Jeg har tenkt en del på dette det siste halve året, om jeg setter pris på eventyr eller ikke. Så nå tenkte jeg å høre hva dere andre tenker om det. Liker du å reise og se nye steder og severdigheter, oppleve rare og kanskje også skumle ting? Eller å smake på ny mat? Prøve nye sporter? Blir du begeistret med tanke på å ankomme et nytt sted uten å vite hva du drar til? Er det gøy å bli kjent med nye mennesker? Å være eventyrlysten innebærer ikke å like alt dette, og det kan også være andre ting jeg ikke har nevnt. Men tenker du på deg som eventyrlysten? Eller er du mer av den trygghetssøkende typen, som helst liker å gjøre det du har gjort før, eller som virker ukomplisert og greit?
Og hva slags type du nå enn er - tar du hensyn til det?
JA! :hyper:
Jeg skulle veldig gjerne ha opplevd alt det går an å oppleve omtrent, bortsett fra kanskje enkelte ekstremsporter som basehopping og lignende.
Jeg tenker vel aldri på meg selv som eventyrlysten, men innser at jeg er det i forhold til de tingene du nevner. Jeg tenker i retning av mer ekstrem utfoldelse når jeg tenker eventyrlysten, mine egne aktiviteter ser jeg på som ganske normale og nesten mainstream. Hadde jeg klatret K2 eller Ama Dablam så hadde jeg kanskje tenkt på meg selv som eventyrlysten, men mulig min oppfatning av begrepet er noe snever.
Ja, det er jeg i forhold til HIs denifinisjon (bortsett fra det med sport :skremt:), men jeg har vel blitt relativt satt etter at jeg fikk barn. Nå fikk jeg ikke barn før jeg var 37, så jeg hadde mange år med mye reising og lange utenlandsopphold før det. Jeg føler meg dog nokså ferdig med den mest ekstreme eventyrlysten (av typen bo et år på en stillehavsøy), men ser ikke bort fra at en mer omfattende reiselyst melder seg igjen, forutsatt at jeg klarer å få bukt med en temmelig begrensende flyskrekk.
Jeg er det kjedeligste mennesket jeg kjenner i så måte, jeg liker hverdager og det vante. Jeg kan gjerne tenne på en spennende idé, men etter hvert som den synker inn, finner jeg på alt av unnskyldninger for å slippe. Jeg får dekket eventyrlysten gjennom bøker og film. :nemlig:
Jeg er litt både og.
Jeg liker å reise nye steder og se nye ting, men trives også veldig godt med å reise tilbake til kjente steder, noe som ofte er enkelt når ungene er med. Jeg liker å smake på ny sammensetning av mat jeg liker (kjøttretter/kyllingretter), men jeg liker ikke å smake på ny mat. (Som div. sjømat, gåselever, frosk og snegler.) Jeg liker å treffe nye mennesker, men bare de jeg har interesse av å bli kjent med. Jeg liker noen nye sporter, jeg kunne tenkt meg å lære å danse, men ikke å kaste kule. Jeg liker ikke farlige ting (som å være usikret i store høyder eller sove der det er farlige småkryp), men jeg liker spenning.
Jeg har lyst til å være eventyrlysten men tør ikke :) Er litt for pysete av meg. Jeg har lyst å reise rundt, å oppleve nye steder men jeg liker ikke for mye spenning :)
Jeg kan godt smake på nye matretter og slikt, det gjør meg ikke noe.
Er ikke sånn at jeg liker meg best hjemme, jeg er litt rastløs av meg og liker å oppleve nye ting. Men kan nok være en liten bremser også hvis det er noe som virker skummelt.
Så det er vel både og. Drømmer mer kanskje om ting men tør ikke prøve :)
Jeg føler at jeg er eventyrlysten, men på vent for tiden.
Definitivt veldig eventyrlysten pre-barn, og har tro på at jeg skal bli det igjen når ungene bare blir litt større. Både jeg og mannen gleder oss veldig til safari i Afrika, men venter til minstemann er .... 8-10 år kanskje?
Jeg ble oppriktig lei meg da jeg ikke kunne møte på den "idrettsdagen" på jobb da inderne våre skulle lære oss crikett. Og jeg spiste snegler for første gang i forrigårs ( det var alldeles nydelig ... hvis noen lurte).
Jeg har riktignok ikke planer om å ete snegler eller hoppe i fallskjerm, men eventyrlysten er jeg. Rastløsheten gir seg visst aldri, men den lar seg stogge.
Ja, veldig!
Elsker å reise, nye smaker, nye opplevelser, annerledes mennesker(enn meg selv) osv.,
synd mannen min ikke er der, er vel det som er en del av vår forskjell....
Sammenlignet med de fleste andre er jeg nok trygghetssøkende i større grad enn eventyrlysten.
Jeg har en del ting jeg drømmer om å gjøre, men det blir ofte litt etterfulgt av ...når jeg blir eldre/barna blir større.
Jeg er ikke særlig redd og engstelig av meg, så det har ingenting med saken å gjøre.
Jeg har gjort ting som enkelte blir overrasket over, men det er i veldig liten skala og kanskje blir folk overrasket fordi de vet hvor .. kjedelig/trygghetssøkende jeg er.
Foreldrene mine ble f.eks. overrasket over yrkesvalget mitt, og over at jeg dro alene på backpackertur for noen år siden.
Jeg drømmer om å reise mer. Jeg liker å bli kjent med flere mennesker, se nye steder, observere kulturer jeg ikke kjenner. Mat er jeg kanskje litt redd for - mest av redsel for å møte noe jeg ikke klarer å spise, og dermed framstå som uhøflig/utakknemlig. Det er ganske mange sportsgreier jeg kunne ha tenkt meg å prøve - stort sett av friluftskarakter som klatring, brevandring, rafting, padling, og paragliding.
Definitivt trygghetssøkende. Og etter barn i enda sterkere grad enn tidligere.
Jeg har vert både i østen og i USA og opplevd å bli redd og utrygg. De opplevelsene gjør at jeg ikke har det minste lyst å reise tilbake med barna.
Nja? Nei? Jeg vil karakterisere meg selv som nysgjerrig, men ikke eventyrlysten. Og det innebærer for meg at jeg selvfølgelig vil smake på froskelår, men ikke hoppe i strikk. Eventyrlysten, da tenker jeg at det må være et element av (reell eller følt) fare, mens nysgjerrig er å prøve nye ting uten det elementet. :)
Tja? Jeg var trygghetsjunkie før i alle fall. Men jeg merker at det gjorde noe å flytte til USA. Jeg kuttet på mange måter navlestrengen og har ikke samme behovet for å ha røtter i nabolaget der jeg vokste opp. :knegg: Jeg liker spennende mat, jeg liker å reise, og jeg tar berg- og dalbaner jeg aldri hadde våget å ta før. Så i praksis er jeg mye er eventyrlysten nå enn før, selv om jeg ikke er den som står aller først i køen for absolutt alt som er nytt og spennende.
Nja. Det kommer helt an på hva man mener som eventyrlysten. Jeg reiser gjerne verden rundt til nye steder, men krever en viss grad av komfort og sikkerhet. Sikkert en god del mindre enn mange andre, men definitivt mer enn den jevne backpacker. Jeg smaker på det meste av mat, men har liten interesse av mat man bare serverer til turister som vil skryte av det hjemme; som slangebloddrinker og levende mus. Snegler har jeg spist siden jeg var liten, og har smakt på sprøstekte gresshopper.
Jeg kommer aldri til å kaste meg ut i strikk eller fallskjerm, men er mer eventyrlysten enn de som foretrekker hotell. Så midt på treet.
Mannen min mener for øvrig at jeg er for high maintenance for campinghytter i Sverige, og han hadde rett. Selv om jeg har sovet på harde misjonssenger trukket i plast i et rom fyllt av edderkopper i Afrika.
De tingene jeg nevnte i første innlegg var egentlig ment som et forslag til hva eventyrlyst kan være. Jeg antar at folk har en formening selv, om de er av den eventyrlystne sorten eller ei, om det så gjelder helt andre ting. Det kan jo være eventyrlyst bare det å måtte flytte innimellom, fordi det må skje noe.
Selv har jeg funnet ut at jeg ikke er eventyrlysten. Og sliter med at jeg ikke tar hensyn til det, jeg synes støtt jeg havner i situasjoner hvor jeg gjør ting som skremmer vettet av meg, eller er bare slitsomt selv om det er ment å være gøy. Jeg tar meg i å drømme om fred og ro og en støvklut eller en bok. :knegg: Jeg trodde jeg syntes det var gøy å få oppleve litt av hvert, men egentlig er det altså bare slitsomt. :flau:
Jeg er ganske eventyrlysten når det gjelder reising, og liker det underlige, uventede, ubegripelige og uprøvde. For eksempel trives jeg noe voldsomt når ting ikke går som planlagt og man må finne på en annen løsning. (Sist sett under generalstreiken i Athen i juni; jeg syntes et av turens høydepunkter var å problemløse seg ut av det avsperrede sentrumet og fuske seg om bord i en egentlig full båt fra Rafina. :knegg: )
Direkte fare liker jeg ikke, men jeg liker litt rot og uvisse.
Absolutt. Har lagt merke til at jeg er mistenkelig fornoeyd med tilvaerelsen naar jeg sitter paa et lasteplan/jeep /hest/ etc humpende ut etellerannet sted hvor hvasomhelst kan skje.
For meg kan det å lese en bok være en del av et eventyr. Jeg leser ofte bøker som utfordrer meg. Et eksempel jeg bruker ofte er "Mørke midt på dagen" av Andrew Solomon (halvfaglig bok om depresjon), i starten beskriver den tortur og jeg ble fysisk kvalm av den (det er ikke så veldig ofte jeg blir det). Den boken berørte meg mye mer en feks drapene på Utøya. Men det er ikke så rart, for angående Utøya tok jeg et valg om å holde en viss avstand til det som skjedde, jeg har blant annet ikke sett på TV, mens med denne boken valgte jeg å ta den inn over meg. Jeg kunne ha lagt den vekk, men gjorde det ikke.
Jeg får ikke til å svare i pollen, for jeg elsker å reise til nye steder og treffe nye mennesker og i det hele tatt oppleve nye ting - men jeg er samtidig forsiktig anlagt og ville hatet å skulle prøve en risikosport eller å reise til setedr der det ikke er trygt.
Jeg er ikke rastløs, jeg trives veldig godt i egen hverdag og i eget selskap med en bok i timesvis, samtidig som jeg har et jevnt behov for å se nye nyanser, oppleve nye ting, ha samtaler jeg ikke har hatt før, se byer jeg ikke har sett før.
Så jeg er eventyrlysten - men ikke en grenseløs sådan.
Jeg svarte nei, selvom jeg kan svare ja på eksemplene i HI.
Jeg elsker å reise, se og lukte nye steder, trenger ikke se severdighetene men vil heller skape min egen opplevelse og så aldri Markusplassen i Venezia fordi den ble ignorert til fordel for en lokal kunstutstilling vi fant fordi vi soste rundt i noen bakgater der folk hadde tid til å snakke litt og det var en katt som ville klappes.
Men jeg svarte nei likevel fordi jeg er ekstremt risikoavers. Jeg er helt koko dårlig på å takle for dårlig sikkerhetsmargin på alle andre fronter enn fart og motorsykler. (Der kan jeg til gjengjeld ta av en del. :sparke:)
"Annet" - jeg er litt både og.
Jeg er litt bekymret for å skulle finne frem på fremmede flyplasser, ukjente steder og bli kjent med mennesker som jeg ikke aner noe om. Samtidig gikk det kjempefint å reise til England på kongress - jeg klarte meg fint og ble kjent med masse flotte mennesker.
Jeg liker å utfordre meg selv på nye strikkeoppskrifter, ny mat, heftige turer i 'skumle' bergogdalbaner, men server meg laks og jeg smaker ikke engang på den.
Ut på tur med ryggsekk, sovepose og telt og jeg planlegger lite, men blir superirritert når jeg oppdager at "Nå har vi faen meg mistet stien!". Vel, det siste er jo mest fordi det å traske i terreng uten sti er så slitsomt.
Jeg er nok mer eventyrlysten på enkelte områder enn min partner, men jeg er ikke den som oppsøker adrenalinkick eller eksotiske reisemål. Det må være utfordrende nok, men ikke for mye. Om dere skjønner?
Godt poeng. Jeg har lest bøker som har forandret meg i så stor grad på innsiden, at det skulle godt gjøres at en ytre handling ville ført til samme forandring.
Jeg kjenner noen som er så mye på farta at de aldri gir seg ro til å se innover. Det å gå i dypet av seg selv krever like mye eller mer mot som å reise til et avsidesliggende sted.
Så i teorien kan en tilsynelatende trygghetssøkende person som sitter hjemme med nesen i en bok være ute på et langt mer nervepirrende, utfordrende og skummelt eventyr en hun som vinker uredd til familien og legger ut på backpackertur til ukjente land.
Selv prøver jeg å strekke meg både innover og utover, men jeg liker å ha jevnlig kontakt med min trygge base og jeg trives ikke om omstendighetene er helt uforutsigbare - det fører til angst og uro for min del.
Ja, jeg er i grunnen det, bare jeg har sikkerhetsnettet i orden. Årene med småbarn satte ned tempoet kraftig, men nå begynner det å bli litt mer fart her igjen. Ungene er med på alt!
Ja jeg er eventyrlysten, og impulsiv. Liker ikke at alt skal være så planlagt. Jeg liker ikke risiko og ekstremsport, men å finne på snåle og annerledes ting, reise og sånn, det liker jeg.
Vi har små mange små småbarn for tiden at de helt store eventyrene blir det ikke akkurat nå. Men ellers er jeg en avslappet happy-go-lucky-person og synes det å finne frem, finne ut av det eller det å fikse opp i kaos er kjempegøy. Jeg håper ungene mine blir sånn også, at de ikke blir stresset av ting ikke går etter planen eller må underholdes konstant.
Jeg kan smake på hva som helst, er lite redd av meg, men liker et minste minimum av sikkerhet og komfort.
Nei, jeg er ikke spesielt eventyrlysten. Reiser ikke så mye, og savner det heller ikke. Klart noen ting liker jeg, jeg liker å smake på ny mat(til en viss grad), jeg liker å bli kjent med nye folk.
Jeg liker å reise, oppdage nye steder. Før barn så var det haiking og packpacking for alle penga. Lokal transport selvf og aldri, aldri at jeg skulle på noe alà Sunwing Resort, men den kamelen har jeg spist opp.
Jeg liker å smake på ny mat og prøve meg frem hvis jeg er i et nytt land med, for meg fremmed matkultur. Liker og finne de lokale stedene.
Men når det kommer til sport er jeg pyse. Ikke noe bungy jump på meg.
Så det er både og.
Nja, jeg liker å planlegge ferier og sjekke muligheter dit vi skal reise og vil dra til nye steder/byer hver gang og liker å farte rundt der vi er på ferie men har ikke behov for å hoppe i fallskjerm eller i strikk eller reise til Fillipinene og videre med et lite 10mannsfly eller hva de nå har..:eek:
Synes vi var ganske så tøffe på ferien nå når vi var i Sør-Spania og dro på dagstur til Marokko, til Tanger!!
Det var virkelig noe helt annet enn vi hadde forestillt oss og det er helt utrolig å tenke på at vi faktisk fikk dratt dit! Veldig glad for at vi tok sjansen men kommer aldri til å gjenta det besøket.
Definitivt. She will try everything at least once, sto det i en av de utallige personlighetstestene jeg har tatt, og det stemmer. Jeg ønsker aldri å reise tilbake eller lese bøker om igjen, så lenge det finnes plasser jeg ikke har sett og bøker jeg ikke har lest.
Nå har jeg til og med prøvd charter. :tøff: Det blir med once.
Jeg liker også all adrenalinsport, og har forsøkt fallskjermhopping, hanggliding, dykking med hai og sting rays, scooterkjøring på Svalbard i isbjørnland osv. Men jeg driver ikke med det, bare prøver det. Things to be, places to do.
Litt vanskelig å svare i pollen, så det ble "Annet". Jeg er definitivt glad i å reise, også til ukjente steder og med tildels enkle forhold, og har lært mye av å reise på egen hånd og måtte finne ut av ting. Det var vel sånn jeg ble skikkelig voksen. Jeg håper å kunne ta med barn på tur til noen av de spennende stedene jeg har vært, og noen av dem jeg vil til, men det ligger noen år frem i tid. Jeg hadde imidlertid minst like stor glede av å farte rundt i Italia og stort sett bo på rene og pene hoteller (unntatt i Napoli, men det er en egen historie) i fjor som jeg har hatt av å reise med skranglete busser og bo på betydelig enkere steder i Mellom-Amerika, så det må ikke på død og liv være spenning og enkle forhold.
Når det gjelder risikosport eller sport generelt, er jeg nok ikke så eventyrlysten, men smaker gjerne ny mat. Jeg er vel litt midt på treet, rett og slett. :)
Tja, jeg elsker virkelig å reise til nye steder, men jeg må ha det komfortabelt og ganske trygt. Risikosport utgår absolutt, etter at jeg fikk barn har jeg ikke lenger noen dragning mot fart og fort og høyt og sånn.
Jeg liker tryggheten og forutsigbarheten i hverdagen min, men må ha en viss motvekt i reiser der jeg opplever noe nytt, noe anderledes, noe jeg ikke får hjemme. Jeg velger aldri reisemål for å slappe av på en strand, men for å få et kick av ett eller annet slag.
Jeg bor like ved en strand i en liten, vakker by resten av året, jeg trenger en motvekt. I ferien vil jeg oppleve noe jeg får hjertebank av, samtidig må det ikke være så skummelt at jeg må puste i pose underveis.
Nei. Jeg er trygghetssøkende, hjemmekjær og liker hverdag. :enkel:
Jeg er ganske tøff på å ta utfordringer i jobbsammenheng og liker best at det skjer noe der, og jeg har ingen problemer med ny mat og den typen spenning. Men jeg er av typen som helst vil ha enkle ferier og som gleder meg litt til å komme hjem hver gang. :sparke: Min yndlingstid er hjemme med hele familien min og mulighet til å invitere gode venner på middag.
Når det kommer til litteratur og film finnes jeg ikke eventyrlysten. :niks: Jeg virkelig hater å lese eller se grusomme ting, jeg får det ikke ut av hodet, og blir omtrent gal.
Ja, jeg liker eventyr og utfordringer. Både i bokform og i virkeligheten. Jeg trives når ferien tar uvante vendinger og er glad i å smake på ny mat og sjekke ut nye steder.
Samtidig er jeg ikke risikosøkende, har ingen trang til å hoppe i fallskjerm eller å smake på mat som bare er imponerende ekkel.
For tiden jobber jeg med å kombinere utferdstrangen fra pre-barn med den graden av organisering som relativt små barn faktisk krever. Resultatet varierer fra alt for mye med på tur til "oi, vi glemte bleier til lillebror".
Nei, det er helt klart ikke det man tenker på når man ser begrepet "eventyrlysten" - jeg tenker på turer til ukjente strøk, prøve nye sporter og sånn.
Men når først dette med bøker ble bragt på bane, så gikk det umiddelbart opp for meg at det har vært bøker som har vært mer utfordrende å jobbe seg igjennom enn f.eks reisen med utallige flybytter med liten gutt og baby til eksotisk sted. Så sånn sett var det en interessant tanke som ble bragt på bane.
Jeg er forresten trygghetssøkende når det gjelder filmer - det er mange filmer jeg velger bort fordi jeg ikke orker ubehaget.
Vi gikk på en smell på Azorene. Hadde planlagt og kjøpt reisen på egenhånd, men ikke overnatting. Vi var ikke forberedt på at ingen snakket engelsk, det hjelper ikke med parlør om en ikke forstår svarene! Men vi fikk snakket med utleiers barnebarn og vi fant til slutt en dame som snakket engelsk. Men lett var det ikke og vi ønsker ingen reprise.
Så jeg svarte alternativ 2. Kjekt med litt eventyr, men ikke med småbarn.
Jeg er så glad i å oppleve nye ting at jeg fort kan bli litt lei meg og deppa dersom alt er likt en periode. Jeg gikk f.eks. alltid nye veier hjem fra skolen da jeg var liten, for å få forandring. Jeg går alltid nye veier hjem far jobb, turer etc. Noen ganger GÅR ikke dette og da kjeder jeg meg veldig. Jeg liker også at det skjer noe hele tiden.
Samtidig er jeg kontrollfrik og forholdsvis glad i forutsigbarhet, ihvertfall på visse områder. Derfor lar jeg meg ikke rive med av drømmen om å selge alt jeg eier og reise jorda rundt i en seilbåt. Ikke kan jeg seile, jeg har barn, og jeg kan ikke selge huset mitt. Noen ting lar seg ikke gjennomføre med de kriteriene jeg velger for livet mitt. Der er jeg rett og slett for pinglete.
Men jeg tror rett og slett ikke jeg kunne hatt et godt liv uten nye opplevelser relativt hyppig. Derfor er jeg også en som aktivt oppsøker nye ting.
Strikkhopping og fallskjermhopping er imidlertid ikke noe for meg. Høydeskrekken overvinner eventyrlysten. Men gjerne alt som går fort på bakken. :D
Jeg er ikke eventyrlysten. Jeg liker kontrollerte eventyr. Type dop i sykehusregi og fart og spenning i fornøyelsesparker, men ellers: :iiik:Da jeg var liten og vi dro til utlandet så prøvde jeg alltid å gå meg vill fordi jeg ville ha utfordringen med å finne veien hjem igjen vha. kartet. Kontrollert spenning til det kjedsommelige. Vi bedriver det samme nå. Kjører til vi er helt lost og så skrur vi på GPS-en. :knegg:
Jeg svarte nei. Jeg liker nemlig å sove i min egen seng og tar aldri karuseller eller driver ekstremsport. Dog elsker jeg å smake på og lage ny mat, eksperimentere med farger og gå nye veier i naturen.
Tja, både og. Jeg hater overraskelser, og kan være veldig sær på enkelte ting jeg ikke vil gjøre. Jeg elsker å reise, smake ny mat (med unntak av rar/ekkel mat). Jeg tar gjerne karuseller og sånt. Men jeg må ha en viss kontroll. Jeg hater å ikke ha kontroll over situasjonen, uansett hva det er.
Vero, da er vel fart&spenning på Tusenfryd og Liseberg toppen? :knegg: Jeg liker også det, kroppen min lar seg lett lure og gir adrenalinkick selv om hodet vet at det er kontrollert og tryggere enn kjøreturen til parken.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)