Jeg har forelsket meg i en bil som egentlig er utenfor min prisklasse, men jeg må bare snakke litt om den likevel.
Vi var og så på denne i dag, og jeg falt pladask. Mannen også, så jeg prøver å fortrenge den. Utgaven vi så på kostet 400', hadde det lekreste interiør og i det hele tatt. Men vi skulle jo se på en bil til rundt 300', så dette er jo et godt stykke utenfor, kan man si.
Det er jo en liten stasjonsvogn, men den er jo større en V50 som vi også har sett på. Men den er stor nok for oss nå, med en takboks kommer vi oss greit på ferie, jeg har testet celloen til eldste baki og det går greit. Vi har den hjemme på prøvekjøring nå i helga, og den er morsom å kjøre, har en del stæsj (summum). Knallfint interiør med brune skinnseter og i det hele tatt.
Vi trenger bare en bil, og det spørs om det blir denne altså.
Sikkert en bra bil. For min del ville jeg idag kjøpt enten el- eller hybrid hvis jeg skulle kjøpt ny bil. Er stygt redd for verditapet på tradisjonelle bensin/dieselbiler om noen år.
Min neste bil blir garantert Renault Fluence: mellomklasse elbil med rommelighet som en Octavia. Med takboks vil det også være nok bagasjeplass. media.renault.com/global/en-gb/renault/media/pressrelease.aspx?mediaid=28441
Vi går for DRIVe med start/ stopp, lavt CO2- utslipp og lavt forbruk. Selvsagt er hybrid/el bedre, men jeg har gitt opp å få mannen med på Priusen som jeg opprinnelig ønsket meg, og til daglig er det han som har kjøreavstand til jobb.
Jeg tror at en sånn v60 dere ser på vil holde seg vell så godt i pris som en el eller hybrid bil. De bruker jo nesten ikke noe, har lite utslipp og er akkurat som en vanlig bil uten noe om og men.
Jeg ønsker meg en v60 eller v70 eDrive. De er jo helt fantastisk å kjøre.
Fluence er på størrelse med en rommelig kompaktklassebil. Octavia, nye Focus, V60 etc. Prøve"satt" en slik hos Renaultforhandler i Tyskland nylig, og den var absolutt rommelig. 3 voksne sitter greit i baksetet.
Om den er i salg nå vet jeg ikke, men tror den kan bestilles. Skal etter sigende leveres i år. Fordelene med elbil er ellers årsavgift, driftskostnader, kollektivfelt, parkering, bompenger etc.
Det skjer nok ting fremover med biler og drivstoff som uansett vil utvikle seg. Bare se til Sverige der er privatbiler på biogass ikke uvanlig.
Med ny teknologi for oppgradering av biogass til biometan så er det ikke så usansynlig at også nordmenn vil vurdere biometan som drivstoff. I Norge har dette ikke vært et alterntiv da det er lite biogass, og det skyldes jo delvis uforutsigbarhet fra myndighetene mtp avgifter osv.
Dersom det blir tilstrekkelig med fyllstasjoner og forutsigbarhet mtp avgifter på LNG så kan nok det være andre alternativer til EL eller det som nå kalles hybrid om kort tid. (Biometan og diesel er også hybrid).
MEN skal en sitte på hylla og vente på neste generasjons teknologi så tror jeg at det blir veldig vanskelig. Jeg har derfor ingen problemer med en konvensjonell bil med ok utslipp nå.
Start/stopp fungerer egentlig ikke så veldig bra i praksis vil man se.
Hybride rsom dagens Prius har lite for seg. Hvis man i basis kun har bykjøring og sakte kø kan det lønne seg, men ikke all verdens egentlig. God bil å kjøre er det ikke. Hvis man har ganske lang til jobb vil en vanlig bil være mer effektiv. Prius får ganske høyt forbruk langs ladevei. I praksis er Prius under nordiske forhold bilen som har størst prosentmessig avvik fra oppgitt forbruk til praktisk forbruk.
Start/stopp fungerer kun når motor har blitt skikkelig varm, temperatur ute, temperatur i partikkelfilter, samt kan være avhengig av hvorvidt man har AC aktivert m.m. Er litt forskjeller her mellom bilmerkene, men det man egentlig kan si er at Start/stopp-funksjon er viktigst for prisen - i ECE-testen man i EU benytter for å klassifisere utslipp får egentlig løsningen kjørt seg under optimale forhold (varm bil, oppvarmet lokale, AC etc. avslått) og man får dermed redusert utslipp i henhold til det som er grunnlag for avgifter i Norge. På noen biler er Start/stopp en opsjon som i flere land koster ekstra, men si Norge, Beliga og et par andre med CO2-basert avgiftssystem blir bilen billigere med systemet pga. lavere avgifter - og så kjører folk med det avslått.....
Så vidt jeg husker fungerer ikke Volvos start/stopp-system i temperatur under fire plussgrader. Har man mye småkjøring vil det også kunne deaktivere på basis av batterikapasitet.
Etter hvert som man får plug-in-hybrider kan hybrider ha noe for seg. Dagens modeller blir bare tull - spesielt når man ser på de ekstra "miljøkostnadene" man har i produksjonen, og senere resirkulering.
Hybrider har blitt populære i USA. Her har man får så vidt hatt en effekt på en måte, men mye av effekten kunne vært nådd på andre måter også. Her har man i ganske små pesonbiler gått fra type 2,5-liters V6 og over til hybrid - den samme 2,5-liters V6-eren av gammel og uoptimal konstruksjon kunne også vært erstatte med f.eks. en moderne 1,6-2,0 liters med pustehjelp, samt moderne automatgirkasser, og man har hatt mye av den samme effekten. Mao. - i USA har man solgt "gammel teknologi" og det har vært motstand i befolkningen ellers til å kjøpe "de små motorene" som vi har kjørt med i europa, som effektmessig ikke har ligget noe bak modellene solgt i USA.
Elbil blir i dag hvis man har svært begrensede behov, eller at det er en nr. 2-bil. Man skal huske at de oppgitte tallene for rekkevidde raskt blir noe annet hvis man skal kjøre på veier der man holder 80-90 eller har en del motbakker, samt at rekkevidden også kan påvirkes MYE av temperaturen - og da er ikke norsk vinter så nådig.
"Problemet" med en del av bio-drivstoffene er at de er ineffektive å bruke i bil mange steder. Det kan være mer effektivt å bruke denne typen energi til å f.eks. lage strøm til eksport til land som ellers vil være avhengig av kull- og gasskraftverk enn å forbrenne det i en bil - de store forbrenningsanleggene for dette vil utnytte langt mer av energien enn i en bil, og dermed kan totalregnskapet være at vanlig diesel eller bensin i bilen hadde vært mer effektivt.
En av de største usikkerhetselementene med elbiler blir jo også batterikostnadene. Man har aktører som opererer med 5-8 års garanti, men samtidig er det da en del vedlikeholdsprogram manskal igjennom, samt at det er en del forutsetninger i henhold til kjørelengde og hvordan ladingen har vært i henhold til anbefalingene. Bilene lagrer en masse diagnoseinformasjon rundt dette, slik at man frykter at en del produsenter vil kunne "komme seg unna" garantien på batteriene med at de mener de ikke er brukt riktig. Og nye batteripakker er svindyre.
I sverige har man jo ellers hatt mye satsning på E85, men der er det en del bråk for tiden i henhold til hvor hensiktsmessig det egentlig er.
Du tar feil mtp å lage strøm av biometan. Spør du Zero eller Bellona vil de si at det er galskap. Du mister store delen av effekten på den måten. Det skal og bør brukes som drivstoff. Å produsere El og varme er hverken lønnsomt eller god miljøpolitikk.
Problemet med "store" elbiler blir også den reduksjonen man får i rekkevidde når bilen fylles opp. Det blir i praksis biler til "småbruk". Man ser nå biler med rundt 15 mils radius etter den europeiske standarden for hvordan dette skal måles, hvor man snakker om en halvering bare det er kaldt vær og enda mindre hvis bilen samtidig er lastet. Man har oppvarming av batteriene på en del biler mens de lader, men står bilen slik at den ikke står på lading og det er kaldt, blir batteriene kalde og rekkevidden for videre kjøring vil reduseres. I svært varmt vær må det være løsninger for å redusere temperaturen på batteriet...
Fram til gode og større plug-in-hybrider kommer, blir elbilen i praksis noe for dem med begrensede behov eller som har det som familiens andre bil.
Fluence er vel også kun sedan, hvilken eliminerer litt av det norske markedet? Samtidig - man bør kanskje ikke ha et stort bagasjerom å fylle opp også ;-)
Hvordan skiller egenskapene seg her fra biometan fra biogass ellers? Samtidig skal biometan gjennom en prosessering før det benyttes som drivstoff.
En av debattene i sverige er knyttet til bruk av bioressurser til produksjon av E85, og her har forskningstallene vært klare på at gevinsten for bruk som drivstoff ikke er spesielt god, og at det er mer effektivt i forbrenning til bl.a. strømproduksjon. Man har vel her også påpekt at man i Sverige benytter seg en god del av fjernvarme, og at det her også er en "lokal ressurs" i mange tilfeller, slik at man ser på hele kjeden for "innsamling", prosessering, transport før forbrenning etc.
Spørsmålet blir også hva man setter det opp i mot. Å produsere strøm av det er ikke god miljøpolitikk sett opp i mot vannkraft, men her må man se på hva som benyttes i en del land. Atomenergi er effektivt og normalt sett miljøvennlig - nå er man skeptisk til en utbygging videre av det, og har heller en videre energiproduksjon basert på fossile brennstoff - som faktisk vi også importerer, og vi har våre egne gasskraftverk.... Her har vel Zero en god tradisjon på seg til å være noe unøyansert og "ekstreme", og ikke villige til mellomløsninger. Bellona har hatt flere bedre kompromissforslag der man ser løsninger i overgangsperioder.
Ellers er det nesten litt "komisk" å se hydrogenfyllingsstasjonene, som gjerne nå vel baserer seg på biometan til å generere den energien de trenger. Slik hydrogen framstår i dag energiforbruksmessig, virker det ulogisk. Såklart, det har fordelen av rask fylling, men prosessen for å gå hydrogen på tanken er det lite fokusert på. Fokuset må ikke bare ligge på hva som kommer ut av eksosrøret på bilen, og slikt sett irriterer det meg når man ser reklamer og artikler hvor det står 0 gram CO2 for elbiler. Joda, i Norge med svært stor vannkraftandel er det effektivt - samtidig som det reduserer mengden strøm vi kan eksportere for å erstatte kullkraft, sett enegieffektiviteten av elbil kontra bruk av bensin og diesel og erstatte elkraft fra bl.a. kull på andre områder.
Saken er vel også at det mest optimale kan variere litt fra land til land - og også innad i en del større land. Men da kan man raskt ende opp flere teknologier som gjør at det hele blir ganske dyrt igjen.
Forskjellen på biogass og biometan er at man tar ut CO2 for å få biometan. Om den så flytendegjøres er den ganske så lik LNG. Ofte brukes biogass som CBM eller CBG (komprimert biogass) men da tar den ganske mye plass og flytende gass har store fortrinn i så måte. Det er jo i stor grad dette som gjør at en kan utnytte gassen bedre og bruke den som drivstoff.
En kan ikke sammenligne hydrogen eller bioetanol med biogass. Når en snakker biogass snakker en om fermentering av restprodukter (iallefall om gassen skal være regnet som å ha høy fornybarhetsgrad.
Dette er jo rett og slett og utnytte den naturlig utråtningen og bruke gassen til å erstatte fosilt drivstoff. Det er jo ikke riktig så enkelt, det er snakk om forbehandling for å gjøre næringstoffene tilgjengelig for metanogenene. I det store og det hele snakker du gammel teknologi kombinert med ny teknologi som renser gassen for CO2 så den kan brukes som drivstoff.
Rå biogas kan jo brennes og bli til El og varme. Men du snakekr stort effekttap. Igjen henviser jeg til Bellona og Zero
Fant ikke noe hos Bellona eller Zero når det gjaldt effektiviteten for utnyttelse. Jeg vet ikke om du kanskje misforstår - jeg snakker ikke om effekttap på bilen, men hva man rent energimessig får ut av ressursene, og at da forbrenningsanlegg som bruker energien mer direkte, f.eks. til varme, eller produserer strøm gjerne kan gi mer ut av ressursene.
Henvisningen til hydrogen her var ikke en direkte innblanding av det, men relatert til at det er en annen alternativ energikilde - og noen av stasjonene for dette benytter biogass - med bakgrunn i at det er temmelig energikrevende å "framstille" hydrogen til bruk i biler (mens jeg har inntrykket av at en del framstiller det som at man fyller vann på tanken, og så skjer det magi, og kun damp ut av eksosrøret....).
Om CO2 en lagres spørs jo helt på metoden. Ved den nye kryoteknologien gjøres jo det. Når de bruker skrubbere er det ikke så enkelt tror jeg, ved Memfoact sin membranteknologi er jeg usikker. Men dette er jo CO2 som uansett ville slippes ut....
Når jeg referer til Zero og Bellona er det etter direkte samtaler med dem. Men jeg kan lete frem kilder til deg.
Om du brenner rågassen med CO2 en i regnes den likevel som (tilnærmet) klimanøytral, du får ikke utnyttet all energien ved å lage El av gassen, virkningsgraden er 30-40% om du ikke får utnyttet varmen. Det får du jo uansett ikke hele året. Du kan ikke lagre store volum ikke oppgradert gass, så resutlatet er ofte at en del fakles. . I beste fall utnyttes 85%. Dersom du har drivhus like ved kan man i teorien bruke eksosen fra gasskjel eller generator i drivhus (som ellers brenner gass for å lage CO2).
Å oppgradere biogass er relativt nytt i Norge. Oslo har jo nå en del biogassbusser, og flere blir det med EG anlegget i drift. Der lages det først komprimert gass, mens de ser an teknologien.
Selv om Norge er et uland på biologisk behandling av avfall, og på biogass er vi langt fremme på gass, og noe av den mest spennende teknologien på slik rensing er norsk eller skandinavisk.
(I Sverige har de inført en lov om at 1/3 av alt våtorganisk avfall SKAL biologisk behandles, dvs brukes til biogass).