Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Mitt første møte med Saint Deamon

#1

Nabojenta sa for siden:

Jeg var alene på rockefestival i Kvinesdal i helgen som var. Der fikk jeg fullstendig bakoversveis av et band jeg aldri før har hørt om. Saint Deamon! Jeg stod der alene. Musikken vibrerte i meg. Jeg fikk nesten tårer i øynene. DET VAR SÅ BRA!
Ett par timer etter konserten måtte jeg på toalettet inne på campen. Og der, rett ved siden av handikaptoalettet stod det en flott van. Ved vanen stod søren meg hele bandet Saint Deamon. Jeg som fremdeles var helt i skyene etter konserten deres gikk rett bort og takket for noe av det beste jeg har opplevd av konserter. Vokalisten bukket dypt for meg og takket for hyggelige ord. Så ble vi stående og prate i nesten en time. Jeg hadde helt glemt at jeg måtte på do. :knegg:
Jøss, for en hyggelig gjeng. Og herlighet for en fantastisk musikk!

Det å reise alene på festival er veldig, veldig bra. Jeg storkoste meg fra torsdag til søndag. Jeg vasset i gjørme, drakk store mengder alkohol med de verste rølperne som er mulig å oppdrive, jeg sang, skrålte og lo. Jeg elsket det!
Mitt tredje år der oppe, og dette var absolutt det beste!
youtu.be/TrCs6g3bu2U



#3

Ulvefar sa for siden:

Bra band. Jeg hadde heller aldri hoert om dem foer, saa takk for linken!!
Har aldri vaert noen stor festivalgjenger, men overveier aa opp-prioritere det...


#4

Nabojenta sa for siden:

Festival er bare fantastisk. Alle mennesker rundt deg er de vakreste, uansett utseende, klesstil (eller mangel på sådan), bakgrunn, farge og størrelse. Det er et herlig samhold og alle er så åpne og inkluderende. Man blir en stor, sammensveiset familie.

Anbefaler deg absolutt å prøve, Ulvefar. Både alene og med fruen.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.