Carrera sa for siden:
Etter en aldeles fantastisk ferie, så er vi nå vel tilbake i Trondheim, og har vært det noen dager, men jeg har ikke helt følt for å skrive et gledelig ferieinnlegg her. Hodet har vært fullt av andre ting som har skjedd, og ja. Men nå skal jeg prøve å skrive en rapport.
Vi har hatt to fantastisk flotte uker i Florida, Fort Lauderdale nærmere bestemt. To uker med en passe mengde opplevelser, passe mengde sol og basseng, og altfor store mengder god mat og drikke. Kort sagt slik det skal være.
Opplevelsene:
Det som satte mest spor først; nemlig Evergaldes. Det er et enormt villmarksområde helt sør i Florida, og store deler av området er ren sump. Vi kjørte vel en snau halvtime fra hotellet, og så var vi midt i det villeste ville.
Vi kjørte først en tur bare, langs motorveien. Så sumpen ganske godt fra veien, så vi speidet jo etter dyr, og da alligatorer i første rekke.
Og det første møtet vi fikk med en slik, var en som lå påkjørt i veikanten... Her er vi redd for å kjøre på elg liksom :knegg:
Så fant vi da oss et senter, hvor de kjørte båt ut i sumpen. Det måtte vi jo bare hive oss med på. Båt av den typen man ser på tv; stor og bred, flat båt, med to brølende V8 motorer bak, og to svære vifter som fører oss fremover. Og for en tur det ble!! En guide/båtfører som var utrolig god til å snakke, og han viste hvor dyrene lå, så vi fikk se alligatorer i fleng. Jeg satt ytterst i båten, og den ene alligatoren fikk vi så nære at jeg trakk meg inn i båten. Kjekt å være nær, men alt med måte liksom... Helt utrolig å få se disse mektige skapningene i sitt rette element, i stedet for å i tragisk bur i en dyrehage...
Lørdag etter en uke så kom et vennepar av oss inn til land igjen, etter en uke i Karibien, og sammen med dem så la vi på vei opp til Orlando. Her tok vi inn sammen med dem i huset de hadde leid. Flott kåk, med masse plass og eget basseng. Blir å leie hus neste gang vi skal over.
Vi var i Orlando fra lørdag til mandag, og her avla vi Sea world og Universal studios et besøk hver. Sea World var fantastisk. Masse flotte dyr, og stort sett dyr som levde under gode villkår, til dyrehager å være. Spekkhoggershowet var vel det som tok oss aller mest. En magisk opplevelse å se de store dyrene i aksjon.
Universal var en park full av opplevelser, og full av folk...dessverre. Lange køer og lange ventetider på attraksjonene, men noe fikk vi da prøvd. Og til de som evt skal besøke den parken: Simpson ride er et MUST!!! Det er det råeste jeg har vært med på noen sinne. Berg og dalbane simulator. Om den hadde vært ekte, så hadde jeg vært stein dau nå :knegg: Syk opplevelse.
Ut over den så var det noen ordentlige berg og dalbaner, og så var vi i Jurassic Park en tur. Måtte jo ta guttungen med dit. Kult det også.
Vi kjørte også til Key West en av dagene. En altfor lang tur å ta på en dag, men verdt det allikevel. Key West er en øy som ligger ut i havet sør for Florida, og veien dit går over flere øyer. Kult landskap, og hav så langt øynene kunne se. Vakkert. Og den første plassen jeg har vært på hvor elg-skilt er byttet ut med skilt med "crocodille crossing" på :knegg:
Ut over dette så har vi solet oss og badet masse!! Ble stort sett liggende ved bassenget på hotellet. Vi er ikke så enormt glade i sand, og så er det jo viden kjent at at det finnes hai langs Floridas strender. Ikke at jeg anså det som noen stor fare, men ungene tok det på alvor. Pysete barn altså. Vært et fint ferieminne det vel... svømme med haier... :knegg:
Stranda i Fort Lauderdal er noe spesiell. Da vi kjørte ned dit første gangen, så la jeg ikke merke til skiltene langs veien, så jeg stusset fælt da vi kom ned på stranden og så at det var fullt av avsperrede områder. Sperrebånd i større og mindre firkantede områder. Vi gikk bort til den ene sperringen, og ser der skilt med "sea turtle nest". Altså havskilpaddereir. Fantastisk kult, og de viste å verne om disse der borte. Gatelys langs veien er avslått i en lang periode om året, og det var strengt forbudt å forstyrre reirene. Utrolig stilig!!
Litt shopping ble det også, men ikke mye. Var ikke målet for ferien, pluss at det ikke er lett å shoppe med familien på slep, når de består av tre som hater kjøpesenter og ei som elsker det :knegg:
Hotellet vi bodde på var fantastisk. Hilton marina. Flott bassengområde, og en service jeg ikke har sett makan til. Jeg flira for meg selv når vi skulle ut å kjøre om dagene. Vi kom ned, og der beinfløy en fyr ut i parkeringsanlegget og hentet bilen. Og når vi kom hjem så steg vi ut av bilen ved inngangen, og en ansatt parkerte den. Følte meg jo som den viktige personen jeg :knegg: Og det beste var at de ansatte var kompiser med oss. Ikke noe fakter i det hele tatt, men rett og slett kompiser. Helt fantastisk!!
Vi vurderte en kort stund å be om et annet rom på hotellet, for de vi fikk vendte ut mot en sterkt trafikkert vei, med en bro som åpnet for båter, med ei bjelle som kimte noe vanvittig, og så hadde vi anløp for både cruiseskip, containerskip og tankere, rett bortom, samt en meget travel flyplass, og et oljeraffineri som stinket noe vanvittig i perioder. Men etter to kvelder på rommet, så erfarte vi at det for det første ikke var en lyd å høre inne på rommet når døra var lukket, og vi slo fast at det var jo mye å se på når vi satt på verandaen om kveldene, og at dette var bedre enn å se ned på et øde basseng. Så vi ble værende, og vi nøt kveldene med masse trafikk av både biler, båter og fly, og ikke minst det fantastiske lynshowet ute i Atlanteren hver kveld.
To uker går så altfor fort, og plutselig var hjemreisedagen et faktum. Vi hadde fly på ettermiddagen, men vi måtte jo komme oss ut av hotellet og inn til Miami i god tid. Bil skulle leveres, og vi antok at ting tok litt tid, så vi la avgårde i rett tid. Fikk god tid på flyplassen, og vi var så heldige å få se flyet vårt skikkelig denne gangen. Det gjorde vi ikke på reisen over, så vi fikk ikke sett hvor stort det egentlig er. Og ja... Airbus A380 er svært!!! Et fantastisk fly, enkelt og greit.
(Jeg skrev et innlegg HER om flytype og overraskelse for barna)
Turen over dammen gikk greit denne gangen også, selv om undertegnede ikke sov et sekund, så jeg gruet meg litt til resten av reisen. Vi hadde nærmere fem timers venting foran oss i Frankfurt, før en times flytur ventet inn til Munchen, så to timers venting før vi satte nesa mor Norge og Gardermoen, hvor 6-7 timer i bil ventet oss... Vi vurderte overnatting på tur opp til Trondheim da.
Men det gikk da greit det også. Jeg sovnet før take-off fra Frankfurt, og sov til vi tok bakken i Munchen. Hadde da sovet meg gjennom en lengre periode med vanvittig turbulens :knegg: Og jeg fikk sove endel opp mot Gardermoen også.
Gjenforeningen med Norge ble ikke helt som forventet kan man vel si...
Vi landet kl 17.30 på fredag, den 22.07.2011. På vei ut fra flyet, mot tax-free og bagasjeutlevering, så ble jeg og barna gående bak to damer. Den ene snakker i telefonen, uten at jeg hverken hører eller legger merke til det. Men så er hun ferdig, og henvender seg til sitt reisefølge og halvt hysterisk forteller at Oslo er bombet. Av Al qaida... Jeg kjenner nakkehårene reise seg, og da resiefølget sier hæ, og alt blir gjentatt, så hopper jeg frem og sier "hva var det du sa, sa du???", og jeg får på nytt høre at Al Qaida har bombet Oslo...
jeg kjenner knærne svikte under meg, og jeg mer og mindre roper til mannen min som er litt lengre fremme. Han logger på nett via telefonen, og vi får kaoset servert. Jeg må innrømme at jeg ble livredd...all den tid jeg hadde hørt ordet Al Qaida... Her befinner vi oss på Norges hovedflyplass, og den er IKKE et trygt sted å være nå. Vi vet jo at store flyplasser er utsatte i slike situasjoner. På vei inn til tax-free og bagasje så må jeg holde maska overfor barna, men jeg skygger unna alt av folk, i den grad det kan gjøres, og jeg ser for meg de vanvittigste scener jeg kan mane frem. Jeg er på gråten.
Vi voksne blir stilletiende enige om at nå løper vi gjennom tax-free, hanker med oss det vi skal, så skal mannen og jenta vår gå og betale, mens jeg og guttungen fanger bagasje. Når det er gjort så skal vi UT...
Jeg tror vi var på Gardermoen i maks en halvtime. Tollerne hadde heldigvis ikke tenkt å gå dette flyet nærmere i sømmene, så vi kom oss gjennom uten så mye om og men.
Nå vet jeg jo i ettertid at det vel ikke var noen fare for oss der, og jeg skal heller ikke i ettertid påberope meg noe som helst oppmerksomhet i forbindelse med det tragiske som skjedde, men ja...jeg fikk terrorfrykten litt for tett innpå, det må jeg innrømme. Detvar noe helt annet å befinne seg på Gardermoen å face denne terroren enn hva det ville vært å fått det servert hjemme i sin egen stue, nærmere 50 mil unna der det skjedde.
Vi beslutter at vi må komme oss vekk fra Oslo denne kvelden. Vi vet jo ikke hva vi står overfor, og vi aner faren for masseflukt fra Oslo. Vi er i god form begge to, og vi blir enige om at vi satser på å nå Trondheim i løpet av senkvelden. Det blir en lang tur med tidvis mye trafikk, og ikke minst mye regn og tåke på turen. Trøtte er vi, men ikke verre enn at vi når frem.
Feriens siste happening får vi en times tid før vi når frem. Jeg kjører, og det er slitsomt. Det regner og jeg sliter med lysene fra møtende biler. Blir liggende bak en bil, og det er godt. Da følger jeg lysene hans. Barna sover, og mannen halvdupper ved siden av meg.
Så plutselig blir stillheten brutt av et kraftig "pling", og lysene i kupeen slår seg på. Jeg skvetter til, bremser rolig og sier "hva i svarte skjer nå"... Og så går det opp for oss...guttungen har ÅPNET DØRA bak i bilen!!! Heldigvis har jeg bremset ned ganske mye når det går opp for meg, for nå hugger jeg inn bremsene og stopper. Hva fader er det han holder på med liksom???
Og bak der sitter en totalt forvirret gutt...hva skjer? Hvor er DSen min?? HÆ, sier vi i kor... Jo DSen hadde ramlet ut... Mannen ut for å lete med lommelykt, mens jeg rask konkluderer med at dette er tull, for den DSen var tom for strøm langt nede i Østerdalen et sted, og ligger godt forvart i lomma på seteryggen. Gutten har drømt, og han har åpna bildøra i søvne. Et stk gutt som blir noe fra seg når han etterhvert skjønner hva som har skjedd :knegg:
Vi ler egentlig litt av det hele, for det er jo ingen fare. Han satt trygt i selene, og bilen sa jo i fra med en gang døra ble åpnet. Men en ekkel opplevelse allikevel.
Det var ufattelig godt å låse seg inn her hjemme en times tid senere, og oppe i all elendigheten vi ser her til lands i disse dager, så ser vi tilbake på tidenes ferie!! Vi skal tilbake til Florida, så fort det lar seg gjøre!!
