Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg jobber på kontor alene, så hos oss blir det meg som holder 1 minutts stillhet, men jeg skal passe på å minne faglederne på sykehjemmet på dette også.
Vi kjører nordover på E6. Noen få minutter før kl. 12 stoppet all trafikken. Folk kom ut av bilene. Helt utrolig mektig å være med på! En flott markering.
Her hjemme var det også stille. Snuppa sovnet i vogna, hunden og katten sov på gulvet, mannen og jeg satt i sofaen. Og gravemaskina hos naboen ble også stanset, og det var helt stille.
Jeg syns forøvrig minuttet gikk fryktelig fort. Det kunne godt ha vært stille mye lengre.
Jeg jobber på rådhuset i kommunen og vi som var på jobb var nede i vestibylen. Ordføreren holdt en liten appell etterpå,han var såpass preget så han hadde problemer med å si noe. :(
Kollegaene som var på jobb var samlet. Vi satt stille de siste minuttene før 12, og reiste oss opp klokka 12. Det var en sterk markering av felles sorg følte jeg. En tidligere kollega har en sønn som er hardt skadet.
Vi hadde tent lys på jobb, og både ansatte og kunder fulgte oppfordringen. Vi satte opp info ved inngangen en time før, så alle var klar over at vi også deltok på markeringen.
Vi dro ned på Universitetsplassen. VAr der litt før 12.
På trikken sa sjåføren at de ville stanse i ett minutt når klokka ble 12.
Det var helt tyst på plassen der selv om det var fullt av folk.
Etterpå gikk de på podiet og de som skrev i kondolanseprotokollen ut av Universitetet langs et avstengt område og etter hvert kom Statsministeren og klemte og tok folk i hånda langs sperringene.
Litt ekkelt å komme med noe sånt skryteri her nå men vi stod helt inntil sperringene der og lillebror fikk tilfeldigvis klem av statsministeren. Han var veldig trist men sa allikevel noe pent til lilletassen. Rørende. :leppe:
Vi sto foran Domkirken i Oslo. Der må det ha vært stille i både to og tre minutter, det var liksom ingen som ville gi slipp på stillheten. Det var en sterk opplevelse i det folkehavet - selv ingen av de mange barna som var der lagde lyd, ikke en gang min egen turbofireåring.
Vi var med et kjøpesenter når det var 1 min stillhet. Hørte det hadde vært stille der inne men syns ikke de som kjørte i hovedveien var så flink å stoppe.
Men godt å se at det var mange andre som gjor det. Sterkt!
Her på sykehjemmet var alle, både pasienter, pleiere og pårørende tilstede og alt stoppet opp 1 minutt. Selv representerte jeg sykehjemmet på Rådhuset sin markering, helt bygda stod sammen og markerte 1 minutts stillhet. Etterpå var det tid for ettertanke, tenning av lys og signering av kondolanseprotokoll. Jeg fikk også vite at eldstejenta minnet om stillhet hjemme, så de hadde også sin spesielle markering.