Dronningen sa for 13år siden:

Man ser gjerne typiske klisjepersoner i amerikanskje high school filmer, men gjerne så har jo skoler grupperinger som bare er sånn, og der alle finner sin plass. Så hvem var du på videregående?

En av betydning, en usynlig, en som fokuserte på skole, en som fokuserte på fester, en som fokuserte på det motsatte kjønn, eller var du med i en bestemt gjeng?

Hvor ulik er du i dag den du var da?

m^2 sa for 13år siden:

Nerden som gjorde alle leksene sine, likte matte, og spilte i korps :knegg:
Nokså lik idag, ja.

Nessie sa for 13år siden:

Jeg var med i "den populære" gjengen. Jeg var visepresident (russ), og en alle visste av. Jeg var en organisator og partyjente, som skapte liv og røre. Jeg var ikke poppis blant gutta som kjæreste, men hadde mange venner.
Jeg var med i "sossegjengen", men gikk med Metallica t-skjorte og var en øldrikker. :knegg:

Jeg var middels flink på skolen.

Stompa sa for 13år siden:

Bytt ut matte med språk, så har du meg. :knegg:

LaBanga sa for 13år siden:

Jenta som sang i kristenkor og hadde fem år eldre håndverkerkjæreste.

Skeia ut ETTER russetida jeg :sparke: , og da var jeg langt unna barndomsbyen.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Håhå - hun svartkledde, dritkjipe, ultraradikale på bakerste benk med walkman i øra og en eller annen bok gjemt inni fagboka, med palestinaskjerf, skinnjakke og armyboots og Leve Blitz sydd på ermet på jakka - som ingen hadde forventninger til, men som slo til med toppkarakterer likevel. Eneste dame som regel også. De husker nok meg, tenker jeg vi kan si.

ingling sa for 13år siden:

Svartkledd, palestinakledd raddisdame som var med i elevrådet og OD og avis og hvahardu, og var masse borte fra skolen pga politisk fravær men klarte seg kvalmende godt på skolen likevel. Diskuterte villig vekk, men var også venner med de ikkesåpolitiske. Dårlig i realfag, flink i språk og samfunnsfag. Røykte på hjørnet. Og spilte piano. En slags blanding av prektig og ikke-så-prektig. :knegg:

Dronningen sa for 13år siden:

poff

Pepper Lemon sa for 13år siden:

Ja, sånn ca der var jeg også. Ikke palestinakledd, men veldig svartkledd og medlem av alt mulig rart, leder for OD og med i russeavisen (som var serriøst der jeg kom fra), alt i salig blanding. Og en real gladlaks, som var flink på skolen. Og hadde eldre kjæreste, med langt hår.

I dag? Sånn ca det motsatte av det der, med rosa neglelakk på tærne. Men jeg er vel fortsatt litt flinkis.

Luvi sa for 13år siden:

Vel, jeg kan med en gang si jeg var en helt annen enn jeg er i dag.

Jeg gikk kledd i 70-tallsklær etter mine foreldre, batikkklær og farget håret bla a grønt, hadde ansiktet fult av piercinger (vel, 3 stk i alle fall) og brydde meg i bunn og grunn fint lite om skolen. Jeg var tilstede da, men skoleflink var jeg ikke. Det har jeg dessverre igjen for i dag da jeg den gangen ikke fikk meg skikkelig utdanning. Jeg flyttet bort for å gå skole, bodde alene og festet en god del. Brukte mer penger enn hva jeg i utgangspunket hadde. Opprørsk til en viss grad kan man si. Det var først da jeg fikk meg jobb at jeg begynte å få litt mer orden på livet mitt.

ingling sa for 13år siden:

Når jeg tenker meg om var det kanskje ikke så mye palestinasjal da, det var mer fra sjette til niende klasse. :knegg:

I dag er jeg fortsatt radikal, medlem av litt færre organisasjoner og litt flinkis. :) Og så har jeg skjønt at jeg kan ha rosa neglelakk på tærne og være ganske svartkledd og radikal uansett.

Frøydis sa for 13år siden:

Jeg var den som var med i så og si alle gjengene. Jeg hang med nerdene, med utskuddene og med de populære. Sikkert fordi jeg var skoleflink, rar men samtidig godt likt. :knegg: Jeg er sikkert lik i dag.

Bloppy sa for 13år siden:

Jeg er veldig langt unna i klesstil i hvertfall. :knegg:

Ellers har jeg fortsatt noen likhetstrekk fra den gang. Jeg er fortsatt utålmodig, kjapp i replikken og litt rappkjefta. Jeg liker meg godt sammen med gutter, for de er litt røffere.

Ellers så hang jeg med litt feil folk. Og de påvirket meg nok i stor grad. Spesielt med tanke på klær og holdninger. Glad jeg har forandret meg på de punktene i hvertfall. Klærne signaliserte jo veldig meninger, og det er ikke alltid positivt. Jeg fikk endel bemerkninger på det, og kommentarer slengt etter meg. Men jeg var sterk og hevet meg over det. I dag skjønner jeg de godt og gremmes litt når jeg tenker tilbake. :humre:

vixen sa for 13år siden:

Jeg var middels flink på skolen. Gjorde bare akkurat nok til at det ble ok i de fleste fag, men var ofte på god fot med lærerne. Ikke poppis blant guttene som kjæresteemne, men hadde mange venner av begge kjønn. Skravla og latteren gikk høyt og mye. Var nok kanskje litt "styrete". :gruble:Var OD-ansvarlig, redaktør for russeavis, leder for et lokallag i en org og satt i fylkesstyret i en annen.

I dag er jeg nok ganske lik den jeg var den gangen, men er mye flinkere til å jobbe enn til å gå på skole. Hele livet på skole/universitet så har jeg egentlig ikke gjort mer enn jeg må for å få et greit nok resultat. Jobbmoralen er betydeligere høyere. Som type er jeg lik meg. Tror jeg.

Katta sa for 13år siden:

Jeg var hun som ikke fikk det helt til sosialt og som hadde feil interresser på fritiden (musikk).Og som drev på med dette hele tiden og leste irriterende lite til å ha såpass bra karakterer som jeg hadde. Og som ikke skjønte dette med mote og ikke var opptatt av fester over hodet. Garantert profilert ut som en av taperne i en sånn film.

Karamell sa for 13år siden:

Jeg var "hun vanlige". Next door girl. Men så var jeg også kjæreste med nabogutten, som gikk på en annen videregående skole. Jeg var ikke så ulik den jeg er i dag, men jeg er hakket mer selvsikker i dag.

Jeg hadde nok venner, fikk middels karakterer og skilte meg kun ut i fransktimene som "den eneste som svarte på hva ulike ord betyr". Jeg var ikke den flinkeste i fransk, men de flinke svarte aldri.

I russetiden var jeg hun skom klinte med E i klassen selv om hun hadde en ett år yngre kjæreste på den andre skolen. Falt lett for smiger, allerede den gangen.

Nextlife sa for 13år siden:

Jeg var hun som ropte høyest uansett hva det gjaldt. Det ble mye roping ettersom den sjåvinistiske jævelen av en lærer vi hadde måtte håndtere en klasse med bare jenter. :knegg:
Jeg var skoleflink, både i yrkesfaget og i de andre fagene.
I den tiden hadde man en karakteristikk som kaltes freak, det var meg. Hullete og fillete i tøyet, palestina, psykedeliske hårfarger osv. Veldig mye statementsymboler på både klær og tilbehør.
Leder og medlem i all verdens utvalg og komiteer.

Synnemor sa for 13år siden:

Jeg var hun flinke, som alltid kunne leksa og fikk gode karakterer. For øvrig var jeg sikkert ganske kjedelig - hadde noen venninner jeg var sammen med, men brukte fritiden på lekser og trening. Jeg var ekstremt ordentlig, aldri noe fest og fjas. Foreldrene mine hadde en svært enkel tenåring å håndtere!

I dag, 20 år senere, er jeg ganske så lik meg selv egentlig.

Elise sa for 13år siden:

Jeg var hun skravlete, fnisete jenta på bakerste rad som sendte lapper med både gutter og jenter, eller var med og svarte på spørsmål fra læreren. Jeg var greit nok likt, hadde en ålreit vennegjeng, og det hendte mer enn en gang at vi satt i kantina og skravlet i stedet for å gå til time. :sparke: Jeg gjorde sjelden lekser, men fikk det til greit faglig likevel.

jolie sa for 13år siden:

Jeg var en freak light. Hadde eksteriøret men manglet engasjementet. :knegg:

Flubby sa for 13år siden:

Jeg var hun som gjorde minst mulig lekser, og de som ble gjort var i siste liten, og jeg fikk ufortjent gode karakterer. Spesielt i realfagene. Jeg kom alltid for sent til første time, og var særdeles dårlig likt av klasseforstanderen min. Misnøyen var dessuten gjensidig.
Jeg var også hun som hadde noen få venner, en handfull bare, og var lojal mot dem. Mest fordi jeg var så keitete og sjenert sosialt sett. Etter 3 år på videregående var det fremdeles mange i klassen jeg knapt hadde vekslet ord med hvis jeg absolutt ikke måtte. Jeg drakk ikke alkohol, og skulket 90% av klassefestene. Aktiv speider, kom ofte på skolen i fjellsko og anorakk, og hadde 3 år eldre kjæreste som også var speider. Dessuten hadde han Volvo, og var ekstremt u-hip :knegg: Jeg var ikke opptatt av mote, 0g orket ikke anstrenge meg for å "passe inn". Jeg har adri vært et utpreget flokkdyr.

Propella sa for 13år siden:

Hvem var jeg? Godt spørsmål men har det et godt svar? Jeg var en forholdsvis kjedelig bessevisser som gjorde en del lekser men dabbet mer og mer av i takt med at antall timer på jobb økte. Hadde noen få venniner og en eldre kjæreste. Flyttet hjemmifra og var faktisk den første i klassen med mobil. Altså ganske grå og kjedelig.

Mjau sa for 13år siden:

Hærlighet, det er helt umulig å beskrive altså.
Jeg var guttegal, og festet mye. Var sammen med folk fra alle slags grupperinger egentlig. Både i sentrum og på bygda. Syns jeg fikk med meg det beste fra begge steder egentlig, men det var triveligst på bygda. :ja:

Jeg var nok litt opprørsk, og skiftet klesstil rett som det var.
Farget blant annet håret mitt neonorange. :sjokk: Og rett etter russetida ble jeg meeeget korthåret helt til jeg traff mannen min.

Selv om jeg var opprørsk var jeg snill, men sint. :snill:
Og helt middels på skolen, fordi jeg ikke gadd å lese mer. :nemlig:

Robyn sa for 13år siden:

Jeg var smart men uhyre skolelei og en anelse lat, så jeg var skulker'n som såvidt åpnet bøkene før prøver og allikevel fikk 4-ere. Fagene jeg interesserte meg for og gjorde en liten innsats i fikk jeg stort sett toppkarakterer i.

Jeg gikk for å være 'fin' med mitt lange, lyse hår og min slanke og nokså atletiske kropp, likte å feste og hang med de fleste. Endte allikevel oftest opp på 'nerdebordet' i kantina da jeg syns det var der det var mest interessant å henge. Så var jeg heller ute med 'de kule' i helgene. :knegg: Har aldri vært veldig sosial (men heller ingen einstøing) og slapp få ordentlig innpå meg. Hadde mange bekjente men få nære venner.

Jeg opplever i dag at det er flere som husker meg enn omvendt, men jeg er allikevel ingen jente som har skreket høyt og gjort meg bemerket på den måten.

Klesstilen min var vel litt sporty. Mye dongeri, treningsklær, joggesko og Converse. Men i helgene var jeg jålete med det nyeste av 90-talls-moten. Rysjebluser, pen-shortser og the works. :knegg:

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

:rødme: Hun som var så klumsete og ufrivillig morsom. Som datt ned trappen jevnlig, snublet i egne bein i kantinen/på plassen. Hun som satt og drømte seg bort på bakerste rad og ikke fikk med seg et eneste ord læreren hadde sagt. Hun som skulket annen hver dag, kom for seint, glemte bøker, lekser og penger, hun som prøvde å passe inn men som aldri gjorde det.

Bluen sa for 13år siden:

Jeg var til dels uspiselig - veldig forelska, veldig klinete og veldig skoleflink. :knegg: Ellers var jeg nok en litt melankolsk type, og ganske iherdig avholds fram til jeg ble 18.

Det var en kjempefin tid for meg, da jeg virkelig blomstra opp etter å ha vært den som ingen så to ganger på tidligere i tenåra.

Blondie sa for 13år siden:

Jeg var det sosiale uskuddet som gjemte seg bak de andre. Jeg var dog faglig sterk.

Mani sa for 13år siden:

Jeg tror jeg var sær, men for å være helt ærlig så hadde jeg så lite med de andre på skolen å gjøre at jeg ikke aner hvordan de oppfattet meg egentlig.

Pepper Lemon sa for 13år siden:

Hvem var hun som alltid gråt i fylla da? Det husker jeg så godt, det var alltid en drøss gråtende jenter på festene, og jeg var storøyd (og gjerne edru) tilskuer.

Ru sa for 13år siden:

Slik var jeg også.
Jeg hadde også den uvanlige kombinasjonen idrett og data, og selv om vi var flere som hadde den kombinasjonen var jeg eneste jente. Jeg var 1 av 2 jenter som tok et it-driftsfag siste året, og eneste jente som hadde ballspill valgfag. :knegg:

Og der er jeg fortsatt. Jobber med sånn derre data og liker å drive med ballspill. :værsågod:

Imma sa for 13år siden:

Tja. Ungdomstiden startet som svartkledd, hang med de som spilte i band, jammet, røyket (men ikke slik at jeg ble høyere enn min moral), drakk, hadde sterke meninger og uttrykte de, var ganske flink på skolen. Slutten av ungdomstiden var jeg i "den populære gjengen", litt mindre svartkledd, litt mer moderat, fortsatt med sterke meninger.

Idag er jeg sjelden svartkledd, har venner i mange "kategorier", har fortsatt sterke meninger men uten trang til å ytre de i enhver situasjon.

Isa sa for 13år siden:

Her var jeg og.

Om jeg er så ulik i dag? Vanskelig å si. Jeg er mer seriøs enn det jeg var da, men fnisete og skravlete er jeg nok fortsatt. Innimellom ihvertfall.

Snippa sa for 13år siden:

Den flinkeste i klassen, faglig, men samtidig en skulker og en som var LAT. Jeg deltok så lite jeg kunne i timer, og gjorde et minimum av lekser.
Mye meninger om det meste, litt på og av aktiv i politikken.
Var redaktør i russeavisa, men hadde få venner som gikk på skolen samtidig som meg -jeg hadde stort sett bare eldre venner.

kharadra sa for 13år siden:

.....

Fløyel sa for 13år siden:

Vi var en kjempegjeng som festet oss igjennom vidergående, mange venner og ymse kjærester.
Var ofte å se henslengt på en eller annen gressplen i en park og trodde leksene gjorde seg selv. Var på skolen stortsett hver dag, men kom nok ikke alltid tidsnok. Heldigvis fulgte jeg med når jeg først var på skolen, så karakterene ble ikke så fryktelig gale.

Marit K sa for 13år siden:

Ingen.

Ikke en noen ville være sammen med, ei heller faglig sterk.

Toffskij sa for 13år siden:

Jeg gjorde mitt beste for å være mørkkledd, dyster og intellektuell. Det var et hardt slag å oppdage at jeg egentlig er en veritabel Pollyanna. Jeg var veldig sær, veldig skoleflink og veldig stor i kjeften.

Neket sa for 13år siden:

Jeg tror jeg var helt vanlig. :vetikke:

Ganske flink på skolen, men gjorde bare det jeg absolutt måtte. Ikke spesiellt engasjert i noe annet enn å sitte på cafe og skravle. Litt små-sossete stil, passe mange venner, og endel festing. Vi var ikke de kuleste, men ikke de teiteste heller, og vi skilte oss nok ikke ut på noe vis. Videregående var en fin tid.

Mams sa for 13år siden:

Jeg var den typen som var veldig stille og sjenert i begynnelsen av skoleåret, men som etterhvert pratet med alt og alle når jeg bare ble litt kjent (og husvarm).
Den som aldri gav seg i en diskusjon og var sånn midt på treet flink.
De fagene jeg likte lærte jeg godt med minimal jobbing, det andre vel ..det satt ikke like godt.
Jeg var den som kom med kommentarer som både passet og ikke passet.

Jeg er sånn nå også.

Bobbelur sa for 13år siden:

Hvem var jeg? Hm. Jeg var vel hun som var sånn passe alt. Passe streit men samtidig frikete nok til å lappe buksene mine selv og brukte pappas gamle strikkagenser under sommerjakken som vintertøy. Passe omgjengelig sånn at de fleste i klassen/fagene sa 'Hei' men ikke nok til at jeg ble tillitsvalgt. Ikke den som var superpopulær blant guttene selv om han med fast kjæreste mente at de vel stod i kø. Jeg var hun som hadde helgejobb og tjente penger til å kjøpe et vrak av en bil og betale bensinen sjøl. Og jeg var hun som hadde lit uvant musikksmak, uvante fagvalg og ikke var så opptatt av å være poppis blant de såkalte kule jentene. For de 'kule' jentene var så jævla blonde. :knegg:

007 sa for 13år siden:

Ja, hvem var jeg? :gruble:
Jeg var med i den kule gjengen, jeg deltok på alle fester, også på en vanlig onsdag og kom passe brisen på skolen dagen etter. Jeg var ingen mobber, men de jeg ikke gadd å bruke tiden min på, var nobody, altså fullstendig oversett. Jeg hadde alltid kjæreste eller var på flørten, hadde ingen problem med å fange gutter av interesse, hadde mange gutte- og jentevenner, var veldig synlig, veldig hørbar og ble enten likt eller mislikt.
Jeg var uredd, ga blaffen, levde etter skippertakmetoden og hadde karakterer etter innsats, og ikke etter evner.
Når jeg tenker etter var jeg veldig selvsentrert og levde i nuet. Jeg fikk alt for frie tøyler grunnet en mamma som ikke virket, og det hele kunne gått fryktelig galt. Heldigvis hadde jeg fine søstre og gode venner som veiledet meg.

era sa for 13år siden:

Skitten ,sortkledd ,rasende,bodde okupert, stein, utvist i andre .(gikk steinerskolen og de mente jeg drev med sort magi, jeg mente de burde medisineres) gikk senere voksenopplæringa med fem som laveste standpkt.

Lorien sa for 13år siden:

Freaka, med nesepiercing, slengbukser og batikk, fikk toppkarakterer i de fleste fag uten å gjøre veldig mye for det. Spilte piano og sang i kirkekoret :knegg:.

apan sa for 13år siden:

Tja. Jeg var med i en av jentegjengene som var helt middels kul på skolen jeg gikk, men var ikke av dem i gjengen som hadde mest draget. Hadde god kontakt med mange i ulike klasser, blomstret opp sosialt etter at jeg hadde vært adskillig mer ukul på ungdomsskolen (dog med noen få gode venninner). Hadde en del guttevenner, og ble bedt på de fleste festene i klassen, men var ikke av de mest ivrige deltakerne selv om jeg gikk bort fra "Fyll er falsk idyll"-slagordet på denne tiden :knegg: .

Jeg jobbet mye med skolen, og gjorde i det hele tatt ikke noe annet enn å gjøre lekser og være med venner. Var av de flinkeste i klassen, og konkurrerte med mine to beste venninner om karakterene. Det var en fin tid, og jeg traff mange som var som meg, fikk aksept for å jobbe med skolen og fant ut at det gikk an å henge på røykehjørnet selv om man var glad i matte.

Jeg var dødsens forelsket i en av guttene i klassen, men kom ikke særlig mye lenger enn til å gjøre tyskleksene hans. Det var gunstig for hans lekser, men neppe for kunnskapene hans.

Trulte sa for 13år siden:

Søkbart dette her!! Så sletta det jeg skrev:). Måtte sjekke om jeg var inne i medlemssalongen.

Joika sa for 13år siden:

Wooops. Tror jeg gjør det samme. :noia:

Susse sa for 13år siden:

Jeg var den høylydte på første rad. Hun som alltid hadde gjort leksene og satt og hoppet på stolen med armen nesten ute av ledd for å få svare. Russefeiringen ble begrenset til 16.mai for å ikke tullet til karakterer. Hadde tre fine år, men savnet min kjære veldig da han var i militæret da jeg gikk i 2.gym og jobbet ekstra hardt med skolen det året.
Absolutt ikke av de kule eller populære, men det har jeg heller aldri vært før eller siden og trives godt med det ! Vi var fire stk. som ble kjent og holdt sammen hele gynmastiden, ei av dem er i dag min aller beste venninne.

Mani sa for 13år siden:

Om det var noen kule og populære i klassen min på videregående så måtte det ha gått meg regelrett helt hus forbi. Jeg grubler litt over dette nemlig fordi jeg ser at så mange av dere snakker om dem. :knegg:

Innser at videregående skole langtfra var noe høydepunkt i mitt liv. Bare tre vanlige år jeg måtte gjennom for å kunne gå videre.

Irma sa for 13år siden:

Nå gikk jeg fire år på videregående, i fire ulike klasser. Og gikk fra å være en jente som bodde hjemme hos mamma uten kjæreste, til en voksen person med samboer i løpet av den tiden. Så her kan nok svarene være mange.

Jeg tror jeg av en del vil huskes som den alltid svartkledde og rocka, som stort sett jobbet, gikk på skole, eller var på rockepuber av ymse slag. Og som hørte på støyende musikk med alt for høy lyd på walkman. En som turte å si meningene sine i skoletimene (jeg trodde egentlig du var en sånn "natur og ungdom" fikk jeg høre, uten at jeg vet helt hva det betyr :humre: ), en som var helt idiot før prøver med smånervøse sammenbrudd på grunn av forventninger om stryk på tross av stadig gode karakterer (med unntak av på Handel- og kontor hvor jeg ga jamt blanke, siden jeg visste at jeg hadde havnet på feil hylle). Og en person som var veldig veldig intenst forelsket til stadighet, med en forkjærlighet for gutter med langt hår. Mesteparten av tiden var jeg forelsket i han som nå er min mann, men det var også en solid dose andre gjesteforelskelser på veien.

007 sa for 13år siden:

Jeg er usikker på om det var noen som var kulere enn andre. Vi tilhørte forskjellige gjenger, noen var mer seriøse enn festegjengen. Jeg tilhørte siste nevnte gjeng.

Irma sa for 13år siden:

Jeg føler også at kulhetsbegrepet er litt fremmed for meg, iallefall for perioden på videregående. Der føler jeg at folk tok ulike retninger. Noen var rocka, noen var av treningstypen, noen kjørte hippie, andre var superskoleflinke og dydige - jeg oppfattet liksom ikke at det ene nødvendigvis var så mye kulere enn det andre, at det var noen få som var "kremen" som alle så opp til.

På ungdomsskolen derimot, følte jeg mer av den biten. Der var jeg den som hang på røykehjørnet. Det var muligens et kulhetstegn da. Nå synes jeg ikke det lenger. knirk

emin sa for 13år siden:

Der har du meg også, dvs. jeg gjorde som regel leksene da, men fikk likevel bare middels resultat. :nemlig: Jeg var ellers opptatt av fest og moro, hadde en grei vennegjeng og var på hils med enda flere. Opptatt av sminke og mote, og skiftet en periode kjæreste like ofte som andre skifter undertøy. :rolleyes: Midtveis i 2.året så traff jeg mannen, så roet meg etter det og nå er jeg gift og har 3 barn med han. :nemlig: Så etter at jeg ble myndig så har jeg vært snill. :nemlig:

Dixie Diner sa for 13år siden:

På videregående var jeg sånn middels populær og middels flink, helt vanlig, egentlig. Eller, i andre klasse ble jeg vel mest kjent som "hun der vegetarianeren". :knegg:

På ungdomsskolen, derimot ... Det var da jeg tok helt av, jeg var ferdig med festing og alt da jeg begynte på videregående. Det var på ungdomsskoletrinnet du fant meg halvdød og fordrukket i byen på en torsdagskveld, det var da jeg rømte hjemmefra i 2 døgn mens politiet lette byen rundt, det var da jeg måtte ha møter med Uteseksjonen hver uke (de tok meg til og med på tur til Preikestolen), og det var da jeg stjal penger av mamma, tok bussen til byen og var med ukjente mannfolk hjem fra utesteder og biljardsjapper osv (men hadde aldri sex med dem, at jeg ikke ble voldtatt er et mysterium i dag). Det er helt vilt å tenke på hvordan livet mitt var da, men det var bare en periode på et år eller noe. Etter det har jeg vært nesten for fornuftig, et prakteksemplar. :nemlig:

Mrs. Longbottom sa for 13år siden:

Veldig rocka og svartkledd. Glad i fest og moro, ikke så opptatt av skole, men kunne sette inn støtet innimellom. Jeg var ganske usikker på meg selv etter en tøff tid på ungdomsskolen, og hadde behov for uniformering og å føle tilhørighet til en gruppe. Rockerne var min gjeng

Fibi sa for 13år siden:

På ungdomsskolen var jeg stemplet som billig, mobbeoffer, upopulær men med noen få venner. Billigstempelet ble med meg til videregående, og etterhvert endte jeg opp med å gjøre meg fortjent til "tittelen". Jeg var usikker, prøvde å passe inn men fikk det aldri helt til, men hadde noen få venner (som jeg ikke gikk på skole med). Det var ikke før jeg ble sammen med mannen i en alder av atten år at ting begynte å falle på plass for meg. Har mange fine minner, men flere "ikke fullt så fine".

Nabojenta sa for 13år siden:

Jeg var harry, rocka, rappkjefta, vulgær (i kjeften) og svimete. Festet og hadde det morsomt, og så ikke nødvendigheten i å gjøre lekser eller følge med i timene. Det var jo så mye annet gøy å holde på med. Som agenten dukket jeg opp brisen og ble til og med sendt hjem av lærer ett par ganger da jeg var FOR brisen. Jeg var ingen mobber, men kjempet heller hardt for dem som ble urettferdig eller dårlig behandlet. Har ikke tall på alle de gangene jeg viftet med knytteneven forna nesa på de store, stygge guttene som gjorde livet jævlig for andre.
Jeg er mye den samme i dag, dog litt roligere og mer ansvarsbevisst.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Det der med "de kule" var vi som gikk yrkisen på mannsdominerte linjer vidunderlig fritatt fra. Det nærmeste vi kom var vel en av gutta i klassen som sa til meg første dagen på skolen: "Du kommer lite til å stryke i alle fag! :hyper:" Men han var plenty real nok til å også si på avslutningsfesten et år seinere: "Jeg dreit meg lite ut med det der'a - jeg trodde ikke du skulle slå oss ned i støvla alle sammen. :klaskepåskulderen:"

Det var helt lov og helt greit å være annerledes der. Jeg tror ikke jeg hadde vært den jeg er i dag hvis jeg ikke hadde funnet veien til yrkisen. Det halve året med gjesteopptreden på allmenne fag ville tatt knekken på meg om det skulle blitt tre fulle år av det.

Neket sa for 13år siden:

De kule vet ikke jeg hvem var heller. Men jeg er ganske sikker på at det ikke var meg;)

Flubby sa for 13år siden:

På skolen min var "de kule" gjerne ungdommer med veldig mange venner, de hadde økonomi til å følge motene slavisk og de var sosiale pådrivere både når det gjaldt fester, skolearrangementer, elevråd, russestyre osv. Hvilken bydel man bodde i, om du hadde et "kjent" etternavn osv hadde mye å si for sosial status på skolen. Jeg syntes disse elevene var såpass kjipe at jeg ikke gadd bruke energi på engang bli kjent med dem, og tviler egentlig på at jeg nå vil kunne navngi eller huske ansiktene til halvparten av dem engang.

Tjorven sa for 13år siden:

Jeg kom godt ut av det på videregående. På ungdomsskolen var jeg ekstremnerd, og faglig sett var jeg sterk også på videregående. Men på et eller annet vis fikk jeg veldig aksept i "den kule gjengen". Jeg ble alltid invitert på festene deres, selv om jeg bare unntaksvis gikk. Jeg ble også valgt inn i russestyret. Og hadde eldre kjæreste med 1000-kubikkers motorsykkel.

Jeg var også ganske svartkledd.

Svanen sa for 13år siden:

1. året var jeg hun stille som gjorde lekser og fikk gode karakterer, som spilte i korps og var med i 4H. Rakk vel så å si aldri opp hånda frivillig... Hadde egentlig ingen venner, det var mye pga at jeg var sur på foreldrene mine siden vi flyttet vekk fra de jeg gikk ungdomsskole sammen med. Jeg ville ikke trives.

Vi flyttet igjen etter første året på videregående. Jeg var nok litt mer åpen for å få venner, så jeg ble etterhvert med en liten gjeng på 4 stykker (2 i min klasse og to som var venner til de to). Fortsatt skoleflink og gjorde lekser. Ble etterhvert med venninnene i Natur og Ungdom, syklet eller sparket på skolen selv om jeg kunne sitet på med faren min som jobbet på skolen. Venninnene mine introduserte meg for alkohol noe før vi var gamle nok. Men vi passet godt på hverandre, så det var bare et par ganger jeg fikk altfor mye.

Brydde meg lite om mote og var bare avstandsforelsket i noen gutter. Hadde aldri kjæreste. Spilte fortsatt i korps, og ble med i styret for russerevyen. Det var moro, selv om jeg holdt meg til å være tekstskriver på sanger og kulisseansvarlig.

De andre på skolen og i klassen husker jeg knapt navnet på, så vi var nok litt rare. Jeg er veldig spent på om noen av jentene mine blir min type.

Slettet bruker sa for 13år siden:

.....

Enhjørning sa for 13år siden:

Henne gikk jeg i parallellklasse med. :knegg:

Nessie sa for 13år siden:

Jeg var som sagt den som organiserte mye, og sånn er det fortsatt. Jeg står som hovedansvarlig for jubileumsfeiringene også, og har gjort det både på 5 års, 10 års og 15 års jubileet. Alle forventer det, og ingen andre enn meg og noen av mine venner tar initiativ heller. :knegg:

Maxine sa for 13år siden:

Jeg tror jeg var den kjedelige, ganske skoleflinke, litt småsjenerte som egentlig ikke hørte til noe sted men likevel hang med de samme folkene som fra ungdomsskolen, og som var redd for å få spesielt mye oppmerksomhet. Ikke populær hos noen, egentlig.

Odelia sa for 13år siden:

Jeg var også med i den populære gjengen, men hadde venner og bekjente over hele linja egentlig. Meget sosial, på samme tid var jeg skoleflink, men fikk gode karakterer uten å bruke omtrent noe tid på lesing eller lekser så jeg rakk å være med på det meste som fristet. I tillegg jobbet jeg en del ved siden av skolen (butikk og nattklubb så sånn sett fikk jeg være sosial med vennene mens jeg var på jobb) , og hadde også en kjæreste nesten hele vgs som jeg brukte mye tid sammen med. Jeg har allikevel aldri vært en mobber, og var ikke redd for å gi beskjed om jeg syntes at noen ble behandlet urettferdig. Og så var jeg lite interessert i å teste grenser så sånn sett var jeg nok litt kjedelig.

I dag er jeg fortsatt veldig sosial, og har et stort behov for å treffe venner ofte. Har fortsatt venner fra mange ulike grupperinger (i den grad disse fortsatt eksisterer utover skoletiden), men har ikke kommet så veldig langt faglig sett (dvs har høyere utdanning +). Er fortsatt opptatt av å ikke gjøre så mange stunts og er sånn sett kjedelig og lite impulsiv (de særere egenskapene blir vel bare mer og mer sære med årene :knegg: ), men liker å ha det stabilt og trygt. Er forresten überkjedelig i klesveien da, og liker å kle meg mer klassisk (men jeg har til gjengjeld aldri brydd meg om hva folk måtte mene om slike ting).

Magica sa for 13år siden:

Jeg var/er veldig interessert i musikk og hadde derfor en rocka stil. Jeg skilte meg nok litt ut, klassen min bestod av bønder (bygdeungdom), idrettsfolk (fotball, ski, skøyter) og sosser. Merkelig nok hadde vi et godt klassemiljø. :knegg:

Jeg var skoleflink og pliktoppfyllende, men hadde lett for det og sleit meg ikke ut. Skulket ikke. Jeg hadde kjæreste som var 4 år eldre og han hadde langt hår og tatoveringer. Jeg kjente mange og visste hva de het og skravlet med de fleste. Hadde ikke så mange nære venner, og som nå har jeg fremdeles litt dårlige sosiale antenner når det gjelder hvem som er de kule og sånn.

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg var skoleflink og kanskje egentlig godt likt, men jeg hadde ingen venner.

Enhjørning sa for 13år siden:

Jeg var nok den litt rare, stilen min var min helt egen: Jeg var den eneste på skolen i 1993-1996 med skinnyjeans, flanellsskjorter, naglebelter og cowboyboots eller bestemorsstøvletter. :knegg:
Men jeg hadde gode venner blant de kristne, de skoleflinke, metallerne, slackerne og de kule. Jeg var i grunnen en slags sosial kameleon på videregående og trivdes godt i de fleste miljøer. Jeg var dessuten den som hadde evnene, men ikke alltid viljen (når det gjaldt skolen).

Frantzen sa for 13år siden:

Jeg var en av de mest aktive i kristengjengen, var med å slå gjennom fellesruss fremfor delt rødruss og credoruss, dirigerte to kor, holdt andakter, gjorde sjelden lekser men gjorde det greit på skolen likevel. Var kjent for latteren min som runget over skoleplassen hver dag, en forferdelig høylytt en. Kom ofte for sent, sov stadig i timene og var nok et lite irritasjonsmoment for lærerne men som ikke kunne si så mye fordi jeg stort sett leverte bra likevel.

Er nok en annen i dag, ja. :knegg:

Trulte sa for 13år siden:

Jeg hadde en haug av jentevenner, men ingen guttevenner. Ingen kjæreste, men fryktelig sosial. Var veldig sjenert ovenfor gutter type sier ikke et pip. Helt omvendt med jentene. Middels skoleflink. Tok noen snarveier av og til hvis jeg synes noe var skikkelig kjedelig og la hele sjela mi i hvis det var noe som fengte.

-ea- sa for 13år siden:

Gjenkjennes! Eller - jeg gikk ikke på mannsdominert linje, men ihvertfall på yrkesskolen som var guttedominert nok. Jeg tror vi var den kule klassen. :knegg: De andre "jenteklassene" var frisørbimboene nede i første, mens vi på tegnelinjene holdt til på loftet i tredje. Jeg var vel den streiteste av dem, uten utskeielser i klesveien, så jeg så vel mer ut som jeg gikk på handelsskolen. Mens mine klassevenner gjerne var svartkledde og med varierende grad av nagler. Dette var midt i pønkertida på åttitallet, mind you.
Jeg var nest yngst i klassen, og en av de få under atten. Og så ut som jeg var tolv, så det var umulig å snike meg med på byen - herlighet så mange ganger jeg måtte gå hjem til hybelen min etter å ha blitt stoppa i døra på utestedene. :knegg:

Nip sa for 13år siden:

Jeg var ikke så mye på vgs :p

Tatt det i ettertid

Wix sa for 13år siden:

Jeg var den kjedelige, skoleflinke jente som var sosialt utafor. Brukte mye tid på skolearbeid, jobbet i bokhandel og var småspeiderleder. Ingen kjæreste, få venner (egentlig ganske ensom).

Hjertensfryd sa for 13år siden:

Eg var den stille, sjenerte og den som ville men ikkje fekk det til. Var med ein del, men hadde ingen ordentlige venner. Blei sjeldent eller aldri invitert med på noko i helgane.

Er framleis slik i dag. Eg er stille og sjenert ( til ein blir kjent med meg ) Få venner.

Lenam sa for 13år siden:

Jeg var en ekstremt omgjengelig kjeftsmelle.

polarjenta sa for 13år siden:

Jeg var nok forsåvidt ganske vanlig. Jeg var med i en gjeng, men hadde venner utenfor denne også. Jeg var den som alltid hadde en mening og som alltid sa i fra(om jeg gadd, for av og til gadd jeg ikke)
Jeg var også med i Ten Sing og leder der, men det var vi endel som var så det var ikke noe uvanlig.
Jeg gikk ikke på noen stor skole så de fleste viste om hverandre.

Jinx sa for 13år siden:

Jeg var den som pratet høyt og mye. Hadde en gjeng jeg var i,mange jenter og gutter. Hadde samme kjæreste gjennom alle årene på vgs (og er gift i dag).Jeg var den som ble gravid og var det store samtaleemnet i en periode. Men brydde meg lite om slikt. Middels/flink på skolen og jobbet masse på Shell.

Guttemammis sa for 13år siden:

Jeg var helt midt på tre, middels flink på skolen, pliktoppfyllende, aldri borte fra
skolen, hadde det bra sosialt, festet en del siste året på vgs.,kan ikke helt kategorisere meg selv.
Hadde alltid en og annen beundrer, var verken nerden eller den mest populære.

Maverick sa for 13år siden:

Jeg gikk yrkesfag, første året på en bygdeskole, og andre året på en gigantisk skole i Oslo. Første året var jeg, tja, tilbakeholden, men omsvermet. Mange venner, et og annet forhold. Jeg var svært skoleflink uten å gjøre noe, og toppelev i alle fag. Ellers var jeg alltid i full opposisjon, og fikk med meg klassen og læreren på prosjekter som endte med leserinnleggstorm i lokalavisen, og offentlig diskusjon med kirkevergen. :flau:

Andre året var mye som første, bortsett fra at jeg kombinerte skolen med en vill mengde personlige problemer, uheldig miljø, oppbrudd og oppgjør, så jeg satte verdensrekord i fravær. Fikk allikevel gode karakterer fordi lærerne, de strålende sådan, mente at jeg hadde bevist evnene i de få stundene de så meg.
Vel. Det var vel det året "mørk og mystisk" ble min greie.

Minty sa for 13år siden:

Jeg var skoleflink (med unntak av matte og gym, som jeg hatet) og pliktoppfyllende; sa ikke noe i timene unless spoken to. Fikk endel negativ oppmerksomhet av typen "lærernes yndling" osv fordi jeg fikk gode karakterer men ble også sett opp til endel. Hadde 3 gode venninner; vi hang sammen hele tiden og hadde det mye artig. Festet ikke så mye men var stort sett med på det som skjedde. 3. året fikk jeg meg "kul" kjæreste og ble litt mer akseptert blant jentene i hvert fall.

I ettertid har jeg fått høre fra gutta jeg gikk i klasse med at de var litt redd meg for jeg var visst så mystisk. :fnis:

Dronningen sa for 13år siden:

Det eneste som aldri endret seg på meg var vel fornavnet mitt, og å hate ballspill.

Teflona sa for 13år siden:

Jeg bodde 150 mil fra hjemstedet mitt sammen med en 5 år eldre samboer, det gjorde meg nok mer voksen enn de andre. Hang lite med de på skolen, det var høyst egenvalgt. Flink uten å anstrenge meg, men tror absolutt ikke jeg ble sett på som "nerd", i den grad det fantes da.

amylin sa for 13år siden:

Jeg vet ikke helt om jeg var med i den kule gjengen, men jeg var definitivt med i gjengen som festet hver helg. Hadde mange venner og bekjente, var forelsket omtrent konstant, gikk fra skoleflink til å bli den som brukte mattekunnskapene til å regne hvor stort fravær i hvert fag uten å stryke. Ble nok pratet om på lærerværelset som den håpløse, gikk fra 6 i matte det ene semesteret til 1 i siste semesteret. Gikk fra å være hiphoper til mer rocka i løpet av tre år. Har mange gode minner fra videregående og noen jeg helst ville vært foruten. Mye press blant venninnegjengen og det endte ikke bra, dessverre!

Pasta sa for 13år siden:

Flyttet hjemmefra siden jeg er fra bygda og bodde på hybel. Var allerede da sammen med mannen.
Rolig, ingen sprell, svært opptatt av å gjøre det "rette", middels skoleflink og hardtarbeidende.
Mistet alle venner fra ungdomsskolen og arbeidet for å få nytt nettverk. Mange av de nye vennene var kjærester til mannens kompiser.
Kjæresten var det viktigste for meg og alt jeg gjorde var veid opp mot hvordan han passet inn.
Lite opptatt av klær og mote.
Kjøpte Norsk Ukeblad, appelsinjuice og firkløversjokolade hver tirsdag ett helt skoleår. :knegg:
Mye har endret seg!

Gaia sa for 13år siden:

Tja, hvem var jeg egentlig? Jeg var trinnets aller yngste, men likevel skoleflinke. Hadde en ganske stor venneflokk med bare jenter. Jeg skjønte meg ikke helt på norske gutter, og de første kjærestene mine var ikke fra Norge (jeg hadde rett og slett litt enklere for å forstå britiske, franske og amerikanske gutter.) Jeg var litt nerdete, lite opptatt av klær og veldig opptatt av å være sosial. Jeg har fortsatt god kontakt med flere av venninnene mine fra videregående.

Macky sa for 13år siden:

Jeg var som Marikken og Elise: fnisete og skravlete.sendtr rundt på lapper, hadde mange venner av begge kjønn, gang på cafeer og i kantinen. Og skulket gjerne en time eller 2.jeg nøt oppmerksomhet fra det andre kjönn, og gjorde mye for å få det!

Enhjørning sa for 13år siden:

Men - sendte man lapper på videregående altså? Døde ikke det ut på ungdomsskolen? :gruble:

Mani sa for 13år siden:

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av forskjellige grupperingen men ikke i at en av dem skulle være kulere enn de andre.

Jeg er ganske sikker på at både hun som røyka, gikk i bandgensere med langt mørkt hår. De som fniste og kjøpte alle motebladene de kunne. Hun som øvde seg som modell foran speilet mens hun satte opp håret og gledet seg til hun snike seg inn på en fest med store gutter og alle de som tok ansvar for elevrådet og hadde gode karakterer følte seg som de kule.
Som utenforstående til alle de gruppene kan jeg med hånden på hjertet si at ingen av dem føltes som kulere enn de andre. Bare forskjellige.

Effie sa for 13år siden:

Eg korkje veit eller visste kven eg var på den tida.

Eg skulka masse, hadde meir fråvær enn oppmøte og slutta etter to år. Eit par av lærarane visste ikkje kven eg var. Var stille og sjenert, punk/grunge i stilen, budde på internat, røykte både det eine og det andre, hadde tvilsom omgangskrets, var på fylla minst tre gonger i veka og fekk stort sett toppkarakterer dei gongane eg tilfeldigvis var på skulen under ei prøve. Hadde eit par nære litt eldre venner men kjente egentlig ingen i klassen. Prøvde nok å skjule usikkerhet bak eit litt tøffare tryne, men var såpass sjenert at eg berre følte meg teit.

Sett vekk frå inntaket av alkohol og det massive fråværet så er det mykje det same inntrykket av meg sjølv eg har frå då eg gjekk vidaregåande seinare. (AMOkurs) Litt sånn generelt forvirra, sjenert, dårleg sjølvtillit men greit nok skuleflink.

Eg har komt meg, trur eg. :o

Snippa sa for 13år siden:

Enig. Jeg tror også at det gjelder veldig mange -de "kule" var de som selv mente de var kule, og de som mente at andre så opp til dem. Uten at det var tilfelle. Som lærer på vgs ser jeg det samme. Det er en gjeng som helt ærlig tror at andre vil være som dem, fordi de selv mener at de er kjempekule, gjør kule ting, har kule klær og oppfører seg kult. Som regel er det ikke så mange som faktisk synes de er så kule eller vil være som dem...

Isa sa for 13år siden:

Jeg sendte en del lapper på bakerste rad ihvertfall.

bjørkhaugtrollet sa for 13år siden:

Jeg var stille og rolig, ikke den som gjorde opprør overfor lærere. Jeg gjorde leksene mine og leste godt og det gav også resultater. Jeg var lidenskapelig opptatt av folkedans og reiste rundt på alt av kurs, stevner og seminarer jeg kunne, så ja, folkedansen stjal nok litt ekstra tid. Jeg hadde ikke veldig masse venner, men de beste venninnene mine fra videregående har jeg ennå god kontakt med, til tross for lange avstander.

Jeg er fortsatt den stille jenta, men jeg trives og har har det bra med meg selv.

polarjenta sa for 13år siden:

Jeg sendte ikke lapper som sådann, men jeg og en venninne som gikk i papralellklassen skrev brev til hverandre. Disse ble overlevert i friminuttet også svarte den som fikk brevet. Gud som jeg angrer på at jeg ikke har tatt vare på disse, det hadde jo vært så morsomt å lese de igjen :knegg:

Maverick sa for 13år siden:

Sendte lapper? :gruble: Næh, vi bare snudde oss mot den vi ville kommunisere med og gjorde det?

Alltid yngst, ja. Født året etter alle andre i klassen, men på VGS var det ingen som tenkte over det lenger, egentlig.

Bobbelur sa for 13år siden:

Ser at mange kommenterer om mobbing. Og jeg har prøvd å tenke hvordan det var i klassen min - og det forekom faktisk ikke! Ingen av klassene mine har hatt tilfeller av mobbing - og det til tross for at vi hadde noen som helt klart ville blitt mobbet om de hadde gått i andre klasser. Det som preget klassen på videregående var samhold egentlig. Vi var litt store i kjeften overfor læreren en periode, og ba om unnskyldning ved å overraske han med å feire bursdagen hans i stedet. Bakte kake, ordnet med kaffe nok, kjøpte presang og tok over timen hans helt. Hele klassen var med på det, og det er slike ting som har preget alle klassene jeg har gått i. Samhold og lojalitet overfor hverandre. Merkelig, men godt også.

Jeg har også tenkt litt på hvorfor vi hadde så få som var utpreget "alternative". Jeg kunne like gjerne ha blitt gother - om jeg hadde visst hva det var, eller heavyrocker, men miljøet jeg vokste opp i hadde ikke noe av de elementene. Dermed ble jeg bare sånn passe - passe alternativ, passe streit, passe A4 og passe frik. :knegg:

jolie sa for 13år siden:

Det var ikke mobbing i mine klasser på vgs heller. Første året var vi vel 12 stk. To klasser egentlig (tegning), så vi var rundt 25 tilsammen. Mange særinger med flotte personligheter som aldri hadde blomstrer på u.skolen. Vi hadde et flott samhold på tvers av klassene. Andre året begynte jeg på en annen skole. Ca ti i klassen. Fint samhold der også, men vi hadde en som var eldre enn oss og litt rar - han kom ingen av oss helt innpå. Siste året var vi fem i klassen (samt en parallellklasse med ca 7). Vi hang sammen som erteris. Gjorde det meste sammen.

Stompa sa for 13år siden:

Jeg har grublet litt jeg også, mens jeg har lest innleggene her, og sånn er det for meg også. Bortsett fra de nærmeste vennene og et par som jeg har hatt sporadisk kontakt med de siste årene er klassen bare en grå masse for meg i dag, og jeg kan ikke huske at jeg oppfattet noen som kule eller populære. Det er dog godt mulig at noen oppfattet seg selv sånn, og andre kan godt ha gjort det også. Jeg tror rett og slett ikke jeg var interessert nok til å få det med meg; følte meg sååå mye voksnere enn de andre fordi jeg hadde vært et år i utlandet og var eldre enn dem og i tillegg hadde kjæreste som var "ordentlig" voksen (som i ferdig med utdanning og i jobb, med eget hus og bil). :o I tillegg trivdes jeg ikke særlig i klassen og savnet dem jeg gikk sammen med før jeg dro til USA. De to siste årene ble derfor bare en mellomstasjon for meg på vei mot høyere utdanning i Trondheim. Det var fine år, det!

Stompa sa for 13år siden:

Det må jo i så fall være de selv som anså seg som kule. Jeg ville neppe gjort det, verken da eller nå.

Bomull sa for 13år siden:

Jeg var den litt sjenerte jenta, men blant de populære som sådan. Jeg hang i den populære jenteklikken, hadde mange gode venninner, men jeg var guttas beste venn og ganske uerfaren. Jeg festet ofte, fant på sprell og rota litt rundt, men jeg hadde dårlig selvbilde og var vel aldri noe kjæresteemne. Jeg fikk gjerne dårlige ordenskarakterer, for jeg skravla så fælt i timen der jeg satt på bakerste benk. Gjorde det middels fagmesig.

Ja, i grunnen beskriver Elise det veldig godt: