Du skal hilse på en person. Blikkene deres møtes, vedkommende kommer mot deg og strekker frem høyrehånda. Hvordan i huleste får man til å hilse på hverandre uten at begge sier navnet sitt i munnen på hverandre? :gaah:
Jeg pleier gjerne å smile, avvente et sekund eller to slik at den andre får sagt sitt først, men typisk nok gjør stort sett alltid den andre akkurat det samme, slik at vi etter et par sekunder presenterer oss nøyaktig samtidig med en tostemt, bablende ulyd. Etterpå har jeg valget mellom å være fornøyd med å i det minste ha fått hostet opp mitt eget navn, eller å pent spørre om den andres navn på nytt. Kan noen gi meg en hilsebruksanvisning, takk? :snill:
Kan ikke komme på å ha hatt denne type problem. Ikke har jeg noe oppskrift heller, fordi det går så automatisk.
De eneste gangene det kan gå litt på tverke med hilsingen, er når jeg gruer meg, eller er litt flau. Men vanligvis går dette helt fint av seg selv.
Mitt beste råd må være å ha et fast håndtrykk! Folk kan si navnet sitt så utydelig de bare vil, si det samtidig med med at jeg sier mitt, de kan ha et litt unvikende blikk, men har de et fast og fint håndtrykk stiller jeg meg positiv, nesten uansett!
:sparke: jeg har en greie på at jeg misliker og blir skeptisk av slappe håndtrykk.
Viktig med fast håndtrykk. :nemlig: Kan ikke fordra sånne slappe fiskehaler.
Og så går det an å være raskt ute og si navnet sitt først. Da er det lettere å konsentrere seg om hva den andre sier og kanskje tom. huske hva vedkommende heter.
Jeg pleier å gjenta det jeg tror er navnet til den andre. Den andre får muligheten til å rette opp eventuelle misforståelser og jeg får signalisert at jeg er interessert i å få med meg navnet. Det blir mye lettere å huske navnet etterpå. Dessuten kan jo vedkommende også spørre hva jeg heter, uten at det blir pinlig.
Fokuser på den andres navn, ikke på ditt eget. Sitt eget navn sier man jo stort sett riktig.
Håndtrykket mitt er fast. Ikke pleier jeg å være nervøs/ flau når jeg hilser på folk heller. Tidligere var jeg som regel kjapt ute med å si mitt eget navn under hilsing, men jeg la om etter å stadig ha erfart at motparten da gjerne også sa sitt navn hurtig. :mumle:
Jeg kjenner absolutt igjen problematikken, men har ingen gode råd å komme med, annet enn å vente enda lengre før du sier ditt navn. :)
Jeg også. Så jeg har alltid vært nøye på å gi et fast håndtrykk, men nå om dagene, så går jeg i kne dersom noen tar for hardt i hendene mine, så jeg unngår helst å håndhilse, eller tar veldig forsiktig i, i håp om at vedkommende tar hintet.
Huff ja, jeg også! Jeg blir skeptisk til hva de egentlig har fått med seg av oppdragelse på andre områder også dersom håndtrykket er slapt. Men jeg liker ikke folk som omtrent klemmer i stykker hånden min heller, som for å poengtere sitt faste håndtrykk.
Er du gjest eller vertskap i settingen da?
Hvis du er vertskap kan det jo passe bra å si velkommen hit eller noe sånt noe, og da er du i gang og kan følge på med navnet :)
Fast håndtrykk syntes jeg er viktig. Hvis noen hilser på meg en slapp hånd får jeg rett og slett inntrykk av at de ikke er særlig interessert i å hilse på jeg :sparke:
Jeg sliter også med å få med meg navn på den måten, da man som regel sier navnet i munnen på hverandre.
Jeg innrømmer lett at jeg av og til gir slappe håndtrykk, spesielt i møte med eldre personer, og etter at jeg nesten har trykket tårene frem hos flere med leddgikt. :rødme:
Jeg er et skikkelig "rass" og tar "alltid" kommandoen, rekker fram hånden og presenterer meg. Og hvis noen mumler navnet sitt eller kommer med en slapp-fisk-håndtrykk grøsser jeg...
Oi ... :flau: Når folk gir meg et veldig forsiktig håndtrykk bruker jeg og ta litt ekstra i - i håp om at vedkommende tar hintet. Vel, det ble jo litt komisk. Vi får bare la være å håndhile når vi møtes. :fnise:
Tror kanskje jeg bare tar styringa litt. Viser med kroppen at "nå skal vi hilse". Innleder gjerne med noe som "har vi hilst forresten?" eller "jeg heter tink".
Ellers satser jeg på at dette må gå automatisk, med for mye tenking kan det lett gå i krøll for meg (se tittel).
Jeg pleier å gjenta navnet til den andre (altså spørrende). Som oftest litt feil, siden jeg ikke har hørt det skikkelig... men det hjelper å gjenta. :jupp:
Takk, deg vil jeg gjerne hilse på! :klem: Jeg er normalt en fan av tydelige og gode håndtrykk, og prøver så godt jeg kan å unngå å gi slappe håndtrykk. Men leddgikten gjør det ikke alltid enkelt å gjennomføre. Store "happenings" som begravelser eller hilserunde på ny jobb er et mareritt :iiik: (heldigvis ikke så ofte at det skjer, da :blunke: ). Da kommer det alltid noen svære karer med bjørnenever og kniper til.
Som regel har jeg altså mer enn nok med å konsentrere meg om å ikke hyle høyt når jeg hilser, så jeg sier alltid navnet mitt etter at den andre har sagt sitt :fnis:
Jeg lærte et triks på jobb som gjør at jeg ikke trenger å trykke så hardt, samtidig så er det ikke slapt, og så synes jeg at det viser respekt for motparten. Man tar tak i hånden, vrir litt sånn at min kommer under (nesten som man før i tiden gjorde det for å kysse på hånden til damene) da er man ikke slappfisk, men heller ikke hardhendt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
