Quoter fra en annen tråd istedetfor å kuppe den siden spørsmålet var om noe helt annet der. Vil høre deres tanker om dette temaet..
Du tar opp en ting som virkelig irriterer meg til tider.. at det virker som endel foreldre legger lista så høyt og presset sånn opp at slettes ikkje alle har mulighet til å følge. Og trenger egentlig ungene at ting er målt så veldig opp i en viss sum for at de skal bli glad for det de får? Er det kun "dyre gaver" som blir verdsatt?
Vet det finnes familier rundtom her som rett og slett gruer seg til når barna blir invitert i selskap, og takker nei til invitasjoner "pga sykdom" osv, fordi de rett og slett ikkje har råd til gavene, eller dropper nødvendige ting til familien for å kjøpe gaver sånn at barna ikkje skal falle utenfor... er det slik vi vil at samfunnet skal være?
For kort tid siden hadde mannen en prat med en dame som akkurat hadde leid lokale for bursdagsfeiringen til sønnen, fordi de hadde ikkje plass til alle hjemme hos de. De MÅTTE nemlig invitere hele klassen i bursdag. De hadde dessuten laget godteposer til ungene for 30kr i hver pose. Og iløpet av denne samtalen klagde de over hvor dyrt det var og at de ikkje visste kordan de skulle klare å betale for dette. Mannen svarte at han aldri ville legge lista unødvendig høyt og det er ingenting som heter at en MÅ gjøre det sånn og sånn. Han fikk kontant spørsmål om han VILLE at barnet hans skulle bli en outsider og bli mobba. Så da spør eg dere: er det sånn at hvis en bare ber sine nærmeste venner i barneselskap eller noen barn i gata f.eks - blir barnet isåfall mobbet da? Hvis vi lager grillparty i hagen istedetfor å leie lokale og lage en superdyr fest - blir barnet mobbet? Isåfall er noe veldig galt etter min mening her! Dette barnet det var snakk om var i starten av barneskolen.
Er det "lov" å be f.eks kun guttene i klassen?
Det eneste eg er veldig imot når en ikkje har mulighet til å be hele klassen/avdelingen i barnehagen osv, er å be alle utenom en eller to. Eksludering på den måten er verken noe eg vil lære og oppfordre barnet mitt til, eller noe som er bra for samholdet i klassen/barnehagen...
Vi har kun hatt bursdager hjemme, aldri lekeland eller noe sånt. Min datter har vært i mange bursdager de siste årene, 99% av dem har vært hjemme hos venner.
I vår bhg må vi be "logiske grupper" om vi skal levere ut invitasjoner der, dvs alle av samme kjønn, alle i aldersgruppen osv. Det har aldri vært noe problem, alle er flinke til å inkludere.
Ang gaver så fikk mitt barn et par dyre gaver forrige bursdag men de fleste lå nok på rundt en hundrelapp. Jeg gir det jeg gir uansett hva andre gjør og ligger stort sett på en sum på rundt en hundrelapp. Man kan finne masse flott for den prisen, særlig om man kjøper på salg.
I Guttungen sin klasse er det følgende "bursdagsregler" som gjelder:
Enten:
A: Hele klassen eller Hele trinnet (De er ca 30 barn til sammen, fordelt på 2 klasser.)
B: Bare guttene/jentene i klassen eller Bare guttene/jentene på trinnet
C: Om noen inviteres utenom, altså f.eks. alle guttene i b-klassen + bestekompisen fra a-klassen, skal denne bestekompisen inviteres privat, innbydelse skal ikke skje på skole eller i Sfo.
Her ber man logiske grupper som milla sier, det er enten alle i det aktuelle årskullet, alle jentene eller alle guttene.
Noen har bursdagen på lekeland, badeland osv men vi har hatt den hjemme frem til nå.Hva andre gjør bryr jeg meg ikke så mye om, vi gjør det som passer oss best.
Vi ligger også på rundt 100 kr pr gave, men vi kjøper ofte på salg og derfor ser gaven dyrere ut enn den er.
Ja, og vi har nok de kjipeste godteposene. Maks 15 kroner, helst mindre om jeg kan. Og ikke bruke posene fra godterihylla. De er gedigne. Jeg betaler heller noen kroner for noen små poser som ser stappfulle ut med lite.
Jeg synes det er et større problem (for meg) med de som legger lista høyt med bruk av tid og stort nettverk enn med bruk av penger. Enorme kunstverk av noen kaker, gjennomtenkte opplegg som har tatt ukesvis å planlegge og bekjente som figurerer som klovn og tryllekunstner. Noe sånt kan jeg ikke stille opp mot. Og det tenker jeg er mitt problem, ikke alle andres. Noen har tid, noen har nettverk, noen har penger. Og noen har alt på en gang. Det er på ingen som helst måte gitt at det er de dyreste bursdagene som er de kuleste sett fra barneperspektiv. De voksne må ta ansvar for å legge lista et sted de kan leve med. Her som overalt ellers.
Etter å ha avholdt bursdager både ute og hjemme de siste 7 årene, har jeg litt erfaring fra både barnehage og skole. Begge min er født i samme måned, og den måneden er også ekstremt hektisk i utgangspunktet.
Prisen på gavene har jeg egentlig aldri hengt meg opp i. Jeg kjøper det jeg tenker passer bra, og om det er 80 eller 180 kroner, så spiller ikke det så stor rolle for meg. Tommelfingerregelen er dog fra 100 -150 kroner, røffli.
Jeg jobber ekstremt mye, og i en hektisk hverdag har vi ofte hatt bursdager utenfor hjemmet. Jeg skal være så ærlig og si at jeg synes muligheten vi har for å lage til ålraite bursdager med en aktivitet i fokus, er noe jeg setter pris på. Det er ikke for å imponere, skryte av økonomien eller føye kravstore barn. Vi har også ofte delt bursdagen med andre barn (klassekamerater eller barnehagekompiser), og det er i tillegg til å være en økonomisk fordel, veldig hyggelig å være to foreldrepar om oppgaven.
For meg som jobber så mye, er faktisk en skikkelig hjemmebursdag det ultimate og mest "riktige", og jeg har mange ganger vært misunnelig på de foreldrene som gjennomfører bursdagene hjemme med "fra bunnen av kake" og morsomme leker. Hva det er oppi godteposene fra andre aner jeg som regel ikke, og jeg teller ikke på kronene når jeg fyller dem selv heller. De har sikker vært altfor dyre, med lipgloss og diverse greier. Men, så er DET min dille da, så får smakeleken være andres. Jeg tror vi er gode på ulike arenaer og burde være mer opptatt av hva vi får til selv, fremfor å skjele til (eller kritisere eller misunne) naboen.
Vi har hatt alle jentene på trinnet i bursdager, eller hele barnehageavdelingen. Nå de siste årene sist har det blitt bare jentene i klassen og kun gutta på avdelingen. I år ville også Storesøster ha en venninnebursdag for de jentene som ikke går i klassen, da fikk hun liksom mer tid til alle.
Vi har hatt bursdag på "åpen gård", bowlingbursdag, klatrebursdag, badelandbursdag, lekelandbursdag - og hjemmebursdag selvsagt, med vannballonger og "tampen brenner".
Må bare få poengtere at det var ikkje det at NOEN velger å leie lokale, dra på lekeland eller lignende som overraska meg altså, men det at noen mener at vi MÅ gjøre dette for å følge "dagens standard" sånn at ungene våre ikkje skal bli utenfor. Et sånt uskrevet KRAV foreldre imellom vil eg ikkje være med på ihvertfall...
Nei. Men i år har virkelig ale vært på lekeland i podens klasse. Jeg har tenkt tanken at det kan jo være at det er noen som synes det er et ganske stort økonomisk løft. Jeg håper ikke folk føler de må for å si det sånn. Jeg synes jo som Billa at det ultimate er en godt planlagt hjemmebursdag, og at jeg kjøper en kjip avledning når jeg leier lekeland.
Jeg har egentlig bare gode og fine :hjerter: ting å si om foreldregruppen i klassen til jentene, men det ene jeg kjenner at jeg frustreres litt på er at det ganske åpenbart er "riktig" å ha rom, tid og overskudd. Det er litt om å gjøre å ha det morsomste temaet på bursdagen osv, og å dra på lekeland er annenrangs. Hos foreldrene. Enn så lenge.
Her vi bor ber man de man vil, enten det er alle jentene/guttene, hele trinnet eller en miks fra begge klassene. Nabounger og andre venner kommer i tillegg.
Gavene ligger på 100-150kr, gir man penger er det max 100 kr (blitt enige på foreldremøte).
På eldstes trinn er det heldigvis ingen som er opptatt av at det skal være dyrt, flott og voldsomt, selv om noen har velfylte godteposer;) Her feires det hjemme, på lekeland, i skogen, på stranda osv.
Nå fyller Frøkna 12 år og trenden her blandt jentene er at de inviterer de nærmeste 3-4-5 venninnene (på tvers av klasser og fritidsaktiviteter) på kino og Peppes. Tidligere har Frøkna villet ha hjemme bursdag med alle jentene i klassen (type overnatting o.l.)
Dette har også vært trenden hos jentene. Temabursdager - Retrobursdag, Cowboybursdag (Hannah Montana inspirert), Bad Tasteparty, Pysjparty o.l. Hvor de lager hjemmelaget pizza og ser på film.
Mini feirer bursdag med kompisen som har bursdag i samme måned, dvs. vi deler på utgiften. Vi startet med dette i 1. klasse og vi ser flere følger trenden. Man samler sammen bursdagsbarna og har felles bursdager på "nøytral" grunn. Type SFO, lekeland, badebursdag o.l. Dette sparer vi endel utgifter på. Iår hadde vi med 10 gutter på badeland, med grillpølser, is og kake kom hele laget på 420,- og veldig vellykket.
Jeg synes det er feil om det blir slik at noen føler de MÅ den ene eller andre i i barnebursdager.
Vi har alltid hatt bursdagsselskapene hjemme, untatt en gang da eldste ble 10 år og tok med tre venninner på pizza og kino.
Økomomien vår har ikke alltid vært så veldig god, siden vi ble foreldre mens vi fortsatt var studenter, men selv om økonomien nå er bedre så legger jeg ikke veldig mye penger i barnebursdagene. Ungene opp til tiårs alderen får alltid godteposer, men jeg tipper de aldri overtstiger 15,- pr stk.
Vi inviterer jentene/guttene i klassen eller hele barnehage avdelingen, og pleier å ha ca 10-14 unger i selskap her.
Når det gjelder gaver passerer jeg veldig skjelden 100lappen, men jeg hamstrer som regel på salg, slik at gavene er "finere" en det jeg har gitt for dem.
Jeg ser at det kan gå litt inflasjon i fancy bursdagsfeiringer. Men det er flere grunner til det. Her vi bor har de fleste liten plass hjemme, og det skal inviteres veldig få hvis det ikke skal bli fullt.
Barnehagen har bestemt at den kan lånes gratis til bursdagsfeiring. Nettopp for at flere kan inviteres slik at ingen blir holdt utenfor. Det samme gjelder visst SFO på skolen.
Foreløpig har det ikke vært tendenser til mobbing knyttet til bursdagene, men vi har jo små unger. Jeg synes uansett at alle gjør noe som er spesielt for dem.
Vi har bare hatt hjemmebursdager med hele klassen, de aller fleste har det her. Men de har blitt invitert på lekeland et par ganger, bowling et par ganger, gårdsbursdag og akebursdag. Jeg har ikke lagt merke til noe "bursdagsinflasjon".
"Reglene" er at man ber hele klassen, eller alle av samme kjønn. Vi har ikke pararell-klasser. Maks 100 kroner i gave.
I år vurderer jeg hyttetur i eldste sin bursdag. En overnatting. Det kan jo høres ekstravagant ut, men det er ikke det - hytta står jo der. Og siden de bare er fem jenter kan man jo gjøre litt ekstra ut av det uten at det blir dyrt.
Da eldstejenta var mindre hadde vi typisk hele-klassen eller alle-jentene-bursdag. Med yngstejenta har vi invitert de vennene hun selv ville be, det var de hun holdt seg mest i lag med på fritiden.
Vi har aldri hatt godterier i bursdag, bare mat (pizza e.l), snacks (popcorn, grønnsaker og dip) og en kake hun selv fikk velge.
Etterhvert som jentene har blitt større har de bedt 3-4 jenter på overnattingsbursdag og servert taco, dessert og hatt litt snacks til film.
Bursdagsgaver har aldri vært noen fast avtale eller sum, man har kjøpt det man tenker bursdagsbarne ville bli glad for, innen rimelighetens grenser.
Jeg synes det er helt fryktelig at folk føler et press om å måtte ha sånn eller slik i bursdagene til ungene, og tenker at vi som foreldre må jobbe med egen selvtillit i denne forbindelse. Man tar valg,- og gjør ting ut fra egen situasjon og ståsted.
Jeg er velsignet med ei jente født midt i fellesferien, noe som har resultert i svært små selskap, med alt fra 2 til 4 gjester, og gjestene inviteres på grunnlag av hvem som faktisk er hjemme :knegg: Økonomien da jentungen var yngre var ikke noe å skryte av, jeg var alenemor og student i en by det er relativt dyrt å bo i. At vi da leide leilighet i et av byens dyreste villastrøk gjorde at vi fikk innblikk i andres måte å feire på. Gjett om jeg har vært glad for fellesferiebarnet når resten av klassen har disket opp med leid bowlinghall, leid svømmehall, leid laserspillarena, leid diskotek (fritidsklubb), Lekeland-bursdag, spandert hele klassen på kino-bursdag, peppes pizza bursdag osv. Vi har ikke hatt muligheten til å følge opp noe slikt med såpass mange gjester, og hjemme har vi ikke hatt plass til en hel klasse, eller engang alle jentene i klassen.
Lykken har vært Lindstrøms Tivoli. Hvert år på bursdagen til jentungen har de vært i byen, og hun har vært super-fornøyd med at jeg har tatt med henne og 2-3 venninner (flere er det ikke plass til i en bil nemlig), kjørt karusell og spist sukkerspinn før vi har avsluttet med kaker, is og godteri hjemme. Vi har kunnet gjøre det fordi antallet unger har vært holdt såpass nede.
Når det gjelder gaver, så er hundringsen standard virker det som. Jeg har lagt litt energi i å finne fine ting på tilbud, og hamstre inn for å ha på lager, og da gjerne ting som er kraftig nedsatt i pris. I går kjøpte jeg et par Puma hettegensere som var satt ned fra 499,- til 99,- :D
Jeg kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt. I løpet av første skoleår har Hiawata vært i en lekelandbursdag, en kinobursdag, en akebursdag i parken, og resten hjemmebursdager, eller fellesbursdag på det lokale velhuset. Ingenting veldig fancy hos noen. Noen har hatt godeposer, andre ikke. Mengdene i dem har vært ganske små.
Bursdag koster jo litt penger uansett, syns jeg, så det er ikke gitt at grillparty i hagen blir så innmari mye billigere enn en lekelandbursdag.
Nei, klart ting koster. Men stort sett blir det vel fort dyrt om en er nødt til å ha mange flere gjester enn en har plass til hjemme. Men godt å høre at det virker som denne mammaen mannen snakka om har sannsynligvis tatt dette presset litt for langt. Vi har ikkje begynt med barneselskap ennå siden vår eldste er bare 3. Når begynte dere forresten?
Da han var 3. De to første årene inviterte vi barna på samme alder på avdelingen i barnehagen og foreldrene, og på skolen inviterte vi alle guttene, samt de han lekte med utenfor klassen. Nå aner ikke jeg hvor stort denne familien bor, men det kan være en rekke årsaker til at man ikke vil ha bursdagen hjemme, uten at jeg syns man skal bedømme hva de har følt seg presset til.
De har en helt ok størrelse enebolig, men eg kjenner ikkje alle elementene bak, hun bare sa det ikkje var plass, fordi hun måtte invitere hele klassen på 30 barn. "alle" gjor visst det i denne klassen og hun var oppriktig bekymret for at barnet hennes ville bli mobba om hun ikkje innfridde tilsvarende.
Eg vet ikkje hvordan vi kommer til å løse ting når vi kommer så langt da. 3åringen var storfornøyd med familiebesøk i år ihvertfall, med flere søskenbarn på rundt hans alder, men han kommer vel med sterkere ønsker sjøl etterhvert tenker eg! Får se hva vi gjør med 4årsdagen. Men er vel litt mer "fritt" hvordan en løser det i barnehagealder enn på skolen?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
