På bakgrunn av debatten om alle menn foretrekker langt hår hos kvinner, ville det vært interessant å høre hva vi kvinner foretrekker eller misliker hos menn.
Og hvor mye bestemmer vi over mannens utseende/ klesstil i et forhold?
Selv synes jeg langt hår i hestehale, kinnskjegg, skjegg og bart er virkelig turn off. I tillegg tenner jeg ikke på menn med ølvom... burde vel ikke si det her jeg selv sitter med x antall overflødige kilo :o
Men hvor mye er det rimelig å være med å styre hvordan er partner skal se ut?
Selv hadde jeg en kjæreste en gang som ymtet frempå om at jeg kanskje burde gå ned noen kilo... og det falt vel ikke akkurat i god jord, nei :mad:
Jeg krever renslighet. Urenslighet er ikke noe jeg klarer å leve med. Utover det bruker jeg helst vetoretten min på andre ting enn utseende i forhold til mannen min. Jeg forteller ikke en mann på over 40 år hvordan han skal se ut på håret, og jeg hadde blitt ganske irritert om han hadde satt krav til utseende mitt.
(Jeg synes det er helt ok med kommentarer om at man kler en ting bedre enn en annen altså, men å stille krav eller komme med forventninger, er veldig fjernt for meg.)
Renslighet ja, det er det viktigste. Og jeg synes ikke det går an å si at kinnskjegg, langt hår og lignende er stygt, for noen kler det og andre ikke. Jeg har sett menn med langt hår som aldri burde hatt det, og jeg har sett menn med langt hår som har vært til å spise opp. Mannen altså, ikke håret.
Jeg liker ikke å si så mye negativt om andres utseende, så jeg sier heller hva jeg liker, og det er høye, relativt slanke menn som ser velstelte ut. De kan gjerne se litt rufsete ut men da skal det være som en del av stilen, ikke at de ER det.
Jeg prøver å ikke bestemme så mye over min manns utseende, det tror jeg faktisk ikke jeg gjør altså. Men akkurat når det gjelder håret hans så må jeg dessverre ha et ord med i laget, for han driter rett og slett i hvordan håret hans ser ut, så når det er blitt ille nok, må jeg mase på ham for å få ham til å gjøre noe med det. HVER gang.
Jeg tåler ikke når mannen glemmer å klippe seg, og ser ut som en gammel tante. :knegg:
Ellers liker jeg ikke ringer og bling på menn. Jeg liker at de kler seg ordentlig og etter vær og forhold og sånt.
For øvrig kan de gjøre som de vil. For jeg er jo opptatt faktisk. :knegg:
Jeg liker heller ikke ringer og bling. Og så kan de både være rufsete, langhårete og korthårete, det kommer an på hva som passer. Det viktigste er at de er rene, rufsete pga manglende stell er ikke det samme som rufsete pga sånn stil.
Jeg stiller egentlig få krav til hvordan han skal se ut, men renslighet som nevnt av andre er en svært viktig faktor og at han kler seg noen lunde up to date. Ellers tror jeg ikke det er mye annet jeg misliker, ved valg av fyr har jeg jo allerede valgt bort faktorer jeg ikke ønsker. :knegg:
Njaa. Man må vel få synes noe er attraktivt eller ikke. Jeg går ikke rundt og kommenterer alt jeg synes er mindre pent, men diskuterer jeg med venninner der dette er tema, så er det klart jeg kan si noe om hva jeg foretrekker.
Jeg liker feks ikke ansiksfrisyrer på menn. Altså skjegg/ bart som er frisert nøysomt på en gøyal måte.
Jeg liker ikke veldig tynne, magre menn. Bedre med mage enn beinrangel. Og så synes jeg den hårmoten med håret stivet opp til alle kanter med veeeeeelig mye hårgele er helt meningsløs. (Men det er kanskje en fjortis greie og de er uansett uaktuelle...)
Speedo funker aldri. Uansett. Ikke på noen i hele verden. Og utvaskede t-skjorter med stedsnavn fra Gokk, godt plantet neddi en feilformet dongeribukse med belte langt oppå magen. Og så er jeg fæl til å besømme menn ut fra hvilke sko de har.
Turnoff: urenslighet. For kort overdel så flesket tyter ut. Gøyale ansiktshårfrisyrer. Tattis, bling. Enhver form for hentehår eller panikkfrisyre, inkl hestehaler som "sklir" bakover på hodet etterhvert som vikene viker. Solarium el spraytan. Allværsjakker/ catalinamodell med ribbestrikket kant i livet, særlig om de er beige/ musefarget eller artig tofarget. Mokasiner med dusk.
Liker rene pene menn som barberer og klipper seg regelmessig, ikke røyker og er noenlunde i nåtid i tøyet.
Skjegg man kan flette finner jeg svært lite sjarmerende.
Min mann ser definitivt best ut med litt ansiktshår, uten det blir han så barnslig og snål at jeg ikke kjenner ham igjen. Heldigvis for meg liker han det best sånn selv.
Jeg taker ikke menn som bruker lengre tid på badet enn meg - altså er innmari jålete (jeg bruker ikke lang tid på badet) Ellers så er nok problemet mitt mer på dumme menn enn rare menn. Jeg liker menn på generell basis jeg!
forresten: jeg tror ikke jeg kunne forelsket meg i en mann som er lavere enn meg - menn under 1, 60 er vel sikkert definert som kortvokst...
Hva jeg liker og evt ikke liker så godt kommer litt an på mannen. De har forskjellig stil, og kler dermed forkjellige ting. Jeg liker at de er rene og lukter friskt og godt da.
Også kan jeg styre meg litt for cowboy stilen og motorsykkelklubb menn.
Det har mer med stil, og livsstil å gjøre, enn utseende på selve mannen.
Jeg kunne aldri følt tiltrekning for en mann hvor underarmshårene er parallelle med aksen på underarmen sånn at endene på underarmshårene stikker ut under skjortekanten.
Jeg digger tredagerssjegg (på mannen min). Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av utseende, men dumme menn - de kan jeg ikke utstå. Heller ikke superjåler med gelésveis og diglesmykker.
Jeg er veldig svak for rocketyper med langt hår. Litt tatoveringer og piercinger går helt fint. Rent utseendemessig kan jeg også like nokså androgyne menn. :jupp:
Akkurat Sandnes-tatovering på magen høres ikke ut som noe sjekketriks nei. :knegg: Men hadde han vært sexy nok ...
Piercinger liker jeg ikke, noe (sorry om noen her føler seg truffet) piercing i øyenbrynet er faktisk noe av det grelleste jeg ser, både på menn og kvinner. I haka og, forsåvidt. Men hver sin smak.
Boletyper som går med armene ut fra kroppen er ikke noe for meg.
Selv synes jeg Mannen har Det Perfekte Utseendet etter min smak: Han er en rocketype med langt hår, fine muskler uten å være diger (sterk og slank heller enn bodybuilder) og har gått i skinnyjeans og band-tees siden en eller annen gang på åttitallet. :hjerter:
Jeg persnlig kan styre meg for glattbarberte prettyboys, og Hankø-stilen slår ikke an hos meg. :knegg:
Kom forresten på noe mere... tenner som mangler er skikkelig turn off på en ellers kjekk mann. Liker ikke jenteting på menn, sånn som øreringer, sminke mm.
Synes f.eks Petter Pilgård er en skikkelig pinglete jentegutt. Synes Johnny Depp også er vel feminin. Liker mere menn som... tja, Jonas Gahr Støre, Barrack Obama... ordentlige mannfolk ;-)
Jeg misliker urenslighet, men jeg misliker også ekstrem forfengelighet. Jan Thomas er ikke min mann for å si det sånn. Han er kanskje ikke mann for noen kvinne når jeg tenker meg om, men dere skjønner hva jeg mener.
Han er veldig forfengelig. Og så har han formet sin kjære Kristoffer i sitt bilde, trent han, klipt han, kledd på han... så nå ser han ut som en yngre og kjekkere Jan Thomas bare med blondt hår :)
Dislikes:
Menn med smykker (giftering unntatt)
Veldig kraftig hårvekst, type på rygg etc.
Menn som bruker lengre tid enn meg på badet (dvs. jålete menn) Den balansegangen er vanskelig, altså, for de skal være velstelte og rene og fine, men ikke for mye...
For mye aftershave
Likes:
Velstelte menn som har god selvtillit (igjen: akkurat passe mye, for det kan tippe over også)
:hard to please:
Jeg er også enormt svak for mannen min når han leker med barna våre...
Også liker jeg godt menn som er høye.
Hårlengde er ikke viktig, men min mann har langt. Jeg legger merke til hender og rumpe først. Skikkelige arbeidshender og armer er turn on. Og skjegg. Gjerne tredagers. Men renslighet er viktig. Sminke er ikke turn off, men bare ikke noe jeg er vant med. Vet derfor ikke om jeg hadde avskrevet en mann pga det. Tatoveringer liker vi begge to, så der er vi enige. I klesveien liker jeg laidback t-skjorte og dongeri.
Renslighet er jo en selvfølge, men for meg er menn med jålete frisyrer, utstudert antrekk og pyntemuskler skikkelig turn-off. Jeg kan se at det kan være stilig og estetisk, men jeg har bare ikke det spor lyst til å ha sex med en slik mann. Det blir for pinglete og selvsentrert for meg.
Drømmemannen er perfekt med tredagers skjegg, jeans og t-skjorte, ev. med dressjakke over, han bruker deilig lite tid på badet, kun parfymefri deo, ingen parfyme, sminke eller smykker, bare masse ren og supersmart mann med hjerne, høyde, skuldre, rumpe og deilige trygge hender. :elsker:
Det eneste jeg krever av mannen min er at han tar av seg sokkene når han kler på seg shorts. Ellers hadde han hatt svarte strømper til midt på leggen hele sommeren.
Jeg elsker menn i alle størrelser og fasonger, med all mulig hårvekst bortsett fra den som kommer fra INNI ørene og nesa. Og så må han helst ha litt måne. Eller mye måne. Eller høyt hårfeste. Bare det er lite hår på hodet, så er det elskelig! :highfive:
Sånn ellers bryr jeg meg ikke nevneverdig. Det er fint om han ikke har pupper. Ellers går det mest på det som er på innsiden for min del - at han er oppegående i hodet og i stand til å takle den utfordringen som jeg er. Da spiller det liksom ikke så stor rolle om mannen har rødt eller svart hår, tattis eller ring i øret. Giftering er et big no-no, da. Jeg går etter litt andre kriterier nå enn da jeg var 16 (da jeg møtte eksen). Overfladisk fokus på utseendet har jeg lagt bak meg da jeg søker helt andre egenskaper i en mann nå (men jeg kjenner meg selv godt nok til at jeg kommer til å møte meg selv i døra på et eller annet tidspunkt her).
Det er aldri feil at en mann er pen, for all del - og da liker jeg best de "grove" og rocka typene foran de som er typisk pene.
Eksen min var/er skranten og har nå langt (glissent) hår og skjegg som kan flettes. Jaja, ikke min kopp te (han er mye penere med crew cut, men skal nå på død og liv leve ut sine nyvunne ungkarsdager).
Jeg liker at han tiltaler meg. Noen tiltaler meg når de er sånn halvveis møkketerocknrollere som Dave2 oppi her, andre blir dødsekle om de er eksakt likt stæsjet.
Jeg tror jeg må si meg mest enig med Esme, egentlig jeg. :safer:
Jeg liker ikke dårlig lukt, det være seg røyk, snus, hygiene, dårlig ånde. Hadde mannen min røyket da jeg traff ham, hadde jeg ikke vurdert ham som partner, faktisk. Røyking er virkelig, virkelig den største turn-of'en jeg kan tenke meg. Og møkkete mekanikerhender :skremt:
Fellestrekk med menn jeg synes er kjekke å se på, er at de alle har hår på hodet, jeg er ikke spesielt begeistret for blanke isser og høye viker :grunn:
Jeg liker (veltrimmede) tredagersstubber og rufsete, tykk manke. Gjerne skinnskjegg om de dropper helansiktsvarianten. Jeg foretrekker mandig behåring av kropp og synes det er noe freaky når menn er glætte. Jeg liker mørke menn og de må gjerne høye, iallefall høyere enn meg (jeg er kort).
Jeg liker ikke smykker og annet juggel ( tommelring :YAIKS: ). Piercinger er helt forferdelig lite pent. Tattiser kan til nød være pent på ytterst få eksemplarer (f.eks. Johnny Depp :knegg: ), som regel synes jeg ikke det er særlig pent.
Bart, smultring, goatie osv. utgår. Tykke, muskuløse lår og sprettrumpe på menn synes jeg heller ikke er særlig attraktivt. Ei heller store, veldig definerte, muskler.
Jeg forteller ikke Rochermannen hvordan han skal se ut, men vi deler smak på essensielle områder :knegg:
Akkja. Alt hva man må gå på akkord med. Sett i ettertid er jeg glad det var ikke-skjegg-kravet jeg til slutt måtte gi etter på, ikke høyere-enn-meg-kravet. Og så blir man nå etterhvert merkelig herdet av å kysse på disse kaktusene, da.
Jeg vet godt hva som tiltrekker og ikke tiltrekker meg, men greier ikke å konkretisere det ned til detaljer ved utseende. Utstråling er uansett den viktigste faktoren for om jeg liker noen eller ikke, så får de heller ha hår både her og der og tattiser eller whatsnot.
Et av de sikreste tegnene på at jeg begynner å bli gammel er at jeg syns det er sexy med grått hår. Sølvskjær, grått stenk osv. Det er nydelig. Jeg trodde lenge at jeg likte best menn med mørkt hår som dekket hele hodet, men det viser seg at jeg blir skikkelig sjarmert av menn med barbert hode (pga litt for lite hår på toppen), snodige hårfester og gråtoner.
Viktigst er en sterk kroppsholdning og en god utstråling. Og renslighet og se at de bryr seg. Så er det detaljer som jeg sikkert kan skrive bok om. Men mye man kan svelge. Kommer an på personen. Lange negler og nesehår er skikkelig turnoff ihvertfall.
Jeg elsker tattoveringer, innen rimelighetens grenser. De kan godt være store og dekke hele armer, men da skal de være fine. :nemlig:Mannen har en liten på den ene overarmen, og jeg har satt i gang spareaksjon slik at han kan få tatt en når vi reiser til Florida neste år.
Jeg liker ikke menn med gule/stygge tenner, dvask mage og/eller rumpe, dårlig holdning, for mye hår på kroppen, for tynne menn, for lave menn, ustelte eller illeluktende menn, menn med hentesveis eller langt hår, og ikke de med rare sjegg og bartevekster.
Jeg liker menn med god holdning, en naturlig sprettrumpe, bredskuldret og med naturlige muskler her og der, akkurat passe opptatt av utseendet og klesstil. Høye og mørke menn.
Men viktigst av alt er glimt i øyet og ett sjarmerende smil. :ja:
Jeg liker menn som liker meg, akkurat passe.
Han må være renslig, men jeg tåler svettelukt etter en dag i fjellet.
Humor og glimt i øyet er essensielt. Og for å være brutalt ærlig så foretrekker jeg menn innen for normal kroppsvekt og passe sterk. Musklene trenger ikke å synes for min del.
Jeg liker ikke at de ser jålete og oppstasete ut, slik mange av gutta avbildet i denne tråden gjør (tink, Enhjørning...).
Ellers kan sikkert hår være fint både kort og langt, men jeg har vel til dags dato aldri falt for noen som har hatt det lengre enn rufselangt. Langt ustelt hår er ikke pent, men ikke direkte turn-off heller.
Jeg er redd fedme er turn-off for meg.
Og jeg har aldri falt for en mann som er lavere enn meg. Noen ganger, hvis jeg snakker oppglødd om en kollega eller ny bekjent hjemme, så kan mannen leke litt sjalu og si "døh, skal jeg være sjalu på han der, eller?", og hvis jeg da kan si at "neimen, hallo! Han er 170 høy!", så er roen straks gjenopprettet. :knegg: (Og hvis det er en høy, flott fyr så må jeg bruke andre midler for husfred. :p)
Jeg er en sånn som alltid henger meg opp i den ene fine tingen. Alle har alltid en fin ting. Pga tidligere greier sliter jeg litt med slanke menn på min høyde, men hvis øynene overstråler det problemet, kan jeg allikevel like.
Høh. Jaggu er jeg tydeligvis fortsatt såpass forelska at det er kjæresten som står frem som idealet. Altså høyere enn meg, ordentlig mannemann i kroppen, rufsete hår og magiske øyne. Og brede skuldre. :love:
Jeg kunne sikkert skrevet en liste over hva menn MÅ ha, men jeg kjenner meg selv så godt etterhvert at jeg vet at jeg kan falle for omtrent ethvert utseende, dersom det tilhører en mann med godt hode, god humor og med det rette glimtet i øyet. Jeg faller totalt for persolighet, men i liten grad for utseende. Faktisk.
Jeg er overrasket over at ikke flere nevner høyde som et kriterium, men det er kanskje fordi norske menn generelt er høye.
Jeg kunne ikke vært sammen med noen som var noe særlig under 1.85- det tror jeg nesten er noe av det som er mest turn-off. Korte menn kan være like søte, pene, morsomme og aldeles fantastiske, men for meg er det ikke noe i det hele tatt.
Jeg er ikke akkurat fan av tatoveringer,men noe kler det bedre enn andre.Renslighet er selvfølgelig en dyd,om han har skjegg/bart eller ikke er mindre viktig for meg,liker egentlig tredagers om det er veltrimmet. Høyde er et større issue for meg enn utseende,igrunnen. Han bør helst være over 1.85,men det er ikke et must,da. Jeg er egentlig veldig lite opptatt av utseende,om kjemien stemmer og vedkommende har intelligens og humor,er det en bra ting å bygge videre på.
Jeg liker menn som er menn! De med glimt i øyet og sjarmerende smil. Rene og velstelte ja, men kan godt være rufsete og raggete som en stil.
Ikke jålefiser med lange negler (lange negler må jo være tidenes turn off)(og nå kommer sikkert forumets hankjønn til å sjekke neglene sine :knegg: ).
Ooo, det finnes virkelig mange flotte eksemplarer av arten ja.
Og så må jeg innrømme at jeg har et svin på skogen, eller, unntaket som bekrefter regelen. Depp har alltid spilt på en tråd jeg ikke ante jeg hadde.
Han tar det vel igjen med glimtet.
Av en eller annen grunn tenker jeg på bærets drøm om Mauser hver gang jeg ser denne tråden. Den der han plutselig sto på døren og kommanderte: ØL. NÅ! :knegg:
Jeg har ikke noen fasit egentlig. I helgen falt jeg nesten pladask for en fyr, som var så langt fra det jeg normalt liker at det nesten var litt skremmende. Det hadde noe med utstrålingen hans som bare var helt fantastisk.
Til syvende og sist er det personligheten som er viktigst. En man som er sterk og trygg på seg selv, og allikevel myk, følsom, oppmerksom, kjærlig og god, vinner big time! klisje
Det er jo uansett stor forskjell på hvem man velger som livspartner, og hvem man synes passer som dekor i verden forøvrig :knegg: Jeg gir vel blanke i personligheta, utstrålingen, intelligensen og humoren til fremmede mennesker man synes pynter sine omgivelser, som for eksempel kjekkaser som Bradley Cooper og Matt Damon :knegg: Min mann topper uansett alle glansbildene som vandrer rundt fordi han har det som tiltrekker meg. Det er hele den skreddersydde pakken, humoren, intelligensen, eksteriøret, varmen, omsorgen... alt det som gjør han til mannen min, et ekte menneske og ikke en todimensjonal skikkelse man aldri har vekslet ord med, eller en tilfeldig fremmed man hviler blikket på et øyeblikk.
Ja, dette er jeg enig i. Hadde vi stått helt motsatt i grunnleggende verdispørsmål, hadde det aldri gått.
Det er jo ikke en utseende-greie, men viktig, absolutt.
Ellers så hadde jeg tidligere dette med høyde på toppen når det kommer til kriterier. Helt til jeg møtte mannen:knegg: Han er altså bare en centimeter eller noe høyere enn meg. Når det gjelder menn jeg synes er kjekke på bilder, film og sånn så rager Johnny Depp ekstremt høyt. Robbie Williams på en bra dag var også en høydare. I levende live så er jo glimt i øyet og utstråling det som teller aller mest.
Det er sant, men som sagt så har jeg akkurat opplevd å kanskje falle for en som jeg aldri i livet ville sett en halv gang på sånn i utgangspunktet, ikke fordi han er stygg eller noe sånt, han var bare ikke min type trodde jeg. Og i tillegg så tror jeg rett og slett ikke det finnes noen likhetstegn på hvilke menn som jeg syns er kjekke.
Jeg tenker også at om det er utseende som teller, og jeg bare skal se så spiller egentlig ikke renslighet noe særlig rolle :sparke: Men om jeg skal kysse og har litt mer nærkontakt så spiller det stor rolle.
I utgangspunktet enig, men en gang opplevde jeg faktisk den ultimate tiltrekning til en fyr som sto for absolutt alt som jeg hater. Han representerte absolutt alt i verden som byr meg i mot, men det var en gjensidig tiltrekning og råskap mellom oss som jeg den dag i dag ikke kan forklare. Eller forstå. Han følte akkurat det samme med meg. Vi kunne aldri hatt noe liv sammen, men den lidenskapen.... Oh my god....
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
