him sa for siden:
Dette har jo vært debattert heftig på FP tidligere, så da jeg kom over en artikkel fra forskning.no så fikk jeg lyst til å dele den:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
him sa for siden:
Dette har jo vært debattert heftig på FP tidligere, så da jeg kom over en artikkel fra forskning.no så fikk jeg lyst til å dele den:
Slettet bruker sa for siden:
him da. Nå ødela du fullstendig gleden ved å kunne si at folk må ta seg litt sammen altså. :skuffet:
Teflona sa for siden:
Det er ikke noe nytt, det kom frem i den forrige tråden også. Du er såå last year, altså. :humre:
him sa for siden:
Men hvis du leser artikkelen så kan du se at du fremdeles har gleden av å feks si at folk kan da jobbe litt ekstra etter de har pensjonert seg. :nikker: (Absolutt ingen dum ide, egentlig :dukker for eventuelle råtne tomater: )Slettet bruker sa for siden:
Jeg leste den, og så det. Men problemet der jeg jobber er heller at pensjonistene nekter å gi seg så de må trues ut med våpenmakt bortimot. :knegg:
Balanse sa for siden:
Eller rettssak. :dulte:
Avelonia sa for siden:
Er det her jeg skal skryte av at teamet jeg leder har 0% fravær i juni? :D
Slettet bruker sa for siden:
Tja. Vi fikk tall fra konsernet om at fraværet skulle være på 4 %. Vi var veldig usikre på hvordan vi skulle løse det siden vi lå stabilt på 1,7 % gjennom flere år. :gruble:
Så langt har vi løselig diskutert mindre verneutstyr, mer overtid, innføre mobbeprogram for å redusere trivselen og et par andre tiltak.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg er helt enig med deg Fnatten - den mest åpenbare løsningen for å "få sykefraværet ned på linje med andre land" blir jo etter dette å få flere folk ut av arbeid.
Men jeg får det ikke helt til å stemme heller. Jeg trodde vi var trygdet halve kongeriket også - hvorfor er det plutselig sånn at vi er på topp i arbeidsdeltagelse?
Avelonia sa for siden:
Det er ingen som har vært på jobb syke, de er friske og raske alle sammen :D Det er ingen som presser seg, ikke har vi problemer med å få satt inn vikarer eller. Skal sies at vi har gode muligheter for tilrettelagt arbeid en dag eller to om det er nødvendig for å slippe fravær.vimjer sa for siden:
Jeg tilrettelegger også hvis noen ikke er tipp-topp en dag eller tre.
Jeg er fornøyd med 6 % sykefravær, som det er nå i juni. Det var 30 % da jeg overtok dette teamet. Har brukt mye tid på samtaler og oppfølging av de langtidssyke, og nå er det ingen langtidssykmeldte i teamet mitt. banker i bordet banker en gang til
Interference sa for siden:
Jeg tilrettelegger også for teamet mitt. Vi har gått fra å være den enheten med verst statistikk til 0 % sykefravær, og vi har holdt nullen siden februar. Jeg er veldig fornøyd og kjenner på det at det nye fokuset vi har på dette virkelig virker. Ingen kommer selvsagt smittsomme på jobb, men man kommer på jobb med det man er frisk med, fremfor å ligge hjemme med det man er syk med. Og så tilrettelegger jeg slik at det skal være mulig å faktisk være i jobb med det man kan være på jobb med.
Enheten min scorer forresten og høyest på trivsel, det er jeg enda mer fornøyd med..
Lisa sa for siden:
Men er det ikke slik at flere hundre tusen mennesker i Norge er på diverse NAV tiltak men regnes som deltakere i arbeidslivet selv om NAV strent tatt er arbeidsgiver? Mange i NHO blandt annet sier jo det bare er tull når Norge skryter av lav arbeidsledighet. Hvis man tar med alle disse menneskene (over en halv million?) så ville den pene statistikken for Norge se helt annerledes ut. Og det er jo et godt poeng at det knapt kan kalles verdiskapning så lenge folk bare lønnes gjennom midertidige tiltak og på det offentlige.
Og den høye arbeidsdeltakelsen i Norge er vel også en sannhet med modifikasjoner. En stor andel er kvinner som jobber deltid og som tjener meget beskjedent men det vet vi jo allerede.
Isprinsessen sa for siden:
Så bra at alle er friske.
Dette utsagnet oser litt av at man kan velge om man blir syk eller ikke.
Polyanna sa for siden:
Det må da for pokker være lov å være stolt av at man ved god ledelse, fokus og tilrettelegging klarer å holde folk så friske som mulig, til og med så bra at alle er friske i mange måneder.
Fnatten har gode poenger, men av og til syns jeg den der "du må være hjemme om du hangler for ellers kan du GÅ PÅ EN SMELL!!! eller :gisp: TREFFE VEGGEN!!" blir trukket i overkant langt.
Det finnes faktisk en hel masse mennesker som kan jobbe i årevis uten å hverken legge seg til sengs når de hangler litt eller treffe VEGGEN, uten at det å anerkjenne det skal bety at de som ikke gjør det er dårligere mennesker på noe vis.
Men 0% fravær kan faktisk være så enkelt som at det er en arbeidsplass med friske og sunne folk, god tilrettelegging og hands-on ledelse.
Det TRENGER ikke være at de driver rovdrift på folk slik at de ikke tør være hjemme om de er syke.
Jeez.
Isprinsessen sa for siden:
Det jeg mente var at man kan ikke velge om man er uheldig og knekker en fot eller får kreft og dermed har fravær.
Enkelte blir syke og får fravær uansett hvor mye en tilrettelegger, en kan ikke velge selv.
Interference sa for siden:
Man kan faktisk gå på jobb med brukket fot altså. :btdt: Det er ingen problem så lenge man får litt tilrettelegging.
Noen klarer helt fint å gå på jobb når de har kreft og, (prøvd det også) så nei, om man blir syk er det ikke selvsagt at man skal ligge hjemme i senga.
Selvsagt skal man ikke gå på jobb om det er farlig, om man kan smitte andre eller er så syk at man bare hører hjemme i senga, men hvitt fravær er faktisk ikke en stor prosentandel av alle sykemeldinger i Norge.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg sitter as we speak i en behagelig stol hjemme og jobber vel rundt 12-14 timer i dag tenker jeg - høygravid med bekkenløsning. Tilrettelegging er stikkordet for at jeg greier dette, hadde jeg måttet reise til kontoret hver dag så ville jeg mest sannsynlig vært sykemeldt.
Slettet bruker sa for siden:
(:filer:)
Avelonia sa for siden:
Man kan ikke velge om man vil bli syk eller ikke, men man kan velge om man orker å gå på jobb eller ikke. Vi har en på jobben som har kreft, han jobbet en stund han. Nå orker han ikke mere :( Den første tiden jeg jobbet der, ble jeg veldig overrasket da ei dame kom med gips på det ene benet. Hun jobbet på "gulvet" i produksjon, så det er ikke umulig å gå på jobb selv om man har brukket noe.Slettet bruker sa for siden:
For ordens skyld så er det ikke alltid man kan velge om man orker å gå på jobb eller ikke heller da. Men tidvis kan man det.
Katta sa for siden:
Det må da være lov som leder å være stolt av at man har greid tilretteleggingsjobben så bra at de ansatte kommer på jobb selv om de ikke greier å yte 100%! Da har man gjort en god jobb tenker jeg. Selv om det av og til vil komme en sykmelding likevel.
En av faktorene jeg vurderer når jeg tenker over om jeg må bli hjemme eller kan jobbe, er om jeg er i stand til å greie den jobben jeg må greie. Hvis det er helg eller lite bemanning, vet jeg at det ikke er noen vei utenom løping og stress. Man kan jo ikke kalle inn ekstrabemanning til løpejobben når den som eier jobben faktisk er der. Dessverre. Hadde jeg hatt muligheten til å kunne være der, men fått unna papirarbeidet mitt istedenfor, hadde jeg kunnet gå på jobb.
Hyacinth sa for siden:
Eh. Javel.
Hyacinth sa for siden:
Altså, til en viss grad er jeg enig, det handler mye om tanker og tankenes makt. Men det er generelt et merkelig utsagn.
Interference sa for siden:
Veldig viktige poenger, og veldig greit å ta med seg videre i diskusjonen.
Jeg snakker selvsagt mest om min arbeidsplass der det helt fint er mulig å komme på jobb småsjuk eller med brukket fot.
Men det er jo mange steder man ikke kan det.
Polyanna sa for siden:
Mm. Så det er sånn for alle. Det er ikke noe man kan gjøre med tilrettelegging. Alle går på jobb så sant de kan. Det finnes ikke persilleblader eller latsabber. Det finnes nok ikke forskjell på ledere som skaper nok arbeidsglede og entusiasme til at medarbeidere strekker seg ekstra - med glede og ikke av frykt, og de som skaper et arbeidsmiljø der folk ikke har et fnugg av interesse i å gå en ekstra cm for jobben.
Det er rett og slett ingenting man kan gjøre, hverken som arbeidstaker eller arbeidsgiver.
Sånn må det være.
him sa for siden:
Men denne tråden (eller andre diskusjonstråder) handler jo ikke om deg og din jobb spesifikt. På de fleste arbeidsplasser er det mye arbeidsgiver kan gjøre for å tilrettelegge, selv om man ikke kan tilrettelegge for alle typer sykdommer eller situasjoner.Bokormen sa for siden:
I fjor hadde jeg en interessant opplevelse. Jeg var på jobb en dag med dundrende hodepine og kvalme, og tellet bare timene til dagen var over. Så ringer de fra barnehagen, og sier at jeg må hente minsten. Innen jeg var nede på parkeringsplassen var formen hundre ganger bedre.. det er helt utrolig hvor mye arbeidsmiljø og trivsel har å si.
safran sa for siden:
Det var en usedvanlig merkelig forenkling. Hadde det bare vært så enkelt.ullmor sa for siden:
Hvor mange har tatt ut avspasering og ferie? :knegg:
Lucifer sa for siden:
Jeg hører stadig venninner og andre som bare gjør jobben hjemmefra når barna er syke eller tar igjen jobben sin om de selv er syke. På min arbeidsplass er dette ikke mulig, da jeg må besøke de samme brukerne hver dag og til spesielle tidene og vaske de samme gulvene hver dag. Det hjelper min sjef veldig lite om jeg skulle dytte dette til en annen dag eller gjøre det hjemme.
Når dette er sagt så vet jeg veldig godt hva en god ledelse har å si for miljøet. Trives man på jobb, både med oppgavene og kollegaer presser man seg gjerne litt ekstra uten at det føles galt. Msn blir sliten men det tar lenger tid å "treffe veggen".
ullmor sa for siden:
Fleksibel arbeidsplass er helt klart et poeng i forhold til hvor høyt sykefraværet er. Å kunne utføre jobben sin uten å måtte være fysisk til stede gjør at man ikke smitter andre og risikerer andres sykdom. Når en har fleksitid slipper en unna masse stress og stressrelaterte problemer som kan lede til sykdom. Tipper at det redder unna en god del sykefravær.
Katta sa for siden:
Nei, jeg er jo også en sånn en som ikke bør gjøre det jeg gjør når jeg ikke fungerer helt. Men hvis det hadde vært mer tilretteleggingsmuligheter, kunne jeg kanskje ha gjort noe av det andre arbeidet som hoper seg opp. Men det er ikke mulig, enten er man syk og hjemme ellers må man regne med å måtte gjøre det man ellers skulle ha gjort. Det samme med denne kirurgen, han har sikkert noen epikriser han burde ha skrevet.
Slettet bruker sa for siden:
Det er forskjell på sykdommer også.
Da stoffskiftet tok kvelden var jeg så redusert at jeg ikke orket å slå på en tv. Jeg satt bare hele dagen og så tomt ut i ingenting. Jeg hadde ikke vært i stand til å kjøre bilen til og fra jobb for å sitte der isteden om det sto om livet.
I dag ville jeg i mange jobber vært fullt sykemeldt i og med at jeg holder på å bli koko av dette bekkenet, men fordi jeg har en arbeidsgiver som lar meg tilpasse jobb og bekken og er blid sålenge jobben blir gjort (og igrunnen gjerne er blid ellers også) så kan jeg jobbe ikke bare full stilling men en god del mer enn det.
Det vil alltid være forskjell. Det vil alltid være noen tilfeller der man faktisk ikke kan møte på jobben uansett om arbeidsgiver står på hodet og synger for å få det til og man virkelig gjerne vil. Dermed vil 0 % være teit å se for seg.
Men slik det er så er viljen til å prøve nok ikke tilstrekkelig stor. Man kan nok få fraværet en del ned - dog ikke til ingenting. Det er definitivt sykdommer som ikke gir sjans til oppmøte, det er definitivt arbeidsplasser der tilrettelegging ikke går. Men om man får til oppmøte og tilrettelegging der dette ihvertfall er mulig så har man vel kommet ganske langt.
Isprinsessen sa for siden:
Jeg kjenner dette er et sårt tema for meg nå når jeg er sykemeldt og ikke føler arbeidsplassen tillrettelegger godt nok. Jeg kunne de fleste dager nå vært et par timer på jobb, men leder har problemer om jeg ikke kan være der presis de og de timene samt vanskelig å finne arbeidsoppgaver til meg, og krever forutsigbarhet noe som er vanskelig om jeg en dag ikke klarer å gå eller kroppen svikter etter kort tid på morgenen.
Det er klart at det er viktig at leder tilrettelegger og at vi alle er med på å skape trivsel på jobb for å minske fraværet. Lite eller ingen fravær er selvsagt bra, men om dette er målet kan den som uforskyldt blir syk fort føle seg som syndebukk for at fraværstatistikken ryker i tillegg til å måtte mestre sykdommen.
Avelonia sa for siden:
Har man ikke ansvar for egen helse da? I dag har jeg litt vondt i skuldrene JEG velger at jeg orker å gå på jobben.Jeg vet at det ikke er så enkelt for alle, men for den ellers så friske mann i gata uten noen form for kronisk sykdom så er det vel ikke værre?
Nå har vi ikke 0% i fravær denne mnd :D
Charlie sa for siden:
..det er nok noen som kunne velge å gå på jobben uten å være redd for å gå på en smell. Er en del som syns "vondt i ryggen" o.l. er en diagnose som krever sykmelding. På tross av at aktivitet er påvist å være best (nå snakker jeg ikke butikkjobb o.l., nå snakker jeg en fleksibel kontorjobb med fleksibel både sjef og oppgaver).
Det er noen som har ganske lav tålegrense for ubehag i kroppen, og det kan være irriterende for dem som er rundt dem. Som får ekstrajobben.
Også tydelig for dem som syns det er en sykmeldingsgrunn i seg selv å være gravid (jeg har ligget på obs. på sykehuset under graviditet selv, så jeg vet godt det ikke gjelder alle).
Isprinsessen sa for siden:
Vondt i ryggen kan være ganske mye, det jeg trodde var vondt i ryggen tidligere år er ikke på langt nær det jeg har hatt de siste ukene.
Problemet med smerter er vel når de tar overhånd slik at det bli vanskelig å konsentrere seg på jobb og mye feil oppstår eller man ikke klarer å prestere som forventet.
safran sa for siden:
Hvorfor trekker du inn ansvar for egen helse? Ja, selvsagt er det enkelte sykdomsformer som gjør at man fint kan gå på jobb, mens andre gjør at man ikke kan det. Jeg er allergisk mot sånne grove forenklinger som du presenterer når du påstår at "man kan velge om man kan gå på jobb". Det kunne ikke ramle meg inn å være hjemme fordi jeg har litt vondt i skuldrene, som du trekker fram som eksempel.Og du er kanskje heller ikke klar over at det er mange arbeidstakere med kronisk sykdom?
Neket sa for siden:
Det er en spennende diskusjon. På jobbe. Min har vi 3% som mål, så langt er vi på 1,3. Men det ligger helt klart en god del flexing og hjemmekontor i de tallene. Hadde vi hatt nullvisjon som førte til at smittsomme folk (omgangssyke f eks) kom på jobb hadde jeg bytta jobb tror jeg.
Maverick sa for siden:
Jeg har veldig mange mennesker på jobb for firmaet jeg jobber for, og jeg er stort sett den som får telefonene om fravær, og som er ute på de forskjellige arbeidsplassene. Noen må jeg nærmest sende hjem med makt pga. skade eller sykdom, ("..men jeg VIL jobbe! :hylgrine: ), noen ringer seg inn syke fordi de er litt slappe, har mensen eller hadde hodepine kvelden før.
Selvfølgelig er det forskjell på arbeidsmoral, og på om man står opp og kjenner etter om man har en eller annen vondt som kanskje kan gjøre dagen litt kjip, eller om man står opp og tenker "hey, jeg har kappet av meg foten - velvel - opp og frem!"
:tabloidMaverick:
Eia sa for siden:
Det er klart at diskusjonen går om sykefravær. Vi ligger høyt i Norden, og psykososiale lidelser utgjør sammen med rygg- og nakkeplager over halvparten av sykefraværet. Man må kunne debattere årsaker, ansvar og tilrettelegging vedr. fraværet når alle aspektene teller. Vondt i viljen hører også med her. :dukker:
Olympia sa for siden:
Dette synes jeg er et viktig poeng, og helt klart noe som drar opp sykefraværet. I min forrige jobb var jeg sykmeldt store deler av begge svangerskapene. Hadde det vært en mulighet for meg å komme når jeg orket hadde ikke sykefraværet vært 100% i fire/fem måneder. Men jeg hadde en jobb der sjefen MÅTTE vite om jeg kom kl. 0600 eller ikke, for å kunne sette inn vikar, så jeg kunne ikke bare vente å se an formen. Det var heller ikke en jobb hvor det var andre arbeidsoppgaver å ta seg til hvis man ikke kunne gjøre den opprinnelige jobben, så det var ikke noe vits å komme hvis jeg var syk deler av
Malama sa for siden:
Vi har ikke nullvisjon, likevel kommer smittsomme folk på jobb og informerer i lunsjen om at jo, de var hjemme i går fordi de hadde omgangssyke, men de sluttet å kaste opp i natt da... To dager senere ligger nestemann, som også kommer på jobb dagen etter... og sånn går det nå...
Interference sa for siden:
Jeg skryter av 0 %, men vi har ikke nullvisjon. Jeg er kjempestolt av at vi har kommet så langt selv om jeg jo vet at det kommer til å komme sykemeldinger. Grunnen er at før jeg overtok så lå mitt team øverst på statistikken, mest sykefravær av samtlige. Og nå er vi på null, og har vært det i flere måneder.
Nå sier de ansatte at de nå trives på jobb, at de gleder seg til å gå på jobb, at det er enkelt å komme på jobb med det de kan jobbe med fordi de vet at jeg tilrettelegger. Det synes jeg at jeg har lov og grunn til å være veldig stolt av.
Unnskyld at jeg nå blir litt personlig mot deg, men du har faktisk plikt til å være med på å lage din egen tilrettelegging, du kan ikke bare lene deg tilbake og forvente at sjefen din skal finne på hvaslags tilrettelegging du trenger, det er det faktisk bare du som kan kjenne på.
Og selvsagt krever arbeidsgiver forutsigbarhet, men forutsigbarhet er så mangt og tilrettelegging er så mangt. I ditt tilfelle ser det jo ut til at en del av tilretteleggingen burde være fleksibel arbeidstid innenfor et gitt tidsrom i løpet av dagen.
Den syke skal selvsagt ikke føle seg som en syndebukk, og det er lov å være syk, men det er og lov å være med på å ta ansvar for egen tilrettelegging og helse.
Isprinsessen sa for siden:
Flott at du har kommet så langt med tilrettelegging og trivsel på jobb, og jeg beklager om utsagnet mitt over kunne virke surmaget.
Flesibel arbeidstid hadde nok fungert om de hadde vært villige til å gi det.
Interference sa for siden:
Jeg mente ikke å angripe deg altså, men siden du tok opp noe som var personlig for deg så svarte jeg deg personlig.
Det er veldig synd hvis du har en arbeidsgiver som ikke vil og som behandler deg dårlig på grunn av at du er syk, jeg vet jo at det skjer, jeg har hatt en sånn jobb/sjef selv, men det er så langt fra måten min bedrift jobber på at jeg blir litt satt ut.
Håper du blir frisk snart. :klemme:
Isprinsessen sa for siden:
Takk! Jeg følte meg litt angrepet, men etter å ha lest innlegget ditt en gang til så ser jeg hva du mener og det var et kjempebra forslag du kom med. Ja det føles ikke godt å ha det slik det er nu, men det begynner heldigvis å bli bedre.
Balanse sa for siden:
Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Derfor er det hovedsakelig en digresjon, men menssmerter kan være grunn god nok. Jeg har gått på jobb tross vonde menssmerter. Det endte med at jeg kollapset av smerte, og lå 1,5 timer på et dogulv på jobben, før jeg klarte å ringe sjefen fra mobilen for å be om hjelp. Jeg følte meg skikkelig schtilig :rolleyes:, og ja, jeg dro hjem så fort jeg klarte å komme meg i bilen.
Det er sikkert enkelte som like gjerne kunne godt på jobb, men tar vondten sin som en unnskyldning til å bli hjemme. Disse har jeg ikke observert i mitt yrkesliv, derimot har jeg sett mange som jobber seg syke. Det hender jeg ser kollegaer ta sykedager med lett grunn, men da ser jeg også at de jobber dette inn igjen, slik at det totalt sett går i pluss for jobben. De som er i lengre sykemeldinger vet jeg mindre om, men der jeg har kontakt nok til å vite noe ser jeg at det jobbes ekstremt målbevisst og konstruktivt mot "frisk nok".
Jeg skjønner at det må være unnasluntrere der ute, altså. Jeg ser dem bare ikke.
Derimot ser jeg det som ble påpekt i artikkelen.
Sist så jeg det på forsiden av en avis i dag, det var vel hvordan antall psykisk utviklingshemmede i arbeid hadde sunket drastisk de siste årene. Uten å ha fått lest mer enn overskriften tipper jeg det har en sammenheng. [TabloidBalanse]
Mjau sa for siden:
I min jobb er det knapt mulig å få tatt ut avspasering uten å ha dårlig samvittighet hele den tiden man tar ut. Det er vanskelig å gjennomføre pga allerede presset arbeidssituasjon.
Jeg jobber i barnehage, og dagen blir med ett forandret om en er borte.
Mer arbeidspress og stress på alle andre på jobb, ingen mulighet til å sette seg ned et femminutt med en kaffe når man kjenner det nesten renner over om man har en dårlig dag. Ingen mulighet for hjemmekontor, eller en stille dag på jobben.
Det er lite mulighet for tilrettelegging i praksis også. Det har jeg fått oppleve da jeg som gravid skulle prøve meg på jobb i aktiv sykemelding.
Vi har nå en del tilfeller med ting som gjør at en del av det tunge arbeidet faller på meg. Som bleieskift og påkledning feks. Tunge og stressende ting ved jobben min siden det alltid er litt hektisk rundt disse tidene. Det kjenner jeg veldig godt på kroppen min som sliter med leddsmerter ingen finner ut av.
Jeg kjenner faktisk jeg er litt på randen for tiden med alt som skjer hjemme i tillegg til mye sykdom på jobb, og jeg lengter veldig etter ferien min om tre uker.
Jeg syns ikke det er rart i det hele tatt at folk blir syke og utslitt i mitt yrke.
Måtte bare klemme inn litt selvmedlidenhet i denne tråden... :knegg:
Never mind. :flau:
Avelonia sa for siden:
Hvorfor? Fordi hver enkelt av oss har ansvar for egen helse. Det betyr jo bare at sjefen din kan ikke vite hva kroppen din går igjennom og at du kjenner selv at du ikke orker å dra på jobb.Som du ser jeg skrev i det andre innlegget, så skrev jeg: Den ellers så friske mann i gata UTEN NOEN FORM FOR KRONISK SYKDOM.
Men det skjønner jeg at du valgte å ikke lese?
safran sa for siden:
Jeg skjønner bare ikke hvordan påstanden var relevant her.
Slettet bruker sa for siden:
Uten eller med kronisk sykdom? Hva har det med saken å gjøre? Om man kaster opp, er smittefarlig eller har lungebetennelse så kan man fint ha ingenting på jobben sin å gjøre.
safran sa for siden:
Jeg ser du har endret etter at jeg quotet og svarte på innlegget ditt.
Avelonia, hvorfor trekker du inn kronisk sykdom? Med mindre du mener at det ikke fins mennesker med kroniske sykdommer i arbeidslivet, så forstår jeg ikke at du kan ta vekk denne grupper mennesker i generaliseringen din. Det syns ikke alltid utenpå, vet du.
safran sa for siden:
Og som svar på prikken: Joda, jeg har lest hva du skriver. Jeg syns bare du er helt på bærtur.
Avelonia sa for siden:
Du jeg vet det og jeg er en av dem selv. Altså kronisk men det synes ikke.:)Avelonia sa for siden:
Har ikke endret noen innlegg jeg.him sa for siden:
Hva er det som er endret? Jeg kan ikke se noen quoter eller innlegg som er endret, hvilken nummer er det på de innleggene du tenker på?safran sa for siden:
Jeg så ikke siste avsnitt av #60 da jeg svarte første gang, derfor svarte jeg på det avsnittet i #63.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.