Jeg kom å tenke på det når jeg leste politikertråden og noen skrev om Kristin Clemet.
Jeg har nemlig sittet og snakket med henne i en halvtimes tid uten å skjønne at det var hun. :sparke: Jeg hadde ikke bott såååå lenge i Norge og hun var usminket, det er min unskyld. :knegg:
Jeg og mannen, som for mange år siden var veldig aktiv i politikken og dermed kjente mange fra forskjellige partier, møtte et par i en bar/kafé i Cannes. Vi var på vei fra stranden og det var åpenbart de også. Bikini under lett kjole, usminket, salt i håret osv. Mannen snakket mye med mannen og jeg snakket en god halvtime med denne kvinnen som var veldig hyggelig. Jeg skjønte at de var politikere begge to, men koplet ikke før etterpå, når jeg spurte mannen om hvem de egentlig var.
En av ungene i nabolaget har en ganske kjent bestefar som er skuespiller som har vært svært mye på tv. Knerten er like gammel som denne gutten og jeg og bestefaren pratet sammen en liten stund mens gutta lekte. Og så klarer jeg å spørre: "Du ser så kjent ut. Har jeg hilst på deg i en annen anledning tidligere?" :flau:
Han betrygget meg med at det ikke var så uvanlig å spørre om sånt. For jeg hadde jo sett ham mange ganger før, men på tv.
Jeg har snakket med såkalte kjendiser, men da har jeg visst hvem de er. Jeg hilser derimot på kjendiser i den tro at jeg sikkert kjenner dem fordi de ser så kjent ut. Jeg går utifra at de sikkert er vant til det.
Jeg har hatt en tidligere justisminister som frisørkunde, det tok et par besøk før det gikk opp for meg hvor jeg hadde sett dette mennesket før. :knegg:
Jeg har stadigvekk sagt hei til kjendiser på gaten uten at jeg har visst at de var kjente.. har liksom trodd de var noen JEG kjente.. :knegg:
Men ja, har engang vært på fest med Aksel Hennie, og stod og snakket med han. (dette var jo lenge siden så det var vel kanksje bare UNO han var kjent for...) jeg ante absolutt ikke hvem han var og syns han så litt sånn harry ut. :rødme: stod og snakket med han og spurte hva han jobbet med osv. "Jasså, skuespiller og regisserer filmer du altså... spennende.. noen kjente filmer da?" :humre: :rødme:
Ja, og det litt pinlige er vel at det tok meg to år før jeg klarte å koble at han ene pappaen jeg kjenner i barnehagen og 'fotballkjendisen' var en og samme person.
Eller da hun ene unge vikarjenta i barnehagen var så utrolig kjent, så jeg spurte om hun var lillesøstra til noen jeg kjente. Det var i den perioden hun var kjent fra Idol.
Lite visste jeg at den teite lillebroren til en klassevenninne skulle bli den ene halvdelen av Röyksopp. Eller at den barnslige kompisen til søsteren min skulle bli den andre halvdelen :knegg:
Jeg har tilbringt en aften og natt med en fyr som viste seg å være en på det tyske skilandslaget. Og nå husker jeg ikke hva han het lenger. :flau:
Kan man finne det tyske skilandslaget fra 93/94?
Ja, på spiserommet på den gamle jobben min da jeg var innom for å hilse på. Hilste på et par stipendiater som hadde begynt etter jeg sluttet, og vekslet et par ord med dem. Først etterpå gikk det opp for meg at en av dem er kjendis.
Pappa satt på flyet til Aden eller noe sånt og skjønte at han satt og snakket med medlemmer fra et band. Det var tydelig at de skulle samme sted som ham og at de skulle ha en konsert. Da de landet skjønte han hvem det var for på et banner ute på flystripa sto det: Welcome Deep Purple. Da de reiste med samme fly hjem igjen og fremdeles satt sammen, visste han hvem han snakket med. ;)
Jepp, jeg skravlet med en fyr på et insted i Østerrike en stund (veldig mange år siden altså), reisefølget gjorde store øyne da jeg kom tilbake til dem, det var nemlig Elton John. Sikkert forfriskende for ham å prate med noen som virkelig ikke ante hvem han var da. :knegg:
Ja. Jeg har til og med tenkt at "han var bra lik xxx" før jeg etterpå har sett noe skriftlig som har gjort at jeg har skjønt at det ikke bare var en lookalike.
Ja, støtt og stadig. Jeg har ikke sjangs til å kjenne igjen folk fra bilder/tv når jeg ser dem i virkeligheten, om de ikke har et veldig, veldig karakteristisk utseende.
Tror de fleste tar det pent. :p Selv om mannen min vil dø litt når jeg på fest og under småprat om ditt og datt snakker om trening og spør en kjent toppidrettsutøver "ja, du, da? Du løper eller trener du også, eller?" :flau:
Jeg snakket en gang med en fyr et sted i utlandet som viste seg å være en av de mest kjente landslagsspillerne til Italia. Jeg har absolutt INGEN greie på fotball. Det var en kompis som kom til meg etterpå som fortalte hvem det var og at fyren var veldig kjent. Det viste seg at laget hans skulle spille i den byen samme kveld.
Naboen vår er en tidligere stadsråd, men jeg kjente han ikke igjen. Det var familiemedlemmer som mente at han hadde vært i rikspolitikken, ellers hadde jeg ikke visst det enda.
Og så har jeg vært på kokkekurs med en tv kokk, som hverken jeg eller de andre deltagerne kjente igjen. Tror han ble overrasket selv :ja:
Ja, en person som er på tv nesten daglig bor i samme blokk som meg. Jeg glemmer aldri første gangen vi snakket og jeg var så sikkert på at "men vi ses jo ofte på jobb gjør vi ikke, jobber ikke du i x" ...
Vedkommende bare lo og sa at mange sier dette fordi de ser henne hele tiden på tv, og derfor får et slikt "kjenner ikke vi hverandre" forhold til henne.
Ja, to ganger.
Den ene gangen på Ikea hvor jeg møtte Tande P. Han var så kjent, så jeg hilste på han som han var en god gammel venn.
Den andre gangen var jeg hos kunde og skulle hente noe i bilen. Da møtte jeg Torbjønr Berntsen som luftet hunden sin. Vi ble stående å prate som gamle bekjente. Først etterpå kom jeg på at han der kjente jeg jo ikke. :fnis:
Men jeg har en venninne som hadde en heftig natt med en kjent landslagspiller (fotball). Noen dager etter så hun landslagsspilleren på TV og fant ut at det var jo slett ikke han hun hadde hatt seg med, bare en som latet som. :humre:
Jeg har handlet utrolig kjip gatekjøkkenmat et sted i Norge uten å vite at dama som stod i disken og eide gatekjøkkenet var skikkelig TV-kjendis. Det var et program jeg aldri så på selv. Jeg kikket i et ukeblad hos legen og der gjenkjente jeg både gatekjøkkenet og dama.
Da yngstegutten startet i første klasse ville han også begynne på fotball. En gutt han gikk i klassen med hadde foreldre som jeg kom raskt i prat med. Vi ble gode venner, og begynte å henge litt sammen. Joda, mannen drev med litt musikk. Både skrev sanger selv og hadde oppdrag rundt omkring. Javel. At han var en godt kjent countryartist hadde vel ikke jeg peiling på!
Vi er i dag veldig, veldig gode venner. Og jeg holder på å overtale ham til å synge litt mer rocka sanger, som han har lyst til.
Jeg har elendige kjendisantenner, så joda, jeg har snakket med flere, hilst på endel og kjeftet på en.
Den mest eksotiske traff jeg på Johns i Oslo. Dette var en torsdag, tidlig på 90-tallet (den gangen torsdager var Lille-lørdag). Jeg skulle møte noen venninner på Johns, var ganske tidlig ute så jeg kjøpte meg en øl og satte meg ved ett ledig bord, det satt en fyr på nabobordet som jeg kom i snakk med. Han var fra USA og het Lenny. Ganske shabby fyr egentlig, men slettes ikke verst å se på. Vi snakket litt om løst og fast, om han trivdes i Norge, hvor lenge han skulle være osv. kom med noen tips om hva han burde få med seg osv. Musiker var han også. Så ser jeg venninnen min kommer mot meg med store øyne og åpen munn. Lenny reiser seg for å gå, takker for en veldig hygglig prat og jeg ønsker han en riktig god ferie videre.. Venninnen min ser ut som om hun har falt fra månen, og jeg blir litt sånn "herregud, han var jo ikke såååå kjekk!" Etter mye stamming og stotring får jeg vite at jeg har snakket med Lenny Kravitz. Jeg kunne erindre å ha hørt om fyren, det var jo han som var sammen med hun dama i The Cosby-show eller noe?? vi hadde jo ikke google akkurat på den tiden, så informasjonen var jo ikke så lett tilgjengelig
Også har jeg kjeftet på vokalisten i Dance With a Stranger.. Det var på Rockefeller. Han prøvde å snike i ølkøen, og jeg ba han pelle seg bakerst! Så ser han på meg og spør "Veit du hvem du snakker til??" Og jeg svarer som sant er "NEI! Pell deg bakerst og stå i kø som alle andre!" - han gikk bakover.
Mange ganger.
Jeg er elendig på å kjenne igjen folk og har bl.a hatt en lang samtale med Davy Wathne uten å klare å plassere han. Jeg trodde han var en nabo, for han så så kjent ut.
Jeg hilser alltid på kjendiser, jeg ser de er kjent og tror at jeg kjenner dem. Og jeg skal i alle fall ikke være overlegen. Så derfor slår jeg av en hyggelig prat med Harborg Kråkevik i minibankkøen og er superhyggelig mot Dan Børge på flyplassen på Gran Canaria.
:flau:
Jeg har vært i middagsselskap med Anneli Drecker i den perioden Bel Canto var på sitt største. Hun nevnte et eller annet om en konsert, og jeg spurte "å, er du med i band eller noe?" :flau:
Jeg fikk dessuten god hjelp av ei norsk jente til å finne fast track-køen sist jeg var på flyplass i USA. I ettertid skjønte jeg at det var Maria Mena.
De der hadde til og med jeg som utlenning kjent igjen.
Når jeg gikk på videregående så jobbet jeg på McDonald's. Da var det mange av kundene som hilste på meg sånn på privaten og de fleste husket nok ikke hvor de hadde sett meg, bare at jeg så kjent ut. Uten sammenligning med tråden for øvrig. :fnise:
Jeg holdt på å dytte kronprinsen ned trappa til dansegulvet på Headon etter at han tråkket på meg. Han var høflig han altså, men siden jeg hadde blitt plassert i trappa med alle veskene til mine danseglade venninner, så var han den 5 eller noe som tråkket på meg. Så jeg dyttet ham hardt i ryggen, og freste "Dr** i det!". Det tok et par sekunder før jeg koblet hvem det var. Han var der ganske ofte, så jeg tenkte bare på ham som en av de vanlige stamgjestene.
På 90-tallet, midt i glansdagene til Kjetil Andre Aamodt møtte jeg og eksen han på Saga Kino og han og eksen slo av en kort prat (eksen drev aktivt med alpint noen år og har kjørt en del med han). Jeg syns det var noe kjent men klarte ikke plassere han og spurte eksen etterpå om han var fra Strømmen. Jeg fikk et sånt blikk tilbake: :eek: sammen med et 'SÅ DU IKKE HVEM DET VAR???' :flau:
Har også snakket med Magne Furuholmen og skjønte ikke at det var han før det hadde gått noen minutter.
Ellers har jeg møtt en god del kjendiser i jobbsammenheng og tror jeg stort sett får med meg hvem de er. Unntakene er jo de jeg ikke selv har forstått engang, og da kan jeg heller ikke fortelle om det her. :knegg:
:lol: Jeg har vist finger'n til kronprinsen på Gardermoen, da han og MM kjørte mot kjøreretningen inne på korttidsparkeringen. Det var umulig for meg å komme forbi dem og de gjorde ikke noe tegn på å rygge. Så først etterpå at det var dem, og at den svære greia bak dem, var bilen til sikkerhetsvaktene. :knegg:
Nei, men jeg gikk på skolen sammen med en som er super kjendis nå. Vi vanka endel sammen i ungsommen. Også har jeg hatt søstra hans, som nå også er kjendis på opplæring.
Mange morsomme historier her! Fløyel sine var best. :rofl:
Jeg er veldig dårlig på å kjenne igjen både kjendiser og kjentfolk, så jeg kan sikkert havne i en sånn situasjon en gang, men jeg har ikke gjort det så langt (som jeg er klar over...)
Jeg glemte faktisk det største "jeg snakket med HVEM, sa du?"-øyeblikket mitt. :tullerdu:
Jeg har nemlig spurt Rob Lowe om han hadde en stige. Helt seriøst. Lang historie. Jeg holdt på å dø da jeg fikk vite at det var han (ugjenkjennelig med skjegg, solbriller og caps).
Jeg har vært på kino med vokalisten i et norsk band med et bygningsnavn. Han kom litt sent og kjæresten hans sa at han kom rett fra en serie med spillejobber og at han var musiker og jeg visualiserte fest på diverse lokaler oppover og at det sikkert var danseband eller noe liknende. Jej.
:knegg:
En liknende historie som angår Rod Stewart og dørvakta på DownTown i Trondheim er en riktig klassiker. Rod ble nektet adgang fordi han hadde på seg dongeribukser, og 'hadd itj kommi innj om hain va tanta te aill i Hep Stars, engang!'
Jeg har snakket hyggelig med Kevin Bacon i popkornkø i Disneyland i Anaheim, California. Jeg syntes det var noe kjent med ham, og kusinen min hold på å dø når hun så hvem jeg køet sammen med, og hun angret vedlig på at hun ikke hadde gått for å kjøpe det popkornet.
Dessuten var jeg på Kiwi (eller Rimi?) på Brums Verk og hilste entusiastisk på en mørkhåret mann med barn i handlevognen fordi det var noe kjent med ham, og barnet var omtrent på alder med mitt. Det var Ari Behn.
Jo, altså. Jeg jobbet i en by på Mallorca hvor det visstnok er mange kjendiser som har sommerhus. Nuvel, jeg og venninna mi hadde funnet ut at siden det var fredag, så skulle vi dra til Syden (les: Magalluf), men så hadde jeg glemt nøkkelen min, og hun jeg jobbet for, var ikke hjemme. Jeg så at vinduet til rommet mitt i andre etasje var åpent, så jeg tenkte at dersom jeg hadde hatt en stige, så kunne jeg ha klatret inn. Jeg var litt desperat, for jeg VILLE så gjerne ta turen til Magalluf. Jeg kjente noen som eide en kafé, så jeg løp dit og spurte dem, men de hadde ikke noen stige der, og ba meg heller spørre gjestene. Så det gjorde jeg. Men ingen hadde en stige, gitt. Og i ettertid kom den ene ansatte bort til meg og var helt i fistel, for "se der gikk jo Rob Lowe, og han hadde nettopp vært inne på kafeen", mens hun pekte på den skjeggete slubberten jeg hadde henvendt meg til to minutter før.
Der og da visste jeg ikke helt om jeg skulle tro henne, men jeg undersøkte saken litt og fikk vite at jo da, Rob Lowe var i byen og ja, han hadde svært skjegg. Så da regner jeg med at det faktisk var han.
Mannen er en racer på å kjenne igjen kjendiser, i motsetning til meg.
En gang var jeg på byn sammen med søsteren min, og vi satte oss ned ved et bord sammen med noen hun kjente. Vi satt der, og jeg pratet med de andre rundt bordet. Da vi skulle gå kom de bort med regningen, og kelneren sa er det en XX XXX her? Vedkommende svarte jo ja, men jeg trodde det bare var noen som tullet og fjaset, og jeg kjente ikke vedkommende igjen. Etterpå forteller søs at det faktisk var denne personen. :knegg:
I den jobben jeg hadde i fjor traff jeg innimellom store aktører innen klassisk musikk. Verdenstjerner for mange, men ikke i kjendissektoren. Har lånt bort klokka mi til en av Sveriges beste og kuleste klarinettister. Jeg skjønner at de er kjente, men forstår ofte ikke i hvilken grad det er snakk om.
Stort sett tror jeg at jeg har en viss oversikt over hvem de er før eventuell kommunikasjon. Bortsett fra James Hetfield, da. Min store starcrush. Han kjente jeg ikke igjen. :sparke:
:hjerter:
Jeg har ingen store bommerter, men ved flere anledninger noen år tilbake hilste jeg på og småpratet med Kjersti Elvik på biblioteket, i den tro at vi hadde gått på lærerskolen sammen. :fnise:
Det har jeg. Satt i familiselskap i bursdagen til et fadderbarn og ene onkelen hadde fått seg ny dame. Jeg syntes noe virket kjent med henne men koblet det ikke. Hyggelig var hun i alle fall. Etter vi hadde gått måtte jeg sende melding til venninnen min og spørre. Hun hadde visst vunnet robinson året før.
Jeg har ikke, men moren min har hatt Paul Simon til bords gjennom en lang middag uten å skjønne hvem han var. Bistandsmiljøet, rett før Live Aid. :humre:
Jeg krevde covercharge fra Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha. Ikke så ille det da, hadde det ikke vært for at det var han som sto for Stand Up`en den kvelden. :humre:
Jeg trodde jo aldri mannen var så gammel.
Å jadda, det har jeg da. Ellers har jeg vokst opp i kjendismiljøet i Oslo og kjenner til ganske mange her og der; både gjennom mine foreldre og egne venner gjennom oppveksten; både barn av kjendiser og folk som har fått seg litt av en karriere selv.
Ellers jobber jeg sammen med dobbeltgjengeren til Sigurd Sollien og forstår fortsatt ikke hva i huleste heiteste den mannen gjør på min arbeidsplass hver eneste dag ... :knegg:
Jeg traff en veldig hyggelig fyr på en bar i Tyrkia for mange år siden. Han lurte på om jeg ville komme dagen etter å se på live-konserten de skulle ha. Først i ettertid fikk jeg vite at det var vokalisten Maxi Jazz fra gruppen Faithless som var så hyggelig! Akkurat da var sangen "Insomnia" akkurat kommet ut. Hadde ikke forventet å møte de på en lokal bar i Tyrkia liksom!:D
Han var veldig opptatt av Norge, spurte masse om Norge og fortalte at han skulle holde konsert i Oslo etter sommerferien.
Kjenner også mange kjendiser, både a, b og c kjendiser! Venner og familie! ;)
Tenker ikke på at de er kjendiser når jeg er sammen med de, men ser jo at folk glaner og visker ;)
Stilig!!! :D
Husker Tommy Sharif (husker ikke helt om det er riktig navn, men han "bildekk-kongen") Prøvde å gå inn vip-inngangen på et utested men fikk beskjed om å stille seg pent i kø som alle andre! :riktig:
Det har jeg helt sikkert gjort, uten å få det med meg. Jeg er helt elendig på navn og ansikter, og har flere ganger tenkt at jeg neppe hadde kjent igjen en kjendis om h*n stod rett foran meg.
Jeg hilste på Espen Bredesen på Rimi jeg, var sikker på at vi hadde møttes på en fest i studietiden. Han bare flira, men jeg holdt på å daue da jeg 10 min. senere kom på hvem fyren var.
Det er en pappa på skolen som jeg ikke tørr å hilse på. Jeg vet ikke om han er kjendis eller hvor i mitt tidligere liv jeg isåfall har vært i kontakt med han. Like greit å oppføre seg litt "struts" har jeg konkludert med. :plystre:
Jeg stod på Gardermoen en gang sammen med Størsta og ventet på å få sjekke inn, da Størsta begynte å leke med ei jente i nabokøen. Vekslet et par ord med moren og så faren styrte med å pakke tvillingvogna deres i en sånn flypose. Han knotet litt så jeg var på tur å spørre om han trengte hjelp. Undret meg litt over at foreldrene var godt voksne, så mistenkte at det var besteforeldrene, før lyset slo seg på og jeg gjenkjente Arve Tellefsen og kona med døtrene som da var små (Tellefsen fikk jo første av disse to jentene da han var et par og seksti og kona var noe over førti).
Nei, men en gang føk jeg forbi en person og tenkte at "Åh, hun kjenner jeg!" før jeg hastet videre. Helt til jeg plutselig skjønte at jeg hadde sett et speilbilde av meg selv. :rødme:
Jo, og skihopper. Han har jeg sagt hei til, men visste selvsagt hvem han var. Jeg har stålkontroll på kjendiser, så jeg treffer aldri noen jeg kan oppleve slike flauser med. :knegg:
Jeg jobbet backstage på den lokale festivalen et år, og under en kaffepause snakket jeg med en gjeng som satt rundt bålet og jeg sa hvor mye jeg gledet meg til Animal Alpha. Da smilte en av dem stort, takket og sa at det var godt å høre. Han var gitaristen. :knegg:
Ha ha, jeg hadde en artig samtale med Thor Hushovd for noen år siden å et utested. Samtalen forløp sånn omtrent slik:
Ja, hva bedriver denne mannen tiden sin med da ?
Jo, han var jo endel i Frankrike da.
Jaha, var det noe spennende som foregikk i Frankrike da ?
Nei, han hadde nå litt å drive med der.
Ja, det er jammen fint i Frankrike, der har jeg nettopp vært, bla bla bla.
Hva gjør du her i Oslo nå da ?
Jo, han hadde nå vært en tur på et opplegg på Majorstua...
og sånn gikk nå samtalen. Han må jo ha trodd jeg tullet med han, men jeg kjente han jo ikke igjen.
:blånn:
Og plutselig måtte han gå, for det var noe mer opplegg han måtte være med på.
Etterhvert så forsto jeg jo hvem jeg hadde snakket med, når jeg så programmet Sommeråpnet, ha ha for der satt han jo. :o
Ah, nå kom jeg på ei fabelaktig historie fra ei venninne av meg. Hun var veldig opptatt med arrangementet av "Uka" i Trondheim i sin tid. En kveld sto hun dørvakt ved ei bakdør ved Samfunnet, og hun hadde sin fulle hyre med å holde all verdens lugubre folk unna.
Nuvel. Litt utpå seinkvelden kom det tre lurvete karer og påsto de skulle inn. Ikke søren, nei - hun slapp ikke noen inn bakdøra, den dama der, nei. De fikk pent gå og stille seg i kø som andre folk, komme her og komme her...
"Men... Vi e' no de tre små kinesera'n ja... vi ska' spæll her i kveld..."
Akk ja - venninna mi ønsket seg et digert hull hun kunne synke ned i der og da. :knegg:
Ja det var utrolig hyggelig og morsomme betrakninger han hadde å komme med. Vi var på guidet tur i lag og jeg skjønte ikke at det var han før turen var slutt, jeg skulle legge meg og lese litt....
Fredag var søstra mi var på et utested der det også var en konsert. Dokøa var litt lang og for å lette litt på den trykkende stemningen i køa så begynte hun å småprate med han ene fyren:
Min søster: Are you here for the concert?
Fyren: I'm the artist......
Jada. Det skjedde en gang at en fornem og lyslokket dame stoppet og og pratet med meg på Fornebu, og sa noe slikt; "Du vil ikke være med meg og Fabian til syden da!? Det hadde vært hyggelig!". Det skal sies at jeg var forholdsvis liten og fikk en del oppmerksomhet av fremmede, antageligvis på grunn av noen mørke lange korketrekkere. Jeg skjønte som sagt ikke hvem invitasjonen kom fra, men jeg må ha visst godt hvem hun var for jeg ble utrolig stolt når mamma og pappa avslørte navnet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
