Kom såvidt over et program på TV i går som handler om mote i Oslo. I dette programmet følger de visstnok flere moteinteresserte jenter og hva de holder på med.
Jeg har ikke noe nært forhold til mote og liker å tro at jeg kler meg mest etter hva jeg passer i forhold til form og figur heller enn hva som er i motebildet.
Det gikk plutselig opp for meg at andre har det anderledes. De ha et dypt og inderlig forhold til mote. De følger med på farger og trender i verdens ledene motehus og dette bruker de mye tid på. De drømmer om å jobbe med klær og fashion og de kjemper om gunsten i noe som synes å være et noe "hardt" arbeidsmarked.
Det jeg synes bra med mote er at jeg liker å ha noe å velge i når jeg skal kjøpe meg nye klær. Dessuten anerkjenner jeg at vi alle har en medfødt forfengelighet som det kan være gøy å mate.
Bortsett fra det- vel, jeg synes det er stusselig at unge dyktige jenter og gutter finner dette til å være det viktigste de bruker energien sin på.
Så dere moteinteresserte mennesker, enlighten me. Er det noe jeg har gått glipp av?
Trolig mer enn jeg er klar over, for jeg tenker at jeg ikke er det - men alt jeg har er jo inspirert av en eller annen trend nettopp sett Devil wears Prada.
Jeg tror at jeg er mer opptatt av hva som er min stil og hva jeg passer.
Nei, tror egentlig ikke det. Stort sett holder jeg meg til ting jeg føler meg komfortabel i, har ting JEG liker å se på her hjemme, men på noen områder hiver jeg meg med på bølgen jeg også.
Jeg synes ikke det er viktig, men absolutt morsomt! :nemlig: Ikke i den grad at jeg vil jobbe med det da. Eller jo, men da fra forretningssiden og ikke som innkjøper/stylist.
Viktig, nei. Morsomt, til dels. Følger jeg moten? Aldeles ikke. :knegg: Jeg har ikke en kropp som kler de typiske moteplaggene, og har til tider store problemer med å finne klær som ser bra ut med meg inni. Skulle jeg jobbet i motebransjen ville jeg jobbet med klær i større størrelser, som ser bra ut på større kropper, og som ikke er enten potetsekker eller kopier av "slankt-menneske-klær" slik at de ser malplassert ut når størrelsene overstiger 44.
Jeg er opptatt av mote og design, på samme måte som jeg er oppatt av kunst og kultur. Jeg følger ikke moten selv, men jeg følger med på trender og henter inn elementer jeg føler passer min stil. Gjennom jobben min har jeg vært nødt til å kunne forutse trender til en viss grad, og det er jeg ganske god på.
Mote er både estetisk vakkert, snodig, fargerikt, funksjonelt og sier veldig mye om endringer i samfunnet generelt.
Hvorfor det? Å være motedesigner er da et flott, kreativt yrke. Jeg syns klær i like stor grad som kunst og musikk appellerer til følelser. Kanskje faktisk i større grad, siden det er mer tilgjengelig.
Jeg kunne fint ha jobbet i motebransjen, det hadde vært interessant.
Jeg blir også litt usikker på hva du mener med "mote"? Er det det folk flest går med, eller tenker du design?
Morsomt i den grad at det er gøy å følge med på farger og trender fra verdens ledene motehus. Ellers morsomt i den grad at det er gøy å gå på Hennes og Mautitz og kikke på hva som henger der nå for tiden?
For min del så syns jeg det er morsomt med første del av dette. Å følge med på HM syns jeg ikke er så veldig interessant, utover noen av designkolleksjonene deres.
Jeg vil nok svare nei på det. Det er interessant å se hvordan mote har vært en del av et tidsuttrykk, men jeg innbiller meg at det nå skifter så raskt at det aspektet blir borte.
Jeg tror ikke jeg er i stand til å definere hva jeg legger i begrepet mote.
Jeg er også forfengelig og synes det er bra at vi kan kjøpe fine klær i butikken, men det var ett eller annet i dette programmet Oslogirls som fikk meg til å undre meg over fokuset og intensiteten om mote.
For meg er det ikke nødvendigvis slik at mote bidrar til at jeg tar meg best mulig ut, derfor undrer jeg meg bare over hvor viktig dette er og over hvor enormt stor plass det tar og hvilken status det innehar. Det bærer meg litt imot kjenner jeg bare.
Det er det enda altså? Synes jeg har bodd i dem i ganske så mange år nå.
Men jeg var altså mer opptatt av mote før jeg begynte med det, nå er jeg ganske så ensporet i klesveien.
Spørs vel hvordan man definerer mote. Det er ikke akkurat det siste nye. Men jeg er gammel nok til å huske 80-tallet, og ser på tights som et typisk plagg som enter er helt inne eller helt ute (vi som brukte tights på 80-tallet har alle en gang på 90-tallet lovet oss selv at aldri mer).
Hvordan gjør det ikke det? De aller fleste er relativt opptatt av hva man har på seg. Om man føler seg vel eller ikke, henger ofte sammen med klær. I tillegg kan klær gjøre en glad, trist eller de kan virke frastøtende. Jeg ser virkelig ikke særlig stor forskjell på high fashion og øvrig kunst og design.
Jeg er veldig interessert i klær, men er (som de fleste på min alder?) mer opptatt av å finne farger og snitt som kler meg og min figur enn av å følge moten. Å tro at man er helt upåvirket av motesvingningene blir jo litt naivt, så ja - jeg er moteinteressert.
Ærh, jeg klarer ikke helt å formulere hva jeg mener. Jeg syns mote er en "morsom, snedig greie", og kan absolutt se at for noen så er den et uttrykk for kultur like mye som andre uttrykk, og kan gi veldig spennende, interessante innsikter i verden vi lever i.
Jeg klarer kanskje ikke å synes det er så viktig, men det er jo mye som er bra som ikke er så brødnyttig, akkurat.
Likevel syns jeg det er en eller annen STOR forskjell, som jeg ikke klarer å formulere, på måten for eksempel Tallulah forholder seg på moter og trender (som en del av et generelt godt opplyst samfunns- og kulturbilde) og den mer hjerneløse rosabloggermåten. Jeg liker den første. Jeg syns den andre er helt dustete.
Jeg må ha det motsatt tror jeg. Å gå på HM en tur for å se om de har noe pent er en helt grei aktivitet. Å bruke tid på å følge hvilke farger det og det motehuset har i høstkolleksjonen sin er jo helt ubrukelig informasjon for meg. Det oppleves helt utilgjengelig all den tid jeg ikke har penger nok til å handle hos dem i alle fall.
Det hender jeg leser diverse moteblogger (uten at det synes :flau:), og jeg blir stadig fascinert av hvor stor oppstandelse et par dyre sko kan vekke. Samtidig kan jeg glede meg i ukesvis til en ny bok skal komme ut, og jeg kan fint bruke en liten formue på god kaffe, så det kommer vel an på miljø og interesse tenker jeg.
Jeg følger litt med, og klarer å bruke endel penger. Lar meg friste. Men jeg hadde aldri uttalt meg offentlig om mote eller trender. Vil skille litt på det å være selvopptatt, forfengelig av personlig mote, og det å være interessert i hva som skjer på markedet.
Å følge med på kunst eller musikk er jo ikka akkurat mer "brukbar" informasjon. Jeg har heller ikke som mål at jeg skal eie alt motehusene produserer, men å si at det derfor er bortkastet å følge med på er jo som å si at man ikke bør gå på Astrup Fearnley fordi jeg aldri kommer til å ha råd til en Warhol, så jeg bør heller holde meg til IKEAS plakater.
Jeg synes mote er inmari gøy. På samme måte som kunst, design, ballett og ,arkitektur. Vanlige, tilgjengelige kjedebutikker er greit, nødvendig, og av og til litt moro, men jeg får ikke akkurat noe kick av Cubus.
Men det kan jeg få av visningene til de store motehusene! Det betyr ikke at jeg vil eller kan kle meg i disse plaggene selv, men det betyr faktisk ikke noe for meg. Jeg elsker mote som kunstuttrykk, for meg handler det nesten bare om estetikk og ikke noe særlig om nytteverdi.
Jeg går forresten kledd ganske allminnelig selv og bruker ikke veldig mye tid eller penger på klær.
Jeg liker også veldig godt å se bilder fra motevisninger. Det er BARE kunst, og ikke noe jeg føler jeg må/bør forholde meg til selv, slik det er med mer ordinære motereportasjer, eller å gå i butikker.
Jeg kjøper så godt som aldri moteblader, jeg syns de er dødskjedelige. Men jeg følger med for det. Jeg tror det kommer mer gjenom å følge med på folk, faktisk. I tillegg bruker jeg nettet ganske mye, og holder meg oppdatert på det gjennom blogger og reportasjer. Ikke rosablogger da, de syns jeg motemessig er totalt uinteressante. Endl street fashion-blogger er fine.
Jeg tror vi lever i en heldig tid akkurat nå, hvor det er "lov" å kle seg i klær som passer figur og humør uten nødvendigvis å være umoderne. Det er bare å nyte :værsågod: både utvalg og priser er mye bedre enn for 25 år siden, i alle fall om man skal tro fotodokumentasjonen.
Jeg følger med på moten, altså jeg vet hva som er inn. Noe blir jeg inspirert av og bruker selv. Men føler jeg har min egen still, altså jeg følger ikke moten slavisk.
Jeg prøver å følge med på moten, men oppdager stadig vekk at jeg er helt på jordet og utdatert. :knegg: Det er jo ikke lenge siden at slengbukser var in, så var det ut og nå er det visst in igjen? :vetikke:
Jeg liker mote og synes det er spennende, men om jeg synes er viktig vet jeg ikke. Eller, jo, det er kanskje litt viktig siden jeg liker å følge med. Men aller viktigst synes jeg det er godt å ha behagelige klær på, mote eller ei.
Ja, og moteriktige klær er fint på andre, men ikke til meg. Har ikke kropp til det og føler meg ikke komfortabel med det. Men det kommer kanskje an på hva man definerer som mote?
[quote=Rug;2848450]Trolig mer enn jeg er klar over, for jeg tenker at jeg ikke er det - men alt jeg har er jo inspirert av en eller annen trend nettopp sett Devil wears Prada.
Jeg tror at jeg er mer opptatt av hva som er min stil og hva jeg passer.[/quote]
Jeg også.
Det er ikke moderne eller trendy, men man får enda kjøpt tights i butikker, i motsetning til ting som ikke er i motebildet i det hele tatt - selv om akkurat nå sto hjernen min helt stille hvilke klær er det man ikke får kjøpt nå? Slengbukser, kyser, køer, krinoliner (mye gamle klær her :humre: )
Nja, ikke viktig men morsomt. Jeg er ikke noe særlig opptatt av high fashion og designere, får som regel med meg hva som er inn til enhver tid da jeg leser dameblader/moteblader men det infiltrerer min garderobe i liten grad. Jeg er mer opptatt av å kjøre min egen stil og å bruke plagg/farger som passer til meg. Jeg elsker å sette sammen outfits, få utløp for min lille kreative side. :)
Problemet med å være opptatt av mote er at de ikke bare er followers, de er blod-followers.
Å skape mote, derimot, handler om å drite fullstendig i merker og trender, og å skape sitt eget. Som er originialt, nytt og fresht. gjerne "usett".
For min egen del har jeg kriterier som varmt, anstendig, komfortabelt - og ellers "greit". Litt sånn som Harry og Doris liker det iflg. Are Kalvøs "Harry". Men jeg går ikke i "wannpiss" på jobb, så snobbete er jeg. :ja:
Det er tydelig at du egentlig ikke har så peil på mote Charlie. Og det er selvfølgelig helt greit det. :generøs: Om du slavisk følger Vero Moda moten uten å reflektere noe særlig over det, er jeg enig, da er du en follower. Men det er de aller færreste motebevisste som gjør det. Jeg vil si ingen egentlig.
Jeg liker mote i den grad at jeg gjerne vil ha klær som jeg liker og som passer meg. Siden jeg ikke har tid og overskudd til å engasjere meg så mye i hva som er hot og hva som er up and coming av trender blir jeg overrasket over at det finnes andre som har det, og da tenker jeg på de som er intenst opptatt av det. Det jeg ikke liker med mote er det kroppsfokuset som jeg synes kommer med moten og modellene.
Mote handler om å ta inspirasjon fra de store motehusene og gjøre det til ditt eget. Jeg skal ikke påstå at jeg alltid gjør det selv, men så er jeg heller ingen Oslogirls-kandidat, og heldigvis for det. Mote er morsomt og kreativt, og forteller gjerne noe om hvem du er. Det er en måte å uttrykke seg på rett og slett.
Hvor ellers mener du det skulle hentes? Om du ikke skal sy klærne selv, så må jo nødvendigvis noen andre ha syntes at det er fint før deg. Og igjen, det er jo ikke sånn at man ser et helt antrekk på catwalken og kler seg i det samme. Man inspireres, og setter det sammen med noe annet fra et annet sted. Sånn er det jo med kreative ting. Mesterkokken setter sammen sine egne retter utifra andre oppskrifter og med de råvarer som finnes. De finner ikke opp en helt ny grønnsak selv akkurat. Musikere hører annen musikk, blir inspirert og komponerer sin egen utifra dette. See?
Jeg tenker at det er en forskjell mellom de som skaper noe selv, og de som bruker det andre skaper. Jeg har aldri reflektert over det i forbindelse med mote, når jeg skriver dette tenker jeg spesielt på beskrivelsene Knausgård gir i bøkene sine om forskjellen mellom det å være en forfatter og det å være en litteraturkritiker. Begge har språk som sitt verktøy og begge er dyktige med sine verktøy, men den ene skaper noe uavhengig av andre, mens den andre er avhengig av noe som noen andre har gjort. (Paradoksalt nok, eller kanskje ikke kan man ikke klassifisere Knausgård helt i noen av kategoriene. Bøkene hans er ikke "fantasiobjekter", til en viss grad - men uavklart i hvilken - er de rene beskrivelser av en faktisk verden.)
Selvsagt er det forskjell på å skape og på å bare ta i bruk noe andre har bestemt at er kult. Men om man skal bruke ditt argument på litteratur ville det blitt at forfatteren ikke er opptatt av litteratur, bare kritikeren. Forfattere, kunstnere og moteskapere er slett ikke skapere av noe totalt uten inspirasjon og helt uavhengig av andre. Det er en veldig gammeldags og misforstått oppfattelse av kunst og kunstnere.
(på siden så syns jeg det var et skikkelig dustete, arrogant, jeg vil så gjerne være misforstått kunstner, dramaqueenete utsagn sv Knausgård. Men det er jo ikke overraskende. :knegg: )
Det er selvfølgelig ingen som lever i et vakum, og det vil være glidende overganger. Hva er mest orginalt: Å stikke en egendesignet genser av garn man har kjøpt, eller å strikke lue etter mønster med egenspunnet garn? Det er ikke noe gitt svar. Men det er vanlig at kunst verdsettes høyere jo mer orginal - eller hvor lite inspirert - den er.
Tallulah sa:
(på siden så syns jeg det var et skikkelig dustete, arrogant, jeg vil så gjerne være misforstått kunstner, dramaqueenete utsagn sv Knausgård. Men det er jo ikke overraskende. :knegg: )
Dette er ikke et utsagn som sådan, det er et av temaene i bøkene hans. :)
Jeg synes ikke mote er viktig, nei. Men jeg synes klær kan være gøy, og jeg synes det er gøy når farger og klær jeg liker er såpass på moten at jeg finner det i butikkene. Men viktig er å ta veldig mye i.
Him, ingen er uenige i det, men Charlie sa at det å være opptatt av mote var ensbetydene med å være en follower. Og det er bare tull. Ingen vil mene at John Galliano eller FamIrvoll ikke er opptatt av mote, selv om de skaper den.
( At det er et sentralt tema i boka hans gjør Jan jo bare enda mer motbydelig og teit. :humre: )
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
