Hvis du reiser bort på ferie, syns du det er moro å komme hjem til en overraskelse? At noen har ordnet noe for dere?
For eksempel:
I fjor sommer så satte vi opp garasje og la noe stein foran inngangspartiet hos oss. Vi pratet om å sette opp en hekk i front, men at den fikk vente til neste år.
Da vi kom hjem fra ferie så hadde svigers plantet hekk for oss.
I år så driver vi å setter opp en mur mot en skråning, der skal det fylles i legges duk, bark og så skal jeg plante noen få krypthujaer. Før vi reiser på ferie nå, så rekker vi bare å sette opp muren og så skal jeg få en graver til å fylle i mens vi er borte. Etter svigermors spørsmål å dømme, så lurer jeg på om hun har tenkt å dra samme stunt som i fjor. Altså legge duk og plante.
Jeg var veldig glad for hekken, men denne gangen kjenner jeg at jeg ønsker å gjøre det selv. Mannen syns jeg er sær og vanskelig. Og det er mulig jeg er litt kontrollfreak. Men svigermor ELSKER å plante blomster og alt mulig dill.. jeg vil ikke ha alt mulig dill.
Huff.. jeg føler meg utakknemlig og kontrollerende. I går var mannen sur, så jeg har bestemt meg for å la det gå. Hvis svigers ønsker å gjøre noe for oss, så får de gjøre det, jeg skal ikke være vanskelig.
Tja, det kommer an på. Jeg er ikke noe særlig glad i hagearbeid så akkurat dette ville jeg blitt glad for. Med mindre jeg hadde følt meg kontrollert og at jeg ikke fikk ha det slik jeg ville.
Men i dette tilfellet ville jeg bare sagt til svigermor: "Ja og når vi kommer hjem skal jeg plante noen få kryptujaer her, og det gleder jeg meg til å gjøre! Mur og sånt er jo kjedelig, men jeg synes det er koselig å sitte litt med hendene i jorda!"
Noe i den duren. Hvis du tror hun skjønner hva du mener da. Hvis hun ikke er av typen som tar hint så ville jeg vært helt tydelig på at "Det var koselig med den hekken i fjor, men i år vil jeg ta det selv. Men kanskje du vil passe ungene mens jeg gjør det?". Men først må du bestemme deg for om du vil gjøre det selv eller ikke da.
Det kommer helt an på overraskelsen og hvorfor personen som har ordnet den har gjort det.
Er det ikke bare å si i fra at du virkelig gleder deg til å plante beddet når dere kommer hjem fra ferie, og at dette er noe som gir skikkelig ro i sjela? Du trenger jo ikke la det komme frem at du tror at svigermor har planer om å gjøre det for deg, men bare signalisere at dette er noe du syns er kjempegøy. Hvis hun har et minimum av sosiale antenner så skjønner hun at det ikke er en god idé å plante for dere (men kanskje de gjør det helt klart til beplantning, og det er vel greit.)
Ja, det liker jeg veldig godt. Vasker de i tillegg alle vinduene og rimer av fryseboksen blir jeg ekstra glad. Jeg setter grensa når svigerskrekk henger opp egenbroderte klokkestrenger eller gardiner. Jeg vil heller ikke ha sofa i gave. Det er no no.
Kall meg gjerne utakknemmelig, men jeg hadde blitt sur. :sparke: Jeg setter veldig pris på å få hjelp til ting, men jeg vil gjerne være med på bestemme hva jeg skal gjøre selv og hva jeg skal få hjelp til. Og i mitt hus og min hage så vil jeg bestemme hvordan det skal være.
Om de spurte, slik at det var mulig å si ja eller nei, og eventuelt avtale hvordan det skulle være, det hadde vært en annen sak. Men om de bare gjør det, sånn som de mener at det bør være, og så i tillegg forventer at man er takknemmelig og glad, da hadde jeg blitt sur. Jeg hadde nok klart å skjule det, jeg er forholdsvis veloppdragen, men likevel.
Jeg hadde blitt kjempeglad! Men hvis du er redd for at det ikke skal bli slik du vil i tilfelle overraskelse, så kan du jo kjøpe inn planter, bark og annet du har tenkt å plante før dere reiser, og la en skisse over hvordan du har tenkt at det skal bli ligge på et strategisk sted?
Jeg ER kontrollfreak, og jeg liker IKKE overraskelser. Jeg får noia av at ungene og Hubbien kokkelerer bursdagsgaver til meg også, jeg. Det er koselig når jeg får gaven og sånn, men jeg må ha kontroll med hvor mye de bruker (vi har lite med penger). Tanken på at de skal bruke for mye tid og penger freaker meg ut. Også vil jeg ha det på min måte.
Men når det er sagt... I en familie med 2 voksne og 2 barn (hvorav en av dem tenåring) er det umulig å ha kontroll, så jeg får skikkelig kjørt meg! Men jeg må klare å legge det av meg, det skal ikke gå ut over de andre at jeg har det problemet.
Jeg ville heller ikke satt pris på om andre, uten å rådføre seg med meg først, gjorde ting i huset vårt. Hadde vi kommet hjem og sett at det var lister på plass i stua, ville jeg blitt sur. Folk kunne gjerne kjøpt dem og det, men jeg skulle vært der og sett at det ble gjort ordentlig.
Svigermor tar ikke hint. Og hun vet allerede veldig godt til at jeg gleder meg til å ordne ting selv, og hun vet akkurat hvordan jeg vil ha det også.
Svigermor er litt.. hmm.. hvordan skal jeg si det. Hun gjør ting i den beste mening, men hun gjør ting ut i fra hva hun selv ønsker og liker.
Ja, de er veldig snille. Missforstå meg rett, jeg setter STOR pris på at de ønsker å hjelpe til og er utrolig glade i dem for det.
Jeg prøver å gå i meg selv og finne ut av hvorfor jeg ikke ønsker at svigermor skal gjøre dette. Det er kanskje litt fordi jeg vil ordne siste finishen selv, men også litt fordi jeg vet at svigermor vil gjøre det på sin måte, som hun vil, ikke som jeg vil selv om jeg har sagt ganske klart og tydlig i fra hva jeg vil.
Jeg kan ta et annet eksempel. I forkant av lillebror sin navnefest spurte hun om jeg trengte hjelp til å vaske og ordne litt. Gjerne det sa jeg. Skulle veldig gjerne hatt hjelp til å vaske gulvene, men da hun kom hit. Så mente hun at vinduene burde vaskes, så da gjorde hun det i stedet.
Altså, ikke noe galt i det hun gjør, vi bare ser ting på ulike måter.
Ja, jeg er veldig glad i overraskelser. Men litt mindre glad i at andre skal bestemme hvordan jeg skal ha det.
Derfor liker jeg best overraskelser som går på opplevelser eller småting. Dersom svigers plutselig hadde pusset opp huset eller dirigert hagen vår ville til og med jeg blitt litt stressa tror jeg. Vi må jo ha planter og sånt som vi liker, og greier å holde i live.
Jeg synes det høres ut som det rene, skjære luksusproblemet at noen gjør slikt for dere og dere kanskje må omorganisere litt for å få det slik dere vil ha det. Spanderer svigers plantene også eller?
Og det er så veldig ugreit. Jeg syns ikke mannen din har noen rett til å mene at du er urimelig hvis det hun faktisk gjør er å trampe over en grense på den måten.
I tilsvarende situasjon hadde jeg nok rett og slett tatt opp beddet og gjort det på min måte, hvis jeg hadde kommet hjem til en slik "overraskelse". Hvis hun furtert så må du rett og slett "snille" henne litt; jeg skjønner at du gjorde dette med de aller beste hensikter, men som du vet så er jeg veldig glad i nettopp å jobbe i hagen og jeg har noen helt klare meninger om hvordan jeg ønsker å ha det. Du vil vel ikke at jeg skal gå og irritere meg over at [insert navn på aktuell plante] ikke er plantet der jeg hadde planlagt. Og jeg har egentlig aldri vært så veldig glad i [instert navn på fjasete plante], hvor rart det enn høres ut. :snill:
Jeg hadde blitt glad. Skråning og krypthuja høres for meg ut som det uansett ikke er et rekreasjonsbed, snarere et "her-trenger-vi-noe-til-å-dekke-til"-bed?
Det skal være vedlikeholdsfritt (så godt som). Så om svigermor begynner å plante hundre avleggere i skråningen i stedet, fordi hun syns at det er flott. Så kjenner jeg at jeg blir helt svett bare ved tanken.
Da må du nok være helt tydelig med henne nå før ferien. Si at du ikke vet om hun har planlagt noe denne gangen som hun gjorde med den hekken,m en at du vil forsikre deg om at hun ikke gjør noe lignende denne gangen. Det var hyggelig den gangen, men dette vil du ta deg av selv.
Det kommer an på om jeg hadde kjent på at det lå noen undertoner der eller ikke. Altså om det var noe "vi må hjelpe dere fordi dere ikke greier selv" under der. Hvis ikke, og gitt at det var gjort slik jeg liker det, hadde det vært supert.
Jeg kjenner min svigermor såpass, at nei, det er ikke fordi de må hjelpe oss. Det er nok fordi min svigermor liker å alltid ha en finger med i spillet, hun liker å bestemme, hun liker å fikse, og hun elsker planter, blomster og dill.
Jeg elsker overraskelser, og hadde blitt kjempeglad. Og om det var sånn at jeg hadde planlagt å ha et vedlikeholdsfritt bed (noe jeg naturlig nok ville ha påpekt om jeg trodde noen kom til å anlegge det uten meg) og svigermor plantet noe som var alt annet enn det, hadde jeg sagt noe sånt som "Tusen takk! Men da må du innimellom komme og hjelpe meg å stelle det, jeg klarer aldri i verden å holde det pent alene." Med en vennlig og oppriktig tone.
(Det er klart - om noen hadde malt stua mi i gult fordi jeg hadde sagt at jeg ønsket å pusse opp, så hadde jeg ikke blitt like begeistra. :knegg: Det kommer vel an på hva slags forhold man har til det som blir gjort. )
Det minner meg om da min svoger skulle feire 30-årsdagen sin. Familien hans hadde blitt enige om hva de skulle handle og moren hans skulle ta seg av det. Dessverre hadde hun glemt den avtalen da hun snublet over en hagegnom, den mente hun sønnen kom til å bli så glad for. :knegg:
Det var vanskelig å holde maska da han pakket opp den foran 40 mennesker. :knegg:
Jeg er ikke glad i overraskelser, og er ganske nøye på hva jeg liker og hvordan jeg vil ha det rundt meg. Så dette hadde jeg ikke likt, uansett hvor god tanken bak var.
Jeg blir helt :skremt: når jeg innimellom leser solskinnsreportasjer a la "snille naboer pusset opp kjøkkenet mens familien var på ferie" etc.
Jeg syns det virker som at dette handler mye mer om at svigermor tråkker over grensene dine enn at du ikke er glad for at hun er hyggelig og overrasker deg. En overraskelse som er gitt av gode hensikter og fordi noen virkelig vil glede andre ved å gjøre noe de vet motparten setter pris på er jo bare hyggelig. Stadige overraskelser som egentlig bare er skjult invadering er slitsomt.
Jeg ville blitt oppriktig lei meg om noen hadde fikset et blomsterbed for meg siden jeg elsker å fikse den slags selv. Og hvis det stadig var slik at en person skulle "overraske" meg på en måte som innebar beslutninger rundt hjemmet mitt eller lignende så ville jeg protestert og sagt i fra at jeg setter pris på hjelp jeg trenger, men jeg vil gjerne bestemme selv hvordan det skal se ut i og rundt mitt hjem.
Ja, der tror jeg faktisk du setter fingeren på det. Det er litt den følelsen av å bli oversett og at mine ønsker ikke blir respektert.
Når det kommer til dette prosjektet, så har jeg planlagt, innhentet tilbud på stein, ringt rundt i det vide og det brede for å få folk til å grave, måle opp og få lånt verktøy, og så skal hun komme inn på slutten å gjøre ting som ikke er avklart med meg? Ja, det føles veldig som hun trår over grensene mine. Men slik ser ikke mannen det, han ser bare at de vil hjelpe.
Hadde jeg hatt en hage, uten planer, som det ikke var gjort noenting med, og jeg ikke hadde hatt råd eller ork/lyst til å gjøre noe med det. Og så noen ville komme og fikse - ja, med glede.
Jeg tror jeg bare får tegne og fortelle om igjen og om igjen, så hun virkelig skjønner at jeg ikke ønsker et blomsterbed med tusen ulike stauder, men duk, bark og noen busker som klarer seg selv.
For meg handler det litt om hvordan og hvorfor det gjøres. Om mine foreldre eller svigerforeldre virkelig ville hjulpet meg, så hadde de gjort noe morsomt med mine barn slik at jeg med god samvittighet kunne gjort den jobben selv.
Om de kommer og gjør jobben, uten å spørre om det passer og uten å spørre hvordan vi har lyst til å gjøre det, så oppfatter jeg det egentlig mer som et egoistisk ønske om å vise hvor snille de er, enn om å faktisk være snill.
Men jeg skjønner at jeg kanskje er særere og mindre raus enn mange andre her. :sparke:
Min første tanke er "Herlighet, tenk så deilig å slippe unna jobben". Men jeg kan ikke fordra slikt arbeide. I teorien så liker jeg slike overraskelser.
I praksis er jeg jammen ikke helt sikker. Jeg liker jo at ting blir på vår måte. Jeg hoppet ikke akkurat i taket av glede den gangen svigermor kom med gardiner til oss som hun hadde sydd enda vi hadde tatt beslutning om å ikke ha gardiner. (Å ikke ha gardiner var en skrekkelig fremmed tanke for svigermor.)
Jeg skjønner akkurat hva du mener.
Om svigermor virkelig elsker å jobbe i hagen som hun sier, så kommer hun bare bort en ettermiddag og blir med når jeg skal plante. Det hadde jeg satt mye større pris på.
Jeg ville blitt glad, om noen hadde gjort ferdig ting jeg hadde startet på. Men hadde nok sagt ifra på forhånd til svigermor om hva jeg ville ha plantet der.
Ok. Da kommer det an på om hun fritter deg ut om hvordan det skal være og gjør deretter eller ikke. Om hun nå fyller inn sine egne ideer istedenfor blir det jo ikke noe kjekt.
Mulig jeg er veldig utakknemlig, men slike overraskelser er ikke alltid bra. Man bør kunne få bestemme hvordan det skal se ut hos seg selv. Hvis jeg var deg hadde jeg nevnt i en setning til svigers hva dere har tenkt å plante når dere kommer tilbake og at dere har veldig klare planer om hvordan det skal se ut. Så får du krysse fingrene for at de finner på en annen overraskelse eller at de lar være....
Har så mye jeg skulle gjort ute, så jeg hadde blitt kjempeglad! Skjønner at noen har mye grønnere fingre enn meg, så da får de bare ta seg ut. :jupp: (har for tiden mye "naturhage")
Kanskje skulle du på en grei måte formidlet til svigers at du vil gjøre ting selv, eller hva du evt liker.
Poenget her er jo at du vil ha noe vedlikeholdsfritt, og hun kan komme til å plante noe som krever luking og dill. Det er ikke overraskelse, det er overstyring.
Man skal kjenne meg meget godt - helt usannsynlig godt - for at jeg skal bli noe som helst annet enn sur over en slik overraskelse. Jeg hadde ikke tatt fem øre for å spa opp alt i det bedet der og kastet det i komposten.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
