Altså, vi har verdens beste nabo. En gammel enkemann på ca. 75. Han er snill som dagen er lang. Barna får både jule- og bursdagsgaver hos han. Vi har en god tone og slår av en prat hver gang vi møtes.
Jeg vil på ingen måte ødelegge forholdet vi har.
Saken er den at han røyker på verandaen. Jeg har merket det tidligere år, men nå etter vi fikk glasstak over er det ganske ille. Glasstaket går bortover hele blokka og det er en ganske stor åpning mellom skilleveggen og taket. Om jeg har døra åpen får jeg røyklukt rett inn på stua. Jeg er også redd det setter seg i klærne jeg henger til tørk der ute.
Jeg er allergisk mot røyk, får migrene av det.
Hva gjør jeg egentlig? Jeg føler ikke at det er riktig av meg å be naboen slutte å røyke ute. :rolleyes: Han bruker verandaen flittig. Men samtidig hindrer det meg å være på vår og å lufte. :sukk:
Så bra at han går ut på vereandaen å røyker, da vil han røyke mindre enn om han røyker inne. Synd at det skal være sjenerende for deg, men man kan faktisk (enda) ikke diktere hvor folk kan og ikke kan røyke i sin egen bolig.
Her må du nok finne en løsning for å tette hullet.
Vi har samme problemet her. Naboen nedenfor røyker på altanen, han tar kveldsrøyken sin der ute akkurat når vi driver og legger oss en meter ovenfor. :S Men er ikke så mye å gjøre med det utenom å tette osv hvis det går. Eller flytte da. Det skal vi, men ikke av den grunnen da.
Er vel ikke mye du kan gjøre med den saken nei. Vi sliter med det samme. Naboene er skikkelige hyggelige, men de røyker så mye inne at ekkel lukt siver inn gjennom ventilene på badet og vaskerommet. Ikke kan jeg jo tette igjen heller pga fukt. Æsj bæsj er det.
Er det enkelte stader du kjenner mindre plager enn andre? Altså, er det mogleg at det blir betre om han feks. hadde avgrensa røykinga til den eine enden av balkongen? Trur neppe du får han til å røyke inne eller til å gå heilt ut, men kanskje han er grei nok til å ta litt omsyn til dykk på den måten? Er det andre som plagast av dette?
På dei blokkene her som har fått glasbalkongar/vinterhagar, så ser det ut til at dei i praksis fungerer som røykerom. Det er heilt utruleg kor mange som sitter og dampar på utstilling der. Merkelig konsept, synes eg. :sparke:
Han sitter lengst unna vår veranda, men den er ikke så stor at det spiller noen rolle. Tidligere for jo røyken rett opp, men nå går den rett til oss. Har ikke hørt med naboen på andre side om de merker noe.
Han røyker inne også, men jeg vet jo at mannen elsker verandaen sin og er der så mye som mulig.
Du kan ikke snakke med borettslaget om de har noen løsning på problemet ditt da? Kanskje flere er i samme situasjon?
Skjønner at det er plagsomt. Hos oss er vi plaget med en nabo som sitter og damper i leiligheten sin hele dagen. Han er syk og går derfor sjelden ut, og han lufter svært sjeldent. Leiligheten er derfor rimelig innrøkt. De få gangene han har ytterdøra til oppgangen åpen, forpestes hele etasjen. Vi merker det de gangene han har tatt seg en tur på butikken, for å si det sånn ... De som skulle selge leiligheten ved siden av hans, slet lenge med å få solgt fordi folk på visning rygget unna.
Jeg tror jeg hadde svelget det i meg, og forsøkt å bære over med det, og det på tross av at jeg haaaater røyk.
Vi har naboer som røyker i kjellerstua, og rekkehusene vi bor i, er i beste fall litt utette, og fytte grisen som det stinker i kjelleren vår. Det lukter av tøyet som henger der når det er som verst. DET har jeg faktisk sagt fra om, men det hender de glemmer seg enda. En lørdag de hadde fest, og så fotballkamp, satt de 8-10 stk og dampet der, og da luktet det faktisk opp i stua vår. Lekkert. Nei. Det går heldigvis an å snakke med dem, så jeg får minne dem på det igjen snart sikkert.
Vi hadde samme problem da vi bodde i rekkehuset, da bodde det ett ektepar bortfor oss, de røyka kjempe mye begge to, og helst på skift. Fant aldri en fin måte og si noe på, så lot være.
Æsj. Jeg skjønner godt at det er skikkelig ubehagelig for dere, men det er nok ikke så mye dere får gjort med det.
Snakke med boretslaget var en god ide synes jeg. Jeg antar at der er flere med samme problem. Går det ikke an å åpne disse glassene da? Sånn at han kunne åpnet sine helt når han skal røyke.
Enn så lenge er det lov til å røyke i sitt eget hus og på sin egen veranda.
Uff, slikt er kinkig, og vi sliter litt med det samme. Vi kan ikke godt nekte naboen å sitte ute i sin egen hage å røyke, enda så plagsomt det er at han sitter så og si under soveromsvinduet til Guttungen. :mumle:
Det er ikke mye du kan gjøre, er jeg redd, men jeg vil anbefale deg å kontakte borettslaget sitt styre og legge fram problemet. Det er helt sikkert fler enn deg som syns det er sjenerende med røyk inn i leiligheten etter at disse verandaene kom.
Kunne det f.eks. være mulig å få montert en form for uttrekksvifte på verandaene, slik at røyk ble sendt ut på et vis? :vetikke:
Du milde, så forbannet jeg hadde blitt om jeg eide min egen leilighet og var godt voksen og en gjeng med hysteriske kjerringer nektet meg å ta en kveldssigarett på verandaen, og pusset borettslagsstyret på meg.
:undrer: Jeg har bodd i borettslag der naboen røykte på verandaen støtt og stadig, det var alltid lett røyklukt på soverommet vårt, men ekstra ille var det å måtte velge mellom pest eller kolera om sommeren-varmt soverom eller motbydelig røyklukt. I mine øyne har man ingen rett til å bli forbanna om noen kommenterer at det man bedriver-til og med på på sin egen veranda...:rolleyes:- er til sjananse for andre. Kan jeg f.eks si: "Du milde, jeg blir så forbanna når jeg ikke engang får nyte mine Iron Maiden på full styrke på en veranda som jeg både har kjøpt og betalt for!" Skal man røyke, får man forpeste sin egen stue, ikke naboens. Evt. kan man bosette seg i en liten hytte ute i skogen. :nemlig:
Jeg røykte forresten aldri verken i hagen eller på altanen når vi bodde i borettslag, følte at jeg forpestet hele nabolaget. Naboen var kjernesunn (faktisk! :knegg: ) og hadde seks unger.
Støy er vel ofte omtalt i borettslaget sine regler. Røyking på egen veranda er ikke det.
Da jeg bodde i blokk hadde jeg en nabo som kokte fersk fisk hver føkkings mandag, som spiste får i kål flere ganger i uken om høsten og som elsket hvitløk. Hele oppgangen stinket mat, men jeg sa selvsagt aldri noe.
Jeg synes det må gå an å snakke med en nabo på en ok måte, hvis man blir dårlig av røyk som siver inn i egen leilighet. (Astma, allergi, migrene osv.) Jeg hadde iallefall foretrukket å få vite om det, hvis jeg gjorde noe som fikk naboene mine dårlige. Det kan jo være at man kan komme til et kompromiss av et eller annet slag.
Vel, vel. Ganske harry å si andre er harry også. I min verden.
Samme det. Kan en fluenetting få røyken/trekken til å snu? Ellers hva med en liten vifte i dør- eller vindusåpningen akkurat når det står på? Det er klamt og koselig å bo i blokk, en del av pakken. ;)
Men når man bor så tett så bør man vel kunne ta hensyn? Nå får jeg ikke inntrykk av at det er en enkelt kveldsrøyk som er problemet til HI, men konstant røyklukt i hennes leilighet - forårsaket av en annen. Man bør kunne ha vinduet åpent i sin egen leilighet uten å få slik forurensing inn.
Røyking på veranda er diskutert i flere borettslag jeg vet om, så det kommer nok. Og det blir noe søkt å dra fram matlukt når man snakker om røyk og allergi, altså.
Selv om det er ens egen veranda, så synes jeg ikke man skal sitte og bli dårlig og evt syk fordi andre skal nyte en sigg altså. Hensynet går begge veier. Jeg blir ekstremt dårlig av å sitte i røyk, og jeg hadde dødd om jeg måtte ha alle vinduer lukket på sommeren fordi naboens røyk kom inn i hele huset mitt. Jeg synes det er latterlig å agrumentere for at "man kan gjøre akkurat det man vil i sin egen leilighet samme hvor mye man ødelegger for andre, for tenk". En slik tankegang klarer jeg ikke å støtte.
Man skal selvsagt ta hensyn når man røyker. Mannen og jeg røyker, men av hensyn til de som bor oppe røyker vi ikke inne i gården, vi går heller ut i gata. Ser sikkert skikkelig snålt ut, men so be it. Jeg vil ikke ha huseierens astmaanfall på min samvittighet.
Når en bor i blokk på den måten som HI bor man tett. Man kan selvsagt prate med den røykende naboen, men om han nekter å endre atferd, så er det lite man (lovmessig) kan gjøre med det. Er han OK finner man frem til en løsning begge kan leve med, er han mindre OK damper han i vei uten å bry seg.
Skremmeren: Nå synes jeg du grer alle under en kam. Ikke alle røykere har slike holdninger.
Jeg røyker selv forsvinnende lite og kun på fest/når jeg snakker med Agenten på telefonen ferdager kl. 23 mens jeg drikker en liten boks øl, så jeg føler meg ikke som noen gå røykerrepresentant. Men folk må få gjøre som de vil hjemme hos seg selv, altså. Så lenge det er innenfor lovverket og borettslagsreglene.
Noen koker fisk, noen øver på fiolin, noen går med tresko, noen smeller sånn med postkasselokket at de kan vekke de døde, noen bruker en parfyme som gjør at man dåner på vei inn og ut av oppgangen.
Jeg har bodd i borettslag i tilsammen 10 år av mitt liv og jaggu er det mye rart. Jeg har delt veranda med han som røykte så mye at han måtte opp om natten for å hoste opp lungene mens han tok en sigg på verandaen. Ikke superkult å ikke kunne ha åpent vindu eller få røyklukt på soverommet, men han var i sin fulle rett, altså. Jeg synes i grunnen det var verre med hun som alltid ristet ryene sine på verandaen over meg, så vi fikk alt støvet hennes på våre vinduer.
Det er mye som er ens fulle rett, men betyr det at man er fritatt fra alt hensyn?
Synes du ikke at det er litt ille at folk ikke kan ha vinduet åpent på sommerskvelder fordi da fylles hele soverommet med røyk?
Jeg hadde katt i borettslag, av det slaget som gikk inn hvor det var en dør åpen. Jeg var i min fulle rett til å ha ham, inget lovverk forbød meg kattekreket, men jeg valgte altså å gi ham til min naboløse mor i stedet. Men i følge deg var det altså ikke mitt problem ettersom det er lovlig å holde katt, både inne og ute?
Klart det potensielt er mange irritasjonsmoment når ein bur så tett saman. Det blir litt teit å samanlikne røyking med å koke fisk eller øve på fiolin. Dei fleste røyker mange gonger for dagen. Eg vil tru Morella ville vore heilt komfortabel med ein røykande nabo dersom han hadde røyka to gonger i veka, eller ein gong for dagen.
Men samme hvor irriterende og plagsomt det er, så er det ikke mye en kan gjøre. Annet enn å ta en prat og håpe at naboen evner å vise hensyn. Det burde han jo selvsagt gjøre, men man kan ikke påtvinge det.
Å bo i blokk betyr at man må være smidig. Vi opplever at røyk fra navoverandaen siver rett inn på soverommet til poden, og hvis de skal røyke der må han sove med lukket vindu, i et rom som da vil varmes opp til rundt 30 grader om sommeren. Naboen har selvsagt full forståelse for det, og røyker i det hjørnet av verandaen som kun gir plage til dem selv, evt. går helt ned i hagen.
Vi tar også hensyn til våre naboer, som ved å f.eks. spørre når babyene sover, slik at det ikke øves på blåseinstrumenter akkurat da.
Både vi og naboen er i vår fulle rett til å både blåse i tuba og røyke på egen eiendom, men vi tar allikevel hensyn til hverandre.
Hvis det er et sted på verandaen han kan sitte for å unngå at røyken siver opp til dere så er det jo bare å ta en prat og spørre om han ikke kan flytte seg dit. Hvis ikke tror jeg du bare må leve med det, det er tross alt hans veranda. Når man er 75 år er det kanskje ikke bare-bare å gå helt ut på gata for å ta seg en røyk når man bor i blokk heller?
Full disclosure: Er verandarøyker selv. Men har enebolig, så jeg plager bare meg selv.
Amen! Jeg synes det er snålt at så mange mener at det er helt umulig å tenke seg at røykere bør ta hensyn og unngå å fylle naboleiligheter med røyk. Spesielt når det er snakk om allergier, migrene og små barn. At det kan være vanskelig å ta opp temaet for HI har jeg forståelse for, men holdningen om at dette ville være hinsidig frekt den skjønner jeg ikke.
Han er sin fulle rett. Og jeg hadde ikke taklet det. Smidighet er en fin ting, men man kan ikke kreve det, om den andre parten ikke vil.
Det er vel en grunn til at jeg ikke bor i blokk da, jeg hadde bare ikke klart det. Vi bor jo ganske tett vi også, i rekkehus, men vi bor på en ende, og naboen vi henger fast i røyker ikke. Hadde de gjort det hadde sommeren blitt noe plagsom, men ikke så ille som beskrevet her, siden vi tross alt har frisk luft, ingen vegger og tak.
Men jeg kjenner i hele meg at det er en grunn til at jeg lengter etter enebolig, og ikke tenker tanken i fem sekunder på å bosette meg i blokk. Jeg hadde ikke klart å bo sånn at jeg ikke kunne åpne døra eller henge ut klær til tørk.
Jeg har en svær hage hvor jeg kan ta meg den ene røyken i uken uten å plage noen andre enn meg selv.
Da jeg bodde borettslag var det som Tallulah sier; vi var i prat med naboene våre og tok hensyn. Jeg hadde ikke krevet en fullt lovlig katt avlivet eller bortgitt, nei. Hadde noen vært plaget av verandarøy hadde jeg tatt hensyn. Jeg tror definitivt dialog er greien, det er demoniseringen av røykere og hissingen til konflikt ("puss borettslagsstyret på ham") som jeg blir mest oppgitt over.
Den storrøykende naboen var en gammel alkoholisert fyr som døde midtveis i boperioden og han var av typen som ikke var helt ok å snakke med. Vi satset på å holde lav profil til vi eller han flyttet.
Når du sier det slik så fremstiller du det jo som omtrent slum å bo i blokk. Vi bor i en trivelig bygård og jeg har null interesse av en enebolig. Klærne mine henger ute til tørk italian style, unger leker i bakgården, og man har felles ansvar for utearealer og oppussing. Jeg syns det er dødsdeilig å ikke få ferien min ødelagt fordi huset må dreneres, beises eller taket lekker. Vi har et styre som tar ansvar for slikt.
Jeg skjønner ikke den der norske provinsielle greia med at enebolig er det eneste saliggjørende.
Så vidt jeg skjønner er dette en gammel mann som setter seg i hjørnet lengst borte på verandaen sin for å røyke. Skal han ta mer hensyn, må han gå ut av blokka/hva dere nå bor i.
Klart man skal ta hensyn, men jeg synes ikke det er rimelig å forlange/forvente at røykere skal gå ut av huset sitt og bort i en park for å ta seg en blås.
Folk er ulike, preferanser og prioriteringer likeså.
Å bo i blokk er ikke slum. Men å bo i blokk er å bo tett på andre, og det det medfører av begrensinger, hensyn og irritasjon og glede og fellesskap. For meg er ikke gleden og felleskapet over tett naboskap noe som på noe vis overveier f.eks problemstillinger som røyklukt på verandaen, som jeg rett og slett blir dårlig av. Vi har ulike prioriteringer, og det må vel være greit?
Og nordmenn er jo kjent for å være enstøinger som helst ikke hilser på naboen om de går på ham engang, så det er kanskje derfor "enebolig er det eneste saliggjørende" for mange?
Jeg vet ikke. Jeg er oppvokst i enebolig (men med et nært forhold til naboene likevel, ettersom flere av dem var slekt), og jeg drømmer om en enebolig. Med hage. Jeg kunne ikke tenkt meg å bo i blokk, det har jeg gjort en gang, men det var studenthybler så det blir jo på langt nær det samme da. Men problemstillingene med å ikke kunne åpne vinduet grunnet røyklukt er kjent. (dertil hadde vi felleskjøkken, og problemstillignen var aktuell der også... fristende deillig å lage mat i et rom andre sitter og røyker, når man selv blir dårlig av røyk. DET er heldigvis ikke en problemstillingi ordinæøre blokkleiligheter da :) )
Men jeg er en person som ikke egentlig har så stor glede av "felleskap med naboer", som har det helt fint med at vi sier "hei" når vi treffer dem men ikke noe mer. Og en sær person, med en spesiell særhet for røyklukt. Det er vel like greit at jeg tar ansvar for denne særheten ved å ikke oppsøke blokklivet? Siden jeg helt sikkert hadde kommet til å ha mye frustrasjon innebygget om jeg ble utsatt for det HI beskriver, av en ellera alsri så elskelig nabo eller ei.
Øh, ja? Jeg har ikke sagt noe annet. Fremstilligen din av å bo i noe annet enn enebolig var dog veldig ensidig, og ikke spesielt representativ for de 7-8 bygårdene jeg har bodd i selv, eller alle de andre som så godt som alle jeg kjenner bor i.
Vi har ikke spesielt mye med naboene våre å gjøre vi heller, jeg vil tro det er temmelig på lik linje som i en enebolig.
Jeg kjenner en del røykere med slik holdning, men også mange uten. Selv hadde jeg ikke blitt forbanna om jeg hadde blitt bedt om å ta hensyn. Men det har aldri skjedd, fordi jeg tar hensyn i utgangspunktet. Og det er sikkert flere andre røykere som også gjør det. Min uvane skal forpeste meg, ikke de rundt meg. Jeg blir litt irritert over å blit "satt i bås" med idioter som ikke tar hensyn, og som forpester alle rundt seg.
Det blir nok urettferdig å si at alle er sånn, for klart røykere evner å ta hensyn også. Men jeg ble trigget av at noen altså synes det er hårreisende og hadde blitt forbanna hvis bedt om å vise hensyn. Sånn generelt møter jeg veldig lite hensyn fra røykere. De røyker der de vil, når de vil. Inni busskur, rett utenfor inngangen til sykehuset, kjøpesenteret, pleieansatte røyker utenfor inngangen til pleiehjemmet de jobber på, og på jobb er det alltid noen som er ute og tar seg en røyk og det er konstant røykelukt i sentralen. Jeg ble innmari kvalm av den lukta, og måtte lukke vinduet noen ganger i starten av svangerskapet, men den tunge lufta og varmen førte bare til at noen åpnet det igjen. Å sitte ute i egen hage, og måtte emigrere fra lukta er heller ikke noe moro. Ugh!
Det finnes helt klart mange som røyker der det passer dem, på de stedene du nevner. Men det er også mange som ikke gjør det. Jeg synes det er litt kjipt at jeg blir sammenlignet med de som røyker mens de triller vogn, de som røyker inni busskur, utenfor dørene til kjøpesenteret osv. Jeg er ikke en av dem, og jeg irriterer meg over dem selv.
Jeg forsto det ikke slik at noen hadde blitt forbanna av å bli bedt om å ta hensyn. Jeg tolket det slik at de hadde blitt forbanna over å bli bli "påpusset" styret i borettslaget uten at det har vært en dialog i det hele tatt. Det hadde jeg også blitt sur for.
Ja, det finnes de som ikke gjør det, men betyr det at problemet ikke er der? De som ikke tar hensyn sin røyk siver inn på soverom og på jobbsteder, og man må gjennom en røykesky for å komme seg til og fra jobb.
Det har blitt presisert såpass mange ganger at man har lov til å røyke på sin egen veranda, så ja, jeg tolket det slik.
Jeg tror du leste henne veldig i verste mening her. Jeg forstod det i hvert fall sånn at man ved å bo i blokk lever så tett på hverandre at man KAN risikere å få for eksempel røykende eller tubaspillene eller kålstekende naboer, og at det faktisk ikke alltid er så mye man kan gjøre med det. Ikke at det alltid er sånn.
Jeg har bodd i bygård i mange år og likt det godt, men det er klart at det setter noen krav til smidighet, kommunikasjon, å måtte ta folk som de er, å la ting gå, etc., som ikke alle ønsker eller klarer å leve med. Fordi man lever tettere på hverandre. Enebolig gjør det lettere å være sær. :p
Når vi har hatt røykende leieboere her, så har de ikke hatt lov til å røyke inne. Vi har sagt fra til et par stykker at vi også satte pris på om de kunne se litt hvor røyken drev når de sto ute, og om den drev opp mot soverommet vårt, som lå på skrå over dem, så satte vi pris på om de gikk rundt hjørnet på huset.
Dette tok de fint til seg, og det ble ingen sure miner ut av det.
Jeg er røyker selv, og står ute på verandaen. Er ikke til sjenanse for noen der. Men om jeg hadde vært, så hadde jeg satt pris på en vennlig henvendelse fra de som måtte føle dette ubehagelig, og da skulle jeg selvfølgelig rettet meg etter det.
Om man kan forvente at en eldre mann i blokk er villig til å gå ut på gaten, det tviler jeg vel sterkt på, men er det ikke forsøket verdt å ta en vennlig prat med han? Hvis han allikevel røyker inne, så kan det jo være at han ser problemet og dermed tar røyken inne på de dagene været tilsier at du sitter ute, eller har vinduer åpne.
Jeg ville i hvertfall tatt deg godt i mot ved en slik henvendelse.
Yes. Akkurat sånn er det. Om man for eksempel er musiker eller liker å snekre eller spille høy musikk så er det greiere å bo i en enebolig med god avstand til naboene. Naboen vår spiller trompet og det ville sikkert vært litt støyete om han bodde vegg i vegg eller rett over taket, men når han er i huset ved siden av er det bare koselig å høre ham øve. Også trenger vi ikke ta hensyn til at vi spiller uforholdsmessig høy musikk av og til siden naboene er såpass langt unna at de kan snakke med innestemme selv om musikken høres i det fjerne.
Men man kan da få sprut sprø naboer i eneboliger også. Jeg leser jo til stadighet tråder her inne om hagefester, trær som blir felt, barn som blir skjelt ut osv. I denne tråden nevner man jo også røyklukt i egen hage. Svaret mitt som du siterte var for øvrig på et helt annet innlegg, jeg syns det ser litt rart ut når du har sitert det slik.
Jeg er enig i at man må være smidig, men det er i og for seg bare en anderledes smidighet. Man må ta hensyn i enebolig også, og kan ikke være så sær man vil der heller.
Men ja, jeg blir nok litt ekstra oppgitt når man disser det å bo i gård eller blokk, for det går faktisk helt fint, for de aller aller fleste. Det minner meg nok om de sjarmerende klassekamereatene mine på Handlesgym som fnyste over at man "kjøpte seg en adresse", når man bodde i Obosblokk på Ullern. Hadde man ikke råd til enebolig, fikk man holde seg på stinkeøstkanten. :snobb:
Det finnes jo mer enn nok dissing av blokkliv, så jeg forstår at du har piggene ute på det, altså.
Kjøpe seg en adresse, du. :haha:
Jeg har vokst opp et sted der det ikke fantest leiligheter (bortsett fra sokkelleiligheter som folk kunne leie mens de bygget seg hus. Eller - :skremt: - om de var alenemødre), og mitt eneste inntrykk av leiligheter var Anne-Kath. Vestlys beskrivelser. Jeg trodde bare fattige folk bodde i blokk - fordi de måtte, og var langt oppe i tenårene før jeg skjønte at folk kunne velge det. At det til og med kunne være dyrere enn et hus! :sjokk:
Nå har vel tidene forandret seg en del på dette, tror jeg. Både blant barnefamilier og blant godt voksne, som betaler det hvite ut av øyet for store, lekre leiligheter i stedet for hus og hage.
Og jeg har forresten ingen negative naboerfaringer fra mine 4 blokktilværelser, både øst og vest, bygård og moderne blokk. Det eneste jeg kommer på er han som alte opp rotter til å fore slangen med. :skremt: Ikke for det - vi merket det jo ikke. Hvis jeg ikke hadde vært så bøgdete av meg at jeg tittet inn vinduet hans så ville jeg jo ikke visst det. :p
Jeg tror blokklivet er fint for mange, antakelig for flertallet, men for meg er det altså ikke drømmen, eller en aktuell vurdering med mindre jeg skulle havne i en situasjon hvor jeg måtte.
Fordi jeg er sær. Fordi jeg liker plass rundt meg. Fordi jeg drømmer om egen hage, og om drivhus i den (og da holder ikke engang rekkehushagen min mål, og slett ikke en blokkveranda) Jeg er også så veldig følsom for røyklukt (spykisk og fysisk) at jeg vet at i en siutasjon som HI beskriver hadde mine valg vært en livskvalitet som hadde ført nedenom og hjem, eller å flytte. Og nettopp derfor er det for meg, jeg gjentar, for meg, ikke en tanke jeg frivillig vurderer i fem sekunder engang. Det betyr ikke at jeg på noen måte disser blokklivet, på mange måter respekterer jeg veldiug høyt de som faktisk kan klare å gjennomføre det, jeg vet meg meg selv at det er stor fare for at jeg hadde fått større utfordringer enn jeg hadde satt pris på i en slik setting, og derfor er det altså like greit for meg å la være å tenke stort mer på det.
Jeg bodde i blokk i hele barndommen, og jeg husker hvor sjokkert jeg ble da jeg i en alder av ti fikk høre av noen andre barn at det var synd på meg som bodde i blokk. Jeg hadde virkelig aldri, ALDRI sett på det som noe stakkarslig.
Eg tykte synd i dei venene eg hadde som budde i blokk, for der var det frå tid til anna folk som bæsja eller spydde eller tissa i trappeoppgangen. Det var søppel og røyksneipar. Det lukta vondt, naturleg nok. Det var mørkt og kjipt og ofte mykje bråk. Dette er den einaste referansen eg hadde til blokk som barn, og da er det rimelig naturleg at eg tykte synd i "blokkbarna".
I seinare tid har eg jo skjønt at denne blokka ikkje var særleg representativ. Heldigvis.
Jeg bodde i en "ren og pen" blokk. Type lavblokk med bare to blokker i hele borettslaget. Med stor plen, fin lekeplass og hobbyrom til oss ungene i tilfluktsrommet. Det eneste negative var fru Mikalsen som hatet barn og som var kjempeskummel.
Men det er ikke for alle, og jeg synes man bør få lov til å si at det livet passer ikke for meg, uten at det skal ses på som dissing eller noe.
Jeg har bodd i blokk, i mange år, mange forskjellige blokker, og jeg hatet hvert sekund av det. Det gjorde noe med livskvaliteten min, jeg hater å ha fremmede mennesker så tett opptil meg, jeg hater å måtte forholde meg til andre menneskers støy når jeg skal sove (eksempel), andres matlukt når jeg er syk etc.
Det er ikke dissing av blokk, men blokklivet passer overhode ikke for meg, jeg er ikke i stand til å være så fleksibel og smidig hele tiden, jeg trenger å kunne være alene, for meg selv uten å måtte ta hensyn til andre med mindre jeg vil det. Jeg har et enormt behov for å ha det stille når jeg ønsker det, spille høy musikk når jeg ønsker det eller slippe støy/matlukt eller annet som kan være irriterende.
For meg (og flere sikkert) fremstår det som det ultimate mareritt å måtte bosette seg i blokk igjen, mens det for andre passer utmerket. Jeg vet at mange hadde tatt sin død av å bo i enebolig på landet, mens for meg passer det ypperlig.
Vi er alle forskjellige, og jeg gråter av lykke hver gang jeg tenker på hvor heldig jeg er som er kommet meg vekk fra blokkhelvetet. Men det er en super boform for de som klarer å bo slik.
Blokklivet passer ikke for meg heller, jeg grein av glede da vi kunne flytte vekk fra blokkhelvetet i 2009 og til rekkehus. Enebolig er absolutt det neste på lista, helst uten for mange naboer.
Selvsagt er det lov å si at man ikke vil bo i blokk, akkurat som jeg sier at jeg ikke vil bo i enebolig. Jeg reagerer på at man fremstiller det som om man ALLTID vil bli plaget av røyk, rare lukter, innpåslitne naboer og bråk om man bor slik. For det er faktisk ikke normen. det er mange tåpelige fordommer mot det å bo i blokk eller bygård.
Det eneste som plaget meg da jeg bodde i blokk var at naboen røyket på verandaen. Jeg kunne hverken ha stuedøren eller soveromsvinduet til enern åpen. Hun satt der ute konstant og dampet, og hadde leilighet under oss.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
