Vi skrev en lignende (men ikke like velskrevet, må jeg si) annonse da vi skulle gi bort de 4 kattungene vi hadde som fosterbarn for Dyrebeskyttelsen en sommer. De var akkurat sånn - vi levde med gardinene tullet rundt gardinstangen, spisestuestolene plassert oppå bordet, og med alt knuselig bortplassert. Det var helt crazy - de spiste, og så var det bånn gass i tre kvarters tid, på hele gjengen, til de sovnet midt i en slåsskamp eller klatreekspedisjon, og ble liggende i de merkeligste positurer i en stor haug. :hjerter:
Men en av dem var den andre sorten han beskriver her: En forskremt liten fyr som gjemte seg bak sofaen, stakkars skatt. Han så akkurat ut som Ludvig i Flåklypa, inkludert store øyne, buskete pels og hodet på skakke og et kroppspråk som sa "det er fali' det!". Og broren var 100 % Solan: Svart, korthåret, tynn, kjapp, lur og utrolig frempå. :fnise: (De het Solan og Ludvig også).
For noen herlige annonser. Og de kattungene - helt nydelige! Godt de er så langt unna. (Jeg tror jeg har anlegg for å bli en sånn gal kattedame når ungene er ute av redet ...)
Fantastisk! Jeg fristet til å ta dem begge to, elsker sånne type gærne katter, selv om jeg sikkert ville bitt i meg de ordene etter noen måneder. :knegg:
Herlighet for noen vakre, små skapninger! Jeg har hatt en kusine av disse beistene i mitt eie for mange år siden. De bare m å være i slekt. Hun klatret opp strietapetet, og hang der oppe og dinglet, mens det lyyyste faenskap av hele henne :hjerter: