Jeg har en lillebror. En lillebror som alltid har trodd han er datakyndig, noe han så slettes ikke er. En ting var det at han skrudde opp kabinettet hele tiden, og plukket ut deler som han ikke fikk på plass igjen. Det løste vi med å sveise fast skruene. :knegg:
Noe annet var det at han alltid kom i trøbbel på mIRC. Alltid. Samt fikk virus inn på maskina flere ganger om dag, pga surfing på lugubre nettsider. Dette var samme maskin som jeg brukte, og det var rimelig irriterende, da jeg mistet ting både titt og ofte.
En kveld toppet det seg, da noen hacket seg inn på maskina mens jeg satt der, men de trodde det var broren min som satt der.
Rasende trampet jeg opp til mamma (jeg var vel 17 år eller noe) og ga beskjed om at dette gikk bare ikke lenger. Og vi la en slagplan.
Jeg skrev et brev til broen min, med vennlig hilsen direktøren i telenor. I det brevet sto det noe om at han var observert på nettsteder som de ikke ville at deres kunder skulle være på, og at de hadde observert mye bråk rundt han på mIRC. I slike tilfeller brukte de å stenge netttilgang, men pga at han var mindreåring, så hadde de ikke lov til det. Derfor anmodet de han sterkt om å holde seg unna internett i 4 uker. Og han måtte ikke innbilde seg at de ikke så om det var han eller noen andre som var på nett!
Forfalsket telenorlogo, klipp og lim og fikse i word, litt triksning i psp osv. Printet ut brevet, gjorde det samme med konvelutt, sendte den i en annen konvelutt til kjentfolk i Oslo, som postla det, og det kom hjem til oss.
Hvitere og mer skjelven gutt har jeg sjelden sett. Og jammen meg holdt han seg unna datan i 5-6 uker. "Æ må jo vårrå sekker på at dæm itj følle me mæ" var forklaringen vi fikk. :knegg:
Han tror den dag i dag at han har fått brev fra direktøren i Telenor, at at telenor følger med hvor han er på nett.
Så er det bare å håpe på at slik forfalskning ikke er så veldig straffbart. :knegg:
Han er gift. :knegg:
Jeg synes egentlig det er rimelig underholdende at han faktisk tror på dette enda, så jeg tror jeg dryger det til, tja, 50 årsdagens hans?
Dessverre glemte jeg og mamma og fortelle dette stuntet til pappa. Så det var en rimelig bleik far også, som leste dette brevet høyt for broren min, mens jeg og mamma sto bak broren min og desperat prøvde å mime til pappa at han måtte spille med. :knegg:
Verste er at han også faktisk trodde på det i noen minutter.