Hva tenker du at arveklær er? Eller klær som blir gitt bort mot porto?
Har en venninne med litt eldre gutt enn min som jeg får litt klær av, veldig takknemlig for det. Må likevel trekke litt på smilebåndet av og til når jeg går igjennom hva jeg har fått; Mye med godt synlige flekker, slitt osv - som regel er det klær hun har arva fra noen som har arva fra....ja, godt brukt med andre ord. Likevel, jeg er takknemlig for at hun vil la meg titte gjennom, for der er jo også av og til hele "pene" klær eller klær jeg tenker er greie nok for utelek i sandkassa osv. Når jeg har sett gjennom gir jeg, med tilatelse, bort til en annen som har gutt på samme alder som min, så kan hun plukke osv; en har jo ulik smak og ulike preferanser.
Så, selv om jeg får litt fra ei trengs det mer klær - de har begynt å slite litt på klærne nå samt at de er jo to; Ene er jente også, kan godt ha på henne en blå pysj eller blå bukse, men ikke alle bodyene som er like kledelige på henne. :knegg: Har dessverre ingen med jenter å arve fra. Tok meg en uke hvor jeg fulgte godt med på finn.no. Kom over noen kupp men er som regel ikke svar å få; har sett på både rimelige til salgs og på klær som gies bort mot porto. En hel full smartboks-eske, til gutt i størrelse 80-92, helt supert! Fikk den her om dagen: Skuffa! For det første lå der ytterst en regnjakke som var våt...og lukta...kattepiss!?! Festlig start.:nemlig: Mye veeeldig godt slitt og en del med flekker. Forøvrig også mest jeg tenkte var direkte stygt, men det kan jeg selvsagt ikke klage på. Har lagt bort litt som virka helt greit, til f.eks ja, nettopp utelek i grus, sand, gress osv.
Det jeg tenker her er at jeg hadde da aldri gitt bort noe som det her uten å eventuelt si noe om det på forhånd; Skikkelig flekkete klær og klær som er skikkelig slitt og falma, slikt gir jeg virkelig ikke videre - iallefall ikke uten å si ifra at det er tilstanden. Er det bare jeg som er litt...eh, "fin" på det?
For å føye de to historiene over sammen så var det mest størrelse 92 i de klærne jeg fikk mot porto så de ga jeg til hun jeg bruker å arve fra(tok bort de som hadde flekker herfra til evigheten). Hun likte det meste og ble glad for det. I retur fikk jeg en pose med litt klær som denne gangen kun inneholdt ETT plagg som var så flekkete og slitt at jeg ikke vil bruke det. Alt i størrelsen gutten min vil trenge nå i høst. Super byttehandel med andre ord!
Ja, og så fikk vi besøk av noen nettvenner med en gutt som er størrelsen mindre enn våre, de ønska å arve litt og vips så fikk jeg gitt videre litt han har vokst fra også. Synes det er virkelig bra å kunne både arve og arve videre - men det som er så flekkete og slitt at ja, nei, det har gjort sin nytte.:nemlig:
Mine barn har sikkert 90% arveklær. De har en onkel som er et år eldre enn Knerten, og ei tante som er 1,5 år eldre enn Mikro, nemlig.
Klærene etter Knerten sender vi til min bror som har en sønn som er 1,5 år yngre enn Knerten, men får dem deretter tilbake, en ordning vi gikk inn for siden vi prøvde på nummer to. Men vår nummer to er jente, så ikke alt er like greit å ha på henne, også har hun jo arvet et tonn i mer jentete farger, så mye av det lyseblå legges bort. Min bror venter nå nummer to, og når det viser seg om det er gutt eller jente, de vil ikke vite før fødsel, så har vi masser av klær å sende.
Men vi sender ikke klær som er flekket og utslitt. Det vi arver er stort sett bare brukt av et barn, noe av to, men helt og rent. Og så kan jeg vel ikke egenltig huske at det er mer enn en pysj det kom tran på vi ikke har fått ren, men den sendte vi ikke videre nei, etter ørten forsøk på å få bort farge og lukt, så kastet vi den.
Jeg synes arvetøy er topp. Men naturlig nok ikke vått regntøy som lukter kattpiss. Og heller ikke utslitt, hullet og flekket. Men det får vi heller ikke, og gir vi heller ikke videre.
Jeg hadde selv aldri gitt bort klær som er flekkete, hullete eller famlet i farge. Det er jo ikke klær jeg tar på min gutt å jeg vil da heller ikke gi bort det til andre.
Så nei , jeg synes ikke du er fin på det.
Selv kjøpte jeg klær engang som var mye flekker på, det var ganske så kjipt.
Vi har arvet en del til minsten, og ikke alt er brukbart. Jeg forundres litt over hva folk tar vare på av flekkete og åpenbart utslitte klær. Jeg tillater meg å være litt kresen, så noe takker jeg nei til og noe bare kaster jeg selv. Vi har ikke plass til å lagre på klær som aldri ville blitt brukt.
Jeg gir klær til andre også, men er det er flekkete så spør jeg hvertfall først om det er noe de vil ha. Flekker på ull er jeg f eks. ikke så nøye på selv.
Våte klær som lukter kattepiss er ikke aktuelt. Jeg synes også klærne skal være vasket, men ellers så tenker jeg at når man gir vekk klær så er det rimelig at det er mottaker som får gå gjennom dem. (Jeg tenker nå på når man gir vekk en pose med gamle klær. betalter mottaker porto kan man jo ikke sende fra seg bare ubrukelige klær.)
Mine barn bruker knapt arveklær, de har en mor som er litt for glad i å handle til at det er nødvendig (arver noe av hverandre selvsagt).
Jeg har noen venner som arver av oss. De får kun tilbud om hele, rene og selvsagt flekkfrie klær som knapt er synlig brukt. Resten gir jeg til Fretex som kan velge om de vil bruke det til tepper eller evt. selge det. Jeg gir aldri vekk klær jeg ikke ville brukt til egne barn, og jeg er nøye på hva jeg tar på dem (mht flekker og slitte klær).
Jøss! Nå blir det to som bruker klærne her først og de gis videre til fetteren sin som er 2år. Men jeg gir ikke hullete eller flekkete klær videre, nei.
HAr fått skryt for at alle klærne er pene og fine.
MAmma passer han endel og hun blir sååå glad når hun ser merkelapper etter våre gutter på klærne. For henne er det stas å arve.. :p
Vi har ingen å arve. Er flink til å kjøpe litt større størrelser på salg og sånn Ta 2for en-pris.
Jeg kunne aldri tenke meg å gi bort klær som er hullete, flekkete eller utslitt. Jeg skal innrømme at det hender at jeg ikke finsorterer godt nok og det havner ting i posen som ikke er like bra, men det synes jeg er flaut når jeg oppdager det.
Jeg har et par stykker som arver klær etter både storebror og lillesøster. Jeg ser jo etter om klærne ser greie ut, men det kan være at det sniker seg med en flekk eller et hull jeg ikke har sett. :sparke: Jeg har gitt beskjed til de som tar imot tøyet at det kan skje noen glipp, så siden de fortsatt sier jatakk så regner jeg med at de stort sett er greie.
På generelt grunnlag synes jeg arvet og brukt er aldeles strålende, og jeg innrømmer gladelig at jeg kjøper klær til ungene og meg selv her, på Finn og på Ebay. Jeg er veldig fornøyd med meg selv når jeg kan være både økonomisk og miljøvennlig på en gang. :what's not to like:
Vi har arvet masse oppigjennom. Jeg har ei søster som har gutter som det jevnlig kommer klær fra, og når folk jeg ellers møter hører at jeg har fire gutter hender det ofte at vi arver fra folk vi ikke kjenner så godt også.
Nær familie gidder som regel ikke se nøye gjennom ting før det gis videre, og det skjønner jeg godt. Vi kjenner hverandre jo. Siden vi arver så mye har jeg tillatt meg å være litt kresen, og tar ikke vare på noe med hull, flekker, håpløse fasonger eller type tøy vi enkelt og greit ikke liker.
Det hender jeg får arvetøy som hører hjemme i søpla, men jeg sier selvfølgelig ikke noe til vedkommende vi fikk tøyet fra. Det mest spesielle jeg har fått er brukte underbukser med hull, og som er så slitt at strikken i livet ikke lenger var inni stoffet engang, det var slitt bort. :nemlig: Stort sett får vi mye fint, og jeg er veldig veldig takknemlig. Har ofte litt problemer med å få gitt videre tøyet etter guttene. Det jeg har to av er lettere å bli kvitt til andre som har tvillinger, mens annet ofte går til fretex. Når jeg sender videre til andre som vil ha sender jeg ikke videre tøy jeg ikke ville brukt selv, så da sorterer jeg ut huller, flekkete tøy osv.
Og så sier jeg alltid at man har hver sin smak, kast det du ikke vil ha eller send videre. :)
Vi har ingen å arve jentetøy av, men jeg bruker en del etter guttene til henne. kommer helt sikkert til å kjøpe brukte plagg etterhvert.
Arveklær er supert. Vi arvet mye til jentungen da vi bodde i Tromsø, når arver vi ikke av noen, og har heller ingen å gi klærne etter ungene våre til - så de havner stort sett i sorteringa på fyllinga eller vi sender det av gårde til diverse hjelpesendinger. Og hele tiden har jeg min mors ord i bakhodet: "Vi gir ikke søpla vår bort til andre. Om det ikke er godt nok for våre egne unger så skal vi ikke tenke at det er godt nok for andre heller." Jeg sender aldri ødelagte klær eller sko. Men jeg kan finne på å lappe en dress som bare har fått ei rift eller noe før jeg sender det av gårde til Øst-Europa f.eks. Man vasker også klærne før man gir dem bort.
En glipp som noen snakker om her er da helt greit. Det er også helt greit å gi klær videre til kjente med beskjed om at det er usortert, om en ikke har hatt anledning til å gå gjennom. Har opplevd ett bom-kjøp slik tidligere også, brukte klær billig i en pakke som jeg ikke engang ville ha forsøkt å gi bort. Snodig nok er alle mine negative opplevelser i forhold til arveklær/bruktklær knytta til gutt. På ett annet forum fikk jeg nemlig kjøpt en stor ladning jenteklær i størrelse 68 veldig rimelig: Det var mye mer enn jeg hadde regna med for pengene, faktisk så mye at jeg måtte sortere ut det jeg likte best slik at jeg skulle rekke å bruke det. Jeg får håpe ei venninne som venter en ups på nyåret får jente! :humre:
Jeg ga mye klær til ei venninne - og har du sett! - jeg fikk ei jente et år etterpå, så vi har fått dem tilbake. En god del av tøyet var brukt fra før også, fine og gode ting - helt uten flekker eller knapper som mangler eller sømmer uten strikk eller ... øh, sånne ting. Man arver jo sånt også innimellom, og det syns jeg er ganske trist :sparke:
Klesproduksjon er energikrevende, så jo mer som blir arvet og overtatt jo bedre.
Ja, det gjør jeg også: Om jeg arver noe til gutten som er helt og flekkfritt men jeg bare ikke liker og ingen andre vil ha, da legger jeg det i de grønne kle-kontainerne. Det gjorde jeg med alle de jenteklærne i 68 jeg ikke fikk brukt også.
Vi arver til den eldste gutten vår, og da er det alltid snakk om enorme mengder med brukte og ubrukte klær (veldig mye merkeklær). Så store mengder at jeg kun har plass til å beholde 1/5 av det (veldig leit). Det har hendt at det har vært flekker på noe av det, men det aller, aller meste har vært helt og pent og som sagt ikke alltid brukt en gang (mye med lappen fortsatt på).
Før vi arvet fra disse fikk vi stukket til oss noen arveklær som vi egentlig ikke hadde så lyst på, men som vi følte vi måtte ta imot. De var kanskje ikke flekkete, men veldig falmet og godt brukt. Disse var geniale å ha i stelleveska som reserveklær når vi uansett bare var ute på lekeplassen eller andre steder hvor jeg ikke kledde dem i fine hverdagsklær. Så slapp jeg å ha liggende vanlige, pene klær i stelleveska, for da ble det jo gjerne ikke brukt på en stund om de ikke hadde uhell når vi var ute.
Uansett synes jeg klærne bør være både hele og flekkfrie før man gir dem videre som arvetøy (med mindre man spesifiserer at det er lett blanding og at man får sortere selv). Jeg skjønner at det kan være vanskelig å fange opp om man arver bort svære sekker, og da har jeg heller ikke reagert på det selv.
Vi kommer nok til å forsøke å farge de flekkete klærne før vi evt gir dem bort når vi er ferdige med barneproduksjonen. Uansett skal det være helt og pent.
Jenta mi arver ikke noe klær og hennes tøy blir enten solgt her, gitt til UFF (svært lite, egentlig) eller kastet om det er stygt; men det skjer max 2 ganger i året at hun har sånne plagg. Noe havner også på loftet, for jeg har litt vansker med å kvitte meg med enkelte plagg. :sparke:
Kunne aldri falt meg inn å bevisst gi bort tøy med hull og flekker. Kanskje bortsett fra ull som ellers er ok, men det er sjelden det er flekker på det uansett.
Vi har få å arve av. Arvet litt fra en kollega, men hun sa fra at det var noen flekker, så det var greit - brukes som skiftetøy i barnehagen.
Vi gir nesten alt videre. En venninne vil gjerne ha klær med en og annen flekk (jeg sier ifra, altså), det slites så hardt på tøyet uansett. Men ødelagt tøy gir vi ikke bort.
Vi arver mye og gir mye videre. Jeg har ikke opplevd å få ubrukelige klær og gir det heller ikke videre. Ullgensere med svake flekker kan jeg tenke meg å gi videre ettersom de fremdeles kan brukes under noe og ull er nyttig og dyrt. Men ellers går det som er flekkete og hullete i bosset.
Nevøen min arver det meste av minstens klær. Alt som blir puttet i den sekken er rent, men det hender jeg putter oppi f.eks. en ellers fin bukse med hull på kneet eller en manglende knapp, så kan søsteren min avgjøre om hun vil fikse den og bruke den som barnehagebukse. Dette er jo klær de får gratis (hentet/levert, ikke noe porto) og de kan kaste eller levere til Fretex det de evt ikke vil ha.
Vi har knapt nok arvet bort noe, siden minsten arver av størsten, men jeg har solgt noe som har vært ubrukt eller så godt som ubrukt. Hvis det har vært flekker, har jeg ikke visst om det.
Det blir nok grovsortering når minsten er ferdig. Det som er fint selges eller arves videre, hullete kastes og flekkete går enten i søpla eller som skift i barnehagen til andre som ikke er så fine på det. Flekker gjør ikke så mye på sandkassetøy, syns jeg, for de er aldri rene uansett.
Jeg elsker å arve! Det er jo rene skattejakten, og det er noe fint ved at klærne er pre-loved. Hittil har jeg ikke fått ødelagte klær (eller noe som har lukta, fysj! :skremt:), og planlegger å gi videre hvis jeg finner noen å gi videre til. Det som er helt og flekkfritt blir ikke kastet i alle fall.
Noen av klærne har blitt litt vel, uhm, elsket og er ikke til å gi bort, det blir kastet.
Jeg er nok veldig enig med deg, Acino :nemlig:.
Har også fått en del klær jeg ikke skjønner hvorfor andre trodde vi ville vært interessert i. Her har poden mye arv, men jeg har vært klar på at det vi arver må være ting vi får - og ikke ting som forventes tilbake. Da han ble født ønsket alle å gi oss arveklær, men mange ville ha de tilbake når vi var ferdige med de. Og det å holde styr på hva vi har fått av hvem, og bli redd for at de opprinnelige eierne ble skuffet om noe ble ødelagt ol, det orker jeg ikke.
PS: Tenk at vi har fått så store barn at de leker i sandkasse og skal begynne i barnehagen etterhvert :elsker:
Arveklær er helt supert synes jeg. Hvertfall til ungene begynner å bli såpass store at de helst bare skal ha nytt/ spesielle merker etc :ja: Men for meg er det selvsagt at slitte, hullete el illeluktende klær ikke gis videre! Jeg tenker hva jeg selv kunne tenkt meg å få til mine barn evt.
Jeg syns det er smålig å sutre over at klærne man er så heldig å arve ikke er fine/ flekkfrie/ fargeekte nok. Det er jo bare å gi det videre hvis man ikke vil ha det selv. Det er mange foreldre på f.eks asylmottak som ville vært sjeleglade over å kunne iføre barna sine varme klær i riktig størrelse, uavhengig av årsmodell og flekkstatus.
Jeg samler alle klærne etter barna mine og gir videre til nevøer og nieser. Med klar beskjed om at dette er et tilbud, og at de selvsagt bare må gi klærne videre til Fretex hvis de ikke trenger/ vil ha dem selv.
Jeg har tre barn, for lite skapplass til optimal klesoppbevaring og en svært travel hverdag. Jeg gidder ikke bruke masse tid på å finsortere og gjøre lange analyser på om dette eller dette plagget er noe for nevø x eller niese y. Den jobben gjør foreldrene deres best.
Hadde de sittet og sutret på et forum over dette, kjenner jeg at jeg hadde blitt skikkelig sur.
Jeg er helt enig med deg at man ikke skal behøve å bruke mye tid på å sortere ut tøyet man gir bort. Men for meg er det selvsagt å ikke putte oppi hullete, slitte klær i sekken! Folk tenker kanskje forskjellig rundt dette og selvsagt er det et tilbud så kan man jo bare gi videre eller kaste selv det man ikke vil ha. Smaken er jo unasett forskjellig også ;)
Jeg liker gjenbrukstanken veldig, og arver gjerne til mine to, samt at jeg gir bort klær etter mine gutter.
Det er viktig for meg at det er rent, helt, uten flekker, og at det er tøy jeg fint kunne brukt på guttene mine selv. At man ser at det er brukt fordi det er vasket noen ganger gjør ingen ting, men flekker, hull osv. aksepteres ikke.
finsortering hadde jeg ikke brydd meg om, men våt regnjakke som lukter kattpiss er et hakk eller tre over "litt falmet" da?
Små minihull i ullbodyer (hva pokker er det den påståtte forsiktige ullvasken i maskina gjør, spiser dem?) eller flekker jeg ikke har merket meg ved, ja, det går i sekken. Men sånn egentlig så skjer følgende: "oi, denne [insert klesplagg] var for liten, putter den i boksen for fravokst tøy. Når boksen er full, eller jeg får overskudd til det, sorteres denne videre i et par større bokser, en etter Knerten, og en etter Mikro, for å gjøre viderearven lettere. Når min bror kommer på besøk, eller vi skal besøke dem, så tar han med seg en størrelse eller to. Ingen av oss ser mye på tøyet, men all den tid det hadde funnet veien opp i kommodeskuffen til en av ungene før jeg oppdaget at den var for liten, så antar jeg at det ikke er veldig ødelagt. Og det er selvsagt derved også rent. Rengtøy, utetøy etc vaskes og tørkes før det legges bort, når vi innser at det er på tide med et sett som er større. (Men nå som Knerten har kommet i en "forbruksalder" på denslags, må jeg nok komme til å informere om at disse egner seg best som reservedresser.)
(Det min bror har med tilbake etter min nevø stappes forøvrig rett i boksen for smått guttetøy, eneste sortering jeg gjør der er å plukke ut det jeg mener Mikro han bruke, ull og en del bukser for det meste. Jeg teller ikke om alt er der, eller vurderer om det er "pent nok brukt" altså, klær er for å brukes. Men da er det jo greit at mange kan bruke dem, for små unger sliter i alle fall ikke ut klærene sine.)
Jeg har dessverre ingen å arve fra for tiden. Fikk en ladning til minsten da han var baby og en til da han var toddler og jeg var happy, det var veldig mye fint og alt brukbart. Jeg har dog kjøpt noe på finn som ikke har vært bra i det hele tatt, ting som blir presentert som nesten nytt og som er utvasket, hardt og uten fasong. Vi har ingen som arver fra oss heller forsåvidt, selv om det kunne vært rom for en til etter plutten da han får det meste nytt.
Et fenomen jeg har lagt merke til hos meg er dog at jeg ikke ser helt hvor slitt klærne er når jeg legger dem bort. Da har de vært i daglig drift noen år og jeg synes de ser hele og fine ut når jeg legger dem bort i påvente av nestemann. Men når de tas frem igjen og ses på med nye øyne ser jeg at de på ingen måte er spesielt fine lenger. :knegg: Det samme kan sikkert gjelde endel arveklesposer rundtomkring.
Meget mulig, spesielt med eldre barn. Jeg mener, jeg har små barn enda, så de bruker ikke en størrelse like lenge. Mikro er fem mnd, og igang på sin fjerde størrelse i klær, og hun har mye i hver størrelse, så det sier seg selv at hun i liten grad rekker slite dem ut. Og det gjelder nødvendigvis hun som det er arvet fra også, all den tid, hun heller ikke brukte dem mer enn en drøy måned i snitt. Når de blir eldre er det jo annerledes, jeg ser jo allerede at Knerten bruker størrelsene vesentlig lenger, men det er lite som er slitt, da er det snakk om motiver som er "limt på" tøyet som ikke tålte gjentatt vask. Vi har vel en genser, og tre truser (som ikke tålte EN gangs vask, de var helt nye, men "ødelagt" før han fikk bruke dem) som av den grunn kanskje bør holdes unna arvetøysposer...
Hos meg er det jo i bruk kontinuerlig til to unger også. Stort sett vil det si kontinuerlig bruk i minst 3 år før det legges vekk. Det rekker jo å bli litt slitt på den tiden. :knegg:
Jeg syns jo også det er litt forskjell på å arve fra fremmede mot porto, og å få klærne levert til fritt gjennomsyn av nær familie. Jeg blir ikke flau om det skulle være en bukse med hull eller noe med en flekk på i en sekk full av ellers fine klær, når jeg gir det bort gratis til søsteren min. Og jeg tror ikke hun blir sur heller. :)
Det vil jeg tro ja, litt annerledes for meg hvor den eldste er nesten tre. Og har vært gjennom en del størrelser i klær, derfor byttet ut hele garderoben ganske mange ganger på disse tre årene. Gi meg noen år, så har jeg sikkert tøy som brukes i lang tid hos ungene også.
Det hender innimellom, når jeg ser på min ikke-gravid, ikke-ammende garderobe, at jeg med skrekk og gru innser at jeg desperat trenger å shoppe når jeg engang skal ut av amme-garderoben igjen. Jeg gikk på et vis rett fra ammegarderobe til gravid-garderobe nemlig, så det er noe sånn som 3,5 år siden jeg har brukt "mine vanlige klær", og der er mye som... dag inn og dag ut la jeg ikke merke til det, men det er klær jeg har hatt LENGE! Noe fra før jeg traff min mann, og det er faktisk ti år siden, så jeg fortjener masse nye klær. Så ja, jeg er åpenbart i stand til å ikke se dag-til-dag slitasje jeg også, så det kan nok fint skje med barnetøy også. Definitivt.
Det kan jo være at det faktisk er noe som spiser ullbodyene. Jeg vet at mange sier det er den påståtte ullvasken som sliter på klærne, men kan det være dere har (grøss og gru!) pelsbiller?
Vel, selektive pelsbiller i så fall, som ikke spiser på alt tøyet, ikke når det er nytt, og ikke mitt (som altså slett ikke vaskes like ofte som ungene sitt)?
Jeg er nå enig med daffy jeg, da. Det er snakk om klær man får, enten helt gratis eller mot porto. Da får man selv se gjennom det man får og plukke ut det man vil ha. Selvsagt ville jeg aldri gitt bort vått og illeluktende regntøy, men det er vel omtrent der jeg ville latt grensen gå også.
Klær som er utvasket er forøvrig utmerket for unger med atopisk eksem. En tynn, hvit genser med flekk på magen kan være helt greit å bruke under en vest eller en annen genser.
Jeg syns det er utrolig hva folk forventer å få, gratis, fra andre. Vi fikk en gammel vogn til jenta vår via en FINN-annonse. De som gav bort vogna var usikre på om vi ville ha den, for det hadde allerede vært noen og sett på den, og de syns ikke den var pen nok. :gal: Vogna fungerte til og med utmerket, og var en flott ekstravogn og etterhvert også sovevogn i barnehagen.
Her sorterer vi også ut ødelagte og flekkete klær før vi sender det videre. Pjotten har en seks måneder yngre fetter, så vi leverer fra oss det aller meste dit. De plaggene jeg har likt best har jeg lagt unna i boden på forhånd. Nå får vi snart et barn til som blir ett år yngre enn fetteren igjen, men vi kommer nok uansett til å fortsette å levere fra oss en del, tenker jeg.
Selv arver vi ikke av noen, det vil si, vi fikk bærepose på bærepose med tøy etter en liten tremenning før Pjotten blei født, men vi brukte ikke så veldig mye av det. Det var mest feil størrelse i forhold til sesong og så syntes jeg det luktet rart (ikke vondt, mer fremmed, men gravidnesa vegret seg), så fetter fikk det. Svigerinna mi og jeg har forresten felles gravidtøy også; jeg tipper det ikke blir alt for lenge til hun skal ha det igjen, så jeg prøver å ikke lage for mange flekker. :knegg:
Ellers er jeg veldig fan av gjenbruk, og til småbarn i barnehage synes jeg ikke det gjør så mye om klærne er litt slitt, heller. Som det nevnes over - sandkasseklærne blir fort stygge likevel. Klær med hull, manglende knapper eller store flekker går likevel i søpla.
Aiai. Disse selektive pelsbillene, altså. Verste type. :nemlig:
Jeg vet ikke om du kjenner til pelsbiller, så jeg tar sjansen på å skrive litt om slikt. De må ha fukt for å kunne formere seg, så det kan godt være at de heller spiser på våte ullbodyer enn på klær de ikke har like lett tilgang til. Men om dere ikke har sett døde biller (små, sorte eller brune biller) i vinduskarmer, så er det neppe pelsbiller.
Da er det nok farlige, småniblende vaskemaskiner en mer sannsynlig - og skummel - forklaring.
Jeg har ikke sett sånne biller nei, så jeg tror egentlig ikke det er dem. Jeg er litt sånn "ekstra oppmerksom" op biller og sånn, siden vi fikk melbiller der vi bodde før, det var ekkelt, så hver eneste "lille svarte flekk" blir vurdert nøye her i huset. (I tillegg har jeg edderkoppfobi, så jeg studerer absolutt mistenkelige mørke eksistenser) Stort sett er det støv. En og annen død flue, og noen edderkopper, men jeg har ikke sett spesielt mange biller.
Så jeg tipper på vasken.
Jeg deler også i alle fall delvis ammetøy med min svigerinne. Veldig genialt. Dog vil vel hun gjerne ha igjen i alle fall det som er hennes, når hun får ny baby i oktober, men jeg er neppe helt ferdig med det da. Vi finner vel ut av det.
Jeg er stor tilhenger av gjenbruk, det er derfor mer glede jeg vet at min datter nå har på seg bleie som har vært broren sin (Ja, tøy altså, vi gjenbruker ikke engangsbleier.) strømpebukse som har vært tanta sin, og genser som har vært.. vel, tanta, onkelen eller broren, jeg er usikker. Og jeg har en ammetopp som jeg også hadde når Knerten var liten, som altså min svigerinne har brukt i mellomtiden.
Jeg arver mye til vesla, og gir også mye videre. Som hovedregel kan jeg vel si at jeg ikke gir bort klær jeg ikke ville brukt selv. Det som er middæger, flekkete, hullete eller reformert, kastes. Noe er rett og slett utdatert, men det som likevel kan brukes, havner hos gjenbruksbutikk eller loppis.
Jeg fikk en pose med jenteklær av naboen idag, det var kjekt. Jeg ble forholdsvis tidlig mor, så mine barn har ikke hatt noen å arve etter. I posen var det masse rosa t-skjorter med glitter og glam på, perfekt for en rosajente i rette alder.
Noe vet jeg ikke blir brukt, men det var mye fine hverdagsklær og noen fine skjørt.
Jeg elsker gjenbruk og skulle gjerne ha noen å arve etter. Jeg handler mye på fretex, og digger tanken på arving, gjenbruk og det å være en som prøver å minske sitt miljøavtrykk.
Jeg og ønsker at vi hadde noen å arve etter. Har fått et par poser fra venninner og det er jeg takknemlig for! Det som ikke passer oss gir jeg videre til Fretex eller andre venner. Prøver å holde det gode gående. Men våte regnjakker som lukter kattepiss var litt drøyt.. Kanskje hun bare rasket jakka ned fra knaggen og dyttet det oppi i siste liten? Har de katt? Ikke sikkert hun merket kattelukt? Eller at jakken var nybrukt da hun la den oppi og at lukten "formerte seg" nedi kassen?
Liker godt å arve, begge veier. :)
Det kan også hende at jeg ikke alltid ser gjennom ting så nøye, særlig ikke hvis det er veldig lenge siden det er brukt. Det er ikke verre enn at mottaker kaster det han ikke vil ha.
Har to fulle plastposer med "nye" klær stående til gjennomgang nå. Det meste er til Mikro, men str 80 og 86, mens hun er mer på str 68 enda. Men det må gås gjennom, for noe er til Knerten også, og det er nok passe litt før.
Vi arver mesteparten av klærne til alle tre, så vi er særdeles fornøyde. Jeg gir også videre det de vokser fra. Synes det er en genial måte å spare både miljø og penger på.
Vi har dessverre ingen å arve fra, bortsett fra innbyrdes i søskenflokken selvfølgelig.
Jeg er veldig glad for at jeg kan gi bort klærne når de er for små her i heimen. Noe går til ei kusine, det meste går til to vennefamilier. Alle parter er fornøyde.
Det som er helt utslitt sender jeg selvfølgelig ikke bort, men det har sikkert sneket seg med et plagg med et hull eller en flekk.
Hun som arver jentetøyet fra oss får det meste, med mindre det er skikkelig, skikkelig utslitt. Jeg har sagt at hun får bare sortere ut det hun ikke vil ha, og hun har sagt det er helt ok, og at hun gjerne tar i mot også litt flekkete og hardt brukte klær til skiftetøy og fjøsklær.
Klær etter gutta som jeg har arvet videre til naboer og kollegaer har jeg sortert litt bedre, så der har det ikke vært så mye flekker og hull, tror jeg.
Det meste vi har arvet har vært godt brukt, av og til litt flekkete, men ikke hullete, tror jeg. Det synes jeg er helt ok.
Vi har svært få å arve fra, og skulle det være et flekkete eller hullete plagg i en pose fra ei venninne hadde jeg ikke irritert meg. Jeg har kjøpt mye brukt, og det har hendt at jeg har kjøpt flekkete plagg (ikke her inne). Det er irriterende, og har ført til at jeg for det meste foretrekker å kjøpe av noen jeg "kjenner".
Yngste arver svært mye etter tre venninners barn. Stort sett er det meste helt og rent, men det kan forekomme flekker. Jeg går gjennom klærne, ser hva som kan passe ham (han er tynn) og hva jeg liker. Det jeg vet ikke vil bli brukt legger jeg i UFF container. Har aldri arvet hullete klær. Når han er ferdig med klærne gir jeg dem videre. Småflekker kan forekomme, men jeg antar at mottaker sorterer selv. Hullete klær går i søpla. Ei av de venninnene har jente og arver jentetøy etter min datter.
Bhg gutten har nok noe tøy som er flekkete, ikke veldig synlig, men det er perfekt til skiftetøy eller utetøy i sandkassen.
Arveklær er suverent! Men det bør være pent. Litt vaskeslitt kan gå an, men flekkete klær hører hjemme i søpla. Jeg har selv to som arver av oss, og jeg foretar grovsortering før det går videre. Relativt mye å arve fra lillebror på 3, mens storesøster på 7 nå vokser såpass sakte at klærne er utslitt før de er utvokst. Fra henne er det stort sett penklær vi gir videre.
Mine minste arver av ei jeg jobber sammen med, med gutt og jente som er året eldre enn mine. Hun gir meg klær med beskjed om å se gjennom og kaste/gi til Fretex det jeg ikke vil ha. Hittil kan jeg vel telle på éi hånd det antallet plagg jeg har gitt til Fretex, og ingenting er kastet. :nemlig: Og det skal sies at jeg er kresen på bruktkjøp/arv.
Jeg må humre litt akkurat nå, for jeg har for ikke lenge siden dumpet en haug med guttetøy over til nabojenta, som ypperlig nok, har en gutt som er et år yngre enn Lillemann.
Sjøl er jeg veldig nøye på hva jeg gir fra meg. Tøyet skal være helt, rent og like pent. Jeg gir også beskjed om det har ligget i kjelleren en stund, at det nok bør skylles gjennom før det tas i bruk. Nå sliter ikke akkurat Lillemann på tøyet, kan man si, så nabodama er som regel strålende fornøyd med å arve etter oss.
Sjøl har jeg vært så heldig å få arve mye guttetøy etter en kar i vår "utvidede familie", som er eneste hanen i en hønseflokk. Her også kommer det alltid rent, flott tøy, og siden han har ei shoppinggal bestemor, hender det at det dukker opp tøy som ennå har handlelappen på.
Slikt er bare kjempegøy å arve, og jeg liker tanken på at klær, som er like hele og fine, blir brukt igjen, i stedet for at det bare blir dumpet.
Men så. To ganger har jeg fått en sekk med tøy til gutta mine, etter sønnen til ei venninne - hvor hun og mannen "bare røyker nede i kjelleren, altså, aldri oppe i huset."
Nuvel.
Dette tøyet har vært hullete og skittent, det er en ting. I tilllegg har det stinket røyk av det når vi har fått det, så jeg har dumpet det i vaskekjelleren og puttet det rett i maskina, før jeg orker å ta i det for å forsøke å sortere ut noe som kan være brukbart.
Hva jeg har lært så, er at enkelte gensere, de som har litt gummiaktig trykk - egner seg ikke i hus hvor det "bare røykes i kjelleren." Uansett hvor mye det blir vasket, henger faktisk røyklukta igjen i gummitrykket. :skremt:
Enden på visa er at alt tøy som har kommet derfra er blitt dumpet, temmelig så useremonielt, og neste gang hun spurte om jeg trengte tøy, takket jeg veldig pent nei og sa at "gutta har fått så mye til jul og bursdag, at vi har mer enn nok." :sparke:
Jeg får store plastsekker med jentetøy av stesøstra mi. Mye er flekket eller utvasket, gjerne fra HM, det går i søppla. Mye er ikke min smak, kjoler som må strykes og fiffige jakker, det går til Fretex, som jeg har lovt henne. Men jeg ser ingen grunn til å sende gammelt bomullstøy fra HM til Fretex. Det må være en belastning for de.
De klærne jeg selv har kjøpt, selger jeg på finn.no. Slitt gis bort til kjøpere, godt brukt merkes med tilstand og selges billig. Pene Danske merkeklær og yttertøy får jeg endel igjen for. Jeg har mest merkeklær. Jeg kjøper endel brukt merketøy.
Klær jeg har fått i gave, og det jeg vil fortsatt ha, får jentenes kusine låne.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
