Jeg vil bare komme med en innstendig oppfordring: Husk å merke ungene når dere befinner dere på steder med mye folk!
I dag opplevde vi nemlig et lite mareritt. Storfamilien var på Tivoli i København. Plutselig er Knerten borte. Og forblir borte. Hele storfamiliene spres ut, men vi finner ham ikke. Jeg blir lettere panisk. Ikke at jeg har noe godt tidsbilde, men etter 10-15 minutter ringer telefonen. Noen har funnet Knerten på helt andre siden av hele Tivoli! Han hadde vært helt hysterisk, men de fikk roet ham ned og så at han hadde et telefonnummer på armen. Så de fikk kjapt kontakt med oss.
Stakkars lille Knerten var vettskremt. Han hadde plutselig ikke sett noen og begynt å springe, i helt feil retning, og bare forsatt å springe. Både jeg og Knerten gråt fælt da vi omsider ble gjenforent.
Så skummelt! Utrolig ekkelt både for liten og stor. :klemme:
Spesielt minstepropellen har en egen evne til å bli borte. Så hun merkes alltid. Selv om hun nå er så stor at hun husker mobilnr til oss foreldre så skriver vi nummeret på armen/har armbånd på henne. Den ungen blir borte på et blunk men hun blir ikke redd. Jeg tror det hadde vært bedre hvis hun ble redd.
Uff. Det der er marerittet. Poden kan heldigvis telefonnummeret mitt, men jeg vet hvor hysterisk han ville blitt om han kom bort fra oss.
Vi skal på fornøyelsespark i morgen og vi kommer til å skrive nummeret til både meg og pappan på armen hans.
Åh, guri så fælt! Stakkars knerten og dere. Den kjente jeg midt i magen, altså! Etter å ha vært med på en leteaksjon på et utendørs badeland (ikke vårt barn), merker vi alltid barna.
Vi har alltid mobilnr. på ungne når vi er på store fremmede plasser selv om de er ganske store nå. I New York hadde de en lapp i lomma der det sto: Hi, I'm Norwegian, pleace call mom: xxxxxxxx or dad: xxxxxxxx. Den fikk de beskjed om å gå inn i nermeste butikk og levere om de kom bort fra oss. Store skrekken.
Huff, så fælt! Godt dere fant ham såpass fort :klemme:
En annen plass man bør merke ungene, er når man er i alpinbakken. Har ikke tall på hvor mange bortkomne barn jeg har passet på når jeg jobbet i skianlegget.. Ene gangen fant jeg til alt hell navn og telefonnummer på merkelappen på jakka til ei lita jente, hun hikstet og var så lei seg at hun ikke klarte si hva hun het engang...
Fy, så ekkelt. :klemme:
Vi opplevde akkurat det samme i fjor på Djurs sommerland, men vi var bare meg og mannen som løp i hver vår retning annenhver gang mens en ble stående og speide sammen med guttungen i vogna. Tror aldri jeg har vært så redd i hele mitt liv, og vi terpet resten av ferien på at hvis hun skulle miste oss igjen noen gang skulle hun ta kontakt med den første ansatte hun så for å be dem ringe oss. Det er nesten like viktig som å ha nr på armen fant vi ut, å vite hva man skal gjøre hvis man plutselig ikke finner familien sin.
Vi skriver fremdeles nr på armer selv om datteren i dag oppgitt sier til meg- mamma da, jeg KAN jo tlfnr ditt. :hønemor:
Skremmende for begge parter. Jeg har opplevd det selv, med eldste. Hun forsvant i Tusenfryd da hun var ca. 3,5 år gammel, men hadde (selvsagt) telefonnummer og navn på et sånt armbånd man kjøper i parken, i tillegg til med kulepenn på armen (her helgarderer vi oss ja) så vi ble oppringt innen noe som føltes som timer men som sikkert var maks 5 minutter.
Vi slipper ALDRI ungene løs i parker og lignende uten at de er godt merket. Nå har eldste mobil selv, men hun kan jo miste den eller noe, og klarer ikke å huske numre, så vi merker henne også foreløpig.
Vi merket med kulepenn i går. Og Storebror syntes vi var skikkelig teite da vi merket ham også, han er jo 9,5 år og TØFF! Men selv om han kan nummeret er det greit å ha det på ham om han plutselig skulle falle om bevisstløs eller karusellen falle ned eller noe. :katastrofetenker:
En annen ting: selv om barna kan nummeret utenat kan det være lurt å merke dem/putte lapp i lomma hvis de er store. Når man blir redd og stressa kan drt være veldi vanskelig å huske et telefonnummer :nemlig:
Det har jeg opplevd selv flere ganger som voksen også, nummer jeg kan helt utenat og godt og bruker mye er helt umulig å huske hbis jeg blir skikkelig reddmeller stressa i en vanskelig situasjon
For en skremmende opplevelse :( Godt det gikk bra og at dere fant han, å hadde skrevet nr på armen.
Det er mitt største mareritt at noen av ungene skal forsvinne :( Har heldigvis noen slike armbånd/lapper liggende som skal på ungene når vi skal reise.
Så bra at det ordnet seg, men for noen forferdelige minutter dere må ha hatt. Takk for påminnelsen, jeg skal legge et par ekstra kulepenner i veska med en gang.
GUUUD! Det er mammas største skrekk!
Vi bruker også sånne bånd. Alltid.
I fjor på Barnas Holmenkolldag fant jeg en liten gutt som gråt så sårt og ingen som var i nærheten som så til å høre til han...
Jeg spurte hvor mamma eller pappa var men fikk jo ikke noe kontakt.
Jeg en råtass på å merke alle klær selv så jeg tittet etter merkelapper og ringte nummeret.
Så kom mamman etter en kort stund.. HUn var nok like hysterisk som jeg ville vært så hun enset ikke meg, bare tok tak i gutten og gikk.....
Men godt at hun hørte telefonen og kom så fort..:ja:
Godt dere fant han såpass ført igjen. Det er et mareritt og miste ungene sånn. Ungene våre er bestandig merket med armbånd med telefon nummerene våre på reise og parker. Men det hjelper lite når en mister en 2-åring på en stor flyplass når hun ikke savner oss og setter seg ned og skriker har jeg erfart. Hun gikk og tuslet blid og fornøyd rundt når vi fant henne 10 minutter senere.
Å herlighet så fælt. Jeg mistet faktisk eldste da hun var 4 år i målområdet til Vätternrunden.Sikkert 50000 mennesker samlet på et lite sted og hun var borte i over en time. Men hun hadde gått til en voksen og sa hva hun het,så jeg så bilde av henne på storskjermen,hulkende på en ukjent sin arm. Uff og uff det var forferdelig. Merke armen ja,det har jeg faktisk ikke tenkt på. Jeg vet jo det er smart,men har faktisk aldri tenkt på det.
Så godt at han kom til rette, det er lurt å skrive nummer på ungene ja :ja: . Vi gjør en annen ting i tillegg - vi tar på minstemann (som akkurat har fylt seks) ei veldig utypis t-skjorte i en sterk farge, så ser vi han på lang avstand. Var utrolig digg i Paris - han gutten med stripete, grønn t-skjorte, det var var gutt :knegg: .
Vi merker også ungene med nr når vi skal i parker etc, fargesterk overdel har vi også brukt, lurt med matchende til søsken. I tillegg har vi lært de opp til at de skal stå stille der de oppdager at de har mistet oss. Vi voksene kommer til å oppdage at de er vekke, og når vi gjør det begynner vi å lete! Og det er mye lettere å finne et barn som står stille enn ett som løper rundt, og det første stedet vi leter er i området vi så barnet sist.
Malin har pugget mitt telefonnummer, og har mobil selv. Minsten er merket med nummer på armen. :nemlig:
Vi opplevde det samme i Legoland i fjor sommer. Malin var plutselig borte. Vi spredte oss for å lete, og etter ca et kvarters tid fikk pappa telefon. (Jeg hadde ikke mobilen med den dagen, så hun hadde pappas nummer på en lapp i en liten veske.) Jeg og Malin hulket også da vi endelig ble gjenforent, og jeg klarte såvidt å hulke frem et "tusen takk for hjelpen" til den snille svenske damen som hadde hjulpet til.
Det er en hver forelders store mareritt. :klemme: Tjorven, godt at det gikk så bra og at du hadde merket minsten!
Vi har aldri opplevd det selv, men jeg har også funnet hysterisk gråtende barn på Barnas Holmenkolldag og ringt foreldrene. Et telefonnummer på armen (eller i dette tilfellet, på startnummeret) gjør det mye enklere å kunne stille opp og gjøre noe.
Poden er håplaus sånn sett, og definitivt ein kar som kan finne på å stikke av og såleis bli borte for oss. Han er utstyrt både med armbånd og telefonnummer på på underarmen (altså direkte på huden).
Det har jeg ikke tenkt over, det er jo kjempelurt! Jeg har instruert eldste i å gå til en voksen eller nærmeste butikk/kiosk eller lignende og spørre om de kan ringe til oss, men det å stå stille en stund er jo i grunnen like greit for vi vet jo hvilken vei vi har gått og finner henne jo om vi går tilbake dit.
Nå er ingen av våre unger av typen som stikker av. Selv treåringen er nesten som en robot som oppholder seg nøyaktig der vi sier han skal være. Luksus. Men ting kan jo fort skje i sånne parker allikevel, og eldste er litt distré og kan fortsette å gå mens vi stopper opp for å se på noe.
Uff, for en skremmende opplevelse! :klemme: Ellers er det et flott tips, har brukt å ha slike festivalbånd med navnelapp og nummer på selv, når vi er i store badeland, parker etc. :jupp:
Så ekkel opplevelse, godt det endte bra :) Vi har både armbånd og ofte button på jakken med navn og tlf. nr. når vi er på ferie eller i store folkemengder. Begge jentene er opplært til å ta tak i første og beste voksne de møter og vise frem dette.
(En kollega mistet en gang en av sine da fire barn i Legoland. Hun høygravid, med tvillinger i vogn, 6-åring ved siden av og 4-åring bortevekk. De fant henne etter halvannen time! :dåne: (Jenta var helt happy, da, hun hadde lekt og kost seg og forstod ikke hvorfor de andre var hysteriske. Det var før mobiltelefoner var allemansseie).
Huff så skummelt, bra det endte godt.
I fjor mistet vi storebror (4) i Dyreparken. Han kom heldigvis til rette etter 5-10 minutt, han hadde gjort akkurat som han skulle, funnet en dame som lignet mamma (hehe instruksen var å finne en mamma) hun var visst utrolig lik meg sa mannen som traff de. Han hadde IDbånd på seg og det hadde han vist henne. :hjerter:
Mine er store og husker nummeret mitt, men jeg bruker å sørge for at de er merket likevel, i tilfelle de glemmer det fordi de er redde. En annen ting er at i utlandet må man jo slå +47 foran nummeret, og det har jeg riktignok fortalt ungene, men jeg vet ikke om de husker det. Og man kan vel ikke forvente at en hvilken som helst danske (eller svenske eller tysker eller hva som helst) skal vite landskoden til Norge.
Kjøpte på apoteket før vi skulle på fellesbad. Skrev på med penn, og tenkte etterpå at Oi, det var vel dumt, for det blir borte i vannet. Men den gang ei. et eller annet i armbåndet gjorde at pennetegning også ble vannfast.
Snuppa vil ikke ta det av seg, og hun og kusinen, som har mobil, var og lekte på en lekeplass rett i nærheten her. Plutselig ringer Snuppa. Jeg sitter og lurer på hvor kusinen har fått nr. mitt fra. Joda.. de hadde bare sett på armbåndet til C. :jupp: Smarte barn!! :D
Gud bedre, det hørtes forferdelig ut! :klemme: Før vi skulle reise til Spania i mai prøvde jeg å få tak i navnearmbånd. I x-antall butikker, uten å lykkes. I etterkant fikk vi en reklamemail med bånd hvor man kan klistre på navnlapper som man merker klærne med. Telefonnummer skrevet på armen har jeg ikke en gang tenkt på.
De har fine armbånd på Biltema. Vi har gått over til kulepenn. Skriv litt oppå armen så det ikke går bort ved handvask, svette hender på tivoli o.l...
Skjer det noe, kan selv store barn bli redde og ikke klare å huske nummeret, så store barn bør også ha nr i reserve. Med riktig landkode...... Mobil kan også være faldk trygghet, har selv truffet en stor gutt med mob. Som virret rundt i dyreparken med utladet batteri. Heldigvis hadde han farens nr i hodet, det er det ikke alle som har, som stoler på at det ligger i mobilen.
Huff, så skummelt. Veldig godt at det endte bra.
Jeg kunne godt funnet på å ikke skrive tlfnr på armen til barna. Det vil si: helt til nå. De har det på klærne, da, men likevel. Takk for påminnelsen.
Åh sånne opplevelser er grusomme. Bra det endte godt og takk for påminnelsen! Jeg mistet eldste i dyreparken en gang. Heldigvis hadde han bare gått tilbake til noe vann han ville se på, men snakker om panikk.
Merking av barnet på denne måten er jo en genialt tips, jeg ville nok ikke kommet på å tenkt på dette selv jeg. :o Med dette tilfellet ser man jo hvor viktig det faktisk er.
For en grusom opplevelse, Tjorven. Her merker vi med bånd, men det var et lurt tips å bare skrive det på armen. Det skal jeg huske på om jeg ikke har bånd i nærheten.
Takk for påminnelsen. Har brukt en del bånd på barna, men har funnet ut at det beste er rett og slett å skrive rett på armen. Skal huskes når vi reiser til Danmark. Det var bra at det gikk så godt.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)
