Mannen fyller rundt tall neste gang og jeg lurer på om familien skal spleise på bunad til han. Ikke fordi han har uttrykt noe ønske om å ha bunad, eller fordi han er opptatt av bunad - jeg vet vel heller ikke om han synes det er spesielt fint, MEN jeg synes det er fint og vil gjerne ha noe som matcher min - og noe pent å se på på høytidsdager :nikker: Jeg er sikker på at han kommer til å bruke den, men jeg vil jo gjerne også at han skal bli positivt overraska over å motta en såpass kostbar presang.
Er dette en egotrip fra min side - eller skal jeg kjøre på? Hvordan hadde deres menn reagert - de som i utgangspunktet ikke er opptatt av bunad?
Min mann skal få det i 40-årsgave fra meg og familien og han har ved flere anledninger sagt han kunne tenkt seg det. Jeg fisket litt på forhånd nå før jeg bestilte sytid, så jeg tror han blir veldig glad. Han har bursdag 22. juli, så da får han vite det.
Nei, overhode ikke. Det kunne ikke ramle han inn i måneskinn å gå med bunad. Han synes ikke det er galt på damer, men har helt neller for bunad på menn. :knegg:
Han har jo allerede luftet det da "hadde det hengt en i skapet hadde jeg jo brukt den" "Men det er lenge til jeg blir 40", humret mannen som fyller 32 neste uke. Men ikke like lenge til han blir 35...
(Min bror fikk nå i vår når han ble 30)
Men det er jo lettere når jeg altså har snakket med ham og han har bekreftet at hasn vil ha da.
Nei, han ville ikke blitt glad for det. Jeg ville ikke kjøpt det hvis du ikke er sikker på at det er noe han vil ha. At du vil at han skal ha er ikke helt nok i min bok, altså. :) :sorry: Er det ikke mulig å lufte det med ham? Vi er muligens litt kjedelige sånn, men jeg synes at såpass dyre gaver kan snakkes om. Kanskje han har lyst på noe helt annet...
Min har. :hjerter: Og bruke den ofte, men det er alltid litt okking på at den må på. Sjakktrekket frå mi side er da alltid da å seie at han er jo så fin! ;)
Min mann ble glad for det, han fikk bunad av meg da han ble 30 og den er blitt flittig brukt. Han går med dress på jobb hver eneste dag, så når han skal pynte seg på festdager synes han det er greit å kunne ta på seg noe annet enn det han bruker til hverdags. Og så er han så fin i bunad. :elsker:
Men det skal sies at jeg var ganske sikker på at han kom til å like gaven, for han hadde snakket om det mange ganger, og den eneste grunnen til at han ikke hadde kjøpt selv var fordi han syntes det var så dyrt. Og det var det jo.
Heldigvis liker min mann bunader både på menn og damer, så ja han hadde blitt kjempeglad! Han ønsker seg bunad (nesten) like mye som det jeg gjør, så det blir nok bunad på oss begge to om noen år, håper jeg. spare penger
Jeg hadde nok ikke gått til anskaffelse av en bunad til noen uten å vite helt sikkert at vedkommende virkelig hadde lyst på det. Og for min del hadde jeg blitt temmelig grumpy om mannen min hadde kjøpt en gave til meg til flere titalls tusen kroner uten å vite helt sikkert at det var noe jeg virkelig hadde lyst på.
Mannen min ville nok ikke blitt særlig glad, men jeg tror han synes bunad er fint, så det har andre grunner. Men jeg synes nok også at en så dyr gave bør være et uttrykt ønske, ikke bare noe du har lyst til at han skal ha.
Mannen min blir 40 om noen år og jeg lurer på om bunad blir presangen. Men jeg har innsett at jeg bør forhøre meg om det faktisk er noe han ønsker seg eller bare noe jeg ønsker ham.
Han har en kroppsfasong som hadde gjort seg utrolig godt i bunad, synes jeg.
Min mann hadde blitt veldig glad, men det vet jeg fordi vi har snakket om det. Vi har dog bestemt oss for å drøye, det koster utrolig mye. Han fyller femti om åtte år og jeg har lurt litt på å spare til bunad, men jeg ville aldri gjort det uten å vite fullt ut om han ønsket seg det. Det er grådig mye penger for et plagg som blir hengende i skapet eller til en bruker som vil føle seg tvunget til å iføre seg det.
Jeg løste det forresten på følgende måte (jeg visst at han ønsket seg); jeg sparte noen hundrelapper i mnd (gjennom noen år), kjøpte hosebånd og strømper, og ga ham et "gavekort". Han gikk og tok mål selv, jeg betalte. Dersom han hadde ombestemt seg og likevel ikke ville ha, ville vi ikke ha gått på en smell.
Han fikk forresten tilbehør av familien til samme bursdag og neste jul.
LøveMannen hadde likt det. Han fikk faktisk en begynnelse til 40-års dagen. Jeg ville heller ikke gitt dette dersom jeg ikke var helt sikker på at det var noe mottakeren hadde satt pris på. Vet om mange menn som ikke hadde likt det;)
Min mann hadde garantert blitt kjempeglad om han hadde fått bunad, men dette vet jeg fordi vi har snakket om det flere ganger. Og jeg vet at han hadde vært flott i bunad - spørs om vi ikke må starte bunadssparing...
Mannen min påstår forresten at han må slanke seg før han kan få seg bunad. :knegg: Jeg kjenner han så godt at det gidder jeg ikke å vente på. Ikke er han tykk heller (synes jeg da).
Jeg tror han hadde blitt glad. Han kunne nok gjerne ønsket seg bunad, men det spørs om han noen gang får seg til å ordne det. Hvis han skulle fått i gave så måtte jeg nok fisket litt mer etter svar på om det er noe han virkelig kunne tenkt seg.
Bunad på menn er forresten utrolig flott, synes jeg.
Min mann hadde blitt veldig glad :ja: Han ville ha bunad da vi giftet oss, så vi kjøpte til han den gangen. Han har brukt den så fort anledningen har bydd seg senere :)
Nei, det hadde han ikke blitt glad for. Han synes ikke at bunad på menn er fint og hadde nok blitt veldig fornærmet dersom jeg hadde kjøpt det til ham.
Pøbelgemalen min ville blitt kjempeglad. Han liker bunad og kommer til å bli smashing i bunad. :hjerter:
Men jeg ville aldri ha kjøpt en så dyr gave til noen hvis jeg ikke var 100% sikker på at det var noe han ønsket seg.
Min mann ble veldig glad. Jeg organiserte resten av familien til å være med å spleise på sølvknapper, sko og tilbehør og i tillegg fikk han en del penger til jul 2006. Han fikk flere penger til bursdagen og jul 2008 og bursdagen 2009 fra familien sin og så spanderte jeg resten, så den var klar til bryllupet 2009.
Han er så aldeles utrolig flott i bunaden sin! Han får veldig mye skryt!
Dette er jeg veldig enig i. Det er ingen god overraskelsespresang. For det første må jo mannen selvsagt få bestemme selv hvilken bunad han skal ha, de fleste kan jo velge mellom flere. For det andre er det ymse tilbehør som han må få velge mellom. For det tredje så er jeg en tilhenger av skreddersøm når det kommer til stasplagg som skal vare i 100 år.
På den ene siden får man en god del greie dresser for den summen, men på den annen side er bunaden tjent inn igjen i løpet av noen år, særlig i den perioden fra man er i dåp og bryllup flere ganger i året til man er i konfirmasjon hver søndag fra påske til juni.
Bunad er dessuten glitrende til representasjon vis man er i den bransjen. (veldig mange politikere og andre mer eller mindre offentlige personer, universitetsledelsesfolk osv bruker bunad).
Joda, men mange liker jo ikke å gå med bunad (eller dress), så da syns jeg de skal få slippe, selv om det er praktisk. Jeg velger som regel bort min bunad i alle andre sammenhenger enn 17. mai.
:grineler:
Nei, jeg ser ikke for meg ham i bunad og ville aldri finne på å kjøpe en til ham heller. Om noen mot formodning skulle ha gjort noe sånt, ville han nok følt seg ille til mote over at noen hadde brukt så mye penger på noe han aldri ville komme til å bruke.
Så med mindre du er helt sikker på at han vil like det, så la være. Du skal ikke kjøpe det til ham bare fordi du ønsker at han skal matche deg!
Jeg ville aldri gitt bunad i gave uten å være sikker på at vedkommende virkelig ønsket seg det. Mannen min har null og niks interesse av bunader, og ville garantert aldri gått med det om han fikk det. Altså helt uaktuell gave. :)
Nei, virkelig, virkelig ikke. Og han hadde (med rette) ment at jeg var et skikkelig nek om jeg hadde "tvunget" på ham en bunad i gave. Hvilket jeg aldri hadde gjort. :knegg:
"Hei, vi nabofruene har gått sammen og spleiset på noe vinduspuss og en nal, vi antok du manglet det" :snill:
:latter:
Min mormor, femtitallshusmødrenes dronning, holdt på sånn til hun var over åtti. Lukte i andres hager i borettslaget, tok ned andres tøy fra fellessnoren og hengte det opp ordentlig, ringte på og spurte om hun skulle hjelpe folk med vinduspuss og sånn. :gal:
Mannen hadde blitt overlykkelig. Og det ble han også da han fikk bunad nå i våres. Riktignok var det svigermor som spanderte bunad på begge sine sønner, så jeg må finne på noe annet til 40-års dagen.
Mannen hadde ønsket seg det og snakket om det i lengre tid, så det var en ganske safe sak, altså.
Men jeg ville aldri i verden gitt det som en overraskelsespresang om han ikke hadde ytret ønske om det selv. :niks:
Om han var inbitt motstander hadde jeg ikke kjøpt til han. For gale at et sånt dyrt og fint plagg blir hengende i skapet, evt. blir brukt en sjelden gang av en som egentlig ikke vil.
Min mann fikk bunad til 40-årsdagen. I hovedsak av meg, men mine foreldre og hans mor var også med på det. Jeg visste på forhånd at han syntes bunad på menn var ok, og at han ikke ville hatt noe i mot en selv. Jeg visste også at han aldri kom til å gå til anskaffelse av bunad på egenhånd.
Jeg ville gjerne se han i bunad, og derfor kom jeg på at det var genialt å gi han bunad til 40-årsdagen. Han ble veldig overrasket og satte pris på det. Jeg ga han et kort til bursdagen der det stod at han skulle få bunad. Han fikk selv bestemme hvilken bunad, men jeg var ganske sikker på hva han ville ha, og hvor vi måtte dra for å få den sydd. Dette var i sommerferien, hvor vi var i Oslo. Jeg hadde planlagt det hele ganske nøye og visste at vi måtte legge reiseruta om Valdres hjemover, slik at vi fikk tatt mål og bestilt bunad.
Nå har han hatt bunaden i 3 års tid, og på kvelden 17. mai i år sa han til meg: Jeg er utrolig glad for bunaden min. Det er stas å ha den. :elsker:
Min hadde definitivt blitt glad. Men jeg vet jo at han ønsker seg en. Tror jeg ville vært litt forsiktig med å kjøpt en så dyr gave uten at jeg hadde visst helt sikkert at han ville ha en.
Om jeg hadde kommet med bunad til min mann, så hadde han antakelig kikket rart på meg, og vurdert å fått meg innlagt. Han er definitivt ikke en som jeg hadde fått på et slikt plagg.
Om du ikke vet at han ønsker seg, eller vil kunne bruke den om han får den, så ville jeg luftet temaet før jeg gikk hen og kjøpte en. Mye penger, og utrolig kjipt om det ikke faller i smak.
Mannen fikk penger av sine foreldre øremerket bunad da han ble 30. Jeg vet ikke hvor glad han ble for presangen og om det egentlig var noe han hadde ønsket seg. Da jeg møtte han et par år senere hadde han enda ikke fått finger'n ut og kjøpt seg bunaden. JEG synes jo bunad er lekkert, særlig på høye menn som min, så da jeg kom inn i bildet ble det fart i sakene og nå er han stolt eier av en Gudbrandsdalsbunad. Han føler seg visst sååå fin når han bærer den og det er han også :hjerter:
Men jeg ville nok poengtert hvor fin han kom til å bli i bunad og sondert reaksjonene litt, før jeg gikk til det skritt å anskaffe et så dyrt plagg :jupp:
Jeg syns menn er flotte i bunad, men Eplemannen har gitt uttrykk for at han ikke vil ha. Dessuten hater han bursdagen sin (17. mai) ... egentlig kan jeg ikke tenke meg noen beskjed som hadde vært verre for ham enn "du får bunad til bursdagen". Jeg tror jammen jeg kommer til å kjøre det som en aprilspøk til neste år :hyper:
Mannen min har ikke noe voldsomt lyst på, tror jeg, og ville definitivt syns det var bortkastede penger. Så jeg ville ikke kjøpt bare fordi jeg ville se det på ham. Jeg kunne gjort det med en genser, liksom, men ikke et plagg jeg vet han hadde fått dårlig samvittighet for om han ikke brukte.
Nei, han har gitt relativt klar beskjed om at han ikke vil ha det. Tror ikke han klær det så godt heller. Han er lang og tynn, synes det er finest på menn som normale til lubne. Han kan heller bruke bunadsslips om han vil matche.
Altså, jeg har "fortsatt å nevne det" fra en tid da han var gasnke avvisende, til en tid da han modnet, fant ut hvilken han skulle ha dersom han skulle hatt, og jobbet videre med modning gjennom de ti årene vi har vært sammen. Og det er altså først i år han har modnet nok til at jeg har bestemt at han skal få. Altså genialt nok to år for sent til å få til trettiårsdagen, og veldig langt unna førtiårsdagen, så jeg tenker det blir det litt mindre runde 35. Tanken min er å få slekta til å enten gi sølv eller annet tilbehør, eller å gi penger som går til bunaden, så gir jeg resten som må til, hvilket vil bli vesentlig over vårt vanlige gavebudsjett, men han kan se på det som at jeg gir det jeg ellers ville gitt, også legger vi til det som mangler selv da. (Dette for om mulig å hindre ham i å tenke at han da skal bruke like mye penger på min 35-årsdag som kommer en måned senere...)
Men jeg ville ikke gitt bunad til en som ikke har sagt at han vil ha det. Min bror fikk som stor overraskelse på 30årsdagen (dvs, den er ikke sydd enda, han har fått stoffpakken, tilbehøret og bestilt sytid, men siden det var en overraskelse så fikk han den jo ikke ferdig), men også han hadde også sagt et par år tideligere at joda, på sikt skulle han ha seg bunad. Det synes jeg man bør VITE før man kjøper noe slikt.
Det hadde ikke vært noe for min mann. Tror ikke en gang han ville latt som han ble glad for det. Skal man kjøpe noe så dyrt, tror jeg man må være helt sikker på at dette er noe mottaker ønsker seg. Det er jo en utrolig flott presang å få, om man liker bunad da :)
Enig med du. En jeg ofte ser på 17. mai er smålubben og har en slik:
Med kulemage og korte ben og et par dobbelthaker ser han virkelig ut som en fjøsnissse, altså.
Dessverre ville min mann hengt den innerst i skapet og aldri tatt den ut igjen. :mumle:
Men jeg vet jo om det og han har sagt veldig klart i fra at han ALDRI skal ha bunad.
Andre menn jeg kjenner er stikk motsatt og vil gjerne ha, og jeg kjenner flere som har skaffet seg de siste årene.
Jeg er litt usikker. Jeg tror mannen min gjerne ville hatt bunad, men de som er aktuelle synes han ikke er så fine så da blir det ikke noe av. Han vil gjerne at jeg skal få bunad, da.
Kanskje. Han virket litt misunnelig på meg som gikk med splitter ny bunad i år. Men jeg tror han ville ha valgt bunad og sånt selv. Og så ville jeg at den skulle ha vært skreddersydd.
Det hadde nok vært en skikkelig fæl gave for mannen min å få. For det første fordi han ikke ønsker seg bunad, og for det andre fordi han nok ville ha følt seg forpliktet til å bruke den når han hadde fått den.
Han hadde blitt overlykkelig. Derfor er planen å sy til 40-årsdagen hans. Har ennå et par år på meg, det blir spleiseprosjekt, men jeg syr på kurs selv.
:) :digresjon: Har fått nye briller i dag og ser nå at avataren din ikke er et keltisk symbol hogget i stein, men en snute. Oppdaget også at mkj ikke har en pyramide på avataren sin, men et stykke kjøtt :knegg:
Nei, det hadde han absolutt ikke blitt. Han er imot bunad, og der er jeg helt enig. Det er da ikke pent på hverken damer eller menn. Menn i dress derimot er helt ålreit. :D
Min hadde blitt så ufattelig skuffa over en bunad at jeg tror det må være en av få ting som hadde fått ham langsint gjennom flere år. Tipper han hadde insistert på å bruke den mens han følger ungene på Halloween eller til å male med. (Han er ikke helt typen.)
Min mann fikk det når han ble 30. Han ønsket seg det og ble veldig glad. Og han er så fin, med flosshatt og alt :elsker:
Men jeg hadde aldri kjøpt en sånn gave til noen jeg ikke var 100% sikker ønsket seg det. Tenk hvilken press og få en gave til 15 000 ++ som man helst ikke vil bruke.
.jpg)
.jpg)
