Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Mens jeg er i gang med å starte nye tråder.
Igjen med forbehold om at saken er kjent kun fra advokat på en side.
Jeg ønsker å vite hva du syns om det her:
Journalistisk så synes jeg det er rart at man ikke intervjuer faren. Er faren innlagt på psykiatrisk inst.? Er det derfor gutten skal treffe ham der?
Hvorfor i all videste verden vil en far påføre sitt barn så store traumer?
Jeg skjønner ikke denne artikkelen? Er det for å straffe moren at barnet nå er på en instistusjon for barn med adferdsproblemer, uten at barnet har adferdsproblemer? På en helt annen kant av landet? Uten mulighet til å treffe familien sin? Det høres jo helt hårreisende ut at det går ann?
Som vanlig, hører man bare en side, og jeg vet ikke helt om jeg tror på dette, det høres bare så crazy ut og jeg har normalt stor tiltro til barnevernet, egentlig heller at de gjør for lite og for sent...
Skribenten er en kjent menneskerettsadvokat. Hun uttaler seg ofte i media i saker hun brenner for. Jeg vet ikke om hun har vært personlig inne i denne konkrete saken, og jeg har ikke informasjon om saken utover det som fremkommer.
Det jeg derimot har informasjon - og dokumentasjon på - er at barnevernets foreskrevne metode ved foreldrekonflikter, feks samværskonflikter, er omsorgsovertagelse nøyaktig slik det er beskrevet her at har skjedd.
Men uavhengig av mor eller fars omsorgsevne, gutten, har i følge artikkelen, det tydeligvis ikke bra der han oppholder seg nå?! Hvorfor velger man da å fortsette med dette?
Nei, den artikkelen var uklar synes jeg. Først fremstår det at oppholdet traumatiserer gutten, og han er satt i et rigid tvangsregime. (Dette høres jo ikke ut som en institusjon som har fokus på styrke og hjelpe barn). I neste sekund uttaler institusjonen at de forventer at situasjonen blir verre for gutten? (Som de er bekymret for han).
Ja, men det er ikke så rart. Han har åpenbart sterke reaksjoner. Ergo - han er ikke klar for feks fosterhjem. Da må de se på hva de har av tilbud til ham, og dette er resultatet.
Tja, lurer på om dette innlegget er sterkt ensidig og muligens overdrevet med utelatelse av annen fakta? Hadde vært interessant å vite begrunnelsen for omsorgsovertagelsen og litt mer klare detaljer. Innlegget bærer preg av sterke ord og uttrykk for å virkelig få fram et poeng, jeg kjenner at jeg da får litt "dramavibber" og blir skeptisk til at historien er helt sånn.
Oppfattet jeg saken riktig:
Gutt fungerer fint i hjemmet sammen med mor og brødre. Han går på skole og trives. Mor har ikke gjort nok for at gutt og far kan ha samvær. Hun nektet bla. å la gutten innlegges på psyk. for å ha samvær med far. Som resultat av dette har Barnevernet fjernet gutt fra et trygt og stabilt hjem og ført til en barnevernsinstutisjon for barn med adferdsvansker. Han har som følge av dette blitt både fysisk og psykisk syk og traumatisert.
Jeg ser den. Men i følge artikkelen så får mor gode skussmål og barnet er flyttet på institusjon pga mor ikke gjorde nok for å tvinge gutten til samvær med far. Hvis dette er tilfellet (og praksis) så er det jo helt horribelt. Det høres jo ut som de holder på å kjøre en gutt lang ned i grøfta. Jeg trodde forøvrig barn hadde uttalerett etter fylte 12 år? At far krever sitt samvær tross av følger og fortsetter og kjøre saken, kan jo være realistisk, hvis det nå stemmer at han er innlagt på psykatrisk institusjon.
Dette høres helt horribelt ut - og jeg kjenner det rykker i "dettekanikkestemme"-muskelen. Om det ikke stemmer er det jo helt klart viktig at det kommer fram, men jeg tror det lett kan bli en fare for at vi som bor i et land som skal være så velorganisert og ivaretakende fokuserer altfor mye på at engasjerte mennesker i slike saker overdriver. Det er ikke alltid slik at selv om saker fremstilles bare fra én side så er den fremstilt feil. Bare det at barnevernet praktiserer et reglement slik SF beskriver over her er jo hinsides all fornuft. Og det som er hovedanklagen i dette innlegget syns jeg er veldig viktig - barnevernet kan ikke få holde på uten å ha et tilsyn som også kan overprøve. Det blir en farlig makt å ha, særlig når barnevernet er så presset som det er.
Jeg håper dette ikke er faktisk slik det beskrives, men ser ingen grunn til å håpe for hardt.
Barnet skulle antagelig tilpasses ved hjelp av psyk behandling til å bli mer vennlig innstilt overfor far. Slikt har vært foreslått blant annet i en norsk rettsinstans senest for fem uker siden - at to barn som var friske skulle tvangsbehandles av psykiatrien for å motiveres til samvær.
Jeg vet at alle saker har to sider men skal det ikke være mulig for et barn å nekte samvær med forelder hvis de ikke selv vil ha kontakt? Hvorfor og hvordan kan man ta fra barnet det valget? Det finnes mange gode grunner at barn og forelder ikke bør ha kontakt. Hvorfor kan ikke barnet respekteres når det ikke vil?
Joa, det er sant. Om det er snakk om tvangsmessig inngripen. Det skal likevel rimelig mye til for at man vurderer barnets beste til å være en plassering. Om situasjonen er som skribenten du linker til beskriver er det vanskelig å tro at det er noe som har blitt vurdert slik i første omgang - og fått gjennom i nemnda.
Utover det kjenner jeg rikelig av saker hvor det så avgjort er et problem, men man likevel fint kan ha dekning for beskrivelser som: "Mange i familiens omgivelser med godt kjennskap til hjemmet og helsepersonell med innsikt i guttens behov, er bestyrtet over myndighetenes tvangsflytting av gutten fra sitt hjem hos moren. Hun får gode skussmål som en snill og ivaretakende omsorgsperson."
Men hvis det faktisk er slik at gutten hadde det bra slik situasjonen var, og barnevernet opprettholder en så destruktiv situasjon som det beskrives i innlegget - så spiller det ingen rolle hva som stemmer eller ikke stemmer av kjentmannsutsagn. Barn skal ikke behandles på denne måten - uansett. De skal ha sitt eget vern, og det er jo det som er hovedgreia her, slik jeg leser det.
Nei, det er ikke uten videre lov for barn å nekte samvær. Den av foreldrene barnet ikke bor sammen med har krav på samvær med barnet. Det er ikke mange dagene siden siste dom hvor barn som blånekter samvær ble avsagt - med tvunget samvær som resultat. (Det var ikke en barnevernssak så det er ikke sammenlignbart ellers.)
Jeg kjenner at jeg renner over av trang til å kommentere at det også er en far med i bildet her som ikke ser ut til å gripe inn og si fra seg samværet for at barnet skal komme ut av klemma. Med forbehold om at det stemmer at det er samværet som er den utløsende faktoren.
Selvfølgelig skal de det. Barnets beste skal være hovedprinsippet i enhver barnevernssak. Det siste jeg skrev var bare ment å si noe om hvordan man ikke kan ta et slikt utsagn som dokumentasjon for at alt er fint, sånn uten videre.
At gutten har det fælt og at noe bør gjøres med det umiddelbart kan godt stemme.
At mor er en helt fortreffelig omsorgsperson og den eneste grunnen til at fylkesnemnda sanksjonerte en institusjonsplassering av en trettenåring er at hun saboterer samvær med far, finner jeg veldig vanskelig å tro.
Særlig mer konkret er det vel egentlig vanskelig å være, uten å ha sett nemndsvedtaket.
Jeg skjønner alt det, men hvordan kan man la være å mene noe om hvordan denne gutten blir behandlet - uavhengig av årsak? Det høres jo ut som han er satt i varetekt med tilnærmet brev- og besøksforbud, på linje med tunge kriminelle! Det hadde vært fantastisk å få vite at dette ikke stemmer, at gutten ikke blir behandlet på denne måten, men at det blir løyet så ettertrykkelig har jeg vanskelig for å tro. Det JEG legger merke til i dette er ikke hva som førte til tvangsflyttingen, men hvordan den blir håndtert. Det virker totalt uforståelig. Det må da være brudd på alt som fins av menneskerettigheter generelt og barns rettigheter spesielt!
Det står ikke at mor er perfekt. Det står at gutten har hatt det vanskelig før. Så har det blitt lagt ned en innsats fra flere for å hjelpe ham og da har han fått det veldig mye bedre. Jeg tipper uten noen form for kjennskap at barnevernsaken startet mens det var ille, så har den ikke stanset da gutten fikk det bedre. Og tipper videre at det eneste problemet som var av størrelse idet omsorgsovertagelsen gikk var samværssaken.
Jeg kjenner ihvertfall til flere tilfeller av omsorgsovertagelse hvor barnet avskjæres fra kontakt med biologisk forelder i en lengre periode i sammenheng med omsorgsovertagelsen.
Jeg tipper - på ca samme grunnlag - at det ville være betydelig mer opplysende å lese fylkesnemndas vedtak enn bare denne artikkelen. Jeg har til gode å se en sak om omsorgsovertakelse prosederes på at "det var ille i fjor."
Jeg har til gode å se barnevernet være oppdatert på status slik den er der og da. Det er et langsomt maskineri som bruker laaaang tid på ting. Det er ikke gitt at de har fanget opp eller lagt vekt på at det har skjedd en bedring. (Jeg har ikke noe stort grunnlag med data altså.)
Jeg har et rimelig bra datagrunnlag, sånn personlig. Uansett er det vel litt usannsynlig at den private part har hatt en helt inkompetent advokat ute av stand til å føre relevante vitner som kunne si noe om dagens situasjon?
Og at nemndsmedlemmene i tillegg var inkompetente og valgte å vektlegge utelukkende foreldet dokumentasjon?
Jeg forblir skeptisk. Det er for mye som ikke henger på greip i artikkelen.
Jeg blir deppa av at uansett hva folk forteller så er default at de ikke skal tros på og at systemet virker ut fra hjertevarme hensyn. Her er en kjent ekspert på menneskerettigheter ute under fullt navn og slår offentlig alarm på et barns vegne. Og feks du, Shute, tillater deg å mene at vedkommende er enten korrupt eller kunnskapsløs? Hva med å innse at denne advokaten er prisbelønnet for sin ryddighet? Og ta utgangspunkt i at det er rimelig at hun har studert denne konkrete saken før hun uttaler seg, samt spe på med å innse egen uvitenhet om denne saken og som et minimum være åpen for at dette er en riktig beskrivelse, som vi isåfall burde mene noe om?
Jammen, hva vil du ha som respons da? Dersom dette er en riktig beskrivelse er det selvfølgelig en skrekkelig situasjon som bør gjøres noe med.
Ut fra mine egne erfaringer i barneverntjeneste og med fylkesnemndsaker, er det usannsynlig at beskrivelsen er dekkende. Da har jeg litt vanskelig for å sitte her og være i harnisk. Det er det jeg mener om saken. Det var det du spurte om?
Alternativet er å gå ut fra at barneverntjeneste, fylkesnemnd og privat parts advokat er korrupt/kunnskapsløs/inkompetent, ja?
En lignende, men allikevel ikke lignende sak er Svanhild-saken, der mor tilsynelatende ble fratatt barna pga lav IQ. Det var vel bare en del av sannheten? Og saker som det gjør at man blir kritisk til ensidig "propaganda".
Det er vel ikkje så mange veker sidan TV2 omtalte denne saken på nyhetene. Syntes den var ille då. Den er tydeligvis verre no.
Det eg ikkje skjønner eg kvifor ein unge skal bli straffa på denne måten, når h*n ikkje har gjort noko. Viss fakta frå innslaget eg såg og i dette innlegget er sant, så har jo ikkje guten gjort noko. Men fordi mor ikkje vil at han skal ha samvær med far, så er det dette som skjer.
Dette framstår som ekstremt krenkende for barnet. Har man glemt Barnelovens § 31?
Gjelder denne paragrafen bare for spørsmålet om hvor barnet skal bo fast? Hvilke retningslinjer er det Barnevernet forholder seg til? For samvær for enhver pris er ikke bra, og det styrker heller ikke forholdet barn-forelder. Tvert om kan det rett og slett ødelegge tilliten barnet har - til begge foreldrene.
Barnevernet skal handle for barnets beste. Såvidt jeg kan se er ikke dette til barnets beste. Jeg klarer ikke å se at dette er til noens beste, egentlig. Og jeg får helt vondt i meg når jeg tenker på at en stakkars fortvilt 13-åring, fjernet fra alt som er kjent og uten mulighet til å kontakte noen, bare får beskjed om å "ta seg sammen". :( Det er umenneskelig, rett og slett.
Eh, såvidt jeg kan se her, er saken "Hvordan forhindre at Barnevernet begår overgrep". Mor-far-konflikten er etter min mening kraftig underordnet her.
Hadde man ment at mor-far-konflikten var ødeleggende for 13-åringen, ja så la man ham da for pokker ikke inn på en institusjon og tok fra ham hans verdighet. For å toppe det hele med at det var hans skyld? Dette er uverdig og krenkende, spesielt for et såpass ungt menneske.
Etter som jeg forstår så er det mor og far som er uenige om samvær som er grunnen til at barnet er blitt fratatt mor, ergo er barnet det skadelidende.
Hva om far er en narkoman som er rusa hele tiden, barnet har ikke lyst til å være med ham, mor ser at det ikke er greit, og sender ikke barnet til samvær - far krever samvær. Løsningen for myndighetene er å hente barnet. opprinnelsen til det hele, slik jeg ser det er at mor og far er uenige.
Og dette tror jeg er en antagelse som er klassisk feil. Det er faktisk ikke nødvendigvis slik at hvis en unge nekter å dra til "den andre" forelderen for å ha samvær, så er det fordi mor og far er uenige om samværet. Det kan rett og slett være slik at ungen ikke ønsker samvær. Helt uavhengig av hva foreldrene har bestemt eller ikke bestemt.
Når et barn har blitt 13 år gammel, så er det ikke mulig å late som om barnet er en pakkepost man sender fra seg. Å tvinge en 13-åring til å skulle ha samvær med et menneske 13-åringen ikke ønsker å ha samvær med, det er ikke bare-bare. Jeg merker at jeg blir småirritert over språkbruken din, rett og slett fordi du antar at fordi gutten ikke vil til far, så er det en konflikt på gang mellom mor og far. Det trenger ikke være slik!
I det eksemplet du bruker, så ville jeg trodd det naturlige for myndighetene var å tvinge mor til å gå til sak mot far for å få full foreldrerett ettersom far var uegnet som omsorgsperson?
Og det er her det hele skjærer seg. Hvorfor i alle dager er det dette som er løsningen for myndighetene? Dette er da ikke en løsning som på noen som helst vis er til beste for barnet. Dette er en løsning som er til det verste for barnet. Omtrent alt annet er bedre.
Jeg merker at noe av det jeg misliker mest, er den ufattelig dårlige behandlingen gutten får på institusjon. At han må "ta seg sammen" og at "dette er hans feil". Jeg merker at slike ting gjør meg noe så hinsides forbannet. Og jeg lurer på om det er legfolk, og ikke proffe, som tar seg av ham. For ærlig talt. Dette er ikke den behandlingen man kan forvente utført av profesjonelle. Jeg har av ymse årsaker hatt kontakt med flere psykologer i forbindelse med foreldrekonflikter og barn som ikke har hatt det godt og derfor har vist problemadferd. De har alle som en vært krystallklare på at det er foreldrene som har ansvaret og "skylden", ikke barnet. Aldri aldri barnet.
Hmm, dette høres ikke bra ut. Men historien er så mangelfull, at det blir vanskelig å synse for mye. Enig i at behandlingen på institusjonen høres fryktelig uproff ut.
Enhver befatning jeg har hatt med slike skandalesaker har hittil vist at ting ikke er kommet frem i media. Jeg synes innlegget var mangelfullt og jeg satt igjen med spørsmål. Uansett håper jeg barnet får hjelp.
Det er ikke altfor mange institusjonsplasser for ungdom. Hvis det er snakk om en utredningsinstitusjon (det er vel uansett vanlig å bruke det først? Eller er det litt avleggs nå for tiden?), så er det en rimelig ekstrem greie når det kommer til sikkerhet og kontroll av sosial omgang med utenforstående. Hvis det er snakk om en institusjon for unge med store adferdsvansker er det kanskje enda verre - da havner man sammen med De Verste Av De Verste. Hva det gjør med et ungt menneske som allerede har problemer kan man jo bare spekulere i :nemlig:
(innlegget virker veldig farget, og jeg har ikke noe lyst til å ta stilling til hvor riktig bildet er. Men at det er noe enestestående eller spesielt med at en ungdom får en "merkelapp" hos barnevernet og blir behandlet deretter uten å ha reelle muligheter for å bedre sin egen situasjon ... det tror jeg ikke noe på.)
Jeg tror ikke mange er uenig i det. Saker som innvolerer barnevern er jo ofte unyanserte i media. Jeg personlig reagerer mest på beskrivelsen av hvordan tilstand barnet befinner seg i, og hvordan dette blir håndtert av fagfolk rundt han. Hvis dette er tilfelle, så må noen gripe inn i galskapen sporenstreks!
Jeg må indrømme at jeg blir skeptisk, det er svært få steder et barn som ligger gråtende dager i strekk og går faretruende ned i vekt får beskjed om å bare ta seg sammen.
Men det fins næpskrell og idiotaroganse i alle etater også i barneverntjenesten så kanskje alt er sant og kanskje ikke- jeg synes det er undelig at absolutt alle rundt denne gutten der han er, også uavhengie leger er jævler som ikke bryr seg om at ungen lider....
Men det er en kjennsgjærning at (og spesielt i virkelig grove saker) det er et problem at man ofte ikke tror at det kan være sant før det er altfor sent- denne saken må undersøkes og det fort og det tror jeg den blir.
Jeg har og sett fedre og mødre demonisert av svært varme og ommsorsfulle personer og barn så knyttet til den ene forelderens kanskje ikke helt reaistiske verdensbilde at dette har vært til stor skade- derfor vil nok noen svinske fedre/mødre slippe unna og veldig gode mødre/fedre bli uskyldig misstenkt for det samme, noe vi også desverre ser hårreisende eksempler på.
Jeg skulle ha god lyst til å se nevnds avgjørelsen her og jeg ville i allefall ikke drømme om å tro hverken det ene eller det andre før jeg hadde oversikt over alle sidene i saken.
Det regner jeg med at alle de som har annsvar i saken også tenker..... Og der skjer det en svikt nå i forhold til tidsbruk- ungen har det ad helvete til og den situasjonen MÅ avhjelpes så får man finne ut hit og dit og hvem og hva i etterkant.
( Akkurat den delen av barneverntjenestens nåverende måte å fungere på er helt forbanna på trynet og er virkelig en faktor som jeg er redd skader svært mange barn og familier i dag det er jeg den første til å indrømme og det går meg på nervene :grrr: )
Jeg blir instinktivt skeptisk når jeg leser dette innlegget, for her var det mye ensidig svartmaling og merkelige påstander. Erfaring tilsier at saker som trekkes frem i media sjelden gir et riktig bilde av situasjonen. Det er synd at gutten ikke har det bra, og det er ikke til å komme bort fra at barneverntjenesten ikke alltid har et egnet plasseringssted, men må velge blant det som er tilgjengelig.
"Omsorgsovertagelsen, godkjent av fylkesnemnda, er begrunnet i at mor ikke gjorde nok for å tvinge 13-åringen til samvær med en far han ikke ønsker kontakt med."
Det ligger nok mer bak enn bare at mor ikke gjorde nok for å tvinge en trettenåring til samvær med faren. Det er tross alt minst 3 nemdnsmedlemmer som har fattet vedtaket som barneverntjenesten har fremmet, og det høres veldig merkelig ut at dette skal være det eneste grunnlaget. Samvær er dessuten regulert av lov om barn og foreldre, og ikke et lovverk barneverntjenesten forvalter.
"Hun nektet også å samtykke i Barnevernets forslag om innleggelse på psykiatrisk avdeling i seks måneder, periodevis sammen med faren."
Her høres det ut som om barnevernet mente at mor trengte psykiatrisk behandling, men at hun motsatte seg dette. Hvis mor er psykisk syk, blir jo saken litt annen enn fremstilt her.
Jeg lurer på hvorfor saken ikke er anket til tingretten? :gruble:
Nå ble jeg usikker på hva du sikter til, for tidligere har vi diskutert hvilken mulighet barneverntjenesten har til å gripe inn der den ene forelderen sender barnet til samvær der barnet står i fare for å bli mishandlet. Dette blir jo på en måte motsatt, eller?
Denne saken skulle jeg gjerne lest mer om, hvis du kunne tipse meg om hvor?
Denne advokaten har fått ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern,
ikke for sin ryddighet. Det er en kjent sak at psykisk helsevern og barneverntjenesten ofte ikke er enige i eller har nok kjennskap til den andre etats måte å forvalte sitt lovverk på.
"Styret for fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern begrunnet tildelingen blant annet med at Gro Hillestad Thune har satt søkelys på situasjoner som har bidratt, og bidrar, til å krenke mennesker som trenger hjelp i det psykiske helsevernet. Gjennom foredrag og forfatterskap har hun pekt på at psykisk lidende er særlig utsatt for brudd på menneskerettighetene. Prisvinneren evner å få i stand konstruktive debatter om hvordan lovgivningen som tillater helsepersonell å bruke fysisk makt, alltid innebærer fare for maktmisbruk. Det som skjer innen psykisk helsevern må få konsekvenser når menneskerettighetene er tatt inn i lovverket på et overordnet nivå."
Og beklager, jeg kan ikke uten videre gå ut fra at skribenter om barnevernssaker har inngående kjennskap til hele saken og alle vurderinger som er gjort.
Jeg fant mer om saken. Også fra en advokats side, men likevel mer nyansert etter min mening. Her står det at gutten har tidligere slitt med sykdom. Moren var uenig med barnevernet om hvilke behandling gutten trengte. Da moren ikke ville følge barnevernets anbefaling, havnet til slutt omsorgen for gutten hos barnevernet. Det betyr at Thune i beste fall var unyansert i påstanden om årsak til omsorgsovertagelsen. Jeg har ingen grunn til å tro at hun ikke har vridd på fakta også i resten av innlegget.
Det betyr videre at det ikke har noe med samvær å gjøre, men at sak mest sannsynlig er fremmet etter lov om barneverntjenester § 4-12.Vedtak om å overta omsorgen for et barn. Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes
b)dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,
Artikkelen sier også at gutten skal i fosterhjem, men det tar litt mer enn noen uker å finne et egnet fosterhjem. I mellomtiden må gutten bo et annet sted som ikke er hjemme.
Og når det gjelder det å bli hørt etter 7 år. Ja, selvsagt skal barn høres. Men man kan altså ikke la en trettenåring bestemme om han skal i fosterhjem eller ikke.
Jeg måtte inn og lese, og det står ikke at det er institusjonen som sier dette. "Når han til leger og andre har sagt at han har det grusomt, har svaret vært at det er hans egen feil." Det står heller ikke spesifikt at det er institusjonen som har bedt ham ta seg sammen når han har grått. For du har rett, det er aldri barnets feil at mor eller far ikke klarer å ta godt nok vare på barnet. Når det er sagt, tviler jeg ikke på at det fins idioter av barnevernansatte rundt om i landet, som ikke gjør jobben sin skikkelig.
Og så vil jeg legge til at det alltid skal være barnets beste som ligger til grunn for handlinger i barnevernet, og det er ikke alltid at det er barnets beste å tvangsplassere barnet ut av familien - selv om foreldrenes omsorg ikke er god nok.
I tilfeller der barnevernet ikke er fornøyd med hva en forelder velger så har barnevernet kun en mulighet for tvangsmessig inngripning. Det er altså omsorgsovertagelse. Det finnes ingen andre muligheter whatsoever hvis en forelder ikke frivillig følger opp de forslag som kommer.
Forøvrig stanger barneloven i seg selv. Det står ett sted at barnet selv skal høres og tillegges stor vekt fra 12 år. Et annet sted står det at den barnet ikke bor fast sammen med har krav på samvær. Dette blir tidvis to rettigheter som strider mot hverandre, og det er ikke gitt hvilken som tillegges mest vekt.
Safran - takk for googling og utfyllende opplysninger. Jeg er fremdeles sterkt opprørt over at barnet hadde det bedre og var velfungerende for så å settes i denne situasjonen, men det er greit å få vite litt mer om bakgrunnen.
Den saken jeg refererer til for fem uker siden har ikke rettskraftig dom enda, men den dukker opp på lovdata når den blir rettskraftig. (Jeg tror det er da de kommer opp der.)
Men det er ikke barnevernets oppgave å beskytte fars rettigheter i forhold til samvær.
For at barnevernet skal gå til overtakelse av omsorgen for et barn (etter §4-12 som med stor sannsynlighet er gjeldende paragraf her, med mindre det er 4-6,2 akuttplassering), må det være fordi barnet er eller med overveiende sannsynlighet vil bli utsatt for alvorlig skade ved å forbli i hjemmet.
Det er ikke snakk om å "være fornøyd med hva en forelder velger." Det er snakk om eventuelt å vurdere at barnets omsorgssituasjon ikke er holdbar (hvilket selvsagt kan ha noe med foreldres valg å gjøre, også i forhold til samværsgjennomføringer).
Hva med at barnet trenger psykiatrisk hjelp og at det er derfor foreldrene er i konflikt, fordi mor syns alt går strålende og far ikke syns det. Det kan jo forklare at gutten er på institusjon og ikke i beredskapshjem eller fosterhjem, og at han har det dårlig psykisk, og at fylkesnemnda mener at gutten ikke har godt av å bo hos mor men må være i inst/under beh.
Da jeg leste dette innlegget i avisa dirret alle vibbene av at "herliggerdetnoeunder".
Jo høyere nivå på opplegget rundt barnet, jo dyrere for barnevernet. jeg har vondt for å tro at barnevernet velger å bruke så mye ressurser og en så kostbar institusjonsplass uten grunn - bare pga en samværskonflikt.
Jeg har bare artikkelskriverens ord for at denne gutten i det hele tatt eksisterer sånn sett. Men såvidt jeg skjønner så er det ikke bestridt at han har fått et grusomt vekttap og en alvorlig krise etter omsorgsovertagelsen?
Men hva kommer først - årsaken til at gutten ikke har det bra eller omsorgsovertakelsen. At gutten ikke har det bra er ofte nettopp årsaken til omsorgsovertakelse.
Stakkars liten. Jeg skulle gjerne visst hva denne uenigheten om behandling handler om, kjenner jeg. Jeg håper det hjelper at bufdir krever en annen løsning.
Slik som eg skjønte det så er problemet det at mammaen ikkje var enig i behandlinga som barnevernet meinte gutten trengte. Og dermed gjekk inn og tok over omsorgen.
Jeg får også inntrykk av at det er en eller annen behandling som er grunnlag for omsorgsovertagelsen. Det er jo ikke noe motstridende at det i prossessen der også har vært sagt en del om barnets far i drøfting av ulike løsninger.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.