amo sa for 13år siden:

Jeg irriterer meg grønn over de som absolutt skal snakke i mobil når man er i hygglig selskap. Greit at man får en samtale, men det er da vanlig høflighet og trekke seg tilbake om man skal prate i evighet? Er ikke noe hygglig når vi sitter 6 stykker og hører på at den 7. snakker i 20 minutt med tanta si. :sur:
Samme om man må ringe, da trekker man seg tilbake og kommer inn når samtalen er overstått eller?

Joika sa for 13år siden:

Man trenger ikkje trekke seg tilbake om man sitter blandt kjente syntes jeg, men man gjør det så kort som mulig om det ikke er noe spesielt viktig. Da ville jeg trukket meg tilbake.

Det mest irriterende er om man er sammen med en venninne på cafe og telefonen ringer, og hun ikke klarer avslutte.... Kjedelig å sitte 10 minutter og glo ut i lufta.

Frøydis sa for 13år siden:

Jeg pleier alltid å si at jeg er opptatt og kan ringe opp senere om vi har besøk eller er på besøk. Om jeg mot formodning absolutt må prate med noen i 20 minutter så forlater jeg selskapet og kommer tilbake når jeg er ferdig. Jeg synes folk i umiddelbar nærhet av meg er viktigere å snakke med enn de på andre enden av røret. :nemlig:

Maverick sa for 13år siden:

Jeg forlater stort sett samlingen hver gang telefonen ringer, bortsett fra hvis jeg sitter innerst og krøkkete til og tror det blir en kort telefon.

Syrinx sa for 13år siden:

Personlig så har jeg stort sett lyden av når jeg er i sosialt lag, så får den bare ringe i vei.

Bell412 sa for 13år siden:

Det verste jeg har opplevd, er en kammerat av meg som plutselig reiste seg opp under en tale i et bryllup og løp ut for å svare på en telefon fra kjæresten. Ærlig talt, det må være mulig å vente..

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg synes det er respektløst av folk som er i besøk/har besøk å herje med tekstmeldinger og telefonsamtaler midt i mine samtaler med dem.

Greit nok om det er av typen "Hvor har det blitt av alle smokkene?"

Jeg har hatt besøk av venner tre kvelder den siste uka, og har blitt oppringt av barna mine som er på ferie (uten meg :hylgrine: ) - det er en selvfølge å ønske dem god natt når de ringer. Men det er jammen ikke mange telefoner jeg tar når jeg har besøk.

Men dette er egentlig en av mange ting som jeg innser at andre mennesker er vel-dig uenig i. Etter å ha erfart hva folk får seg til å gjøre.

Katta sa for 13år siden:

Denne mobilen har overtatt noe veldig i endel sammenhenger. Det er på et vis stuerent å ta den, og mobilsamtaler får prioritet fremfor andre samtaler. Jeg ser det på jobb også at endel må ta mobilen når de er inne til konsultasjon (helt ok med "jeg ringer deg tilbake senere, er inne nå", altså, men det er å gjennomføre hele samtalen jeg snakker om). Og at jeg må vente på gangen fordi noen skal fullføre en lengre mobilsamtale først.

Men, men. Det er vel sånn det har blitt?

Jeg synes det er greit å ta telefonen eller svare på en viktig melding når man snakker med andre, spesielt venner, men jeg savner av og til noen høflighetsfraser ala "unnskyld, akkurat denne må jeg svare på" og at man prøver å være kort. Ikke minst for å vise den man er sammen med litt respekt og signalisere at man skjønner at det ikke er helt ok å prioritere telefonsamtaler over den man ellers snakker med.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg er ikke noe glad i mobilavbrudd i det hele tatt. Det har den konsekvens at jeg tidvis er svært vanskelig å nå på mobilen all den tid jeg rett og slett ikke alltid engang har den påslått eller ved meg - og uansett ikke svarer for enhver pris. Derimot er jeg ganske hyggelig å gå på restaurant med.

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg synes det er veldig uheldig måten mobiltelefonen har tatt helt over på. Midt i en samtale kan folk ta telefonen som jeg kanskje ikke har hørt engang, ikke et unnskyld, vent litt eller noe. Og hvis min telefon ringer og jeg ikke tar den, blir folk gjerne litt satt ut, hæ??? skal du ikke svare??? :what:

Noe er viktigere enn annet, så noen samtaler må man ta, men det går an å gjøre det på en ordentlig måte, som å informere de man er med f.eks. Jeg har tlf med meg pga ungene, hvis det skulle være noe med dem, og jeg kan sjekke diskre hvem som ringer, men noe pri trenger det ikke å være.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Enda verre er de som flyr rundt med sånn dings på øret. Man står og prater og plutselig er de tomme i blikket mens de nikker og sier "ja" jevnt. Og der står jeg og lurer på om vedkommende selvstimulerer eller hva som står på mens jeg snakker videre med mine glimrende poenger. :snurt:

Finni sa for 13år siden:

Noen ganger har jeg veldig lyst å si :"den dingsen har avknapp!" til folk som synes det er viktigere å ta telefonen enn å snakke ferdig med meg.
Jeg blir stadig forundret over at en ringende telefon er viktigere enn en pågående samtale. Lurer på om de samme som mener det viktigste i verden er å være tilgjengelig overalt, alltid, hadde avbrutt samtale og gått ut sammen med noen andre i 20 minutter dersom det var fysiske mennesker som kom på døra når de var på besøk, og ikke telefonen som ringte? (da oofte uten å unskylde seg i tillegg)

Jeg har oftest telefonen på, men lyden av, og sjekker den heller diskret om jeg har barnevakt. Og ringer heller opp igjen til folk når det passer meg.

Señora sa for 13år siden:

Vi har et vennepar og begge de to er levende opptatt av å legge livene sine ut på facebook mens vi er på besøk/har dem på besøk, eller egentlig absolutt hele livet sitt, via sine mobiltelefoner.

Så jeg kan lese når jeg har kommet hjem at de hadde det veldig hyggelig med oss i løpet av kvelden, bilder er lagt ut og alt er bare velstand.

Jeg sitter igjen med at de fikler med mobilene sine hele kvelden og jeg har mest lyst å bare kaste meg over telefonene og kaste dem langt pokker i vold.

I tillegg kommer alle telefonene, tekstmeldingene osv. :gaah:

Tenk å ødelegge en potensielt koselig kveld med slik? Uhøflig synes jeg.

Maverick sa for 13år siden:

Vel. Noen av oss er såpass drøye at vi har med to telefoner overalt, som piper ustanselig, og som det ikke er aktuelt å ignorere. Det kalles jobb, bakvakt, "on call", og er et nødvendig onde. Tro meg, det er kjipere for meg enn for de rundt meg. :humørløs:

Tuva Birgitte sa for 13år siden:

Jeg tar ikke telefonen hvis det ikke er noe viktig (f.eks barnevakten). Jeg tar av lyden på telefonen og sender ev. en kort beskjed som "ringer deg senere" eller lignende hvis jeg føler det er nødvendig. Når jeg er med nære venner så kan det hende jeg tar telefonen, men da avslutter jeg samtalen ganske kjapt.
Jeg synes det er en uting at folk absolutt skal være så tilgengelige for alle uansett hva de gjør. Hva med å være tilgjengelig for den man er med :confused:

polarjenta sa for 13år siden:

Men det er noe helt annet enn å sitte på facebook eller gud vet hva når man er på besøk. Jeg har full forståelse for at folk som er på jobb har tlf tilgjengelig og må svare når den ringer eller svare på en sms. Men jeg syns det blir for dumt når man i et middagsselskap sitter med tlf ved siden av seg og sjekker facebook eller andre forum hvert andre minutt og dermed blir helt fraværende. Og i tillegg at vedkommende tror at ingen merker det.

Skremmern sa for 13år siden:

Det er vel ikke ukjent for noen av oss at noen samtaler må man ta, det jeg snakker om er måten man gjør det på. Ja, i tillegg til hvor tilgjengelig (for gud og hver mann og grandtante Laila) man er.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg tar også jobbsamtaler hvis jeg er på jobb, for ordens skyld.

Som regel, ihvertfall. :sparke:
Hvis de ikke maser sånn.

:rødme:

Nextlife sa for 13år siden:

:dulte: på Maverick. Jeg har pr. tiden ikke mindre enn 5 stk, og de må besvares når de roper.

Bomull sa for 13år siden:

Jeg svarer ikke jeg, hvis jeg f.eks sitter på café og ikke venter en viktig telefon. Da sender jeg heller en melding om at jeg er opptatt, med spm om det er noe viktig. Eller jeg svarer og sier at det ikke passer så bra, alt ettersom. Er jeg i festligere lag, liker jeg uansett å trekke meg litt unna; går ikke alltid langt bort, men bare det å reise seg og gå til den andre siden av rommet føles mer riktig - også fordi jeg gjerne blir litt forstyrret av at andre prater aktivt rundt meg når jeg selv sitter i telefonen, like mye som jeg tenker at de rundt meg ikke har noe med min telefonsamtale å gjøre.

Men, jeg er alltid tilgjengelig som sådan - og sjekker mobilen min ofte for meldinger og anrop; det kan jo være det gjelder unger, foreldre osv osv. Så jeg følger med, og har telefonen mye fremme, så får folk synes det er så skjemmende de bare vil.

Bomull sa for 13år siden:

Her er jeg enig, for dette driver jo mannen min med i aller høyeste grad fortiden. Han har mobilen med seg overalt, sjekker mail, surfer nyheter og gror fast på FB - uansett; og det er MANGE som legger merke til det. Uhøflig og lite fint av han; han trekker seg jo alltid tilbake og signaliserer at den helvetes telefonen er det eneste som betyr noe ... :rolleyes:

Señora sa for 13år siden:

Jeg reagerer ikke i lunsjen på jobb, hvor vi skal være tilgjengelige, men jeg setter pris på at de som mottar samtaler i lunsjen går i andre enden av lokalet. Jeg vil fjase, le og ha det gøy i lunsjen, telefoner må vike for det.

Vakttelefoner er også helt i orden, da har man kanskje gitt beskjed på forhånd at man har vakt eller lignende om man skal på besøk til noen?

Sneglo sa for 13år siden:

Jeg skrur stort sett av lyden, det er veldig sjeldent jeg har den på egentlig. Og hvertfall hvis jeg er sammens veninner eller i andre selskap.

Det er rart hvordan det er blitt til at man skal være tilgjengelig for alle til enhver tid. Strengt tatt tar jeg meg selv i det innimellom hvis noen ikke tar mobiltlf. "Jøss lurer på hvorfor de ikke svarer" :himle: Idiotisk egentlig men...

Skremmern sa for 13år siden:

Men betyr det at du må være uhøflig? Dropper du alltid den du snakker med i person til fordel for telefonen når den ringer? Og gjerne uten en "unnskyld, jeg må ta denne"?

Jeg synes det er direkte dritkjedelig å gå på café med "mobilmennesker", som må sjekke telefonen hele tiden, svare på SMS, ta telefonen uten å informere om det, og som snakker leeenge rett ved siden av meg, bare ikke med meg.

Nextlife sa for 13år siden:

Nå om dagen, jepp. Jeg har behov for å være tilgjengelig nesten døgnet rundt, og må derfor ta det som kommer inn. Det er også telefoner fra andre tidssoner, slik at vanlig "åpningstid" ikke funker.
Er jeg i sosiale settinger, f. eks med venner, på kafè o.l prøver jeg jo selvfølgelig å gjøre samtalen så kort som mulig, evt ber om å få ringe opp dersom det er et alternativ.
De jeg omgir meg med har heldigvis innsikt i, og forståelse hvorfor det må være slik.

polarjenta sa for 13år siden:

Men jeg regner med du informerer dem du er sammen med at du er på jobb, og at du må svare dersom tlf ringer.
Også tenker jeg at dersom det er slik at man vet at tlf kommer til å ringe ofte så er det kanskje like greit å droppe f.eks kafebesøk sammen med venner akkurat da.

Nextlife sa for 13år siden:

Jada, alle vet hvordan dette fungerer, og synes det er greit.

Jeg vil nok ikke droppe den lille sosiale omgangen jeg har med folk på grunn av at det kanskje kan komme en samtale jeg må ta. ;)

polarjenta sa for 13år siden:

Nei, men det mente jeg da heller ikke. Jeg mente at dersom man vet at det kommer til å komme mange samtaler er det kanskje like greit å droppe det. Er det sånn at det kan komme alt fra ingen til 15 samtaler, så er det jo greit med kafe sålenge de man er sammen med er klar over muligheten :)

-ea- sa for 13år siden:

Men det er forskjell på nødvendige jobbtelefoner og skravletelefon fra en annen venninne enn den man er på besøk hos.
Jeg er av den sorten som helst har tlf på nesten lydløs i veska, men jeg har også gått rundt med jobbtlf som jeg måtte besvare når den ringte.

Katta sa for 13år siden:

Jobbtelefoner blir noe helt annet. Det samme blir viktige telefoner fra skole etc. Jeg tror alle skjønner forskjellen selv om de ikke vet om det på forhånd også. Jeg har også måttet ta mobilen på jobb en gang, men da hadde jeg sagt fra til de skadelidende på forhånd. Det meste går bra hvis man bare gjør det på en skikkelig måte og lar folk forstå at dette egentlig ikke er slik det skal være, men dog nødvendig.

amo sa for 13år siden:

Ja dette er nett det jeg mener. Det er på et vis blitt slik at de aller fleste har telefonen tilgjengelig, men det er måten det blir brukt på av enkelte som irriterer meg. Det går da for pokker å si unnskyld, denne må jeg ta, reise seg og forlate bordet mens man prater.Alternativet er at vi seks andre må være stille siden vi er så høfflige, og får med oss hele samtalen. :rødme:

Skremmern sa for 13år siden:

Jepp.

Appelsin sa for 13år siden:

Da tror jeg vi skal gjøre hverandre en tjeneste og ikke tilbringe kvelden sammen. :knegg:

Arbeid er så mangt.

Når jeg er i jobb har jeg vakt hvert 6. døgn og kan bli oppringt om pasienter når som helst. Jeg pleier å informere om det hvis jeg blir invitert noen steder, og særlig om muligheten for at jeg må gå umiddelbart hvis det blir nødvendig (for å rykke ut til en pasient på jobb). Jeg har taushetsplikt, så kan ikke snakke sånn at andre hører samtalen heller.

Men dere som er on call i dagevis over lengre perioder - hender det ikke at dere får negative reaksjoner? Selv om det bare er sånn det er for dere og omgivelsene vet om det?

Skremmern sa for 13år siden:

De er bare så viktige at det overskygger alt. :nemlig:

Maverick sa for 13år siden:

Eh? Hva pokkern babler du om, Skremmern?

Jo, jeg får negative reaksjoner, familien min blir gal av telefonene, kjæresten har vurdert å spyle de ned i do, og venner utenom arbeidssammenheng skjønner ikke greia.

Men sånn er det bare. Jeg får ikke gjort noe med det. Jobben min stenger ikke, det er ikke forskjell på tirsdag og søndag, og ting pågår døgnet rundt.

Og jo, jeg tar hensyn, jeg unnskylder meg, og jeg drar ikke i middagsselskap hvis jeg vet at det er en typisk "ringer hvert femte minutt"-kveld. Allikevel er det selvfølgelig et pes.

Men så er jeg jo så viktig, da. Så da er det greit. :jupp:

Señora sa for 13år siden:

Hvorfor er det sånn at man skal være tilgjengelig hele tiden, har dere ikke vaktordninger som gjør at dere har fri noen uker mot å ha vakt så og så lenge?

Har dere lønn for 24 timer i døgnet også da, siden dere er "på vakt" 24/7?

Maverick sa for 13år siden:

Ferier, sykmeldinger et cetera, plutselig er man stuck lenger enn man egentlig burde med telefonen. Og ja, det blir selvfølgelig kompensert for.

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg får ikke lønn for 24 timer når jeg har vakt, bare så det er sagt.
Men det må være temmelig kjipt å ha så uklare grenser mellom fritid og jobb som det f.eks. Maverick har.
Innser at jeg er heldig på den måten. Hvis jobben ringer når jeg har fri, så får de sjelden tak i meg ettersom jeg legger fra meg mobilen overalt. Da må de bare legge igjen en beskjed, om det nå var så viktig. :kostbar:

Katta sa for 13år siden:

Mannen min hadde en jobb hvor de ringte 24/7 og i ferier. Det var mang en fin feriedag som ble ødelagt av at han skulle fikse andres datamaskiner over telefon. Jeg er veldig glad for at han har byttet jobb og har litt mer ryddige forhold nå.

Skremmern sa for 13år siden:

Mav: Jeg synes det er ille hvis dere er så viktige og det er så important å ta den telefonen, at det ikke er mulig å være høflig, engang.

GydaG sa for 13år siden:

Jeg kan ikke fordra fikling med tlf over alt.
Min mann hadde en jobb som forstyrret ham til alle døgnets timer, enda han ikke egentlig hadde "vakt". Det var bare en del av greia han ikke kom unna, og jeg hadde mange ganger lyst til å hive telefonen langt til havs når han "avspaserte" for å ha en fridag sammen med oss, men tilbragte 80% av den i telefonen allikevel.
Veldig glad for at han har byttet jobb, og nå går det jo faktisk flere dager mellom hver gang han blir ringt etter utenom arbeidstid.

En ting er at man har vakttelefon og unnskylder seg og i det minste ikke er til bry for andre tilstede i sosiale sammenhenger, det har vel de fleste forståelse for, men jeg kommer aldri til å forstå de som er så avhengige av telefonen at de må oppdatere fb og ellers uviktige saker når man har tatt seg bryet med å treffe andre folk.

Maverick sa for 13år siden:

"Viktige" er det du som sier. Og som jeg har presisert, jeg tar hensyn, og jeg unnskylder meg, men noen ganger må jeg si sorry, gå, og bli borte ti minutter, og eventuelt komme tilbake, hente veska og løpe.

Men at folk reagerer på at telefonene ikke står på lydløs, eller at jeg unnskylder meg hvert femte minutt, det har jeg forståelse for, men kan ikke gjøre noe med. Enkelt og greit.

Maverick sa for 13år siden:

... og nei, det er ikke facebook jeg oppdaterer, altså. :knegg:

Skremmern sa for 13år siden:

Man tar vel ikke telefonen i et banka kjør med mindre det er viktig?

Maverick sa for 13år siden:

Telefonene er viktige. Det betyr ikke at jeg anser meg selv som spesielt viktig av den grunn.

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg tenker hvert fall det at hvis en person må svare mobilen som ringer hele tiden, (presisere: ikke bare én eller to ganger i løpet av en cafédate) og man er nødt til å være tilgjengelig og svare hele tiden, så må man være ganske viktig i forhold til en sak.

Maverick sa for 13år siden:

Ah, så det var en kompliment? :glis:

Skremmern sa for 13år siden:

:knegg:

Jeg hadde nok ikke avtalt cafe- eller lunsjtreff med noen hvis jeg visste at det ville komme mange telefoner, og jeg var nødt til å ta dem.

Maverick sa for 13år siden:

:sukk:

Jeg får bare sitte på kontoret hele tiden, da. :leppe:

Skremmern sa for 13år siden:

Som sagt, du må være en ViktigPerson så uunnværlig som du er 24/7.

Maverick sa for 13år siden:

Jeg er ikke uunnværlig 24/7, men den som har bakvakttelefonen må svare. Enkelt og greit.

polarjenta sa for 13år siden:

Men det er ikke alltid du som har den vel?

Maverick sa for 13år siden:

Hmnei, det er det selvfølgelig ikke. Nå har jeg hatt den i nesten hele sommer, med noen dagers avbrekk her og der, siste perioden (jeg ga den fra meg i dag! :lykkelig: ) var på en måned.

-ea- sa for 13år siden:

Skremmern, forskjellen på din og Mavericks jobb, er at din er så livsviktig at du må sitte standby ved telefonen(e) hele tiden mens du er på jobb. Mav kan ta telefonen med seg og gå på kafé og fikse ting derfra.

Og for ordens skyld - det er ikke ment som kritikk av noen av dere.

Men tråden startet med vanlige skravletelefoner som man besvarer (og skravler!) mens man er sammen med andre folk.

Hva hvis dere ringer til en venn/muttern/søsken bare for å skravle, spør dere da hvor vedkommende er? Og hvis h*n svarer at er på besøk, på kafé eller lignende - avslutter dere da samtalen? Eller lar dere det være opp til mottakeren av samtalen å si at det eventuelt ikke passer nå?

Appelsin sa for 13år siden:

Tilbake til skravletelefonene:

Scenario (et vanlig et, sådan): Jeg har i 18-tiden fått besøk av noen jeg er glad i. Vi spiser, koser oss og har det fint, og jeg tenker at hun blir type hele kvelden.
Vedkommende sender og mottar flere tekstmeldinger i løpet av de neste to timene, før hun plutselig eller etter en telefonsamtale sier at hun må gå fordi "Jeanette" venter på KultUtested1 eller FancyCafé2.

Da blir jeg såret altså. Selv om det skjer gang på gang. Men så er det kanskje ikke mobiltelefonen som er problemet, men personens respekt for meg. :vetikke:
Før mobilen fikk sin plass i samfunnet hadde man mindre mulighet til å gjøre denne typen spontan-dobbelt-bookinger.

-ea- sa for 13år siden:

Ja, akkurat den er kjip, Appelsin.

En annen ting er jo hvis man har en løs avtale om å møte noen senere på kvelden, da kunne det være at jeg stakk innom deg imens, liksom. Men da ville jeg si det, at jeg kommer innom mens jeg venter på nærmere beskjed om hvor og når - eller jeg ville si at jeg skal noe annet etter klokka ti ikveld. For eksempel.
Men å sette seg ned og så dra videre bare fordi det dukket opp noe mer spennende, det er dårlig gjort.

Skremmern sa for 13år siden:

Det var det jeg mente. Jeg ville ikke avtalt noe lunsj de dagene jeg har bakvakt, ikke hvis det er snakk om et telefonkjør slik jeg beskrev.

polarjenta sa for 13år siden:

Det kaller man en dårlig venninne, dersom tanken er å være der hele kvelden. Samtidig så kan jeg godt stikke innom noen på ettermiddagen og samtidig ha en annen avtale på kveldstid, men da ville jeg nok sagt i fra.

Neket sa for 13år siden:

Jeg syns det er ganske stor forskjell på noen som må ta telefonen på grunn av jobb, og noen som tar telefonen for å oppdatere tante Olga på de siste ukenes hendelser altså.

Må man ta jobbtelefonen, så må man det. Og jeg regner med at de som omgås f.eks. Maverick vet hvorfor det er sånn, så da trenger man jo ikke bli sur for det. (Jeg blir med på cafe jeg altså).

Appelsin sitt scenario er usannsynlig frekt spør du meg. En tekstmelding innimellom er greit. Også er jeg veldig glad for at jeg har en jobb der det sjelden er behov for å svare på telefonen hvis jeg er opptatt, svareren tar seg av sånt.

ingling sa for 13år siden:

Sier som flere, det er stor forskjell på jobbtelefoner som må besvares pga bakvakt e.l. og privatsamtaler. Jeg sitter aldri og snakker lenge i telefonen hvis jeg har besøk, er på besøk eller på café e.l. Jeg unngår også å snakke i den på bussen og toget og sånt, av hensyn til omgivelsene. Når jeg først skal snakke i telefonen (som jeg ikke elsker i utgangspunktet) vil jeg ha ro rundt meg og vie tiden til den jeg snakker med. På samme måte vil jeg bruke tiden på de jeg er sammen med hvis jeg sitter i en samtale eller selskap, så da sier jeg fra at jeg er opptatt med mindre det er en telefon jeg må ta (lege, veldig sjeldne jobbsamtaler etc.), og da går jeg et annet sted så de jeg er med slipper å sitte stille og høre på.

Og ja, det eksemplet du nevner til slutt her er kjip oppførsel, Appelsin. Kjenner til typen, og det er nok mer enn telefonetikette som er greien deres. Noen må liksom bare dobbeltbooke og ha planer og muligheter i alle retninger. Det er ekstra kjipt hvis en tror de har tenkt å ta seg tid til å være litt.

Rabbit sa for 13år siden:

Jeg har en venninne som absolutt hver eneste gang hun er her,uten unntak,får tlf fra sin datter. Og den samtalen kan godt vare til batteriet er tomt. Lurer på om jeg skal begynne å ta det som et hint om at min venninne egentlig like gjerne kunne vært alle andre steder enn hos meg. :rolleyes:
Jeg synes man bør holde samtaler og tekstmeldinger på et minimum når man først skal holde andre med selskap. Ja,selvfølgelig skal man svare jobb-og andre viktige samtaler,men jeg er virkelig ikke der at jeg må oppdatere status her og der når jeg er sammen med andre folk,så viktig er jeg ikke.

Magica sa for 13år siden:

Det virker som vi egentlig er ganske enige. Min bakvakt-venninne (:knegg:) sier alltid fra på forhånd hvis hun blir med på noe, slik at vi veit det. Det gjør ingen ting.

Men å sitte med telefonen, skrive meldinger, facebook, prate lenge, det er jo egentlig like uhøflig som å ta opp en bok eller avis og begynne å lese i den.

Nextlife sa for 13år siden:

Vet du, jeg synes du er så tåpelig som går ut fra at folk som av en eller annen grunn må være tilgjengelige tror de er viktige og oppfører seg uhøflig. Du legger premisser du overhodet ikke har bakgrunn for å uttale deg om.

Nextlife sa for 13år siden:

Ellers så henger jeg meg stort sett på det Maveric sier. Det er ikke alle som har 9-16 jobb med fri om kvelder, i hekger og i det som kalles ferietid.
Noen av oss jobber i litt mer ustrukturerte bransjer og med helt andre ordninger.
Men vi går på kafè likevel :sparke:

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg hadde ikke giddet å sitte på café med noen som snakker mer i telefonen enn med meg.

safran sa for 13år siden:

Appelsin, hun høres rett og slett lite hyggelig ut. Makan.

Appelsin sa for 13år siden:

Takk for støtten til dere som synes hun går over grensa for hva som er greit.

Hun er aboslutt hyggelig og super på mange måter. Bare akk, så omsvermet. :dramaqueen: Jeg vet ikke helt om det er en skikkelig dårlig uvane eller om det er et slags statement.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Appelsin - for et nek. :dåne:

Jeg er egentlig bare innom for å si at jeg er viktig jeg og, selvom jeg ikke gidder å ta telefonen. Jeg bare er så gammel i akkurat min business at jeg søren ikke gidder selvom det trengs. Dersom kundene greier å tenke ut den helt rette tjenesteveien så får de tak i meg - ellers er det ikke viktig nok.

:vil også telle med:

amo sa for 13år siden:

Smilefjes er snart så viktig at man ringer naboen om hun ikke tar telefonen. :knegg:
Bæ bu,bæ bu.......

Nextlife sa for 13år siden:

Det er jo ikke noen som sier at man er uhøflig og snakker mer i telefonen enn med den man henger sammen med.
Noen ganger er det bare slik at man må forholde seg til de som ringer ellers er man ille ute i butikken sin.

Skremmern sa for 13år siden:

Og det skjønner alle, Nextlife. Det som er avgjørende er måten det gjøres på.

Nextlife sa for 13år siden:

Joa, men slik du svarer høres det jo ut som at du har som utgangspunkt at alle er uhøflige og anser seg som viktige. Slik er det altså ikke.

Skremmern sa for 13år siden:

I begynnelsen ble det faktisk ikke presisert at man var høflige og unnskyldte seg når man må ta telefonen, og det var det jeg spant videre på. Jeg synes uansett at det er en uting å avtale lunsjtreff med noen hvis man "er på vakt" og forventer en del telefonsamtaler.

Nextlife sa for 13år siden:

Jeg synes det er kjempemerkelig å spinne videre slik. De aller fleste jeg kjenner forholder seg på en høflig måte selv om de trenger å være tilgjengelig.

Jeg er forøvrig veldig glad for at mine venner og bekjentskaper forholder seg til at jeg i perioder har 5 mobiler jeg må svare (men på en høflig måte ovenfor selskapet jeg er sammen med) og har lyst å dra på kafè eller badetur likevel. Hadde de hatt din holdning hadde jeg antakelig vært en asosial og ensom ulv.

Skremmern sa for 13år siden:

Hvorfor er det kjempemerkelig? Fordi du er høfligheten selv? Grunnen til at jeg spinner videre på det er fordi det er noe jeg har opplevd flere ganger selv, ikke fordi personene det er snakk om er noen drittsekker helt uten sosiale antenner, men fordi det er mer eller mindre vanlig, og mobiltelefonen er en prioritet og den tar stor plass hos mange.

Og for å gjenta meg selv, jeg hadde ikke giddet å ha lunsj sammen med noen som må ta telefonen hver gang den ringer, og det har ikke noe med manglende forståelse eller innsikt å gjøre, men fordi lunsj eller kaffe på café er tid jeg vil tilbringe med den personen, ikke med den personen, mobiltelefonen og alle som ringer. Jeg antar at man har fri en eller annen gang, og at det er bedre å avtale et treff da. Og hvis det er slik at man ikke har fri noen gang, så er det tydelig for meg at jobb og telefon overskygger alt, så jeg står absolutt ved den kommentaren helt uavhengig av hvor merkelig du synes det er.

Nextlife sa for 13år siden:

Jaja, du om det, mens jeg holder fast på at jeg er glad for at mine venner utviser større forståelse enn deg.
Jeg forholde meg til mange mennesker med mobiler, men det hører til sjeldenhetene at jeg føler meg neglisjert eller at de er uhøflige.

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg nekter ikke å være venn med folk som må ta telefonen i et banka kjør, jeg gidder bare ikke gå alene på café med dem. :knegg:

Kirsebær sa for 13år siden:

Jeg liker at jobb og privatliv ikke har noe klart skille. Jeg er verken viktig eller i høy stilling i selskapet jeg jobber for. Men jeg jobber aldri med noe jeg ikke kan engasjere meg i på det private plan.
Alltid tilgjengelig.
Forsøker selvsagt å være hyggelig og høflig og alt det som Skremmern etterlyser,men jeg har ikke tenkt så veldig over hvordan jeg er med akkurat det der, så jeg vet ikke.
Private telefoner derimot, de kan jeg gjerne vente med å svare på. :knegg: Ikke alltid jeg ringer tilbake heller. :stolt: