Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg vet ikke om dere kjenner til Hemulens tante fra Mummitrollet? Hun holdt en gang på å bli fanget (spist?) av Hufsa, og da hun ble reddet sa hun noe ala "Jeg er SINT, og da er det eneste som hjelper å vaske!". Nå tror jeg at det ikke bare var sinne, men et sammensurium av følelser som raste gjennom kroppen til Hemulens tante. I dag forstår jeg hennes følelser.
Jeg har ryddet, støvsugd og vasket i en kjellerbod i dag. Det er i sannhet tonnevis av andre ting jeg burde gjøre, men akkurat i dag var dette tydeligvis i det minste litt riktig for meg å gjøre dette. Alene. For meg selv.
Vi er midt i oppussing. Mannen reagerte med å ville følge med på nyhetene, mens jeg er mer "må gjøre noe", samme hva.
Jeg har fulgt med på Twitter, og ser at kjente savner søsken, så derfor drar jeg inn til sentrum for å tenne lys og vise min støtte.
Vi har også ryddet og vasket i dag. Det var ikke så lurt for den fysiske formen sin del, jeg er definitivt både for dårlig og generelt for gravid til å orke nå, men det hjalp litt på psyken. :nemlig:
Jeg har stort sett sittet apatisk foran tv/radio/nettaviser/forum og har måttet tvinge meg selv f.eks i dusjen. Nå i kveld gikk jeg en powerwalk med sinte skritt og banneord på innsiden. Det gjorde "godt".
Jeg har vært helt nummen i hele dag.. Måtte avgårde å kjøpe noen gaver, og vimset rundt, tankene var nok helt andre steder.. Etterpå sovnet jeg, sov urolig i fire timer, det er sjelden jeg gjør på dagen...
Jeg er på ferie hos foreldrene mine, og har sittet apatisk i en stol hele dagen. Ungene har heldigvis søskenbarna sine her, og underholder seg selv. I formiddag hadde jeg et veldig behov for å legge ned blomster å tenne lys et sted, men det får vente til vi er hjemme på mandag.
Vi ryddet og vasket i går. I dag har vi Lurens søster m fam på besøk fra Danmark, så det har blitt nokså mye tv-titting på oss i stedet. Jeg har revet Luren løs innimellom for han blir så paralysert og apatisk av det som skjer. Jeg følte i går at det hjalp å rydde og vaske.
Her i huset har jeg også ryddet og vasket i dag. Brukt endel tid på pc også, men lite tv pga ungene. Eldste er ikke i seng enda, så vi får vente litt med nyheter.
Vi hadde på NRK super i stad, da de gikk over til NKR3. Jeg så øynene bli fulle av tårer, så jeg skrudde over og tok henne "på fanget".
Hun er ei følsom jente, og synes dette er forferdelig tragisk. Vi har snakket mye om det i dag. Pompen har fått med seg litt, men ikke mye heldigvis.
Vi har pakket litt også da. Vi reiser sydover i morgen, og snuppa uttrykte lettelse for det. Så ble det ikke så mye fokus på det forferdelige som er skjedd. Jeg har lest noen grusomme skildringer i dag, og hatt lett for å ta til tårene selv. Det er fryktelig vanskelig å ta innover seg det grusomme som har skjedd.
JEg har en ganske lav grense for hva jeg klarer å ta inn. Så klokka 11 idag skrudde jeg av radioen, bretta opp ermene, og startet forberedelsen til voksenselskapet for jenta mi. For man avlyser ikke et selskap for en seksåring. To tanker i hodet samtidig.
Jeg hører oppdateringene, men kan ikke høre på og ta inn alt av analyser og og ekspertuttalelser hele veien. Det går ikke. Jeg husket jeg reagerte likt under tsunamien. Så jeg har hatt min egen "vaskedag" i dag.
Eg er nok blant dei som har vert apatisk foran fjernsynet og internett. Eg trur enno eg ikkje fullt ut har tatt inn over meg kva som faktisk har skjedd.
Jeg har sett lite nyheter idag, litt i ettermiddag, og ellers litt oppdatering på nett. Jeg vil ikke at mine barn skal bli fengslet til nyhetene hele dagen. Selv straks 4-åringen har fått med seg bombing i Oslo (sikkert fordi vi var i Oslo forrige uke).
Jeg hadde en liten tur på senteret like før stengetid; ikea flagget på halv stang, og alle senterflaggene var tatt ned. Lite folk som handlet, og en underlig stemning i butikkene.
Har skrudd sammen alle skrogene på et Ikea-kjøkken i dag, har knapt hatt en pause. Må ha noe å gjøre på slike dager, klarer ikke å sitte foran TV og radio å motta informasjon hele tiden.
Nå ser jeg TV og er full av følelser og sorg.
Nei,men jeg hadde et stort behov for å gå på trening idag!så etter frokost var jeg på treningssenteret mitt,og trente som en gal...det hjalp på psyken.
Jeg har vært mer eller mindre apatisk hele dagen. I kveldingen var vi en gjeng som samlet oss og snakket om det som har skjedd, og fant trøst i det. Det gjorde godt å slå av pcen litt også.
Vasker og sorterer melder seg :sukk: for å få litt balanse i familieregnskapet, laget jeg kake med jentene og tok guttungen med på fisketur til langt på natt.
Jeg klarer ikke gjøre stort annet enn å gråte. Jeg er selv etterlatt etter en stor tragedie, men i denne sammenhengen så liten. Jeg føler med alle de etterlatte. Sinnet, den endeløse angsten, mistroen, avmakten, fortvilelsen, redselen, savnet, tomheten. Som mor kan jeg bare forestille meg hvordan det er å savne barnet sitt etter en slik katastrofe.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.