Viste ikke helt hvor jeg skulle poste denne, moderator må bare flytte den. Jeg jobber bar 100 m fra der bomben gikk av og går jo forbi blomsterhavet hver dag til jobb. Må si det er veldig rart og tungt på en måte å se det så nært hver dag.
Rart og tungt, men også rørende vakkert, Estrella.
Jeg kjenner tristhet av slike bilder, men også stolthet. Stolthet over folket mitt, flagget mitt, landet mitt. Over medfølelse, medmenneskelighet og samhold.
Vi er i Oslo i dag, og barna ba om å få legge blomster ved Domkirken og få se regjeringskvartalet (i alle fall det som er igjen av det)
For få timer siden sto vi der bildet ditt er tatt og så på blomsterhavet, og vi har også vært på plassen foran Domkirken og lagt ned roser og et kort. Det var utrolig sterkt å være tilstede og få oppleve stemningen. Oslo er så stille, så stille, det var det første vi la merke til da vi kom til sentrum. Overalt sto folk foran blomsterhavene og kikket, få snakket. Mange tok bilder.
Jeg er veldig rørt over hvor mye folk bryr seg, alle virker berørt av katastrofen og viser sin medfølelse. Overalt ligger det hilsner og fine ord i store hav av nydelige blomster. Sterkt!
Trist og vakkert, ja. Jeg skal inn til byen i morgen og legge ned blomster og se på alt selv, det blir sterkt. Og godt at det gikk fint med deg som jobber så nært.
Sterkt, veldig sterkt.
Denne uken har jeg tatt bussen til jobb hver dag, og gått forbi den blå steinen hver dag, det vokser med lys og blomster for hver dag.
Jeg har sett et panormabilde på dagbladet.no over blomsterhavet utenfor Domkirken. Jeg blir stolt av at man reagerer på denne måten. Det er rart å være på ferie nå og ikke være nær, ikke kunne delta.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.