Ja, når man har lett etter en ting hele dagen, blitt mer og mer frustrert og man VET at man la tingen et lurt sted men HVOR?! Og når man plutselig utpå kvelden sitter og surfer litt på nettet og ikke tenker på tingen engang, og plutselig BAAAM der slår det ned i hodet at "tingen er jo der! Tror jeg?" Man går bort til "der" og joda, der ligger tingen! Det slår bare ned som et lyn, liksom.
Det er muligens, kanskje, men ikke helt, i løype med tråden jeg tenkte å starte i går.
"Er det ikke litt mystisk at jeg VISTE at det var en edderkopp på soverommet FØR jeg gikk inn der? " og det var en edderkopp der. Nå vil jeg selge leiligheten og dø. :nemlig:
Det der er så typisk. :knegg: Jeg har løpt rundt og lett etter ting, knurret og bannet, og visst at jeg la tingen et lurt sted. Og når jeg endelig finner tingen, så blir det litt sånn :klaskepanne: selvføøølgelig la jeg den DER. :himle:
Det er ikke så typisk. :snurt:
Med vennlig hilsen Husker At Jeg La RingenTM Akkurat Der Så Den Ikke Skulle Bli Borte - Den Er Fremdeles Borte. :hylgrine:
Å legge ting et lurt sted, er alt annet enn lurt. Jeg savnet et smykke i årevis, jeg hadde lagt det et lurt sted så det ikke skulle bli borte i en flytting. Vel - det gikk mange år før det lure stedet tilfeldigvis åpenbarte seg igjen. :knegg:
Jeg er egentlig mer fascinert av lånerne jeg - de som finner det for godt å legge ting tilbake på plass, sånn ca rett foran nesa mi, når jeg etter mye om og men har kapitulert og kjøpt nytt. :gaah:
...eller varianten med at ein med jamne mellomrom legg merke til ein eller annan nyttig dings ein har og har lagt ein lur stad og tenker kvar gong: "Nei, sjå der var den, ja - lur stad - og no veit eg kvar han er når eg skulle finna på å bruk for han..." - ... - og så kjem den dagen ein får bruk for dingsen...
Jeg har kontroll på det meste, så lenge jeg ikke legger det på lure steder.
Med unntak av nøkler, mobil og lommebok da, men jeg tror de tingene hater meg og gjemmer seg for meg om jeg ikke lar de ligge i veska.
..eller hvordan jeg bare visste at det var kommet makk i søpla da jeg skulle trille dunken ut nå i stad og slettes ikke ble krakilsk da jeg åpnet lokket og fikk det jeg allerede visste bekreftet. Nå har jeg bare lyst til å løpende skrikende vekk herfra mens jeg river av meg håret og dø!! :nemlig:
:knegg:
Men seriøst, det er ikke morsomt, ikke i det hele tatt - det er bare grusomt!! :skremt: