I dag etter endt handletr lovte jeg ungene om at de fikk spise på mc donalds. Vi satt inne mens eldste dattere (6år) var ute og lekte på lekestativene. I begynnelsen var det mange barn men noen dro hjem og noen gikk for å spise. Så min datter ble igjen alene. Når jeg ser til henne andre gangen ser jeg at det sitter en sånn ca middelaldrende mann alene på de bordene nærmest lekestativene han stirrer på datteren min. Hele tiden jeg så på de minst 5 minutter før jeg ropte på henne han vek ikke blikket når jeg ropte på henne og hun kom løpende så han på henne hele tiden mens hun løp. Jeg kjente at jeg kokte for blikket hans var virkelig ekkel og hun hadde kort sommer skjørt på seg og da kan man ikke unngå at når hun klatrer og sklir at trusen hennes av og til synes. Må si jeg ahdde lyst til å jage han bort mannen min så det og og va enig. Overreagerer jeg? Eller skulle jeg ha gjort noe?
Jeg er enig med de som har talt; du overreagerer. Det er ingenting som tilsier at det er forbudt å SE på et barn, og du kan jo ikke vite hva slags tanker denne mannen evt. har. Det er litt trist når samfunnet blir vridd i en retning hvor alle menn automatisk blir sett på som potensielle overgripere.
Nei jeg gjorde ingenting men jeg må jo si det var veldig ekkelt han så på henne tja i hvertfall 10 minutter i strek av deg jeg så kan ha vert mye lenger. Og han fulgte henne med blikket hele tiden. Han satt der med mat og spiste ikke bare stirret. Jeg kjente jeg skulle vert på amerikanske lekeplass akkurat da slike blir jo jaget bort overthere... Men ja det gikk kallt nedover ryggen på meg. Og jeg må bare legge til at det er som regel jeg som sier til folk at nei du overreagerer det var jo ikke noe seksuelt bak det...men nå..
Det er ingen andre barn på lekeplassen, og da er det jo bare en å se på sånn jeg ser det. Syntes du overreagerer når du snakker om å jage han bort ja, men jeg hadde nok ropt barnet mitt inn også om det satt en person og glodde på han på lekeplassen.
Det kan selvsagt hende at han var en potensiell overgriper, og vi var jo ikke der. Men det kan jo hende han feks. hadde mistet et barn eller barnebarn, eller hadde barnebarn langt borte, ikke hadde barnebarn men ønsket seg et intenst og drømte seg litt vekk mens han så på datteren din? Man vet jo aldri. Jeg hadde ikke tenkt noe særlig over det.
For å si det sånn: Om jeg sitter alene og spiser på McDonalds, så kan jeg faktisk også finne på å se på barna som leker for å ha noe å se på. Om jeg i tillegg drømmer meg bort, så kan det fint oppfattes som om jeg stirrer. (Ikke det at jeg pleier å spise på McD, men om dersom atte....).
Ville du tatt meg også for en potensiell overgriper?
For meg var det ikke det at han så på med måten han så på og ansiktsutrykket. Det var ekkelt veldig og. Litt sånn slaskete. Men ja jeg kan ha overreagert men jeg kjenner litt at når til og med mannen min så det han er normalt totalt døv for slikt så må det ha vert noe i det.
Jeg skjønner ikke helt på hvilket grunnlag du mener du skulle ha jaget han bort? Han satt jo der og hadde kjøpt mat for å spise ute. Hva ville du ha sagt da? "Kom deg bort, du ser på datteren min"? For alt vi vet kan han jo vært bekymret for at datteren din var uten tilsyn og følte han måtte være ekstra oppmerksom.
Nei jeg har ikke nevnt jage han bort men om det var noe jeg skulle ha gjort? Vi sett omtrent rett innenfor og var ute en del ganger og så etter henne så jeg tror ikke han var bekymret akkurat. Men ja dere har som sagt sikkert rett derfor jeg spurte. Jeg har som sagt aldri fått denne følelsen før og ble litt usikker.
Om du ble så bekymret, så skjønner jeg ikke at du ikke bare hentet jenta inn umiddelbart. Jeg gjorde det på McDonalds i Tyskland da lekeområdet plutselig ble invadert av en gjeng meget høyrøstede, slitne menn....
uæææ ikke missforstå jeg ønsker deffinitivt ikke noe amerikanske tillstander. Jeg skrev at jeg i akkurat dette øyeblikket hadde vert der. Og som sagt igjen jeg er den personen som pleier å himle med øynene over slikt. Og ja jeg hentet henne inn til slutt selvfølgelig. Men jeg iaktok han ganske lenge før jeg gjorde det.
Jepp, du overreagerer.
I mitt nabolag er det en gammel mann som alltid sitter på lekeplassen på godværsdager mens han spiser lunchen sin, og det har han gjort i mange, mange år. Han elsker å føle seg som en del at alt det vitale der, og det skjønner jeg godt. Heller det enn å sitte alene i sin egen stue og grunne.
Dersom du synes det var så vanvittig ubehagelig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke tok affære og fjernet barnet ditt derfra.
jeg sitter ofte og glor på barna på lekeplasser. Fordi jeg syns barn er spennende og morsomme og fantasifulle.:)
Jeg skjønner at du reagerte. Man vet jo aldri... Men ville ikke tenkt noe mere over dette nå. Du vet jo ikke hva han tenkte. Han spiste maten sin. kanskje han syns hun var morsom og spennende.
Det kan jo være den ekle følelsen stemte for alt jeg vet. Men i utgangspunktet var dette en mann som ikke gjorde annet enn å sitte på en benk i parken. Og han så bare. På det eneste mennesket i nærheten som lekte. Så ja, du overreagerer tenker jeg.
Jeg skjønner tanken din og følelsen din, men det trenger ikke å være sånn at han
hadde skumle intensjoner av å se på henne.
Bare et tips, bruk boksershorts på jenta di når hun går med skjørt, ikke bare for
at menn ikke skal titte, men veldig prsktisk siden de er høyt og lavt og
gjerne går og holder opp skjørtet sitt(de litt yngre)
Ja, du overreagerer litt, men det var jo etellerannet som trigget disse tankene hos deg, med mindre du pleier å reagere sånn. Og det er ofte ikke lett å beskrive helt nøyaktig i ettertid. Men jeg tenker at det er ganske kjipt å anklage eller mistenke noen urettmessig, så jeg ville nok ha tatt med meg jenta og gått et annet sted.
Jeg har tenkt litt på dette i det siste, hvor lett vi synes ting framstår som suspekt eller ekkelt. Tenk deg at du er på sydenferie, på et lite og lukket område (norsk helsesenter) med to jenter på fem og åtte år. En mann i midten av sekstiårene er der aleine, og han prater med jentene dine i bassenget, leker med dem, og inviterer dem inn til seg på is og for å se norsk barne-tv (for han har det i leiligheten og det har ikke dere). Skikkelig suspekt, eller en hyggelig gammel mann som savner barnebarna og som jentene dine helt reelt har det veldig hyggelig sammen med?
takk for tipset guttemamis som regel er det jo på med strømpebuksa men i dag var det varmt så:) Igjen det er ikke det jeg reagerte på at han så på men at han nistirret virkelig glodde og at han fulgte henne med øynene selv om var bak han det vill si han snudde seg i stolen for å stirre på henne.
Det slår meg nå det mamma skrev i postkortet hun sendte mine barn fra ferie. Ser de en gutt på Knerten sin alder, tenker de på ham. Se de en baby tenker de på Mikro. De savner barnebarna. Det er jo meget mulig denne mannen savnet sine. Eller ikke? Ingen vet. Men jeg var ikke der.
Jeg er en "stirrer". Hvis jeg ikke tenker meg om og ser et barn som tar meg på noe vis ("han var søt", "oi, hun ligner på snuppa", "åh, så morsomt det ser ut som hun har det", "haha, sjekk sveisen hans da, han ser ut som en skikkelig kul fyr"), så kan jeg bli sittende og stirre til noen avbryter meg.
Jeg er kvinne så jeg blir ikke mistenkt for annet enn å ha eggstokker som rasler når jeg gjør det.
Jeg synes også du overreagerer, men av og til kan man få noen dårlige vibber uten at man vet hvorfor. Uansett så gjorde ikke han noe galt og dersom du følte ubehag så er det rette å ta barnet bort og ikke jage mannen.
Man kan ikke se på mennesker om de er pedofile eller ei, altså. Jeg tror ikke en pedofil er mer rufsete og mindre hyggelig i utseendet enn gjennomsnittet. Er det at han så ekkel og rufsete ut du reagerte på? Var det blikket han sendte? Virket han seksuelt opphisset? Jeg får ikke helt fatt i hva det var du reagerte på.
Om du overreagerte følelsesmessig er umulig for meg å kommentere, som ikke så situasjonen. Kanskje hadde jeg også blitt kjempeoppbragt, og syntes dette var ubehagelig. Men derfra til å fable om å jage bort folk fordi de ser slitt ut og virker ubehagelige, det er langt. Jeg har erfart at det kan være lett å misforstå andres stemning. Når man tror at noen er sint, så er de kanskje egentlig redd. Når man tror at noen er kåt, så kan det rett og slett være snakk om godt humør. Når man tror at en person er ubehøvlet og mangler oppdragelse, så kan det ligge en diagnose bak. Hvis man skal bruke tvang overfor mennesker fordi man føler at de kanskje er litt ekle eller rare, så er man over på et samfunn jeg ikke vil være en del av iallefall. Det er mye rart som skjer i Amerika, men jeg trodde faktisk ikke at slikt skjedde der heller.
Jeg må si jeg skjønner deg veldig godt. Hvis en mann hadde direkte glodd å datteren min, og jeg hadde fått en ekkel følelse av så hadde jeg nok ropt inn datteren min. Synes det har begynt å skjedd ganske mye tragisk i Norge å , så det er ikke så rart man kan bli bekymret. Men man kan ikke jage bort noen fordi en føler at noen glor.
Som de andre har sagt, kan det jo hende han bare satt å tenkte på barnebarna sine og savnet de.
Jeg hadde vært veldig obs på situasjonen og nok kalt jentungen tilbake til bordet, men det hadde jeg uavhengig om det var en gammel eller ung mann, ung jente, en ungdom eller familiemor som glodde. Jeg hadde ikke likt det, og ville fått ungen tilbake på trydd avstand.
Jeg hadde dog ikke hatt noe ønske om bortjaging. :hehehe:
Hva mener du med at det har begynt å skje mye tragisk i Norge, mylady?
Jeg syns ikke man skal kimse av magefølelse, og syns man en situasjon er ekkel uten at man greier å sette fingeren på det bør man fjerne seg selv og barnet. Vi kan heldigvis ikke bortvise andre på grunn av magefølelsen.
Da har man jo løst situasjonen på en smidig måte. Min største reaksjon på innlegget var tanken om å jage ham vekk, eller helst at noen andre jaget ham vekk.
Men man kan virkelig ikke jage noen fordi de ser på barnet altså... (nå vet jeg at det ikke ble gjort her, men at tanken var der)
Jeg mener bare sånn generelt, synes vi hører daglig om voldtekter, drap, knivstikking, overgrep mot barn osv... Så jeg føler ikke at Norge er så trygt, men selvfølgelig tryggere enn USA.
Jeg er helt enig i det, men jeg tenker når hun ikke gjorde det der og da, så skjønner hun at man ikke kan jage bort noen fordi de sitter å glor. Men man kan jo tenke det, uten at man faktisk gjør det.
Det at vi faktisk hører om det i media er egentlig en veldig positiv ting. Det betyr at det er sjeldent, uvalig, rett og slett en nyhet når det skjer. Hadde det vært hverdagskost hadde det ikke fått spalteplass på samme måten. Norge er et veldig trygt land å bo i, og det bilde som til tider skapes i media av noe annet er uheldig. Ingen tjener på at folk går rundt og er redde uten grunn.
USA er heller ikke utrygt, de er bare reddere enn oss. Faktisk så går voldststistikkene nedover, men det føles som mer, siden det blir rapportert i større grad enn tidligere. I tillegg handler omtrent hver eneste tv-serie om bestialske mord og barnebortføringer.
Det kan være mange årsaker til at han satt å så på datteren din. Som andre nevner så kan det være han tenker på barnebarna eller det kan faktisk være at han satt og mimret om når hans egne barn var på den alderen. Kanskje han hadde en datter som han mistet kontakten med eller som døde som ung. Det er utrolig mange årsaker til at noen kan sitte å se på barn på en lekeplass. Kanskje han rett og slett synes det er kjekt å se på "livet" og liker å være der det skjer noe...enten det er med barn eller voksne.
Jeg forstår at du reagerte at en voksen mann sitter å stirrer på barnet ditt, man lurer jo på hvorfor. Når alt kommer til alt så er det nok lureste å bare rope barnet til seg.
Umulig å si om du overreagerer siden det eneste du gjorde var å få en ubehagelig magefølelse. Og magefølelser kan stemme de, eller de kan være feil. Man vet ikke.
Så å føle ubehag og ta barnet bort er ikke en overreaksjon. Hadde du dermed jaget han bort på bakgrunn av det du beskriver, så hadde jeg kalt det en overreaksjon.
Jeg tenker at det spiller ingen rolle - og at du ikke overreagerte. Om du hadde kjeftet på fyren, dratt ungen hysterisk ut derfra eller noe sånt så hadde du overreagert, men du reagerte jo ikke i det hele tatt - du bare fulgte med, tenkte at det var ekkelt, tok ungen og gikk da dere var ferdige. Ingen overreaksjon å se noe sted der.
At magefølelsen noen ganger blir kjempeekkel er en annen ting. Men det er da forskjell på å tenke at magefølelsen er ekkel her - jeg vil ikke overlate barnet alene med denne mannen, og på å forsøke å jage ham til et sted der han ikke kan se barn uten at han har gjort noe annet galt enn å sitte og se på et barn. Om han er pedofil eller om han satt og irriterte seg over at hun bråkte for den delen spiller liten rolle - han gjorde uansett ikke noe galt. Om du er stresset over at han kunne se trusen hennes så kler du henne bedre sånn at trusen ikke synes.
Skjønner hva du mener, og selvfølgelig burde man ikke gå å være redd uten grunn. Men når man får en ekkel magefølelse, så vil man jo sørge for barnet er trygt. Og det gjorde hun med å følge med og etterhvert hente jenta.
Det har jo blitt hverdagskost, når man leser om det stort sett hver dag. Jeg tror nok det har forandret seg i de siste tiår, men så klart er vi mere opplyste enn før.
Jeg har reist mange plasser i USA, og noen plasser føler jeg meg ganske trygt og andre plasser jeg føler er utrygt. Når man er på Walmart og ser alle plakatene med folk som er savnet, og at dørene stenger automatisk i butikken med en gang et barn er meldt savnet i butikken. Tror jeg ikke er fordi de er mer redde enn oss, men at de faktisk har opplevd det ofte nok til at de gjør det de kan for å unngå det.
I likhet med her så er de fleste barnekidnappinger et resultat av foreldre som krangler om foreldreretten. Jeg har bodd i USA, og det er faktisk ikke et farlig land, generelt. Men amerikanere er flasket opp på redsel, og har dannet seg et trusselbilde som ikke stemmer overens med virkeligheten. Jeg sitter på iPhone nå, men skal se om jeg kan finne noen statistikker til deg senere. I mellomtiden kan du ta en titt på freerangekids.wordpress.com/
Jeg har fulgt litt med på Freerangekids-bloggen en stund, og jeg får inntrykk av at hun (og følgerene) tar den litt langt andre veien igjen? Ikke at de er for "frittgående" i barneoppdragelsen, men at de maler og utbroderer den generelle redselen og overbeskyttelsen til "alle andre" litt i overkant? Mulig det bare er ønsketenkning av meg, men mye av det som beskrives er da veldig ekstremt, og jeg klarer ikke helt tro at det virkelig er representativt? (Med day care der ungene ikke får ut pga kidnappingsfare og lokale mødregeriljaer som nærmest tar affære om noen lar ungen sykle et kvartal alene.)
Eksemplene du nevner er absolutt representative. Jeg bodde i et søvnig lite nabolag og gikk ned til bensinstasjonen som lå tre hus unna, og damen som jobbet der ble helt sjokkert og sto på parkeringsplassen og så etter at jeg kom vel hjem etterpå. Men selvsagt er ikke alle amerikanere like gærne, de aller fleste er helt normale mennesker med sunt folkevett. Allikevel er det en redsel på samfunnsnivå som er ganske påtagende, i forhold til her.
Jeg syns også deb bloggen av og til tar litt av, på samme måte som amerikanske ammeforkjempere. Særlig sett med norske øyne, hvor man ikke blir møtt av hysterikere på begge sider.
I Norge hadde jeg ikke tenkt mer over det men her i UK, definitivt ja. Her har det jo blitt slik nå at mange lekeplasser er inngjerdet og man kommer ikke inn på lekeområdet uten barn. Parkene må ansette folk som jobber der så det har jo sin pris men veldig betryggende må jeg si.
Takk og pris tror jeg aldri vi kommer til å få et slikt samfunn i Norge.
En sånn tankegang må jo skape ganske uselvstendig ungdom? Jeg får av og til inntrykk av at amerikanere (nå generaliserer jeg voldsomt her, jeg vet) også er veldig oppfølgende og påpassende ovenfor barna som har flyttet hjemmefra for å gå på college også, i forhold til hva skandinaviske foreldre er i forhold til studerende barn?
Det var det den het ja. Jeg greide ikke for mitt bare liv å hverken huske filmtittel eller fornavn på fyren. :flau:
Men ja - den viser veldig godt hvordan frykt alene setter farge på et samfunn på en temmelig skadebringende måte. Særlig snarturen han gjør seg over til Canada er betegnende.
:nikker: Han viser f. eks til at i Canada er det like mye våpen pr innbygger, men ikke like mange mennesker som blir skutt. Han forenkler selvsagt veldig, og er mange andre tung som spiller inn også, trygdepolitikk f.eks, men amerikansk media spiller på frykt på en helt overdreven måte. Det begynner p komme i norsk tabloidmedia også, bare se på forsidene til Dagbladet i sommer. Det går nesten ikke en dag uten "trussel", "monster" eller liknende i overskriften.
Tallulah, jeg skjønner hva du mener og jeg er enig at det er mange overbeskyttende mødre i USA.
Men de fleste av vennene mine fra USA er ganske så normale i oppdragelsen, så bloggen du referer til omfatter sikkert en del av befolkningen, men jeg tror hun drar det litt langt. ( jeg har bare lest deler av bloggen.)
Søsteren min bor i et fredelig nabolag i USA, og jeg så flere unger som var ute å lekte. I slike nabolag er det sikkert likeså trygt som i Norge. Men andre plasser i USA har jeg kommet til å fulgt med ungene hele tiden.
Men man kan ikke gå å være redd hele tiden for barna, men man tar forholdsregler etter hvor hen man er. Og jeg håper jeg klare å balansere det uten å bli for overbeskyttende eller for likegyldig, men foreløpig er ungene mine under 2 år og kommer seg ikke så langt i fra meg. ;)
Jeg føler også det, men jeg er temmelig sikker på at det har mer med at også jeg blir påvirket av den kollektive redselen når jeg er der, enn at det faktisk er mer farlig.
Det blir jo litt i samme kategori som at jeg føler det er mye tryggere her enn i Oslo. Jeg føler virkelig det, selv om det er her vi har de styggeste voldtekstsstatistikkene for tiden.
Til HI: nei, jeg syns ikke det er å overreagere å tenke "fysj, jeg liker ikke uttrykket i fjeset på han fyren der. Vi drar." Å gjøre noe mer enn det ville vært en overreaksjon, men å vurdere en fremtoning, et blikk og kroppsspråk og deretter velge å fjerne seg, det syns jeg er helt innafor "normal adferd".
Den udefinerbare følelsen av at her er det en person som ikke vil en vel kan vanskelig beskrives over nett. Jeg har opplevd akkurat det samme, i en stor folkemengde, en mann som så på gutta på en måte jeg virkelig ikke var komfortabel med. Jeg grøsser fortsatt av ubehag ved å tenke på det. Selv om jeg sikker har opplevd 100vis av folk som ser på ungene både før og etter, sitter denne mannen som spikret i hukommelsen.
Hva han tenkte vet ikke jeg, men jeg samlet sammen ungene og hadde haukeblikk på dem resten av besøket. Noe mer kan man ikke gjøre.
En skal ikke kjimse av magefølelse, men man kan selvfølgelig heller ikke jage folk.
