Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Noen flere enn meg som har lest hovedsaken om pappaperm i Amagasinet i dag? (Så vidt jeg kan se er ikke saken lagt på nett.)
I dag publiseres en forskningsrapport fra SSB "Causal Effects of paternity leave on Children and Parents" som omtales i Amagasinet. Rapporten konkluderer med at fedrekvoten:
fører til at kvinner jobber mindre
ikke bidrar til likelønn
ikke ser ut til å endre oppgavefordelingen hjemme
ikke gir flere barn eller færre skilsmisser
Undersøkelsen det vises til har fulgt 15000 familier som fikk barn i månedene før fedrekvoten ble innført i 1993 (18 år siden!!!!) sammenlignet med famililier som fikk barn i månedene etter innføringen. Da dreide det seg om fire ukers pappaperm, og fenomenet var nytt.
Er det bare meg, eller blir fremstillingen i Amagasinet da veldig tendensiøs og tabloid? Det er tydeligvis ikke nyere forskning på dette, men det må da ha vært en utvikling fra 1993 og frem til nå når det gjelder pappapermisjon og holdninger til dette. At de fire ukene i dag er 12 uker må også utgjøre en forskjell?
Et av intervjuobjektene, Hr. har-superduperviktig-jobb, uttaler at: ""Jeg vet at det ikke er politisk korrekt å si at 12 uker er for mye, men jeg tror mange menn i tidkrevende jobber vil få problemer med å være borte så lenge."
Uttalelser som den er nettopp årsaken til at vi trenger så mye som minst 12 uker øremerket far, slik at arbeidsgivere blir vant til at de uerstattelige mennene faktisk også må være hjemme med barna sine, og verden vil likevel gå videre. Det gjør det i sin tur også litt lettere for kvinner å være hjemme i permisjon. Det finnes jo tross alt en del damer også i dette landet som har tidkrevende og viktige jobber, på tross av sånne uttalelser som Stenholm kommer med. Dette er virkelig min kjepphest, og jeg kjenner at jeg blir litt :gaah:. Det å fordele permisjonen handler for meg også om noe mer enn å beslutte hva som er best for den enkelte familie. Det handler om å ta et samfunnsansvar også, og bidra til at det er like naturlig for en arbeidsgiver å forvente at menn i "fruktbar alder" også kommer til å bli borte fra jobb en stund mens de har små barn. Det vil måtte bidra til at det er enklere for kvinner å posisjonere seg for tidkrevende og viktige jobber.
Jeg ser at det siste avsnittet for så vidt ikke har så mye med forskningsrapporten å gjøre, altså, men jeg ble bare litt oppgitt av ovennevnte artikkel.
At menn ikke kan være hjemme tre måneder for å ta seg av barna sine er bare tull og tøys. De tre månedene må ikke tas i strekk, kan f.eks tas ut en dag i uken og over 2-3 år, mener jeg å huske. At mor samtidig kan ta ut ferie er vanskelig å argumentere for, jeg skjønner ikke hva som er meningen med det når mye av argumentasjonen for fedrekvoten handler om å la mannen være hjemme på egne permisser. Hvorfor ikke heller ta ut felles ferie/fri når mor har permisjon? :kjepphest:
:knegg: Jeg skulle akkurat til å lenke til samme blogginnlegg som Cuya. Og som bloggeren tenker jeg også "Et tu, Aftenposten"! Jeg er nesten litt indignert.
Jeg merket meg også at studien tar for seg året 1993 da fenomenet var helt nytt. Ikke at det dermed er bortkastet å forske på, men jeg nekter å la det styre dagens pappapermdiskusjon.
Med tanke på at den ene faren som er intervjuet til vanlig "greier" å hente i barnehagen en hel dag i uka, er han neppe den mest normale varianten. Her vi bor, er det i alle fall vanlig at mor og far deler omtrent likt på henting og levering. Dersom man greier å hente/levere 1 hel gang av ukas 10 mulige ganger, er det kanskje ikke rart at man ikke ser det mulig for seg selv å ofre av sin dyrebare tid til pappaperm.
Det er vel noen som er blitt presset tilbake på jobb uten å få overta pappapermisjonsukene som er ideen bak. Det er ganske interressant å høre diskusjoner ute på diverse lekeplasser hvor det okkes og stønnes over hvor vanskelig det skal være å få slått kloa i disse pappaukene, fars arbeidsgiver ønsker jo ikke at han tar fri, hvorfor ikke velge den enkle løsningen og la mor være hjemme?
Mens der føler jeg helt motsatt. Jeg opplever ikke at vår familie har et forpliktende samfunnsansvar på denne arenaen. Det vi har er det livet vi er gitt her og nå, og det ønsker vi å løse best mulig for oss.
Jeg sier det igjen. Jeg er for pappa perm virkelig altså. Men jeg er ikke for at de 12 ukene skall bli tatt vekk fra mor. Jeg synes det er en uting rett og slett. Og at mor må ut i permisjon før hun har født slik at det også går permisjon der der også uten barnet. Må til gjenngeld si at nå snakker jeg om rene pappa og mamma permen hvordan par hjemme hos seg i forkjellige livssituasjoner ønsker å dele opp denne permen hjemme er hver sin sak det. Hlsen en der pappaen tok hele permen ved første barn.
Og når det gjelder forskningen så synes jeg dette er veldig ineteressant da norge er det landet som skall bestemme alt for deg. At voksne mennesker ikke skall kunne velge sev men bli påtvinget løsninger. Så er det litt interessant å se at ting ikke alltid er i svart hvitt.
Men at de fire ukene stort sett førte til at mor avviklet ferie og far ikke tok aleineansvar for babyen, men at hele familien dro til Syden e.l., det var jo et ganske kjent fenomen tidlig, det er jo ikke akkurat noen nyhet. :himle: Det var jo en av grunnene til at man ønsket å utvide fedrekvoten, sånn at den skulle ha en annen effekt.
lillemy, permisjonen har jo også blitt utvidet. Den er nå på 57 uker med 80% dekning, mot 52 uker tidligere. Ja, det er noen føringen for fordeling av 57 uker med permisjon. Jeg vil så utrolig mye heller få barn i et land med kollektive goder med føringer, enn f.eks her i USA hvor individetes frihet er så viktig at mor kan beholde alle de tolv ukene med permisjon hun får. Har hun flaks og jobber rett sted for hun til og med utbetalt lønn i dem.
Jeg kjøpte avisen bare for å lese hva dette var for noe, jeg syns det hørtes helt fjernt ut, og jammen hadde jeg rett ja. Det var helt tullete tolkning av studiet. Så der gikk jeg på limpinnen slik at de tjente penger på å ha en slik dustete sak. :herregud:
Jeg mener at det ikke skal tas flere uker fra fellesdelen for å reservere til far nå. Jeg mener at det fremdeles er fint med mer pappaperm, men at denne må komme i tillegg - ikke tas fra fellesdelen.
Jeg ser for min egen del nå som jeg venter baby at jeg er veldig nær terskelen hvor jeg velger å gå vekk fra arbeidslivet fordi tiden med babyen blir for kort for meg, ihvertfall. (Jeg tar meg friheten til å mememe'e litt jeg.)
For vår del har regelverket gjort at vi må velge 80 % dekning med dette barnet for å få dekket de behovene far og jeg har her. Til tross for at dette er mindre økonomisk fordelaktig. Jeg ønsker ikke å gå ut i jobb før babyen min er litt større, å gå ut i jobb når han er syv måneder er rett og slett altfor tidlig for meg. Dermed strekker vi den ti ekstra uker gjennom å velge 80 %.
Etter dette skal pappaen være hjemme et års tid han også, for selvsagt skal også han ha den tiden han føler at han trenger og ønsker hjemme med småttis.
Jeg er helt for at pappaer skal ha mer tid sammen med det nye barnet, og mer permisjon. Men ikke før de har individuell opptjeningsrett, og helst uten at det går utover "mors" uker. I en familie med to relativt jevne inntekter fungerer det jo greit slik det er nå, men slik det var for oss hadde ikke far mulighet til å ta perm i det hele tatt. Jeg hadde bare en liten deltidsstilling, og mannen ville derfor fått utbetalt ca 20% av sin lønn dersom han tok permisjon. Det gikk rett og slett ikke. Det førte til at vi mistet flere uker av permisjonen, siden jeg selvsagt ikke fikk overta dem.
I tillegg synes jeg det er latterlig at man mister dager om man føder før termin. Jeg fødte jo tolv dager før termin, og mistet dermed nesten to uker av permisjonen.
Artikkelen er basert på lang historikk, var det 15.000 daltagere i studien? Jeg tror det kommer en effekt, eller endring fra 2010, da fedrene fikk 10(?) uker. Et viktig kriterie for mange fedre er at de blir erstattet i jobb. Kvinners permisjoner blir godt planlagt, menns permisjoner tas det litt for lett på. Dette tror jeg er tilfelle for en stor gruppe som ikke tar ut permisjonen sin. Lønn er selvfølgelig viktig. Om alle kvinner skal klare seg med maks beløpet til Folketrygden, bør menn ta samme regning også. Trygden kunne godt vært økt. Mange får lønnstap dekket av arbeidsgiver.
Artikkelen ble litt flåsete med ekte vestkantpappa fra Vindern i lederstilling, og med BMV. Det ble ikke sagt hva mor i saken gjorde eller mente.
Men altså - er det så mange menn som ikke tar ut pappakvoten? Jeg jobber i ultramannsdominert yrke. Det er ikke en eneste hos oss som ikke har tatt permisjonen sin både ved fødselen og pappakvoten. Noen har tatt langt mer også, og i skrivende stund har en av lederne våre redusert stilling rett og slett for å kose seg mer som pappa mens barna er små. Og dette er helt og fullt akseptert og ses da på som en selvfølge. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen av menns muligheter rett og slett?
Mens jeg er ganske sikker på at vi allerede bruker mer penger enn samfunnet strengt tatt får noe igjen for på permisjon i forbindelse med fødsel, og syns en tredeling – altså maksimalt to tredjedeler til hver av foreldrene – innenfor en ramme på et år ville være fornuftig. Og den korrekte måten å beskrive dette på er altså ikke at man «tar noe fra mor», men at Norge fortsatt har en eksepsjonelt generøs ordning der familien får betalt for at noen kan ha fri i et helt år, men at man har endret den til å en profil som i større grad oppfordrer til å dele på permisjonen.
Jeg mener også at det ikke er Aftenposten som bør ta seg sammen, men de som oppmuntrer dem til å fortsette å utgi en tvers gjennom ubrukelig og elendig tabloid avis ved å kjøpe (eller lese) den. Hvorfor gjør dere det egentlig?
Men vi har en tredeling nå. Du er nesten nødt til å tredele det som deles kan - far kan faktisk ikke føde barnet. De ukene som er før fødsel og til umiddelbar rekonvalens etter fødsel må holdes utenfor da disse faktisk er medisinsk begrunnet.
Gjør man det så har man 38 uker igjen. Med tolv av disse øremerket far så er man ikke mange minuttene unna en perfelt tredeling.
Nå har jeg reist fra A Magasinet, men de viste til ganske mange i studiens periode. Jeg tror andelen krymper. Kanskje ikke for godt voksne menn med 1 mil i inntekt, og selvstendig næringsdrivende hvor ingen passer butikken.
Jeg skulle gjerne hatt svensk modell med fleksibelt uttak til barnet er 7 år. Det hadde gitt oss mindre stress i de første barnehage årene.
Jeg hadde faktisk ikke fått med meg endringene som trådte i kraft i går, og har nok ikke fulgt godt nok med på detaljene i akkurat denne debatten det siste året. Så da har jeg egentlig ikke så mye å utsette på dagens ordning (utover mangel på individuell opptjening). Det jeg fortsatt har noe å utsette på er fokuset i debatten (ikke bare her), da den stort sett kun handler om hvor mye penger foreldre skal ha rett til å få, og ikke om hva samfunnet faktisk får for disse pengene. Jeg tror for eksempel ikke at samfunnet får noe som helst for den ekstra uken som ble innført i går, og tror pengene (ca. 500 millioner kroner i følge baksiden av min konvolutt) kunne blitt brukt bedre. Men hvis noen har dokumentasjon, eller indikasjoner, på noe annet, så hadde jo det vært interessant.
Fedre har individuell opptjeningsrett, men for å kunne ta ut pengene må mor ut i jobb eller tilsvarende aktivitet.
Ingen tar bort permisjon fra mor, men mors muligheter til å ta ut akkurat disse ukene tas bort fra henne. Selvsagt kan vi velge! Du velger å få barn, du velger om du vil jobb, du velger hvor mye du vil være hjemme osv, at staten skal betale for valg den mener ikke er bra for samfunnet på lang sikt, betaler den selvsagt ikke for. Det kan du gjøre selv. Å si nei til en rettighet fører ikke med seg straff, altså kan du velge.
Og det fører til at mange fedre ikke kan ta permisjon, dersom mor jobber redusert eller er hjemmeværende. I de tilfellene mor faktisk får foreldrepenger, og far ikke kan ta fordi mor jobber redusert, synes jeg fedrekvoten burde kunne overføres til mor. Vi mistet som sagt flere uker av permisjonen.
Det syns overhodet ikke jeg. Det er nettopp i slike familier at vi må få mer likestilling. Fars permisjonsrettigheter bør være avhengig av barnet, ikke hva mor gjør.
Vi hadde et sabla styr fordi jeg ikke hadde en normal A4-jobb å gå tilbake til etter permisjonen. Fordi jeg ikke kunne få noe papir fra noen arbeidsgiver på at jeg skulle jobbe så å så mange prosent (løsvikar/selvstendig næringsdrivende), fikk far avslag på å overta permisjonen. Noe som førte til at jeg ikke kunne ta på meg arbeidsoppdrag.
Hvis det skal være et reelt valg å dele permisjonen, så må det bli slutt på at far må søke om å overta permisjonen fra mor når han ønsker mer enn sine kvoterte uker. Det må være helt fritt for far og mor å fordele fellesukene slik de vil, uavhengig av papirer fra arbeidsgivere.
Rettighetene for familier med uføre er et stort skritt i riktig retning.
Hvordan er dette andre veien, igjen?
Hvis mor er arbeidsledig så får ikke far pappakvote og ihvertfall ikke mer enn pappakvote? Mens hvis far er feks arbeidsledig så kan mor ta ut alt unntatt pappakvoten, er det sånn det funker?
Det er i grunnen det jeg også mener. At fars permisjonsrettigheter bør være uavhengige av hva mor gjør, slik at familier som har det slik vi hadde det også har muligheter for at far skal kunne ta sin kvote, eller mer enn det. Det er jo selvsagt det beste. Men etter gjeldende regler så utgår dette for mange familier. Blant annet gjorde det det for oss, og vi mistet de ukene. Det er ikke det at jeg på død og liv ville hatt de ukene selv, jeg ville jo at mannen skulle ha mulighet til å ta dem, men slik regelverket er blir det til at ukene forsvinner ut i intet for mange, fordi det ikke er økonomisk forsvarlig at far tar fedrekvoten.
Når man jobber i en dagligvarebutikk, slik jeg gjorde, er det ikke bare å jobbe fullt når man ønsker. De få som har vakter nok til å komme opp i 80-90% ønsker å beholde disse. Det er ikke i alle yrker man kan jobbe så mye man ønsker, når man ønsker.
Jeg kunne ha jobbet fullt, men jeg hadde ingen papirer på det siden jeg jobbet oppdragsbasert. Og da ble fars søknad avslått. Det er første og eneste gang at jeg har skjelt ut en saksbehandler, og jeg skammer meg dypt. Men det skar så dypt inn i likestillingshjertet mitt.
Jeg ser absolutt den. En ting er å begynne å jobbe når barnet er baby (jeg ammet lenge og vel). Jeg merket en klar endring fra 9 mnd. Da spiste de mer annen mat, og var mer i vigør. Det vi derimot prioriterte med nr.3 var lengst mulig tid hjemme før barnehagen. Derfor startet jeg å jobbe 1 dag i uka etter 9 uker permisjon, for å øke tiden jeg kunne være hjemme. Mannen tok så sitt + at vi tok ferie rett etter det, og minstemor startet i barnehage da hun var 16 mnd. At vi klarte det var på en måte viktigst, samme hvem som var hjemme når. Vi hadde også 80% lønn, + at jeg fikk 100% for de dagene jeg jobbet, så lå vel på 84,5% i største delen av permisjonen. Jeg fikk da være lenge hjemme, samt holde kontakt med jobben, som også var viktig for meg.
Det som irriterer meg mest er egentlig den arrogante holdningen nordmenn har til alle som skaper sin egen arbeidsplass. Du skal ha en normal 8-4-jobb med en skikkelig arbeidsgiver og kontrakt for å være "skikkelig". Er du tilkallingsvikar, så er det synd på deg som ikke får skikkelig jobb. Jobber du som frilanser hjemmefra, så får du kommentarer av typen "jaja, det er fint at du har noe å ta deg til der hjemme." Først hvis man skaper en såpass stor bedrift at man kan ansette andre, telles man med igjen i det gode selskap.
Det er ihvertfall min erfaring etter 5 år hvor jeg og husbonden har vekslet på å være "løsarbeidere". Det er fryktelig mange fordommer og mye trangsyn der ute, ihvertfall i det offentlige.
Det var f.eks. en sak her for ei stund siden om ei jente som mistet trygda si fordi hun begynte å tjene noen få kroner på bloggen sin. "Hvis hun klarte å blogge, så kunne hun jo heller få seg et skikkelig arbeid." Det førte selvsagt til at hun sluttet å blogge og ble enda mer passiv. Kunne de ikke heller bygd opp jenta, slik at hun etterhvert kunne gått ned i trygdeprosent og til dels levd av nettbaserte inntekter?
Nå har selvstendig næringsdrivende heldigvis fått rett til foreldrepermisjon, men fortsatt er det slik at hvis du tør å prøve deg på dine egne ting, og det ikke går bra, så har du mistet alle retter til arbeidsledighetstrygd og sykepenger. Lurer på hvor mange færre arbeidsledige og flere småbedrifter vi hadde hatt hvis reglene var annerledes.
Jøss. Det burde jo holdt at de feks sa at de dagene du ikke var ute ikke ble dekket. Det der var i overkant rigid. Er du i jobb så er du i jobb og da burde det gjelde som at du er i jobb.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
