Flubby sa for 13år siden:

Jeg vet ikke, det virket på meg som om det var en mengde folk som sirklet rundt disse og forsøkte å innynde seg med dem med mer eller mindre hell, så jeg tror nok de sånn generelt ble ansett som populære.

Pebbles sa for 13år siden:

Uttrykket "de kule" har alltid fått meg til å fnise litt - både som tenåring og nå som voksen. Jeg har alltid hatt mange venner både på skolen og gjennom ulike fritidsinteresser og jeg har alltid blitt dratt mot folk ut fra hvilke egenskaper de har (humor, selvstendghet, oppegåendehet, empati) og graden av kulhet har alltid vært helt irrelevant.

Årene på vgs var deilig fordi det var så befriende å komme til en stor skole med nesten 1000 elever - jeg følte meg voksen og friiii. Men jeg trivdes ikke noe særlig i klassen - noen av klassekameratene var hyggelige og voksne, men klassen var preget av en ungdomsskoleånd og de som så på seg selv som "kule" var ikke så veldig kule i mine øyne. Jeg var veldig misunnelig på venninna mi som gikk i en klasse der alle de voksne, hyggelige, trygge og politisk engasjerte guttene var - i en slik klasse hadde jeg hatt det som plommen i egget. :jupp:

Nå som jeg jobber som lærer i vgs er det veldig interessant å observere de ulike sosiale rollene. Jeg har ofte samtaler med utilpasse elever hvor jeg forteller dem at livet i klasserommet er en helt egen boble og at om de ikke passer inn der, så er det bare en liten parantes i den store sammenhengen - den virkelige frihetsfølelsen begynner når man blir ordentlig voksen og velger utdanning/jobb/bosted/venner helt fritt etter egne interesser og personlighet.

Mani sa for 13år siden:

Jepp der har du meg også bortsett fra at det var folkehøgskole jeg hadde drevet med i mellomtiden. Det var helt uaktuelt for meg å se to ganger på noen av guttene i klassen og jeg fikk meg også voksen kjæreste som var i arbeid. Jeg festet med mye eldre folk og lånte kjæresten min sin bil på skolen. Muligens også derfor det ikke falt meg inn at noen skulle være så kule av de i klassen min, for meg var deihvertfall ikke det.

Retz sa for 13år siden:

Ikke bare klarte jeg å vri meg unna ungdomsskolen, jeg satte aldri mine bein på videregående heller. Ikke før mye, mye seinere da jeg innvilget meg et år for å få unna de fagene jeg trengte for å søke et høyskolestudium.

Så hvilken klisje blir jeg da? Drop out'n? :D

Zip sa for 13år siden:

Jeg var gankse stille og beskjeden og middels skoleflink, godt likt av lærere. Hadde mange venner og var populær blandt gutta. Var på endel fester og ble sammen med en som var 4 år eldre og var mye på fest og diverse ting...!. Flytta sammen med han en periode men det ble slutt etter to år. Flytta hjem. Ble etterhvert sammen med min nåværende mann. :)

Elise sa for 13år siden:

Sendte lapper, ja? Jeg og kameraten min gikk til slutt over til å skrive alt ned i en bok, som jeg jaggu tror jeg har enda. :lol: Hva skulle vi ellers gjøre, da? Følge med? :lol:

Mobbingen var helt borte på vgs der jeg gikk. Alle mobberne gikk på en annen skole, enten på hasj og brekk (maskin og mekanisk) eller kjemi og prosess. I tillegg var det så mange flere elever enn på ungdomsskolen, at de som tidligere hadde vært ensomme mobbeoffere fant sin tilhørighet hos en gruppe elever med like interesser, eller hvordan man skal si det. Begge brødrene mine ble endel plaget på ungdomsskolen, men det falt helt vekk på vgs. Der var det greit å elske de sære tingene de elsket, fordi de ikke var alene om det lenger, og fordi ingen utenforstående gadd å bry seg om de.

-ea- sa for 13år siden:

Hm, enten det ja, eller skal jeg driste meg til å antyde at ungdomsskolen ikke fantes da? :dukker og løper: :humre:

Kokosrull x sa for 12år siden:

En ganske så usikker og sjenert jente, som ikke trodde hun hadde noe som helst å stille opp med. Sa ingenting i timene, for det som kom ut ville sikkert være fryktelig dumt likevel.

Jeg ante ikke hvem jeg var. Følte meg så annerledes, og stakk meg ut ved å være veldig høy allerede fra 12-års alder. -Helt forferdelig for en som bare vil forsvinne i mengden. :sniker:

Så jeg havnet i "restegjengen" med en blanding av nerdejenter, kunstnere og innvandrere som ikke kunne så godt norsk. Godhjerta jenter, men jeg følte meg ikke hjemme der heller siden jeg verken var kunstnerisk eller belest. Jeg spilte i korps og elsket det uforpliktende samværet, og elsket å sitte på rommet mitt og skrive til ørtogfjerti brevvenner. Der kunne jeg øse ut alt som var inni meg av underfundigheter, tanker, humor - og intelligens. For jeg var ikke dum, jeg bare ante ikke hvor jeg passet inn. Og da er det umulig å konsentere seg om skolen. Lære om historie? Lære om hvem kjente folk var? Jeg visste jo ikke engang hvem jeg selv var.

MEN - jeg hadde én bestevenninne oppi alt dette, vi hang sammen i tykt og tynt, og er nære venner fremdeles. Vi var også ute og festa omtrent hver helg, for jeg oppdaga at jeg turte å snakke med folk i fylla. Alle vet jo hvor vellykka det er.... :-P Oppdaget også at jeg hadde ganske så draget på gutta, men turte ikke noe mer enn å kline i fylla. Turte ikke ha kjæreste, da ville han jo oppdage hvor lite annet enn utseende jeg var.

Kunne fortsatt og fortsatt. :o Tiår senere fant jeg ut hva som feilet meg:
Jeg var (og er!) INTROVERT!

Men ikke lenger en sjenert en!! :digger:

Cumulus sa for 12år siden:

Jeg var sinnsykt jålete. Masse sminke, tupert hår, miniskjørt og høye støvletter. Veldig frekk i kjeften, høy av selvtillit og tøffere enn toget.... hadde ingen politiske menineg, var null interressert i fag og skulka mye. Hadde aldri kjæreste på skolen. I 1.gym hadde jeg en kjæreste fra en annen by, som jeg dro og besøkte. Han var det peneste jeg noengang hadde sett. :rolleyes:nHan hadde lyst halvlangt hår med tøff sideskill og store brune øyne og Monclair-jakke. :jupp: Han dumpa meg etter kort tid, og kjip var han også....

Jeg har forandret meg så mye at ingen kjente meg igjen på reunion-festen for litt siden.... nå er jeg meget politisk engasjert, har 8 års universitetsutdannelse og bruker omtrent aldri sminke. Men LITT jålete er jeg fortsatt. ;)

Blondie sa for 12år siden:

Jeg var stille og sjenert, usynlig og veldig opptatt av gode karakterer. Til forskjell fra barne- og ungdomsskolen hadde jeg en venn å henge med på videregående, det utgjorde allverdens forskjell.

goldnugget sa for 12år siden:

Jeg var ekstremt opptatt av trening. Jeg trente 2 ganger om dagen - før og etter skolen. I sesongen var jeg med i konkurranser i helgene. Jeg ble god på disponering av tiden min og effektiv med lekser. Jeg møtte alltid forberedt og fikk gode karakterer.
Jeg var forelsket hele tiden og var sammen med ganske mange i løpet av videregående. Jeg hadde fint lite tid til dem da - uten at det gjorde spesielt mye......Jeg tror gutta syntes det var kult at jeg var god i idrett.
Jeg var egentlig ganske sjenert, men siden jeg hadde endel gutte-venner så fikk jeg innpass hos de "kule".
Jeg er ganske lik nå, men i moderate mengder:D

lalill sa for 12år siden:

Eg var venninna! Eg hadde to kule venninner, som skaffa meg innpass på dei "rette" festane. Det var til tider litt vanskelig å balansera ønsket om å få ok karakterar, og dei stadige ulukkelege forelskingane. :humre:

mkj sa for 12år siden:

Jeg var nok ganske anonym på sett og vis. Ikke kul, ikke soss og ikke freaker. Bare var der. Jeg hadde kjæreste og etter hvert samboer og knyttet ikke sterke vennskapsbånd på videregående.

Var flink på skolen, men det var alle på min skole, så mange var flinkere enn meg, særlig i norsk. Der var jeg mer middels +.

Når jeg ser dette nå så så jeg jo dønn kjedelig ut, og det var jeg sikkert også. Men da som nå var jeg nok ganske skravlete og har var ikke redd for å ta ordet i klassen og kommentere og diskutere.

Cuyahoga sa for 12år siden:

Vet ikke. :nemlig:

Jeg tror i ettertid jeg var mer populær enn jeg oppfattet det som da, egentlig. Jeg hadde mange gode venner, og hadde mye moro. Jeg bodde på hybel fra jeg var 15 og husket at jeg (nok med god grunn) følte meg litt mer voksen enn de av klassevennene mine som bodde hjemme.

Jeg spilte forresten i korps, besøkte biblioteket minst en gang i uka og fikk toppkarakterer, men aner ikke om det plasserte meg i nerdekategorien. :knegg: Jeg tror ikke det, men jeg har aldri hatt gode antenner på sånt (er oppriktig lite opptatt av hva andre synes om meg).

gnuri sa for 12år siden:

Jeg passet ikke sammen med noen av de andre jentene.
I klassen var det en sterk kristen gjeng som jeg yndet å kverulere med, en gjeng med skikkelig doller som jeg foraktet intenst, og noen skikkelig kvinnesaksdamer som jeg iakttok med forbauselse. Selv satt jeg helt bakerst sammen med bare gutter :knegg:

Hobbes sa for 12år siden:

Å, videregående var helt fantastisk befriende for meg. Jeg var nok ingen "viktig" person, ikke spesielt poppis, men ikke upopulær heller. Jeg traff en av de populære fra engelskklassen (lurer på om ikke han var russepresidenten eller noe?) her om dagen, og han husket nå hva jeg het etter ti år. Så helt usynlig var jeg jo ikke. Men jeg kom fra et helvete i tre år på ungdomsskolen, droppet bagasjen min, var akkurat den jeg var og ble akseptert for det. Jeg hadde en fast gjeng jeg hang med, og vi var vel kanskje litt utskudd alle sammen? På russebilen var vi ni stykker, ingen med samme kulturelle opprinnelse eller religøse ståsted omtrent.

Serafin sa for 12år siden:

Jeg tror ikke noen fra videregåendeklassene mine engang husker meg.

Så mye gjorde jeg ut av meg. :knegg:

Erica sa for 12år siden:

Jeg var en skoleflink rolig jente som slett ikke var i poppis-gjengen. Min vennegjeng var de skoleflinke og seriøse.

Jeg møtte en som gikk i klassen min ett av årene for litt siden, og det første han sa var: Jeg husker deg, det var du som var så flink i matematikk det! Så det var jeg vel også, hun som var så flink i matte. Men dét omdømme kan jeg leve med. :p

GinaK sa for 12år siden:

Jeg var utrolig lite skolemoden så jeg hadde noen roteår og begynte på vg da jeg var 20.
Ingen hjemme maste på meg om å gå på skolen heller så dette var noe jeg måtte finne ut av selv så det tok noen år å våkne!
Jeg jobbet i bank og skulle egentlig få dekket skole på Treider men så kom bankkrisa til påske i 1990. knirk
Så da rakk jeg akkurat å si opp jobben, få en halv årslønn i sluttpakke, og søkte offentlig skole. Det var lurt. :)

Siden jeg var 5 år eldre så var jeg nok først den hurpa som synes alle var såååå barnslige men så tenkte jeg meg litt om og vi begynte å være litt sammen på ettermiddagene. Og da ble det mye bedre å gå på skolen også.
Hadde det veldig gøy med de fleste i klassen. Lærerene var også veldig ålreite.
Jeg var veldig klar for å gå på skolen og var litt populær blant lærerene fordi jeg hadde de aller fleste prøvene riktig og de brukte mitt svar som fasit, særlig i regnskap og bed.øk. Det var litt stas.
Jeg var ganske flink i alle fag, fordi jeg var litt eldre og veldig klar for å gå på skolen og skjønte at det var lurt å følge med og jeg øvde masse til prøvene..

Jeg jobbet på bensinstasjon så og si hver eneste helg + hver fredager så jeg tjente greit med penger og hadde god råd.
Jeg hadde egen bil og de fleste ville sitte på hjemover så jeg var vel litt populær sånn sett...
Men jeg vanket ikke veldig mye sammen med de i klassen, siden jeg hadde mine egne venner å være sammen med. Var med på en russebuss, som stod i mitt navn siden jeg hadde lappen og hadde opparbeidet meg litt forsikringsbonus. Var med på noe russefeiring, de største arrangementene, men skylte litt på jobbingen. Gode minner fra de årene.

Tangina sa for 12år siden:

Den frikete, loppemarkedssvartkledde jenta bakerst i hjørnet med for mye svart øyensminke og alt annet fore enn å følge med i timen. Hadde skinnsekk med peacemerke med masse skriblerier på: dikt av Jan Erik Vold, sitater av John Lennon, La elva leve!, artistnavn som Nina Hagen, DePress, Kjøtt osv. Ikke spesielt populær og full av flåsete kommentarer. Var egentlig smart men ga f*** i skolen, gjorde aldri lekser og slutta etter 2. klasse.

Dronningen sa for 12år siden:

De 'kule' slik jeg oppfattet det, var de som var populære, pene og/eller hadde stilige klær, var utadvendte, sosiale, ofte gode i sport gjerne, og deltok i det sosiale liv.

Divine sa for 12år siden:

Jeg var hun skoleflinke, men tjukke, rare og schtøgge som ikke forsto seg på mote og som hadde null sosial innsikt. Heldigvis var jeg venninne med en av de mest populære jentene, og det merket jeg gjorde folk litt usikre, for hvis HUN var venninne med meg, hvor ille kunne jeg være? Jeg var en salig blanding av ufattelig forknytt og irriterende brautende.

Candy Darling sa for 12år siden:

Jeg var en irriterende blanding av best i klassen, sosialt trygg og storkjeftet, men totalt kristennerd. Jeg var ikke universelt populær, kan man si, men jeg hadde kjæreste, gode venner og gode karakterer, så pilutta dem, liksom. :knegg:

Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg var skoleflink, faglig interessert, sosialt kjedelig og motemessig håpløs. :knegg: Jeg gikk stort sett overens med de fleste, men uansett hvordan man definerer "kul", var jeg ikke det. Hverken av den sorten Dronningen definerer (vi hadde en del sånne) eller av den sorten jeg kanskje selv ville oppleve som kule (selvstendige, originale, frittalende).

naima sa for 12år siden:

Eg var usikker og svartkledt og politisk engasjert med radikale meiningar trygt plassert i eit liberalt parti. Mest av alt ville eg flytte til Oslo, men 20 år etter har eg framleis ikkje gjort det. Ungdomsskolen var kjip med få venner og litt mobbing, vidaregåande var fantastisk med venner, ingen mobbing og fantastisk fridom (eg flytta på hybel). Karakterane vart tåleleg gode sjølv med eit minimum av lesing, og eg hadde plenty av tid til å drive med politikk og andre ting eg elska. Lite festing og lite omgang med klassevenner på fritida, no for tida er det kun facebook som gjer at eg held kontakt med dei. Liker framleis svarte klær og liberalt parti.

emin sa for 12år siden:

Jeg gjorde det jeg måtte for å få OK karakterer, men ikke noe mer. Resten av tida brukte jeg på fest, venner og kjæresten.

Pretty much the same today. :knegg: Studerte meg til middels karakterer i voksen alder, og så kjapt vi har foreldrefri så vanker det gjerne en bytur eller en fest med gode venner og videregåendes kjæreste, som med årene har byttet status til ektemann. :nemlig:

Jenna sa for 12år siden:

Det der gjorde jeg og en klassevenninne, men vi skrev i kladdebøker, så det så ut som om vi sendte notater frem og tilbake. Jeg har tatt vare på flere av kladdebøkene fra den tiden og det så ut som om vi kjedet oss. Tror det skjedde mest i 1. eller 2. klasse på vgs.

Ellers vare jeg nok veldig gjennomsnittlig, hverken populær/kul eller nerd, eller flinkis eller den som strøk i alt. Flakket litt mellom flere vennegrupper. Var hemmlig forelsket i en i parallellklassen i 1.klasse en i min egen klasse i 2. klasse, og hadde kjærste som var 3 år eldre store deler av 3. klasse.

Fadese sa for 12år siden:

Jeg vet neimen ikke om det er mulig å definere hvem "de kule" var blant jentene på videregående. Blant guttene var det i større grad en gruppe utvalgte. Jeg var på kollisjonskurs med det i det aller, aller meste. De var homofobe, anti-feministiske og politisk sett konservative. Musikksmaken vår var totalt ulik, klesstilen min måtte stadig kommenteres og det var tydelig et problem for dem at jeg var aktiv i timene. Jeg hadde godt med venner og det var ikke et mål for meg å være likt av dem. Snarere tvert imot, egentlig. Det sto ikke så bra til med dem faglig sett og diskusjonsferdighetene deres ikke akkurat imponerende, så jeg humret en del av dem, egentlig.
Samtidig tror jeg en slik oppførsel kunne gjort skolehverdagen vanskelig for noen. Hadde jeg følt meg alene på skolen og ikke hatt rikelig med venner på andre arenaer, så kunne nok den stadige hakkingen på klær, meninger og utseende vært vanskelig å takle i slutten av tenårene.

Isbjørn sa for 12år siden:

Jeg var den stille og usynlige som ikke snakket frivillig i timen. Nå er jeg rake motsetningen, holder foreldremøter og snakker lett i forsamling. Har holdt foredrag med mikrofon og danset "Oh, alele" foran 100 foreldre.

Lommelun sa for 12år siden:

Den som festa fredag, lørdag og en dag til i uka, hadde mest fravær i klassen.

Men også den som var mest aktiv i vårt lokale hjelpekorps og som aldri gjorde noe galt.. :)

Kirsebær sa for 12år siden:

Jeg er veldig lik meg selv på videregående på innsiden. Veldig ulik på utsiden. :nemlig:

Hondacrv sa for 12år siden:

En Av De Kristne :knegg: med høy status innad i gjengen PDA at jeg var den ubestridt beste pianisten på skolen og pianist i bandet til ( det kristne) koret.

Ellers halvflink, men pinlig ureflektert faglig og lite interessert i faga. Det kom da jeg fikk begynne å studere.

ming sa for 12år siden:

Bytt ut piano med kor og teater, og sleng på Natur og ungdom inni der, så har du meg.

ingling sa for 12år siden:

:knegg: Jeg sang i kor også. Og var muligens medlem av NU, husker ikke helt. Var medlem av så mangt. :)

Einhyrningur sa for 12år siden:

Outsideren i svarte klær som ble mobbet og fryst ut. Så flyttet vi og jeg ble en av de kule flinke.

lucifine sa for 12år siden:

Jeg var sett på som hobbysatanisten med den utrolig skumle kjæresten :knegg:

Jeg likte godt å diskutere og da spesielt religion, og jeg las i Bibelen, svarteboka, koranen, mein kamf for å lære mest mulig om andres syn (for å kunne diskutere "bedre" og vinne :knegg: ). Jeg kom opp i Kristendom muntlig og fikk M+ som karakter enda jeg møtte opp og sa til sensor "jeg vet hva du vil jeg skal svare på det spørsmålet men jeg nekter ettersom det strider mot mine egne religiøse overbevisninger". Heldigvis hadde jeg en flott sensor som ante det var noe er til meg for han svarte "å? Hvordan det" noe som utløste et skred av meninger og uttalelser fra meg om hvorfor "det rette svaret" som han ventet på var feil. Kan le av det hele nå jeg, men jeg var nok litt obsternasig.

Vanket med litt skumle folk, til dels belastet miljø, men jeg var selv bare snill og grei.

kie sa for 12år siden:

Jeg var et salig rot. Det er pinlig å tenke på i ettertid. Samtidig synes jeg det er rart at ingen reagerte på at noen som gikk ut av ungdomsskolen som skolelys og lærerfavoritt kunne forandre seg så radikalt i løpet av en sommer. Det må da ha vært ganske åpenbart at noe hadde skjedd i løpet av sommeren.

På slutten av videregående fikk jeg litt fast grunn under føttene igjen. Menget meg med kristenrussen og droppet det meste av russefeiringen for å redde stumpene av mtp karakterer. Det plager meg litt at karakterene fra videregående ikke er bedre og ikke er representative for hva jeg kunne ha klart, men jeg tenker samtidig at det egentlig ikke er så verst for å ha vært på bærtur størsteparten av videregående.

ming sa for 12år siden:

Er du meg, kanskje?

cora sa for 12år siden:

Jeg var stille og ganske usynlig. Hadde noen få venninner som jeg hang med, ellers var jeg tilbaketrukket og var definitivt blant de ukule. Det hjalp ikke nevneverdig at jeg moren min jobbet som lærer på samme skole. :knegg:

ingling sa for 12år siden:

:humre:

carmenzita sa for 12år siden:

Nå har jeg kun gått på små skoler,og følte ikke at noen skilte seg ut annet enn ut fra hvilken linje de gikk på...
Jeg var og er "the girl next door" Veldig gjennomsnittlig hele veien.

Esme sa for 12år siden:

Omtrent som nå, bare med mindre erfaring, mindre tyngde og mindre rynker.

rine sa for 12år siden:

Ganske lik som nå, faktisk. Distré, ganske rotete, utpreget skippertaksmenneske, verken spesielt kul eller spesielt ukul. I motsetning til u.skole og universitet der jeg på tross av latskap jeg fikk gode karakterer, var videregående en down-periode fagmessig. Med tanke på at jeg gjorde lekser ca. fire ganger i løpet av de tre årene, gikk det ufortjent bra, men jeg var ikke en slik elev som fikk fem og seks uten å gjøre noe, og jeg gjorde virkelig lite på vg. Før jeg ble atten var jeg mest opptatt av hvem som kunne kjøpe øl til oss før helga (jeg så jo ut som om jeg var fjorten og hadde ikke sjanse selv :knegg:) og etter 18 dreide tankene seg også i stor grad rundt forrige og neste fest... :flau: