OMG!
Jeg har kikket i noen av mine gamle skoledagbøker i dag. Har mimret litt, og ledd mye. Og ok, jeg ble litt flau også.
Konklusjonen min er at jeg er takknemlig for at vi ikke hadde facebook i de tider. Det hadde kunnet få katastrofale følger for meg tror jeg. :fnise:
Tør ikke telle over hvor mange forskjellige guttenavn jeg fant inni der.
Og så ser jeg at vi var ganske røffe i språket, noe jeg hadde glemt. Har tatt meg selv i å tenke at tenåringene snakker så stygt til hverandre jeg, men det tror jeg jammen meg var helt likt da jeg var tenåring selv. Gode venninner som kalte hverandre både det ene og det andre.
HAdde du skoledagbok? Og var de like fulle av kloke ord som mine? :knegg:
Jeg hadde, men mine var skrekkelig kjedelige. Jeg var fascinert over venninners bøker med skriblerier og innlimte greier og betroelser som ble dekket med tabbelakk og skrevet på nytt. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg hadde en sånn engang. :knegg:
Åh ja, jeg hadde 1-2 hvert år. Pusur, Pyton, Topp (alle de kule hadde jo Topp skoledagbok, seff). Jeg tror ikke jeg har dem lenger, det er jo litt kjipt. Hadde vært morsomt å bla i dem.
Å jada, hvert år, og de ble aktivt brukt også, å lese de nå er så pinlig, men moro også. Hjelpes så ung og umoden man har vært, jeg skulle gjerne visst det jeg vet nå, og vært ung igjen!
Jepp jeg hadde (og har de enda)
Jeg rødmer dypt og inderlig når jeg leser i den og ler like mye.
Jeg og et par venninner skrev utrolig mye lapper til hverander som jeg har festet i de.
Husker mine var så store og fulle av alt mulig rart (sukkereske fått av kjekk gutt, tyggispapir fra den spesielle kvelden, bilder, binders, skolisser, tørka blomster og ja, til og med en ob, dog ikke brukt ...), at jeg ikke hadde plass til skolebøkene mine i sekken.
Vi li te jo inn alt mulig der. Og festet med sukkertøyfargede binderser. Bilder av søte gutter og bilder vi tok i sånne fotobokser. Det var jo skikkelig poppis. Og billetter etc.
Har nok kastet de dessverre.
Men jeg har en notat/dagbok fra ungdomsskolen. Den fikk jeg i fjor sommer da jeg hadde klassefest her hjemme, og klassefortanderen vi hadde også kom. :rørt:
Hun hadde spart på masse fra den tiden, og den var passe flau å lese i.
Det var en bok vi brukte til å skrive i til henne, og hun kommenterte tilbake. Guri meg så åpne og ærlige vi var med henne. :dåne: Den blir det nok en stund til kidsa får lese i ja. :rødme:
Jeg hadde helt til for noen år siden. Da tok jeg de frem og så litt i de. I noen av de hadde jeg jo limt inn forskjellig potetgull og godteri.. Det så ikke akkurat delikat ut etter over 10 år, så alt havna i søpla. Like greit slik at ikke jentene ser hvor dum jeg en gang var. :knegg:
Jepp! Den kuleste var Lefsa (av tande-P av alle) Den hadde artige notatsider og sånn. Jeg var knapt nok forelska da jeg var fjortis, så min er fylt til randen av karikaturtegninger av lærerne mine
Oh yeah! Pususr, ingenting annet kunne måle seg med Pusur-dagbøkene. De ble veldig flittig brukt, så mye som ble skrevet - og limt inn i de bøkene! Jeg blir alltid litt nostalgisk når jeg ser ei ny Pusur-dagbok i butikken.
Utdrikningslaget mitt ble avsluttet med at forloveren min og jeg satt og mimret oss gjennom disse bøkene. Etterpå ble de kastet.:nemlig:
Jeg hadde flere og har de fortsatt. Jeg ser nå at jeg må ha brukt mange timer på de bøkene.......masse utklipp, dikt og bilder. Jeg var sånn passe fornuftig, men jeg var forelsket hele tiden og det kommer tydelig frem.....
Jeg hadde også Lefsa, men der stopper likhetene ser jeg. For jeg var tydeligvis forelska i mange, heeele tiden. :knegg:
Og så hadde jeg Beverly Hills skoledagbok i niende. Men det var visstnok litt barnslig. Topp hadde jeg aldri tror jeg.
Brosjan hadde Pusur. Den er ikke stort bedre altså. Han var skikkelig jentegal.
:lol:
Ja. :knegg:
Det gikk i Penny-skoledagbok i mange år, helt til Rocken kom og tok meg og jeg konverterte til Hard&Heavy-dagboka. Året etter hadde jeg begynt i gospelkor, så da hadde jeg selvfølgelig Petrus. :nemlig:
Jeg skrev ikke om ham jeg var forelsket i, må vite. Neida, det var for flaut siden han gikk i klassen min på u.skolen. Myyye bedre å skrive om de i 9. eller om de på naboungdomsskolen. :nemlig:
Jeg hadde nok noen slike ja. De var fulle av binders på binders på binders som "lukket igjen" områder ingen burde lese. Hvorfor gjorde jeg det tro? Jeg mener, det lyyyyyyyste jo derved på lang avstand hvilke sider man burde lese når man urettmessig fikk tak i den... Hvilket altså min bror naturlig nok gjorde jevnlig, og min "venninne" gjorde og spredde info derfra på skolen.. jadda, kjekt...
Jeg var ikke den som var forelsket i så mange, men felles for alle mine forelskelser var at HAN aldri fikk vite om det...
Lurer på om de ikke fortsatt finnes på loftet hjemme hos mine foreldre, eller om jeg faktisk har kastet dem. Men ja, jeg hadde i alle fall. Pusur var nok den jeg likte best.
Å ja, jeg hadde Pusur og jeg har dem i kjelleren enda. De er fulle av rosa, rød og gule markørpennmarkering, skriblerier, binders, gamle kinobilletter og billetter til disco - tjukke som bare det.
Jeg har tenkt det samme som deg. Jeg er sjeleglad for at det ikke fantes facebook på den tida. Skoledagbok hadde jeg hvert år på ungdomsskolen og videregående og de ble brent for noen år siden. Det var så pinlig å lese gjennom dem at jeg måtte være sikker på at ingen andre noengang kom til å finne dem og lese.
Ja visst - og de ligger nok hjemme på pikerommet fremdeles. Jeg var jo forholdsvis snusfornuftig og velformulert den gangen, så voldsomt rødmende vil jeg nok ikke bli ved gjensynet. :knegg: Om noe kan jeg tenke meg at de heller mot det lett pretensiøse. (Det var ikke jeg som stadig gjenga gullkorn som "sug og svelg, endelig helg" og den slags. :grøsser: )
:dulte:
Er du på alder med meg kanskje? :humre:
Også hadde jeg en stor plakat av AHA. Jeg fikk den til en bursdag av broren min. :hjerter: Også øvde jeg meg på å kysse. Med Morten Harket. :fnise: :rødme:
Ja jøss! Selvfølgelig hadde jeg skoledagbok! Jeg hadde Pusur og Fotball! Jeg husker jeg noen ganger kopierte vennesidene slik at flere fikk skrive. Måtte jo få plass til at de lokale fotballheltene kunne skrive noen ord til meg. Han ene var faktisk på landslaget!
Ellers hadde jeg masse bilder og avisutklipp i skoledagbøkene mine, og binders på annenhver side omtrent sånn at boken ble kjempetjukk og umulig å lukke igjen. Tror ikke jeg har noen av de lenger.
Hehe, nå fikk du meg til å tenke på sangen "Frøken bibelstripp" av Øystein Sunde. :knegg:
Ja selvfølgelig hadde jeg opptil flere skoledagbøker. Har dem enda også, i kjelleren til mine foreldre. Egentlig burde jeg vel kanskje ha fjernet dem derfra, jeg vil heller at mine barn skal få kloa i dem enn mine foreldre. :eek: Men helst så er de "kun for mine øyne"!
Jeg hadde men tror jeg har kastet dem. Tror ikke mine var av de verste men jeg de var ganske gjennomsyret av en ung og umoden eier. Alt var veldig banalt.
Oh yes. Det var mine første scrapbooks. Har de enda, mye konsert-, fly- og kinobilletter er behørig limt inn. Navn på ymse kjekkaser, passbilder og tegninger. De er rimelig tjukke de bøkene. Alle ligger i banankassen min i kjelleren med brev fra kjærester (vi skrev faktisk brev og sendte i posten :hunngammel: ) kun Pusur her i huset. I en annen kasse ligger forøvrig alle vinylplatene mine. :hamster:
Jeg hadde skoledagbok et par år på ungdomsskolen, tror jeg. Pusur og Lefsa antakelig. Var en blanding av barnslig og veslevoksen, og var ikke med på så mye. Det at skoledagboka var omtrent samme størrelse ved skoleslutt som ved skolestart var et skikkelig nederlag. Jeg klarte ikke å få den tykk nok. På videregående resignerte jeg, og brukte leksebok vi fikk gratis på skolen. Der var det ikke plass til å skrive annet enn lekser.
Jeg hadde Pusur skoledagbok år etter år og bommet med Lefsa en gang på vgs. Skoledagbøkene mine var tjukke og fulle av alt fra lapper til buss- og kinobilletter, og jeg måtte knyte dem igjen med silkebånd (fint skal det være og takk Gud for hullemaskin og naturfagtimer) på slutten av skoleåret.
Jeg fant dem hjemme i barndomshjemmet for noen år siden, og jeg, som trodde at jeg ikke hadde rødmegenet, holdt på å dø på meg. De gikk rett i bosset - tenk om ungene mine hadde sett dem? :skremt: Det var pinlig lesning, rett og slett, og aller mest flau er jeg over at jeg var så utrolig selvopptatt og lite reflektert i en alder av 16-19 år. Jeg gremmes!
Åja, Pusur var den eneste rette. Mine var også så full av innlimte greier at de måtte lukkes med silkebånd.
Ungene mine holdt på å le seg skakk da de for et års tid siden fant den jeg brukte i 8.klasse. Den ene kommenterte at hun lurte på om jeg overhodet hadde gjort skolearbeid, jeg måtte jo ha brukt halve skoledagen på skoledagboka.
Samtidg satt de å bladde i karakterboka mi, og til juleterminen sto det i kommentarfeltet:
Nextlife bruker mye av skoletiden til å skrive lapper og pusle med disse bøkene sine, og det går ut over konsentrasjonen :knegg:
Jeg skjønner ikke at dere vil kaste slike saker.:tullerdu:
Jeg har en stor eske i kjelleren med skoledagbøker og andre dagbøker. Jeg skrev dagbok fra jeg var 8 til jeg var 22. Det er flaut og morsomt å lese dem i dag. Men det er også fint i forhold til å kjenne igjen en del tenåringssaker hos Stesnuppa.
Jeg var svært selvopptatt, og hadde et ganske nedlatende syn på resten av verden, ser jeg. Ganske likt som i dag, egentlig. :knegg:
Oh yeah, har en stabel liggende i et skap hos foreldrene mine, sammen med parfymerte (!) dagbøker i alskens farger og former. Tror jeg må vurdere å sensurere eller brenne endel neste gang jeg er der. :knegg:
Ja. Husker ikke helt hvilke, men Topp hadde jeg i hvert fall to av årene.
Og så hadde jeg en penn med 6 ulike pastellfarger i, som luktet forskjellig og greier. :knegg:
Jeg hadde Pusur skoledagbok flere år etter hverandre, men de er kastet forlengst. Husker at i 8. klasse så hadde jeg limt over to sider kondomer. :eek: Snakk om å være teit, visste nok knapt nok hva og hvordan de bruktes. :o (Heldigvis)
:knegg:
Ikke jeg heller, men i ettertid synes jeg det er like pinlig å lese ting av typen "Lev hver dag som om den skulle være den siste" og "Bare du er deg, derfor er du så verdifull".
Jeg lurer på om jeg er for gammel - jeg kan nemlig ikke huske slike bøker før på ungdomsskolen hvor bare et par jenter i klassen hadde det. Jeg skjønte aldri poenget og hadde nok uansett ikke fått penger til å kjøpe. Det holdt med leksebok.
Klart jeg hadde skoledagbøker, hadde Pusur, Lefsa og Topp stort sett hvert år. De ligger godt bevart i en eske på loftet og inneholder ikke noe jeg kan bli flau av heller. Eldstejenta har bladd i den noen ganger og ledd av alle barna vitsene vi hadde da, og noen av dem har jeg funnet igjen i skoleavisa her.
Jeg hadde Pusur skoledagbok i flere år. Egentlig litt lei meg for at de ble pælmet i den store usentimentale ryddesjauen jeg hadde for noen år siden.
Jeg mener å huske at den jeg hadde som 16-åring luktet veldig av aftershaven som klassens "hunk" brukte. Han glemte igjen ei flaske på en eller annen fest - og vi jentene konfiskerte den. :knegg:
På loftet ligger flere årganger av Pusur + noen Lefsa og Topp. Alle fulle av guttenavn, kinobilletter, små vers, vennehilsner osv.
Husker det var et av sommerferisens store spørsmål; Hvilken skoledagbok skulle jeg ha til høsten.
Bøkene ligger på loftet, og der kan de få ligge en stund til, men kaste dem, aldri.
Åja. Jeg hadde Pusurdagbøker. I 1986 og 1987.
Vi brukte de som dagbøker og vi limte inn bilder fra TOPP-bladet med maaange kjekkasser og skrev sånne kloke ord og rim.
Jeg satt og mimret litt for etpar-tre uker siden for jeg skrev sang til bestevenninnen min fra tenårene som endelig giftet seg med ungdomskjæresten sin. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.