Vi har kjøpt en DS til. Minsten (3 år) vil gjerne spille på Junior sin, og det blir krangling og bråk. Junior har en lite, de finnes ikke lenger, så jeg har kjøpt DSi, med kamera og minsten vil jo ikke ha noe glede av det, i tillegg så er den andre brukt, så det er ikke like kjipt om han nå skulle komme til å herpe den... Men så er det hele greien, med at jeg ikke vil at minste skal måtte arve alt, og at eldste bestandig får det nyeste, mest fancy. Det er jo læring i det for eldste også.
Vi hadde neste samme problemstilling her i våres. Fant ut at lillebror (4 år) skulle få den nye og største (7 år) beholde sin. Regnet med at vi måtte kjøpe en DSi men så kom jeg over en billig DS Lite så da ble det ikke så vanskelig allikevel. Men planen var uansett at minste skulle få den nye.
Jeg tror jeg i dette tilfellet ville latt storebror fått den nye, og minstemann overta den gamle.
Hadde lillebror vært et par år eldre ville jeg nok gitt den nye til lillebror, all den tid storebror faktisk har en ds allerede.
Men lillebror er nok litt for liten til å kunne bruke en DSi slik storebror vil gjøre.
Minsten her arvet den som de to eldste hadde felles. Ikke noe problem med det. Hun var da 6, nesten 7 år. Vurderer om hun skal få ny til jul, siden den gamle begynner å bli veldig slitt.
Storesøstrene pakket den inn til henne til jul, og selv om hun visste at den var deres gamle var hun storfornøyd. Jeg tror absolutt ikke en 3 åring bryr seg om den er brukt.
Jeg ser defintivt det argumentet altså. Men vi snakker om en ikke helt billig elektronisk duppedings. Har dere tegnet trygghetsavtale på den nye? Isåfall kan det være mer aktuelt å gi den direkte til lillebror. Kan dere ikke finne noe annet å bruke den kjepphesten på? :knegg:
Jeg hadde først tenkt til å gi den nye til største og la minsten arve. (Størst av søsken selv.) Det var mannen som absolutt ikke syntes det var noen god idé. (Han er minstemann.)
vi kjøpe DS XL til mellomste i helgen, også fikk minstemor på snart 5 år hans gamle.
Hun er overlykkelig og hysterisk glad i storebror som gav ham den fine gaven.. :knegg:
Her er det ingen sure miner for å måtte arve nei.
Så lenge de er så små så er det nok mer våre egne følelser som kommer i konflikt, ikke barnas. De bryr seg ærlig talt ikke.
Vi hadde samme dilemma og kvaler som dere til jul. Vi endte opp med den nye til Storebror og treåringen arvet hans gamle. Det var tryggest. Vi kjøpte et slikt fra ebay og da ble den jo som ny for henne, i tillegg til at den tåler litt mer.
Men det er jammen ikke lett. Eldste fikk sin DS til jul som seksåring. Mellomste ønsket seg DS som femåring og da hadde vi ikke råd, men sa hun kunne ønske seg penger i gave til bursdagen sin og det gjorde hun og kjøpte selv. Også fikk altså storebroren DSi til jul som åtteåring mens minste fikk arve. Neimen ikke lett å være rettferdig bestandig.
Min 5 åring synes ikke det er like kult å arve ting lenger. Så nå får han litt nytt han og. Men det har vært først nå i år at han har blitt bevisst på det.
Min 3-åring og tildels 5-åringen synes det er mest stas å arve. De ser ikke på det som å få noe gammelt, men at de får noe av de store.
Så når det gjelder nye klær så kjører jeg arvetrikset støtt og stadig. Junior nekter å ta på buksa og da sier jeg at dette har de fått av xx, da er det ikke måte på hvor stas det er med den buksa.
3-åringen har heller ingen begreper om penger så om han får en brukt DS så kan han jo heller være med i butikken og få seg en helt ny liten leke til en billig penge? Da har han jo fått noe nytt.
Lillebror her er så enkelå ha med å gjøre så han blir kjempeglad av å arve etter storebror.
Klær er kjempestas. Han har akkurat fått en mp3-spiller etter storebror siden den største nettopp har fått flere sanger lastet inn på mobilen sin.
Så her går arving supert foreløpig. :)
Arv er av og til MER påppis enn nye ting, spesielt i den alderen. Puddingen forgudet storesøster, og alt som kom fra hennes hånd (og skap) var helt fantastisk. Og storesøster ville heller arve super-mammas gamle iPhone fremfor å få en ny (vanlig) mobil i bursdagsgave. Den gamle ble pakket i originalboks og ved utpakking fikk hun beskjed at hun istedet kunne få en helt ny SE eller noe sånt - men det var MYE bedre å ha MAMMAs telefon istedet.
Når de blir eldre og skjønner at det er stas med flett nye ting bør man selvsagt revurdere.
En 3 åring bryr seg ikke om han arver eller får nytt (ihvertfall ingen av de 3 åringene jeg har vært borti) så jeg ville absolutt gitt den gamle til 3 åringen. Vi vurderer å kjøpe ny ds til nest yngste til jul slik at 3 åringen kan få hans ds. Det er rimelig mye krangling om ds'ene her i huset.
Knerten vår fikk ny DS da han var 3. Snuppas var rosa og hun brukte den ganske mye selv også. DSi-finessene har blitt mye brukt av snuppa, for de bytter om hverandre. De liker også å spille sammen (Mariokart kan spilles med ett spill på to konsoller).
Vår 3-åring har behandlet sin DS veldig fint. Jeg tror han innser hvor verdifull den er (særlig for ham selv).
Jeg tror ikke treåringer flest synes arveting er dumt. Det er en følelse som gjerne melder seg senere. Jeg er veldig med på tanken om at også småsøsken skal få nye ting, men med mindre du vet at treåringen allerede er bevisst på å gjerne ville ha nytt fremfor arvet, så hadde jeg latt det passere i denne alderen og gitt den nye til den eldste. Tror jeg.
I vårt tilfelle hadde det vært mest på grunn av storesøster jeg ville vært skeptisk til en slik ordning. Hun har nemlig tendenser til å synes det er tingenes naturlige orden: "Kan ikke jeg få den nye da, så kan Tiny arve min."
Nå er jeg litt mer våken og ser at dere allerede har kjøpt en DS...
Jeg tror jeg ville latt treåringen arve, så fremt ikke treåringen er kommet dit at det å arve gjør noe. Lillebror synes fremdeles at det er gøy å overta storebrors ting, men det er ekstraq stas med noe som er helt nytt - og spesielt om ikke storebror har maken. Det er iPoden et bevis på. Lillebror er å utrolig stolt av den, og det at storebror må be ham å få låne den gjør det enda mer gjevt. Vi vurderte som sagt ny DS og den ville vært til lillebror, men det var pga at det skulle være bursdagsgave. For et år siden ville jeg nok latt lillebror arve...
Det kommer vel an på personligheten til ungene tenker jeg. Her fikk Admini DSi, mens Poden fortsatt har sin DS lite. Det er Poden sin som er helt herpet, mens Admini er så forsiktig med sin, og den ser helt ny ut enda. (Men så hører det med til historien at Poden har kjøpt sin selv også, så det ville være underlig å skulle gi den i bursdagsgave til Admini, og Poden sparer til 3DS. Så situasjonen er nok ikke helt sammenlignbar. Men jeg ville bare poengtere at det ikke nødvendigvis blir herpet selv om de er små. )
Jeg hadde latt treåringen arve. Jeg har en seksåring som er minst av tre, og han arver mye. Han arver sykler (men kommer selvsagt til å få en og annen ny sykkel han også, men arver mest), han arver skøyter, han arver spill. Jeg syns ikke vi trenger å kjøpe nytt av det som huset flyter over av, og en spillmaskin som er for avansert til han, men passe til storebroren - jeg hadde ikke vært i tvil. Vi er ikke så opptatt av at alt skal være likt i vår familie. I stedet for nye spillmaskiner, sykler og ski så har minstemannen vår fått frigjort bursdagene sine til andre ting - til seksårsdagen fikk han f.eks. en el-gitar med forsterker og full pakke. Det er det ingen av de andre søsknene som har. Jeg tenker faktisk på minstemann som ekstra heldig. Han arver fra de eldste etterhvert som de får nye ting, og så får han andre nye ting selv i tillegg når det er bursdager og jul og slikt.
Vår eldste er slik. Men jeg endte opp med å gi den nye til eldste, og han er helt i himmelen over kamera og andre morsomme finesser. Minsten kunne ikke ha vært happiere enn hva han er for sin egen DS. Så den kjepphesten får jeg ta en annen gang.
Ja, og jeg er veldig enig med Darth. Det er mange fordeler med å være nr 2. Det er flust med leker og minsten har hatt spill og slikt tilgjengelig på et tidligere tidspunkt.
.jpg)
Men det er jammen ikke lett. Eldste fikk sin DS til jul som seksåring. Mellomste ønsket seg DS som femåring og da hadde vi ikke råd, men sa hun kunne ønske seg penger i gave til bursdagen sin og det gjorde hun og kjøpte selv. Også fikk altså storebroren DSi til jul som åtteåring mens minste fikk arve. Neimen ikke lett å være rettferdig bestandig.
.jpg)
