Og det med kakebakende mødre stemmer nok til en viss grad, noe eg syns er litt trist. Det sier ofte litt om engasjement fra vår generasjon. Ser det veldig tydelig på det lille hjemstedet mitt ihvertfall, der det i mange mange år har vert en festival første helga i juni. Alle boder og aktiviteter var bemannet av foreldre og andre engasjerte fra lokalmiljøet, enormt engasjement og stor sukess hvert år....til det tilslutt ble de samme få som slet seg ut gang etter gang, fordi vår generasjon aldri hadde tid eller andre prioriteringer til å ta opp tråden.
Eg håper virkelig vi klarer å engasjere oss i miljøet barna våre vokser opp i. Vi har et stort ansvar.
Og det var flott at gutten fikk en kake uten egg - et flott eksempel på engasjement og investering i litt tid for å glede barna!
Og som jeg har sagt tidligere synes jeg det er imponerende hvordan bevisstheten er i dag rundt silke ting, som for mange kan virke meningsløse men som er "del av det store bilde" hva angår inkludering og ekskludering. Det er alle disse "små" tingene som tilsammen teller.
Fugleperspektiv handler det om, se alle "små" ting i en større sammenheng.
Det er delt mellom de som synes at det er for risikabelt å bake kake pga fare for allergier og de som er bekymra for at barna får for mye sukker denne dagen siden kaken kommer på toppen av det som ellers spises av søtt denne dagen, stemmer ikkje det?
Ja for all del, det er tragisk det du beskriver men jeg regner med at en av grunnene til at "kakebakende" mødre i stor grad har forsvunnet som et resultat av at mange "mødre" i dag rett og slett har andre ting å holde på med, som f.eks arbeid. (NEI, jeg sier ikke at det ikke går an å jobbe og bake kake men dere vet hva jeg mener).
Og ofte er / var det kvinner som er drivkraften bak mye frivillig arbeid og ettersom menn fortsatt ikke tar like mye ansvar så blir det jo ofte slik at det som til stor grad var basert på frivillig innsats fra kvinner faller sammen når ildsjelene bak rett og slett får det for travelt pust
Ja, det er eg enig i, for eg er blandt de som ikkje tenkte på denne problemstillingen før denne tråden kom opp. Vi er så heldige at allergier ikkje er endel av hverdagen til familien her, med unntak av sitrusintoleranse hos 3åringen. Det ER lett å glemme at ikkje alle er like heldige, desverre. Og det er bra at noen snakker for de som blir glemt.
Følger denne avsporingen litt jeg. Inntrykket mitt er at foreldre engasjerer seg (minst) like mye som før, men vi er blitt litt mer selektive i forhold til hva vi engasjerer oss i. Arrangementer med lange tradisjoner er ikke nødvendigvis de som foreldre i dag synes er viktige å bruke tid på.
På fritiden er jeg engasjert i en organisasjon der mye av jobben min er å motivere foreldre (og andre) til å bli med å lage aktiviteter for barn. Interessen for å bidra vokser fra år til år, og vi har nå en stor gruppe foreldre som er med. Også interessen for å delta på arrangementene har eksplodert.
Jeg tror heller det sier noe om bevisstheten rundt det at man faktisk ikke trenger å spise noe noe for å kose seg. I min svigerfamilie er det der ekstremt, man skal alltid ha kake til det tyter ut av ørene på en. Og mange av dem ser tilsvarende ut også, dessverre. Jeg tåler ikke å bli servert kake ved enhver anledning, jeg har problemer med å si nei og jeg la på meg 20 kg de tre første årene mannen og jeg var sammen. Jeg måtte til slutt si at om de fortsatte å servere kaker og dessert hver gang jeg var der, måtte jeg slutte å komme. Det der at man må spise noe for å kose seg sammen er en stor uting i vårt samfunn, mange tåler det helt fint, men det ødelegger veldig for oss som ikke gjør det. :mad:
Det er nødt å være en feil i forumet, for jeg gjorde absolutt ingenting med sitatet. Trykker man på linken havner man til og med på et innlegg du har skrevet. Så sært.
Det kan man også gjøre på en mild og lett måte - a la: "Hyggelig at du har lyst til å bake! Det kan være lurt å høre med lærer om det finnes noen med allergier i klassen, for det er koselig om det bakes noe alle kan spise".
Her i denne tråden svarer mange med et tungt alvor som jeg ikke synes passer situasjonen. Barn med matallergier går gjennom perioder hvor de kjenner ekstra på dette å ikke kunne spise alt andre spiser, men de kommer ikke unna å måtte venne seg til at sånn er det, og det gjør de da også ganske greit. Om man har barn som er inne i en ekstra sårbar periode mtp på dette, så får man også være ekstra obs på å sørge for at det finnes alternativer på skolen og andre steder. Også synes jeg at det tjener eget barn aller best om man ikke ser på dette med et så alvorstungt blikk. Jeg har møtt mange barn det er synd på, men de har gjerne mer alvorlig problematikk enn eggeallergi, for å si det sånn. Her er det ikke snakk om å bagatellisere noe som i perioder kan være leit, men jeg vil oppfordre til å ikke ta helt av med at dette skal være et Problem med stor P.
Økt bevissthet og folk som tar hensyn er fint. Å se på moderat matallergi med et veldig alvorstungt blikk synes jeg verken er fint eller nødvendig. Jeg er glad for at vi i vår storfamile har et udramatisk og avbalansert forhold til det hele, kjenner jeg.
Hatifnatten - jeg skriver at det er viktig å bevisstgjøre folk mtp allergier og jeg skriver at det er fint om folk er bevisst på å inkludere. Jeg ser egentlig ikke at vi er så veldig uenige?
Det jeg reagerer på, er tonen i flere av svarene her inne. Jeg synes det går an å opplyse på en litt hyggeligere måte og jeg synes at om et barn ofte blir tatt hensyn til, så vet jeg om verre ting enn å ikke kunne forsyne seg av en kake en gang i blant - og jeg er opptatt av at man selv, som forelder til barn med spesielle behov, eier problemet og må ta initiativ til å løse dette i samarbeid mde andre voksne. "Kaka til Fibi" er ikke noe problem om allergikeren har muffins/saftis/annet liggende i fryseren på skolen.
Ingenting av det jeg skriver handler om å ikke ta selve allergien på alvor. Det jeg skriver om, er vije til å fokusere på løsninger heller enn å gremme seg over at ikke 100% av samfunnet klarer/vil/gidder å ta hensyn 100% av tiden.
Jeg hadde også blitt veldig provosert hadde jeg vært deg Hattifnatten.
Det er en fryktelig "likeglad" holdning som vises her synes jeg. Jeg kunne ønske jeg kunne gi to eksempler til på hvorfor en kake i klassen til vesla hadde vært svært problematisk men jeg vil ikke utdype nærmere da jeg ikke synes det passer på et forum. Men greit å ha i bakhode at det er veldig mye og mangt folk kan slite med som vi også ikke vet noe om. Derfor kan noe som i utgangspunktet er en god tanke kanskje ikke være det alikevel.
Så går det også at å tenke at man kan gjøre "hyggelige" ting uten at det innebærer kake.
Jeg synes ikke en sjel er likeglade i denne tråden. Her er det vel ingen som har sagt idiotiske ting som "det er vel ikke så farlig med litt melk, vel" :blond:
Jeg er enig i at matallergikere må lære å takle annerledesheten og tapet sitt i mange situasjoner. Og jeg er enig i at det er hyggelig å ta med kake. Men hvis hensikten med å ta med kake er å glede de andre i klassen, så er det jo litt synd om man ikke gleder hele klassen. Særlig hvis klassen i utgangspunktet ikke trengte så mye gleding med kake siden de har med seg godteri. Det er ikke verdens undergang for allergikerne, men det er jo litt trist for den som ville glede klassen, at ikke alle kunne ta del i det.
Hvis det er meg du siktet til, så har ikke jeg sagt noe om allergi altså. Jeg spør alltid om allergier når nye barn er her og har selvfølgelig ikke holdning om at "litt av ditt eller litt av datt" ikke er så farlig. Jeg snakker om kake generelt, for det er jo like mange som reagerer på det.
Eh, kanskje lese innlegget ditt en gang til? Etter at folk har delt gjennom hele tråden om hva som kunne ha skjedd hvis deres barn spiste medbragt kake på skolen så skriver at du synes det hadde vært koselig og at du ikke ville ha "dødd på deg" om barna dine fikke et kakestykke på skolen, party poopers etc.
Som en person med alvorlig allergi og med et barn med like alvorlig allergi kjenner jeg at jeg får lyst til å si noe om dette.
Når man gjennom mange år er den som blir tatt hensyn til, den som servering legges opp etter og den som alle skal styre og orge til noe for, skjer det faktisk at man blir litt sliten av dette fokuset.
Man vil helst bare sitte i kroken sin med sin medbragte muffins (som man selv har bakt og er 100 % trygg på at man kan spise, noe man faktisk ikke er når andre har bakt), og kan kjenne at det er helt ok at de andre spiser noe annet.
Den over her som sa at det er allergikeren som eier problemet har veldig rett i det, og all denne hensynstakende kan faktisk føles litt invaderende og overfokuserende for et menneske som vil ha problemet sitt i fred.
Det blir ofte satt fokus på at noen har ringt rundt for å bli informert, tilrettelagt og faktisk da laget noe som tilogmed Nextlife kan spise, og det kjennes ikke alltid like greit.
Jeg tenkte for en liten stund siden at allergitærne kanskje er i ømmeste laget for noen, og nå ble det bekreftet med en rød prikk fordi "ikke alle skoler har frysere man kan legge allergivennlig mat i."
Vi støter alle på små og store problemer gjennom livet, og jeg synes det er et poeng å ikke tenke at å være klinkende klar på at å poengtere at man selv eier egne problemer ikke er det samme som bagatellisering.
Jeg sender heller ikke røde prikker, men jeg er enig med Hattifnatten her. Jeg synes virkelig alt for mange i denne tråden tar for lett på hvordan det oppleves å alltid være den som ikke får.
Å "alltid være den som ikke får"? Hvilke allergikere opplever dette? de fleste allergikere har vel både familie og venner som kjenner til allergien og tar hensyn?
Det hjelper ikke at familie og nære venner tar hensyn de 5 gangene i året de inviterer i bursdag, når man skal i 20 klassebursdager i løpet av året der man ikke blir tatt hensyn til. For eksempel. Nå fikk jeg for første gang i denne tråden lyst til å rødprikke. Jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å fatte dette, blir utrolig trist av hvor lett du tar på det, og det er ikke engang noe problem for meg i hverdagen. Det må være verre for de som har barn som faktisk opplever dette selv.
Om foresatte til alle disse 20 har blitt gjort oppmerksom på allergien og ingen av dem setter noenting på bordet noen gang som barnet ditt kan spise, skjønner jeg godt at det blir leit. Jeg er ikke vant til at det er sånn - min erfaring er at noen tilrettelegger, andre ikke - og at for barn med moderate allergier vil det ofte være noe man kan spise selv hos de som ikke tilrettelegger, rett og slett fordi det gjerne tilbye endel ulike ting i bursdager.
Barn med alvorlige allergier eller barn som er allergiske mot mange ulike ting synes jeg det er en nødvendighet å sende med noe til. Jeg ville ihvertfall ikke klart å stole på andres baking (kan være spor av nøtter i en bakebolle, f.eks) om mitt barn var så allergisk at det det kunne dø av enkelte matvarer.
Selv om du har sagt i fra? Jeg er en av dem som husker sånt, men hadde nok selv minnet vertene på det om jeg hadde allergibarn selv - og da gjerne hver gang. Når vi har bedt med barn hjem fra skolen som ikke har vært her før, har vi spurt om det er noe de ikke tåler som vi trenger å vite om.
Ellers hadde jeg nok tatt ansvar for en del selv, og gjerne minnet andre på det ved foreldremøter hvis det ble veldig problematisk.
At man ikke får alt tror jeg allergibarn etter hvert blir (må bli) vant med, men at de skal kunne spise noe og ha alternativer det må gå an å få til. Det virker jo utrolig at av så mange foreldre dere forholder dere til, ikke skal gå an å ta hensyn?
Om noen vet om en alvorlig matallergi i klassen og ikke tar hensyn til det når de serverer noe til klassen eller i bursdag, synes jeg det er dårlig gjort og det må være lov til å bli lei seg på eget barns vegne.
Samtidig, om noen ikke vet om noen allergier og ikke har tenkt lenger enn at de vil glede klassen med ei kake siste skoledag, synes jeg det er en overreaksjon å bli sur, da bør man se at noen har prøvd å være hyggelig selv om vedkommende bommet litt.
Når man opplever at endel ikke greier å ta innover seg hva alvorlige matreaksjoner innebærer, tror jeg det kan bunne i at det er veldig mange som ikke "tåler" både det ene og det andre blant voksne og som likevel velger å spise nevnte ingrediens bare det kommer i god nok forpakning. Mange har aldri noen sinne sett en skikkelig matreaksjon.
Sånn var det da jeg var barn. Også selv om foreldrene mine ringte og sa i fra, da var det stort sett: "Oj, nei, det har vi glemt, gitt!" Mye handlet kanskje om at allergivennlig mat var mindre tilgjengelig for 15-20 år siden og at kunnskapen om det var mye dårligere, så jeg håper det ikke er fullt så ille lenger.
En halvdigresjon, men i en setting der alle har med noe godt likevel, så er det ikke sikkert det hadde blitt et veldig synlig problem med kake. Mange barn setter antagelig godteri langt over kaker, og noen barn liker bare de og de kakene. Men i en setting der det var eneste alternativ, så hadde det nok vært verre ja.
Så du snakker om før i tiden og ikke nå? Jeg kan ikke tenke meg at det ligner på hverandre overhode. Man vet jo mye mer om dette i dag, og butikker og nettet bugner jo av tips, alternativer og grupper som kan gi råd. Å inkludere og tilpasse er jo sentralt for vår tid. Selvsagt finnes de som ikke tenker så langt eller glemmer, men det er mer forventet i dag enn før.
Etter å ha lest til øyet har blitt stort og vått er jeg glad for at de i klassen til Snuppa gikk for varianten "Ta med liten matpakke, så ordner læreren litt kos for penger vi fikk for å rydde søppel". På den måten er det læreren som må ta hensyn til allergier og greier! :knegg: Og jeg slipper å styre! :knegg:
Jeg kjenner at jeg er litt oppgitt over at det fremdeles er snopedag på skolen jeg. Utover det så har jeg ingen problemer med at Lille får servert kake eller annet søtt, men jeg ser vel helst at det skjer i privat regi og ikke på skolen. Skole er skole, ikke en plass det er naturlig å spise snop, da hadde jeg satt større pris på om de skulle ha med en litt ekstra god matpakke eller frukt eller lignende siste skoledag. Jeg synes fokuset med søtt=kos starter alt for tidlig og tar helt av og skolen burde vel heller være en arena for å fremme sunt=kos eller noe sånt.
Kos kan være mye forskjellig - blant annet kake. På skolen koser man seg med fellestimer, sangstunder, kreative aktiviteter, teaterforestillinger, skogsturer etc etc etc - og av og til kake. Jeg er veldig for litt av hvert og av og til istedet for aldri, egentlig. Jeg synes det er viktig at kos i skolesammenheng innebærer noe alle kan ha glede av - at det av og til kan være avvik, tror jeg kanskje man må leve med (som f.eks en kake ikke alle kan spise, eller invitasjon til et hjem der det er husdyr noen kan være allergiske mot), så lenge man sørger for at inkludering og kos for alle er det normale.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
