Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Kjønnsnøytral barnehage


#2

Tjorven sa for siden:

Interessant forsøk. Nå er det jo veldig mange flere steder hvor ungene møter kjønnsstereotyper, men de tilbringer såpass mye tid i barnehagen at jeg synes det er en fin arena å teste det på.

Vår barnehage kunne godt hatt et snev av dette. De har ekstreme skiller mellom gutter og jenter, også på leker.


#3

Tallulah sa for siden:

Jeg leste om barnehagen i en engelsk avis, og er litt sånn njæææææ. Der var det flere opplysninger enn i dagbladteksten. F.eks. bruker de "hen", i stedet for "hun" og "han", det syns jeg er litt voldsomt. Barnehagen heter også Egalia.

Det er for øvrig ikke noe nytt, dette har blitt gjort i svenske barnehager i mange år.

Jeg syns det er er fint at man er bevisst på kjønnstereotype leker, at man ikke bare går ut i fra at elektrikern som skal komme er en mann og slikt, men det jeg ser på som problematisk med endel slike barnehager, er at de verdsetter motsatt oppførsel mer enn "kjønnsterotyp". Det blir sett på som bra at jenter herjer og gutter perler, men ikke nødvendigvis motsatt. I tillegg mener jeg undersøkelser viser at pedagogene verdsetter rolige aktiviteter mer, enn bråkete og herjete. Jeg syns herjeglede er veldig viktig, både for gutter og jenter.


#4

ElinM sa for siden:

Jeg fikk ærlig talt litt assosiasjoner til kommunisme av dette. Kamerater liksom. Alle skal være mest mulig like. Jeg er ikke tilhenger av at alle skal gjøres klin like. Man greier ikke å endre det som er nedfelt i oss fra naturens side uansett, og kanskje vil slik likhetsgjøring heller forsterke "de indre" kjønnsforskjellene når det kommer til stykke. Det er ikke dermed sagt at jeg er tilhenger av å presse kjønnsstereotypi på barna heller.


#5

tink sa for siden:

Å styre unna kjønnstereotypier på farger og aktiviteter er jo bare flott. :heia:

Men å kun framelske det motsatte og late som om de ikke er gutter og jenter? :skeptisk:

går det ikke an å finne en fornuftig balanse her?


#6

Tallulah sa for siden:

De bruker nok det svenske ordet "kompisar", kamerater er ganske sikkert journalistens oversettelse.


#7

ElinM sa for siden:

Like ille allikevel.


#8

Tallulah sa for siden:

Syns du? Hvorfor det? :confused:

Kompis er jo et helt vanlig utrykk på svensk, og blir brukt om både gutter og jenter.


#9

Darth sa for siden:

Jeg syns dette virker fryktelig kunstig.


#10

Skilpadda sa for siden:

Kompis er et sånt koselig svensk ord, og det brukes jo allerede om både jente- og guttevenner. Det synes jeg er helt fint.

Jeg synes det er fint om de voksne jobber med å være bevisst på å ikke gruppere barna i gutter og jenter - f.eks., som det står i artikkelen, ikke irettesette "guttene" dersom Per og Pål bråker (mens Knut ikke bråker), og jeg synes det er fint om de er bevisst på å ikke forsterke den hysteriske kjønnsdelingen på leker og klær som jeg ser i småbarnsmarkedet for tiden. Jeg tror ikke dette medfører hverken kjønnsforvirring eller undertrykking av naturlige impulser, så lenge de voksne ikke er helt forskrudde (og er de det, er det et problem uansett), og jeg vet ikke hvor stor varig konsekvens dette vil ha for noen, men jeg er for å prøve å utvide handlingsrommet for både jenter og gutter. (Og, som Tally er inne på, er det viktig å ikke samtidig nedvurdere eller undertrykke det "kjønnstypiske" - gutter må få lov til å herje og jenter må få lov til å perle, liksom.)


#11

Zulu sa for siden:

Ikke er han konsekvent, heller. Stort sett bruker han "kompiser", men ett sted bruker han "kamerater". For øvrig er vel "kamrat" et helt kurant ord på svensk også, er det ikke?


#12

ElinM sa for siden:

I mine ører er det like ille. Venn klinger kanskje litt bedre hvis man skal flisespikke, og det ville kanskje blitt brukt her til lands. Men jeg vet ikke om jeg syns det er riktig å gå rundt og kalle alle for venn heller, hverken om man er barn eller voksen. Kollega da kanskje. :knegg:


#13

Skilpadda sa for siden:

Kompis er mye vanligere, tror jeg, som alminnelig betegnelse på venner/venninner blant barn.


#14

ElinM sa for siden:

Jeg syns forøvrig at barna i barnehagen skal sees og behandles som individer, som Per og Kari. Hverken som gutter, jenter eller kompiser.


#15

Tallulah sa for siden:

Jeg skjønner virkelig ikke hva du mener? Syns du det er unaturlig å ikke si venn og venninne? På svensk er det så vidt meg bekjent mye mer naturlig å si kompis enn noen av de delene?

Jeg deler heller ikke mine eller Hiawatas venner inn i venner og venninner, det er fullstendig unaturlig i språket mitt.

Hvis du tror at de mener at de skal kalle alle venner, så tror jeg du misforstår. Det de mener er at når det er naturlig å snakke om venner, så bruker de kompiser, i stedet for kjønnspesifikke ord. På norsk er det da helt vanlig å si "barnhagevenner". Man sier jo virkelig ikke "barnehagekolleger". Og det står heller ingen steder at de ikke bruker barnas navn.


#16

Røverdatter sa for siden:

Kompisar betyr jo venner. Vesla har alltid pratet om vennene sine som "venner" og ikke som "jenter" (hun har stort sett bare hatt jentevenner). Om hun var svensk ville hun sagt "mina kompisar" om "vennene mine". Ikke noe kommunistisk over det. Alle gutter og menn jeg kjenner bruker ordet "kamerat" om vennene sine uavhengig av politisk ståsted. Jeg har virkelig aldri tenkt på det som en utelukkende kommunistisk betegnelse. Snodig.


#17

Zulu sa for siden:

Men hvis man tenker litt på bruksområdet, så blir det jo ikke "Hei kompis, kom hit!", fordi man ikke ville sagt "Hei gutt, kom hit!". Snarere blir det aktuelt når barna omtaler andre barn i bhg, f.eks. "En kompis i bhg har grønn sykkel", i stedet for "En jente i bhg har grønn sykkel". Eller at de voksne sier "Kompiser, kom og sett dere!" evt. "Per og Pål, kom og sett dere", i stedet for "Gutter, kom og sett dere!".


#18

Maggie74 sa for siden:

Synes det virker for drøyt, jeg, altså! Vi er gutt og jente, hvorfor skal vi ikke bli kalt han og hun?

Jeg har hatt mine barn i vanlige barnehager, og de har klart å leke med det de ønsker allikevel, de. Ingen av mine jenter er utpreget jentete, og det har aldri vært forventet av dem heller, selvom barnehagene ikke var 'kjønnsnøytrale'.

Synes det blir for unaturlig å drive det på den måten. Man bør vel heller fokusere på at man er forskjellig, og omfavne forskjellene!

At jenter er jentete og gutter er guttete er gammeldags!


#19

Tallulah sa for siden:

Hvis du leser den engelske artikkelen så ser du at det er ikke snakk om å aldri bruke disse begrepne, men når man ikke vet kjønnet så ilegger de dem ikke kjønn basert på stereotyper. De går f.eks. ikke ut i fra at elektrikeren som skal komme til barnehagen som de aldri har møtt er en mann, eller at personen som jobber i kantina er en dame.


#20

Røverdatter sa for siden:

Det er ganske innlysende meg at om man ferdes i et mer kjønnsnøytralt miljø uten fokus på hva som er gutteting og jenteting så må barna bli mindre farget av typiske ytre kjønnsstereopier. Dette har ikke vært fokus i noen av barnehagene eller skolene vi har vært i kontakt med og man ser veldig tidlig hvordan jentene plasseres i sin bås og guttene i sin. Kjønnstankegangen gjennomsyrer hele tankegangen vår hjemme og i barnehage/skole, så må nok tiltak og stor bevissthet til om man virkelig vil gjøre noe med de grensene som skapes av kjønnsidentitet både hos gutter og jenter.


#21

him sa for siden:

Lurer på hvordan dette passer sammen med Espen Ester sin "hin", eller min h*n? Kanskje vi nå kan skille mellom forskjellige trender innenfor kjønnsuniformering? De som sier "hen", svenskjævlar, de som sier "hin" - transer og de som sier "h*n" - de skjønner ikke at man må snakke med folk, ikke bare skrive? :nemlig:

#22

Niobe sa for siden:

Jeg synes de drar det for langt "andre veien" igjen. Jeg er med på å ikke bygge opp under de typiske kjønnsstereotypiene, men samme hvordan man snur og vender på det så finnes det to kjønn.


#23

Katta sa for siden:

Interressant. Det virker jo veldig overdrevet. På den andre siden må man kanskje overdrive litt for å greie å fokusere bort fra noe som er skremmende innarbeidet. For at de voksne skal greie å holde fokuset. Jeg synes det er flott at de har et fokus på kjønnsnøytrale farger og at alle kan være hvem de vil uavhengig av kjønn. Og det er jammen ikke lett å ha et sånt fokus, det blir motarbeidet fra alle kanter. Både det med å få velge leker uavhengig av kjønn, men ikke minst det som sto i artikkelen at de unngikk å bruke "gutter" eller "jenter" i beskrivelser. Det siste tror jeg nemlig er veldig viktig, for av en eller annen grunn dras vi veldig mot å ville tillegge barn egenskaper på grunn av kjønn. Og hvor man regner med at barn vil være på en bestemt måte fordi de er gutt eller jente. Det er dumt både for de som passer delvis med forventningene og for de som ikke passer inn.

Jeg er enig med ElinM i at poenget må være å behandle dem som individer uavhengig av kjønn, men jeg tror faktisk dette kan være en nyttig øvelse i å greie nettopp det.


#24

ElinM sa for siden:

Ja det er da helt naturlig å kalle vennene sine for venner. Gjør de ikke vanligvis det i Sverige altså? Slik at det er en stor sak når noen har begynte å gjøre det? :hehehe: På meg virket dette opplegget fryktelig voksenstyrt, og unaturlig. Dessuten lærer de barna gramatikalske feil. Noen ganger er det paktisk å si gutter eller jenter, eller han og hun, det er ord i vårt sprak som har en funksjon.

Mine barn har da også venner, og omtaler dem som det, eller ved navn. Det er liksom ikke noe å rope opp om.


#25

Tallulah sa for siden:

I Sverige heter "venner" "kompisar". Det er du som roper opp om at det er kommunistisk og unaturlig.


#26

ElinM sa for siden:

Det var helst journalistens "kamerater" jeg reagerte mest på. Ellers syns jeg ikke det er noe å skrive i avisa om at man kaller venner for venner altså.


#27

Katta sa for siden:

"kompisar" er et litt løsere begrep enn venner. Det dekker venner også i og for seg, men også "klassekamerater" for eksempel. Vi har ikke noe tilsvarende begrep her tror jeg. Slik jeg leste artikkelen var ikke poenget i seg selv å ikke bruke han og hun som begreper (og det er jeg enig i at blir kunstig, bevares), men at man skulle prøve å unngå å si at "nå må guttene bruke innestemme" når det er to barn av hankjønn som roper litt høyt. Altså for å motvirke båssetting. Og det synes jeg er interressant selv om det virket litt i overkant slik det blir beskrevet.

Jeg synes dette er interressant delvis fordi jeg har barn som av og til ikke passer inn i stereotypiene. Blant annet leker de med jenter like mye som med gutter, og det har ført til endel erting og utestengelsesepisoder. Og jeg har naboer som i fullt alvor mener at kombinasjonen gutt og opptatt av å gjøre skolearbeidet fint og ligge langt fremme i klassen er en unaturlig, nærmest umulig kombinasjon. Og da tenker jeg at vi har en vei å gå med tanke på å la være å båssette barn pga kjønn.


#28

Irma sa for siden:

Jeg har alltid ønsket en barnehage for barna mine som går i retning av det som beskrives i Sverige. Jeg synes dog at man drar strikken for langt ved å late som om kjønn ikke eksisterer, og synes det blir rart å fjerne begreper som han og hun. Etter å ha skrevet en oppgave om forskjellsbehandling og kjønn på skolen i sin tid, og observert i barnehage og SFO, så må jeg si at det er mye å jobbe med på den fronten. Det kan godt hende det har skjedd mye siden 90-tallet, men jeg er jammen ikke sikker.


#29

ElinM sa for siden:

Det er mulig jeg er så vant til kjønnsnøytralitet eller hva det skal kalles at jeg syns det hele blir merkelig. Barnehagebarna leker sammen temmelig uavhengig av kjønn, med de samme tingene, og de omtales stort sett ved navn. Mulig båssetting er mye mer utbredt andre steder enn der jeg ferdes.


#30

Charlie sa for siden:

Jeg må nok si at selv de som lissom er pedagoger og er bevisste og alt det der er ganske hårreisende kjønnsstereotype i sin atferd, både menn og kvinner. Jentene i bhg har aldri sittet så mye inn og perlet mens gutten var ute som da de hadde mannlig pedagog. når dattera mi gråt ved barnehagestart kom de straks ilende med en dokkevogn. Den ante ikke hun hva hun skulle med, hun har aldri hatt dokkevogn eller vært interessert i dokker. Eller førskolelæreren som kikket på kakebilder med en lite gutt og spurte hvem han syns var finest - han pekte på en rosa kremdrøm av en kake. "Æsj, det er jo jentefarge", sa dama. Sånn gjør jo mødre også. en babygutt lå og gråt på trening, og barnet mitt spurte om han var lei seg. Hvorpå mora straks sier til sønnen sin "er du så sinna, du, er du så sinna" (for gutter har bare tre følelser - glad, sint og kåt).

Så "fritt valg", jeg vet ikke jeg. De blir jo elta inn i kjønnsformen siden før de blir født. Det bør være rom for perlegutter, perlejenter, fotballgutter, kunstløpgutter, boksejenter og kunstnergutter og ridejenter. Det er dessverre ikke det ,altså. Selv blant deres egne foreldre. Og jeg har sikkert mitt jeg også.


#31

Tallulah sa for siden:

Ja, og etter det syns du "kompisar" var like ille. :knegg:

Artikkelen handler da ikke i hovedsak om at de kaller venner for kompiser, men at de er bevisste på å bruke kjønnsnøytrale utrykk, lekeinndeling osv. Så i stedet for å f.eks. si "Skal du og gutta spille fotball etterpå?" så sier man "Du og kompisene dine". Det er ikke noe big deal, men handler om å være bevisst. I tillegg til alt det andre de gjør, som det slett ikke er vanlig å være særlig bevisst på.


#32

Maggie74 sa for siden:

Hva med å lære barna å være stolt fordi de er gutt eller jente? Er det noe galt i det?

Selv kjøper jeg 'typisk gutteting' til min jente. Hun elsker biler og ikke minst Star Wars lego! Prinsesse-ting og rosa blir for klissete i følge henne selv. ;) Men jeg lærer henne at hun er en jente, og at hun har de interessene hun har, og at hun skal være stolt fordi hun er jente OG fordi hun har de interessene hun har. Det er ikke vanskelig i det hele tatt.


#33

Tallulah sa for siden:

Er det noe poeng å være stolt over noe man er født som? Jeg ser ikke at kjønn alene er en bragd man bør være stolt over å ha fått til. Ei heller være flau over, for den saks skyld. Det høres jo helt kårni ut å lære noen å være stolt av at man er gutt eller jente.


#34

Maggie74 sa for siden:

Klart det er grunn til å være stolt over hva du er født som! Både temperament, kjønn, vilje, utseende og det meste er du født med. Hvorfor skal man ikke være stolt av det?? Skal man bare være stolt av utseendet sitt hvis man har fått fikset det, da? Eller bare stolt fordi man er god i matte fordi.. ehm.. nei, vent.. det kan man da ikke være stolt over, for det er jo også en egenskap man er født med.... ?!


#35

Charlie sa for siden:

Siden gutteting er mer verdt enn jenteting, er det ikke så rart å være stolt av det.

Det ville være en større bragd om pappan sa til sønnen sin at han var god til å perle og det kan du jammen være stolt av (for ikke å snakke om at pappan sa, - jeg er flink til å perle, og det er jeg jammen stolt av! :knegg: )


#36

Tallulah sa for siden:

Det er ikke alltid det. I barnehagen blir stillesittende aktiviteter veldig ofte fremelsket, på bekostning av herjelek.


#37

ElinM sa for siden:

På norsk ja.


#38

Tallulah sa for siden:

Javel? Nå skjønner jeg (igjen) ikke hva du mener. :gal:


#39

siljemoren sa for siden:

Det likestilles vel med venn på Norsk?


#40

Bokormen sa for siden:

Gjett om. Jeg har vært borti en del barnehageansatte som tydelig foretrekker de rolige jentene som sitter med perling etc fremfor min lille "Emil" og hans likesinnede.


#41

ElinM sa for siden:

Vet ikke om stolt er riktig ord, men kanskje glad for å være den man er. Kjønn er en del av identiteten. Jeg kler meg i kjoler og sminker meg. Jeg tipper at alle de som framelsker full likhet mellom kjønnene og syns det er en god ide det de driver med i Sverige, aldri går i kjoler eller sminker seg.

Det er noe i at gutteting har vært "mer verdt" enn jenteting. Det er stort sett kvinnene/jentene som har endret seg og blitt mer lik mennene/guttene, ikke motsatt, hvis man ser på det i et litt større perspektiv. Men det er mulig pendelen har begynt å snu litt i de senere årene.


#42

Tallulah sa for siden:

Nja, som noen allerede har skrevet litt lenger opp, det er litt løsere enn det. Det er mer som kamerat (men ikke den kommunistiske som ElinM er så redd for), men kan være alt fra venn til klassekamerat.


#43

Tallulah sa for siden:

Å, kjære vene, Elin! :himle:


#44

ElinM sa for siden:

Neivel. Kompis for meg blir mer noe ala kamerat. Jeg snakker ikke svensk, skjønner du. Jeg bruker ikke venn og kompis om hverandre. Kompis er faktisk et begrep jeg svært sjelden bruker. Og i mine ører er det knapt kjønnsnøytralt heller. :knegg: Men greit nok at venn = kompis på svensk.


#45

Pøblis sa for siden:

Her hvor jeg bor, er kompis et ord som brukes om venner av begge kjønn, og jeg har aldri tenkt at det er noe sosialistisk/kommunistisk over det. Når jeg tenker meg om, synes jeg ikke kamerater er spesielt kommunistisk heller, men for meg er kamerat et hannkjønnsord, og kompis not so much.

Jeg synes ideen til den svenske barnehagen er god, men at det kanskje er litt heftig å innføre det nye ordet hen istedet for han og hun.

Dessuten er jeg kanskje enig i at stilleaktiviteter blir satt mer pris på enn herjeaktiviteter i barnehager. Men samtidig mener jeg bestemt at de mannlige verdiene tillegges mye mer positiv vekt i samfunnet generelt, så jeg synes egentlig det er greit at det er slik. I hvertfall når barna begynner å nærme seg skolealder. Både gutter og jenter må jo klare å sitte stille i perioder når de begynner på skolen, så å lære det på forhånd synes jeg er helt greit.

Og når jeg sier at "mannlige verdier" er mer verdifulle, så baserer jeg det på at det ser ut som om det er veldig kult å være guttejente og ikke på langt nær så kult å være jentegutt. Det er mitt inntrykk er at man gjerne snakker med stolthet om jenter som klatrer i trær og herjer og sparker fotball og har guttevenner, men jeg har aldri hørt noen snakke med tilsvarende stolthet om en sønn som liker å perle og sy og fargelegge i top-modell-bøker og henge sammen med jenter.


#46

ElinM sa for siden:

Ja, det var ironisk ment. Og skal henspeile på dobbeltmoralen som er. Kvinner pynter seg og vil gjerne ta seg godt ut, mens det er feil å la små jenter gå i rosa tyllkjole selv om de syns det er fint. (For å trekke en annen diskusjon inn i tråden.)


#47

Tallulah sa for siden:

Men det handlet jo om en svensk barnehage. Og vi oversatte litt for deg, skjønner du. Siden du ikke snakker svensk. :snill:


#48

Maggie74 sa for siden:

Så det man streber etter er ikke kjønnsnøytralt, men guttete..

Egentlig veldig godt skrevet, altså. :jupp:


#49

ElinM sa for siden:

Syns du det er greit å mobbe de du diskuterer med? Jeg syns det er barnslig.


#50

Røverdatter sa for siden:

Ehhh. Så når noen blir oppgitt av kveruleringen din så mobber de deg? Voksent.


#51

Divine sa for siden:

Egentlig så tror jeg dere snakker forbi hverandre, men jeg klarer ikke å sette fingeren på nøyaktig hva misforståelsen er og når den skjedde, så jeg kan dessverre ikke være Super-Divine og komme til unnsetning.


#52

Tallulah sa for siden:

Nei, jeg syns ikke det er gøy å mobbe, og jeg syns ikke det er det jeg gjør heller. Jeg syns derimot det er veldig vanskelig å forstå deg i denne diskusjonen, når du begynner å dra inn begreper brukt i Norge, om en svensk barnehage, for å deretter dra spydigheter jeg trodde bare FRP-stemmende menn 60+ holdt på med. Jeg syns det er minst like barnslig å ikke innrømme at man tydeligvis misoppfattet noe, og heller prøver å ro det i land med snodige bortforklaringer.


#53

ElinM sa for siden:

Åja. Så når jeg kommer med mine meninger i en diskusjon så kverulerer jeg? Ja ja, jeg skal slutte å delta i diskusjoner da.


#54

siljemoren sa for siden:

Jeg synest det er positivt med en barnehage som har et kjønnsnøytralt syn på barne, det at jenter og gutter blir likestillt, og får de samme mulighetene og utfordringene. Men jeg synest det blir litt for ekstremt når en finner opp nye nøytrale navn for han og hun. Jeg har lest bacheloroppgaver som tar for seg likestilling i barnehagen, den ene hadde tatt for seg en lignende kjønsnøytall barnehage og sammenlingnet den med en tradisjonell norsk barnehagen. Resultatet var at det ikke var en revlusjonerende forskjell på disse barnehagen, barn får med seg de ulike forventningene og rollenen en sette på kjønnet på mangen arenaer. Selv om en har kjønnsnøytrale leker, så trenger det ikke si at leken blir kjønnsnøytral. Barne er fantasifulle og kreative, så de kan får en klump med leire til og bli biler eller dukker om det er det de føler for å leke dere og da.


#55

Røverdatter sa for siden:

Jeg syns ikke rosa tyllkjoler og herjete lek er de største farene ved kjønnsegregeringen i det hele tatt. Det som virkelig burde styrkes hos jenter er evnen til å tro på seg selv og egne evner, til å tro at det de gjør er like mye verdt som det guttene gjør og at det virkelig ikke er en Fin Ting å være litt stakkarslig og underdanig. De fortsatt veldig store lønnsforskjellene i typiske kvinneyrker og typiske mannsyrker viser altfor tydelig at her har vi lang vei å gå. Samtidig er det viktig at gutter skal få lov til å like å perle og å ha en mer tradisjonell væremåte om det er det som er naturlig for dem. Fortsatt er det altfor mange som måler mandighet i fotballferdigheter for å si det litt banalt, og det burde være i alles interesse at ethvert individ kan få være den de er i fred - uavhengig av kjønn.


#56

Pøblis sa for siden:

Knakende bra! :applaus:


#57

Tjorven sa for siden:

ElinM: jeg tror du bør innse at når Tallulah vennlig forteller deg at kompis er et svensk ord som like gjerne kunne vært oversatt med venn som kamerat (som jeg heller ikke finner det minste kommunistisk), så kan du jo ta det til etterrettning. Særlig siden du selv sier at du ikke snakker svensk. Jeg kommer fra grensetraktene og bruker kompis som et helt kjønnsnøytralt ord istedenfor venn/venninne.

Grunnen til at jeg synes ideen til den svenske barnehagen er god, er at jeg opplever at barnehagen ungene mine går i nå, er svært kjønnsdelt. Gutta får være med å spille fotball mens jentene tegner/perler. Og det organiseres slik fra barnehagens side. Jeg skulle ønske at det hadde vært like naturlig at de valgte aktivitet uten hensyn til kjønn, for slik er det ikke i dag.

Å lage et nytt og kjønnsnøytralt ord, er å gå for langt, men grunntanken er god.

Er det feil med menn som perler, forresten? Vi perler gjerne hele familien. Knerten får masse skryt for perlingen sin. Eller egentlig mest skryt fordi han endelig klarer å sitte i ro og konsentrere seg om noe. Det er han ikke ellers så god på. Mannen min er mye mer kreativ enn meg i sin perling.


#58

Polyanna sa for siden:

Jeg tror vår barnehage er ganske kjønnsnøytral, egentlig. Alle barna "jobber" med ganske like aktiviteter, og det er rolig inne (for alle) og full herjings ute (for alle). Selv om jeg ser at gutta kan være noe mer fysiske ute enn jentene, så syns jeg de leker veldig mye på tvers av kjønn, og på tvers av stereotype leker.

Det syns jeg er ganske passe kjønssnøytralt.

Å bruke kjønnsnøytrale former som "hen" er komplett idiotisk.


#59

Tjorven sa for siden:

Det er her jeg ofte havner utpå i slike kjønnsdiskusjoner. Jeg har en snuppe som har sprunget rundt i rosa tyllkjoler de siste årene, og jeg har ikke klart å se problemet med det. Hun er nemlig en jente med bein i nesa og meningers mot. Og akkurat dette får hun langt mer skryt for enn at hun er flink til å pynte seg.

Nå innser jeg at "dere" ikke mener at kjolen er problemet. Og da er jeg jo helt enig.


#60

Bokormen sa for siden:

Er virkelig "guttejenter" så verdsatt som man skulle få inntrykk av? Jeg synes små dramaqueens i kjole ofte slipper unna med mye dårlig oppførsel. En bråkete gutt slipper gjerne unna lettere enn en herjete jente som tar mye plass har jeg inntrykk av.


#61

Tjorven sa for siden:

Det tror jeg du har helt rett i.

Den svært herjete jenta i barnehagen til snuppa er vel den som har fått mest irrettesettelse av alle. Litt av problemet er at hun herjer med de rolige jentene som ikke tar igjen, og da ser det ekstra voldsomt ut.


#62

Røverdatter sa for siden:

Gjør som du vil.

Hvis det virkelig er meningen din at det svenske språket har en kommunistisk tilnærming til ordet som på norsk heter "venn", så er det iallefall ganske snodig.


#63

ElinM sa for siden:

Jeg har for lenge siden skjønt hva Tallulah har sagt, og jeg har prøvd å formidle hvilke tanker jeg har gjort meg om denne saken. Jeg har etter hvert skjønt at mine tanker er gale, jeg har ikke lov til å tenke/mene som jeg gjør, ei heller om ordene kamerat og kompis, og dermed er det greit å hakke på meg.


#64

ElinM sa for siden:

Det har jeg ikke sagt. Du bør virkelig la være å kverulere selv når du beskylder andre for det.


#65

Polyanna sa for siden:

Du har rett, men hvis du sier "aldri" så har du ikke lest alle mine :elsker:-innlegg om min lille "prinsessemann". En breirygga, storhenda maskulin tog-maniac som også elsker glitter, stas, barbie, blomster og lilla. Og perling. Han svinser rundt i prinsessekjole og får bare skryt og kos. Jeg overdriver kanskje til og med litt når jeg forteller om det, rett og slett for å herde folk litt, for ja, de reagerer. De glatter over det, men utrolig mange blir mildt eller mer forferdet av en gutt som elsker prinsessekjoler og barbie og glitter. Jeg viser frem støvlene han er så glad i, og forteller om at han valgt dem selv, med rosa sommerfugler og det hele.

Det komiske er at når han går med sine rosa, blomstrende solbriller, så sier folk "Åh, så tøff du ble nå!". :fnise:


#66

Pøblis sa for siden:

:elsker: Herlig. Jeg kjenner en annen liten gutt som også digger både alvevinger og tyllskjørt i tillegg til at han har totaldilla på tog. :hjerter: Jeg synes det er kult at du forteller folk om det, og morsomt og litt teit at folk reagerer slik de gjør. Særlig at han er så tøff i rosa solbriller. :fnise:

Min lille har alltid foretrukket tyll og rosa, men det har aldri hindet henne fra å lempe stein eller hoppe i søledammer, eller å rase rundt i vill fart.


#67

era sa for siden:

:fnis:

I utgangspkt. er min første reaksjon at dette blir litt overdrevet tom. litt lattervekkende, men etterhvert som jeg leser kommer det frem etpar viktige poeng i innleggene nedover om hvor ubevist vi er og hvordan mange kjønnssterityper fortsatt henger igjenn.
Jeg tror kanskje ikke det er helt tid for å le overbærende ennå, så denne barnehagen som et eksperiment, tankevekker og et bidrag til bevistgjøring er jeg helt for( og jeg driter noe i kompis/kamerat-venn greia ).


#68

Zulu sa for siden:

Det er mitt inntrykk også.

Jeg tror det som framstilles som stas med "guttejenter", er når de klatrer høyt, sykler fort og tåler en trøkk, men ikke nødvendigvis når de herjeleker og brøler. Litt sånn som guttene også vurderes.


#69

kalufs sa for siden:

Kompis er detsamme som venn. Spesielt når man snakker om barn. Som i "Skall du ut och leka med dina kompisar?". Det er ikke noe kommunistisk over det.
Hilsen svensken kalufs


#70

era sa for siden:

Hmmm kan noen låne meg en grønn til Kaisa?


#71

Miraluca sa for siden:

Guttene i barnehagen til småen leker mer enn gjerne med dukker. Spesielt stas er det når de får lov å ta med paraplytrillene til dukkene ut, kjøre de opp bakken til der rutsjebana er og la dukkene seile ned rutsjebanen. Samt løpe om kapp med vognene og krasje de i veggen :knegg: Men de er vitterlig gutter og betegnes som det, ikkje som noe kjønnsnøytralt vesen som løper rundt og for all del må skjermes fra rosa og lyseblått, slik at de ikkje blir for mye påvirket til den ene eller andre siden.

Eg syns det er flott at de i denne artikkelen er bevisst på å ikkje tilby jentene bare typisk "jentete" leker, og guttene guttete leker, men de har etter min smak dratt det alt for langt. Eg ser virkelig ikkje problemet med å kalle en gutt for gutt og jente for jente.... Tror ikkje det begrenser muligheten til min 3åring å finne ut hvem han er, å få vite at han er en gutt altså...


#72

noen sa for siden:

Sånn kunne nok guttene i barnehagen til jentene mine blitt beskrevet også. "Ja, de leker med dukker, men på en guttete måte! :knegg:" Og den gutten som har lyst til å sitte i dukkekroken og bytteklær på dukken skjønner fort at han havner litt utenfor det som er "riktig" og blir med de andre guttene. Og en jente som leker med dukkene på denne måten ville antakeligvis få beskjed om å roe seg litt ned og: "Nå må du være snill mot babyen din. :nikker:"

Nei, ikke kjønnsnøytrale, men veldig påvirket av et kjønnsdelt samfunn og med stramme rammer for hva som er "riktig".


#73

Pamina sa for siden:

era - grønn er lånt bort!

Jeg liker en del av tanken rundt det å ha kjønnsnøytrale leker og ikke så mye fokus på kjønn. Vel så mye for guttenes skyld som for jentenes.

I Jokkmokk i Nord-Sverige, gjorde de et tilsvarende forsøk, for lang tid tilbake, da de oppdaget at gutta i bygda "aldri" kom seg gjennom ungdomsskolen, og stort sett hadde som mål for livet å kjøre snøscooter. Jentene utdannet seg, og forlot bygda. Barnehagene begynte å flime seg selv og ungene og analyserte det de så, og det de fant ut var at jentene opptrådde som små ekstramammaer for guttene. De holdt samtalen i gang, de hjalp til ved bordet, og de sto for det meste av pratingen ellers også. Guttene kjørte bil og brooooooom. Endringen deres ble å skille gutter og jenter under måltider, jentene fikk tid til hverandre, slapp å hjelpe guttene og kunne konversere om sine ting, guttene ble ganske stumme og rådville en kort periode, men så ble de tvunget ut i samtalen, og hadde en rasende språkutvikling som de tidligere ikke hadde hatt. De kjønnsnøytrale lekene utfordret guttene på nye områder, og jentene fikk en mye mer jevnbyrdig lek med dem. Alle ungene var veldig fornøyde.

Skoleresultatene i bygda har endret seg veldig, og guttene har tatt igjen det faglige fortrinnet jentene hadde tidligere.

Slik det gjøres, i Egalia, med tanke på å bruke hen, virker i overkant sært for meg, men jeg liker tanken på at unger slipper å være i gutte-/jentebåsen deler av tiden de er i barnehagen.


#74

Irma sa for siden:

Jeg har lest om en tilsvarende svensk barnehage tidligere, kan det være det forsøke du viser til Pamina? Jeg synes uansett det er veldig interessant, og skulle gjerne lest mer om det. Hvis noen skulle vite om litteratur på området. Nå kom jeg på at jeg har lest om en bhg i Danmark som har gjort noe tilsvarende, men det er det ikke så lenge siden jeg leste om. I et såkalt ( :himle: ) mammablad. Sånn mens vi er inne på kjønnsroller.


#75

Inagh sa for siden:

Amen!

Jeg er stor tilhenger av at barn skal sees som, anerkjennes som, og behandles som de enkeltindivider de er.

Det vil si at både gutter og jenter skal ha lik tilgang til alle typer leker, at det skal være greit for Per å like å leke i dukkekroken, kle seg ut i kjoler og sitte og perle i en krok, på lik linje som det skal være greit for Kari å være den som dingler fra den øverste greina, løper kjappest og synger høyest i samlingsstunden, for å sette det litt på spissen.

Å bruke kjønnsnøytral betegnelse som "hen" syns jeg blir kunstig, det skaper et kunstig fokus på at "alle er like, dermed basta."

Men for tenk - vi er ikke like, ingen av oss er like. Vi er jenter, vi er gutter - noen er mer like enn andre, noen er stikk motsatt av hverandre. Og akkurat slik sysn jeg det skal være rom for i en barnehage.


#76

Skremmern sa for siden:

Eh, can you blame them?

Litt avsporing, bare. Jeg merker en veldig klar forskjell mellom "jenteherjing" og "gutteherjing". Jeg vet ikke hvorfor eller hvordan det ble sånn, men på klassefestene jeg har vært tilskuer i, er guttene utrolig brutale, ekstremt høylydte og på grensen til aggresive i flokk. Det gikk mye roligere for seg med jentene, og selv om det var noen som løpte rundt og var høylydte der også, var det ikke i nærheten av det nivået guttene lå seg på. Det var noen ekstra rolige jenter der, og noen ekstra rolige gutter, men det skulle man ikke tro, de fadet raskt sammen med de andre.


#77

Katta sa for siden:

Jeg tror man må ha to tanker i hodet på en gang. For selvfølgelig er det jenter og gutter. Og det er vel ganske stor enighet om at det på populasjonsnivå er visse kjønnsforskjeller det kan være greit å vite om og ta hensyn til. Og som kanskje gis for lite oppmerksomhet etter barnehagenivå. Jeg tenker da spesielt på at gutter er noe senere utviklet finmotorisk og sosialt, og dermed av og til sliter uforholdsmessig mye den første tiden på skolen. Litt mer forståelse og opplegg på deres premisser, så kommer de etter uten å ha fått et bilde av seg selv som urokråker.

På den andre siden må man la individene få lov til å være seg selv uavhengig av kjønn. Og verden utenfor FP er ganske rigid på det punktet der, opplever jeg. Eldstemann hos meg som siden 3-4-års alder har foretrukket perling og tegning, som gjør seg flid med skolearbeidet og som ikke liker herjing passer ikke inn i mønsteret. Og folk blir flakkende i blikket når de forteller om sin jente som er akkurat sånn fordi hun er jente og jeg sier "åh, slik er min eldste også". For han er jo beviselig ikke jente. Og nabojenta som herjer og styrer slik at de andre jenteforeldrene helst ikke vil ha henne på besøk, hun ødelegger effektivt et hvert forsøk på perleaktiviteter ved kjøkkenbordet. På grunn av disse barna synes jeg det er dumt at vi tillegger så mange egenskaper til kjønn. Ikke fordi de er i flertall, men fordi de må få lov til å føle seg som hele gutter/jenter selv om de ikke passer inn i kjønnsstereotypien. Og derfor synes jeg også det er fint å være bevisst på språkbruken sin. Du roper ikke "gutter!!!" med sint stemme etter Per og Pål som bråker når det sitter 2 gutter rolig i samme rom. Det er ikke guttene som bråker, det er Per og Pål.

Jeg legger også merke til at min sønns barnehage leker veldig mye med biler. Kan det ha noe med det å gjøre at det nesten ikke er jenter der? Og er det tilfeldig at dukkene kom frem da det omsider ble litt påfyll av jenter? Neppe. Jeg synes det er flott at barnehager blir mer bevisst dette selv om det blir komisk og overdrevent å ikke si "han" og "hun" ved omtale.

Ja til individuell behandling uavhengig av kjønn, men jeg tror det krever at vi er ganske bevisste hvordan vi tenker og snakker.


#78

Pelle sa for siden:

Og han heter Junior og er minminmin!!! Og i kveld har han lekt at han er havfrueprinsesse som skulle pynte seg vakker for å gå på fest. Han iførte seg da (imaginære) skjell på puppene, hårbøyle og glitter i sitt (imaginære) lange hår.


#79

Pamina sa for siden:

Her er lenke til artikkelen jeg viser til, på svensk. Den er vel verdt å lese.

Enjoy!


#80

Bokormen sa for siden:

Klassefester. :skremt:

Jeg mener ikke at å løpe rundt og skrike inne skal være like godtatt som å sitte rolig og pusle med noe, selvsagt ikke. Men jeg synes ofte at stereotypiske jentenykker blir godtatt av mange damer. At de slipper unna med mye sladring, surving og andre mindre trivelige ting, mens de aktive gutta får tilsnakk med en gang de gjør noe galt. I konfliktsituasjoner reagerer barn også forskjellig, og et barn som tar lett til tårene vil gjerne få en langt bedre respons fra de voksne sammenliknet med et barn som blir sint da verden går i stå (som den jo gjør ofte da du er 2-3 år gammel.. )


#81

Sokk sa for siden:

:gal:

Jeg håper du har vært uheldig med barnehagen din, Charlie, og at dette ikke er typisk for bransjen. I vår barnehage har vi i personalet jobbet mye med bevissthet rundt dette, men mange barnehager gjør sikkert ikke det (dessverre).

I dag skrudde jeg opp hyller med drill mens min mannlige kollega skiftet bleier. Det var først senere jeg kom til å tenke på at det skulle være noe rart i det, og jeg tror det er kjempeviktig at vi er gode forbilder for barna akkurat når det gjelder slike småting - og nettopp ikke gjør noe nummer ut av det.

Og dokkevogn jenteleke? :skeptisk: Den har jo hjul, jo! :nemlig: / :p


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.