiske stunts så er det ofte fordi det er siste mulighet til å bli forelder.

Men det var nå et sidespor.

Teofelia sa for 13år siden:

Jeg er ellers enig med ElinM: mye heller surrogati enn eksperimentell kirurgi.

era sa for 13år siden:

I dag nei, om 20+ år ja... om det da er medisinsk forsvarlig. Og ikke nødvendigvis til bare egne barn...av grunnene pepper lemon nevner, egga mine er jeg derimot mere knytter til, de vil jeg ha oppfølgnings mulighet på.

Pia sa for 13år siden:

Jeg hadde nok gjort det dersom legene kunne overbevist meg
om at det var relativt trygt. Altså fortrinnsvis dersom det var testet ut et tosifret ganger med vellykket resultat. Jeg hadde nok også pushet på med adopsjon først, men det er ikke alle som får adoptert heller, og selvom jeg synes det er et fullgodt alternativ, så skal min datter få avgjøre om det er det for henne helt selv. :nemlig: Da tar jeg utgangspunkt i at hun er reflektert og fornuftig, for det er hun jo selvsagt. :datter av sin mor :overlegen::

Pegasus sa for 13år siden:

Om dette vil fungere i praksis, stiller jeg meg litt tvilende til, for å være helt ærlig. Jeg vil tro at det er høyt opp og langt fram før dette eventuelt vil være noe som kan bli et reelt alternativ.

Jeg vil forøvrig tro at å operere ut en livmor inntakt, vil være en smal sak hvis man bruker åpen kirurgi. Å få den implantert ser jeg for meg vil være en mye vanskeligere jobb. Om en gammel livmor kan bære fram et barn, tja- det kan vel være mulig? Men jeg lurer på hvordan et evt foster vil tåle medisinene som mor må ta for ikke å støte fra seg livmoren.

Men iallefall- hvis jeg hadde hatt en datter, og hvis det var veldig viktig for henne å få prøve dette, så ja- jeg hadde stilt opp.

Pepper Lemon sa for 13år siden:

Ja, jeg skal ikke påstå noe i denne saken altså, jeg kjenner ikke til det og leste bare litt av artikkelen. Men som du sier - på generell basis.

LilleRosin sa for 13år siden:

Først tenkte jeg "ja så klart". Men så leste jeg Teofelias innlegg og tenkte" eeeeh, kanskje ikke".

Men sånn om alt hadde vært rosenrødt og risikofritt, så hadde jeg gitt bort livmoren min jeg altså.

Lilith sa for 13år siden:

Jeg hadde glatt gikk bort min livmor hvis datteren min hadde satt seg grundig inn i dette, tenkt seg nøye om og fremdeles mente det var beste løsning.

tink sa for 13år siden:

Tja, det er neppe en aktuell problemstilling ettersom jeg selv (i beste fall) bare får lov til å bruke den en gang til.

Fibi sa for 13år siden:

Jeg ser helt klart Teofelias argumenter, men jeg tror likevel jeg ville gjort det. Det er klart at det finnes risikoer, slik det gjør med alt, men dersom dette var noe min datter virkelig ønsket så hadde jeg gjort det. Dersom det ikke fungerer, vil legeteamet være en erfaring rikere, og det vil kanskje gå bedre med neste pasient. Ja, det er eksperimentelt, men det har jo alle kirurgiske inngrep vært en gang. Dersom de får forsket på dette, prøvd det ut, og funnet måter å løse dette på, kan kanskje livmorer (livmødre?) bli transplantasjonsorgan sammen med for eksempel hjerter, lunger og nyrer.

Adopsjon er jo en løsning, men som andre har nevnt, er den ikke for alle. Jeg vet selv om en person som fikk avslag på adopsjonssøknad men som uten problemer fikk hjelp til befruktning. Jeg synes heller ikke man skal undergrave ønsket om å bære frem barnet selv. Ja, surrogati er en løsning, men man bærer likevel ikke barnet selv.

Dixie Diner sa for 13år siden:

Da svarer jeg på nytt; ikke i en fase der det er eksperimentelt. Det hadde uansett ikke vært aktuelt før om kanskje 20 år for min del, og jeg tenkte ikke tanken på at det da skulle være en eksperimentell operasjon. Jeg hadde nok kunnet gjøre det om det var godt utprøvd med gode resultater og lite komplikasjoner.

Divine sa for 13år siden:

Jeg tror ikke jeg hadde gjort det uansett. Ikke engang om kirurgien ikke lenger var eksperimentell.

Odelia sa for 13år siden:

Dersom det ikke var noen fare for fosteret kunne jeg nok ha gjort det, ja.

Når det gjelder bruken av ressurser på dette måtte jeg ha visst mer om hvem som stod bak før jeg kunne ha tatt stilling til det. Om dette er leger som gjør det på fritiden sin av egen interesse, eller i utgangspunktet er tilsatt ved klinikker som ikke driver livsnødvendige operasjoner i utgangspunktet (og støtten selvsagt ikke var statlig) hadde jeg ikke hatt betenkeligheter ved denne delen.

Milfrid sa for 13år siden:

Jeg synes også at adopsjon er en utmerket måte å få seg barn på, og ville nok argumentert kraftig for det før jeg ga bort livmoren min til eldstemann, for å si det sånn. Ville heller ikke at ungene mine skulle vært del av eksperimentell kirurgi (med mindre det er snakk om livreddene greier som gjør at det er "siste utvei"), men om det blir vanlig i framtiden, så skal jeg ikke si nei. Min er jo helt ubrukt og fin. :fnis:

Bobbelur sa for 13år siden:

Hadde dette vært en løsning, hadde jeg vært yngre og min mor vært yngre og hadde min mor sagt at dette var noe hun også gjerne gjorde... så hadde jeg ikke hatt noe problem med det. Forutsatt at det var min livmor som gjorde oss barnløse. (Vi vet ikke hvorfor vi ikke har fått barn - ingen årsak er funnet.)

Adopsjon er en fin ting, men for å si det litt slemt så er adopterbare barn begynt å bli en mangelvare. Det er flere barnløse par som vil adoptere enn det er barn som kan adopteres. Jeg tror at i årene som kommer så vil vi få se det enda klarere - ventetiden på å få tildeling er allerede lang og lengre blir den.

Surrogati? Jo, mulig. Dersom det hadde vært lov i Norge.

Agent Scully sa for 13år siden:

Det er utvilsomt noe monty pythonsk over dette. :knegg:

Rabbit sa for 13år siden:

Jeg hadde ikke gjort det pr.idag,nei. Så jo at det ikke var risikofritt,og tenker som så at da skulle jeg heller stilt som surrogatmor for datteren min,istedenfor å gjennomgå et så omfattende inngrep med så usikker utgang. Ellers er jeg vel også der at adopsjon må være en god løsning,ja.

Ru sa for 13år siden:

Enig med Teo og sånn.

Ellers er nok ikke livmoren min noe å gi videre. :niks:

Left sa for 13år siden:

Jeg kunne i skrivende stund donert den bort til hvem som helst tror jeg :har_mens_og_er_drittlei:

Fra fjas til alvor. Ja, jeg kunne donert den bort til datteren min, eller en annen nær person. Jeg har ikke bruk for den selv.

Embriksmamma sa for 13år siden:

Jupp.

Left sa for 13år siden:

Men ikke før det evt. er praktisk mulig å få det til, og uten for store sjanser.

polarjenta sa for 13år siden:

Nei, jeg tror ikke det. Nå har jeg bare gutter så det er ikke aktuelt uansett.

Jeg er enig med teofelia i denne saken.

Katta sa for 13år siden:

Å gi bort livmoren - ikke noe problem. Å gi bort livmoren fordi den skal transplanteres inn i en ung kvinne for at hun skal prøve å bruke den til å få barn - aldri i livet. Å transplantere organer er ikke enkelt. Det kreves avansert kirurgi for å få det til, og det er ikke på noen måte sikkert at en livmor vil kunne fungere etter et slikt inngrep. Dessuten kreves det som regel immundempende medikamenter fordi man ikke er genetisk identiske, og noe sier meg at det ikke er ideelt med svangerskap samtidig som man bruker slike medikamenter.

Hvis man imidlertid kommer så langt at dette ikke lenger er noe problem, kan vi komme tilbake til det.

Maggie74 sa for 13år siden:

Hvem som helst kan egentlig få livmora mi, men jeg tenker på det praktiske rundt å bærer frem et barn i en livmor som er sydd på.

I Norge anbefaler man ikke mer enn 3 keisersnitt, fordi livmoren, som er en muskel (!), blir svekket og kan sprekke under tyngden av en baby. Ved keisersnitt har man kun 10-15 cm langt snitt (om enn så mye) i livmoren. Og allikevel er det risikofylt å bære frem barn. Hvordan kan man vite at det er trygt når arrvevet går hele veien rundt?

Jeg ville ikke at mitt barn skulle utsettes for den sjansen for å få et barn. Men jeg er også der at jeg mener at det er en velsignelse å få barn, ikke en menneskerett. Og dere kan argumentere med at jeg ikke er ufrivillig barnløs, og det stemmer, men jeg ER ufrivillig 2 barnsmamma. Jeg ville gjerne hatt flere barn, men det fikk vi ikke.

Mams sa for 13år siden:

Nå har jeg ingen datter, får nesten ta med det før det blir brukt mot meg.

Men nei, jeg ville ikke gjort det.
Ikke bare fordi man på nåværende tidspunkt ikke vet noe om kroppen i det hele tatt vil godta det, eller om den vil fungerer som "rugekasse".

For min del synes jeg det er unødvendig å utsette seg selv om andre for såpass med risiko for at livmoren skal kunne brukes på nytt av noen andre.
Selv om gjenbruk er kjekt, så.....

Jeg synes det hadde vært mye bedre om moren hadde valgt å være surrugatmor i steden. Der er i allefall sjangsene for at det skal lykkes MYE større.

Olympia sa for 13år siden:

I England er jo surrogati tillatt, hvorfor ikke heller bruke moren som surrogat, eller kanskje en søster eller kusine? Jeg synes det høres helt vilt ut, og ville ikke stilt opp hverken nå eller om ørtiførti år. Jeg ser på det som sløsing med medisinske ressurser, enkelt og greit. Det finnes plenty andre muligheter å skaffe seg barn på, for veldig mange. Jeg forstår at ikke alle kan adoptere, men surrogati ser jeg på som mye mindre problematisk enn et slikt inngrep som det blir skissert her.

Odelia sa for 13år siden:

Ser at noen har nevnt arrvev i selve livmoren som et evt problem i denne saken, men nå er det vel slik at det er selve ligamentene (festene) man må kutte for så å feste igjen, og ikke selve livmoren? For den henger jo egentlig ikke fast i noe annet enn de 5(?) ligamentene som holder eggstokker og livmor oppe så vidt meg bekjent. Med andre ord bør livmoren kunne tøyes uproblematisk ift selve muskelen, men hvorvidt fortøyningene er gode nok blir vel heller et dilemma.

Å bruke immunsuppressiva mens man er gravid er også et godt poeng con, men det gjøres jo allerede i dag hos kvinner med diverse sykdommer så sånn sett er det jo i det minste utprøvd (selv om det nok absolutt ikke er problemfritt).

Miraluca sa for 13år siden:

Eg ville heller ikkje gjort dette... hadde gitt ryggmarg, lunge eller slikt om det trengtes for å redde mitt barn, men ikkje ting som er risiko for begge uten å være livsviktig. Nå blir det neppe aktuelt her da siden eg har to gutter...

Fibi sa for 13år siden:

Ikke for den som nødvendigvis skal gå gravid. Jeg ville gitt bort livmoren tre ganger fremfor å gå gravid en gang. Kanskje moren i denne saken ikke ønsker å bære frem et barn for datteren, kanskje datteren ikke har råd til å betale for surrogat, jeg vet ikke. Men surrogati er ikke en mulighet for alle, på same måte som at adopsjon ikke er det. Og igjen; man skal ikke undergrave ønsket om å bære frem sitt eget barn.

Teofelia sa for 13år siden:

Moren i denne saken er godt over 50 år gammel, så at hun skal stille som surrogatmor er vel neppe en option i hennes tilfelle

Olympia sa for 13år siden:

Ja, jeg har forstått at dette ønsket kan bli altoppslukende for enkelte. Men rettferdiggjør dette ønsket absolutt alle inngrep? Neppe.

Jeg sier ikke at surrogati er for absolutt alle, men når man går til så drastiske midler for å få barn synes jeg man bør tenke surrogati både 2, 10 og 20 ganger først.

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg kunne gitt en nyre til hvert av barna (hvis jeg hadde hatt tre :knegg: ) - men livmoren min får de ikke.
Dette blir for kontroversielt for meg, rett og slett.

Flubby sa for 13år siden:

Ja. Hvis det det var min barnløse datters høyeste ønske, og absolutt siste utvei. Jeg vet hvor vondt barnløshet kan være, og hvor desperate enkelte kan bli, og hvis min datter befant seg i en slik situasjon, og var villig til å ta sjansen med alle risikoene i bakhodet, ville jeg helt klart donert henne både livmor og eggstokker om det skulle behøves.