Husker ikke om det var i en samtale på jobb eller på forum på nett, men det ble en gang snakk om hva som står i dødsannonser. Hvordan ordene der gir signaler om de etterlattes forhold til den avdøde.
Mye av det som der fremkom var for meg helt nytt. Bla. tror jeg noen sa/skrev at "takk for alle gode stunder" vitnet om at det kunne ha vært mange stunder som ikke hadde vært gode. Mens "takk for alt" viste en mer ubetinget kjærlighet.
Selv har jeg aldri lest inn slike tolkninger, og kunne godt funnet på å ha skrevet førstnevnte eksempel fordi jeg synes det er gode ord. Men jeg vil jo nødig at en haug mer eller minde ukjente da skal fortolke inn skjulte ting.
Finner det noen "regler" for slikt? Eller får man kanskje veiledning av begravelsesbyrået? Jeg har liten erfaring med begravelser og forhåppentligvis er det langt igjen til jeg må ta stilling. Men kom til å tenke på det.
Hm, det har jeg aldri hørt om jeg.
Jeg tenker vel mer over hva som står i forhold til hvordan personen døde.
"sovnet stille inn" kontra "ble revet brått fra oss" feks. Eller "etter lang tids sykdom".
Litt ekkelt om folk holder på å tolke slik om noen ikke mener det slik det tolkes syns jeg.
Har aldri tolket slikt jeg heller. Men jeg kan se når det er en læstadianer som er død, da står det "døde i troen på den oppstandne Jesus Kristus" eller noe lignende.
For øvrig så jeg dødsannonse med bilde idag, tror det er første gang i lokalavisa.
Jeg har heller ikke hørt om slike teorier. Det eneste er vel de som har valgt å avslutte livet sitt selv - de kan ofte være lett å tyde - men da er det jo ikke snakk om uskrevne regler og skjulte beskjeder da - slik det kan virke som på dine eksempel.
Jeg ville aldri ha tenkt på at det var noen forskjell på de to utsagnene. Jeg har aldri vært borte i slik tolkning og kunne valgt det ene eller det andre.
Eg hugsar eg protesterte på at det skulle stå "takk for alt" på steinen til ein slektning, fordi i mitt hovud sa det ikkje nok. Det står på annankvar grav bortover og vart berre ei frase utan meining (for meg). Eg ville heller ha "takk for alle dei gode minnene" eller noko liknande, for meg tyder det heller at alle minnene er gode.
Men sånn eigentleg så tolkar eg korkje det eine eller det andre ut i frå kva folk skriv i dødsannonser eller på gravsteinar, dei fleste vel nok det som kjennast mest riktig for akkurat dei.
Jeg har lest mye rart i dødsannonser (jobbet med å lage dem en periode), men har aldri tenkt over at det er noen skjulte beskjeder. Jeg tenker vel mer at uansett om dødsfallet var ventet eller ikke så er man i en krisesituasjon og gjør ikke nødvendigvis de mest veloverveide valgene. Jeg vet at jeg har bare fulgt innfallet der og da de gangene jeg har vært med på å forme dødsannonser til våre nære hvertfall.
Har aldri tenkt på at dei formuleringane skulle tyde noko spesielt, nei.
Eg stussar alltid på at at det står "døyde brått og uventa" når vedkommande er fødd i 1915 eller så.
Ellers synes eg det er ok at det står "valgte å forlate oss" ved sjølvmord. Eg veit det er omdiskutert, og at mange tykkjer det er makabert med denne formuleringa. Sjølv synes eg det er fint ein kan vere litt meir open om dette.
Jeg og, brått og uventet når man er over 90 blir helt feil for meg, var det forventet evig liv eller ville de heller at personen skulle ligge lenge å lide :confused:
Har ellers aldri vurdert noen tolkninger på hva personer i sorg skriver i annonsen.
Vel, jeg har opplevd at en 90-åring plutselig brått og uventet døde. Ikke dermed sagt at jeg trodde dette mennesket var udødelige (og det er da ingen som ønsker at folk skal lide vel), men jeg hadde bare ikke ventet at det skulle skje akkurat da det faktisk skjedde. Personen var sprek og oppegående til 90 år å være. Så jo, det var faktisk uventet for meg at personen døde på det tidspunktet.
Jeg syns ikke det er overraskende at folk dør i det hele tatt, det er en av konsekvensene ved å være i live.
Uventet blir en personlig greie. Noen man ser hver dag, ikke oppfatter som syk, noen som virker helt fin i et øyeblikk for å være borte i det neste. Det blir uventet uansett hvor gammel vedkommende var.
Vi visste at oldemoren min kom til å dø. Det var to ting i livet hun var helt sikker på. Hun skulle ikke bli hundre, og hun skulle ikke være med inn i 2000.
Det var desember og dama var 99.
Likevel var det veldig uventet da hun døde. Hun bare døde. Vi tenkte med engang at dama hadde fikset det selv, men hun bare døde. Jeg ble vekket til nyheten, og det var... uventet. Veldig, veldig uventet. Selv om vi visste det kom, til og med. Jeg hadde truffet henne noen dager i forveien, mamma hadde vært hos henne dagen før, pappa hadde snakket med henne den kvelden. Det var ingenting galt med henne. Hun var den samme dama jeg fikk kjenne i 17 år.
Vi skrev riktignok noe helt annet i dødsannonsen, jeg husker ikke hva lenger. Men det var ikke "uventet". Det var noe veldig nøytralt noe, det husker jeg.
Vi brukte forøvrig "takk for alt" en gang vi ikke kom på noe annet å si, det var ingenting å si. Hvis det egentlig betyr ubetinget kjærlighet så bommet vi grovt.
OK, da er det antakeligvis ingen alminnelig kjente skjulte budskap. Det var fint.
Jeg stusser også på "brått og uventet" når det gjelder gamle folk. Hvilket jeg la ut om i lunsjen en gang, og en kollega selvsagt hadde en urgammel frisk mor som plutselig hadde dødd mens hun luket. Jeg mener likevel det umulig kan ha vært helt uventet, når man tross alt er over 80. Selv har jeg sn superfrisk far på over 60, og han er "typisk" en slik man leser om som stuper i skisporet etter å ha gått 6 mil. Det vil sikkert være brått og uventet hvis det skjer, men ikke på samme måte som om det gjaldt broren min på 27.
Rett etter at en person har dødd er det vel ikke tid og sted for en språklig analyse av ordet "uventet" i forhold til forventet levetid og helsetilstand. De pårørende føler det vel som uventet, og skriver det.
Jeg har da full forståelse for at et dødsfall er brått og uventet når det er gamle mennesker. For meg betyr det da ikke "tragedie" som ordet betyr når det er unge mennesker, men at avdøde slapp langvarig sykdom.
Jeg har derimot vært i begravelser der folk snakker om tragedien som har rammet dem når en på +/- 90 går bort. Da stusser jeg, men så tenker jeg at i sorg får folk litt slakke.
En 90-åring kan jo for eksempel bli påkjørt av en bil eller få en takstein i hodet. Jeg tolker "brått og uventet" til å like gjerne være en ulykke som et slag eller en annen kroppslig svikt.
Hvordan er det egentlig med dødsannonser på internett? Er det et bestemt sted dødsannonser legges på internett, i en bestemt tidsperiode, eller hvordan er dette?
Den tolker jeg som at kvinnen hadde vært syk lenge og hadde sloss mot sykdom og smerter for å få leve så lenge som mulig - det å være gammel trenger jo ikke bety at man nødvendigvis er "mett av dage". "Kamp for livet" høres jo i så måte finere eller mer positivt ut enn "kamp mot døden".
Jeg har i allefall aldri tenkt over skjulte budskap i tekstene og håper ikke andre tolker i hjel heller.
Jeg føler ofte at mennesker som stort sett kun har opplevd naturlige dødsfall som følge av alderdom blant sine nærmeste ofte reagerer litt annerledes enn de som har opplevd litt mer traumatiske dødsfall. Jeg vet at jeg selv i allefall reagerte helt annerledes før jeg fikk kjenne på kroppen hva et dødsfall 'før tiden' virkelig innebar.
Man er vel ulike. Selv er jeg av typen som ville brukt mye tankevirksomhet for å finne de mest dekkende ordene for meg (jeg har ble laget denne tråden uten å engang være i nærheten av en begravelse for tiden). Og brått og uventet er nok ikke i den kategorien for eldre i min bok.
Min oldefar døde brått og uventet da han var 90. Han var sprek som få, frisk som en fisk og var på vei hjem fra butikken. Da han åpnet hageporten hjemme falt han død om, han var antageligvis død før han traff bakken. Han døde brått og uventet, selv om han var gammel.
Jeg synes det er fint at det står "valgte å dø i fra oss" når det er selvmord - det er med på å fjerne tabuer.
Den kan jeg skjønne, da min mormor døde 89 år gammel kjempet hun som hun aldri har kjempet før. Det ble noen lange uker der hun klamret seg til livet, og hvor pårørende snart håpet at hun skulle gi slipp, det var tungt å se henne slite slik, og se at hun ble dårligere og dårligere for hver dag, men klamret seg mer og mer til livet før hun til slutt måtte gi opp. Men det var en lang og smertefull kamp til tross for at dama var 89 år. Nå skrev vi ikke noe om det i dødsannonsen, vi skrev bare at hun sovnet inn.
"Et hjerte og to hender har sluttet å slå" er den dødsannonsen jeg nok aldri glemmer.
Jeg tenker alltid at det kan være noe mellom linjene, selvsagt. Jeg kommer fra en kommune der alle kjenner alle og befolkningen er gammel. Ergo kjenner man gjerne den avdøde og teksten i annonsen kan ses i forhold til hvordan folk har vært. Noen var konebankere, andre var alkiser, sladrekjerringer eller kranglebøtter, og langt fra alle har hatt et hjertelig forhold til familien. Jeg er ikke ukjent med at dette til dels reflekteres mellom linjene i annonsen, uten at jeg husker noe konkret på stående fot.
Unnskyld HV, men jeg måtte nesten le litt når jeg leste den. Håper den var tilsiktet. I så fall syntes jeg den var ganske bra.
Dødsannonser vekker ikke det store engasjementet i meg, men innrømmer at jeg også reagerer litt når det står "brått og uventet" når personen har passert åtti/nitti. Min bestefar er nitti og selv om han klatrer i stiger, kjører bil etc så er det jo ikke heelt uventet om han plutselig en dag får hjerteinfarkt eller sovner inn.
Jeg så for noen år siden en dødsannonse der det stod "Vi var glad i dag". Jeg regner med at det var en trykkfeil fra avisens side, en a istedenfor en e.
Lokalavisa skriver ofte "Livet ble for tungt å leve" ved selvvalgt død. Det synes jeg er en fin og veldig beskrivende linje.
Jeg synes også at det er viktig at det kommer fram (såfremt de pårørende ønsker det, selvsagt) at dødsårsaken var selvmord, det er en viktig problemstilling, som det er mange tabuer rundt.
Jeg har alltid lest dødsannonser. Så lenge jeg kan huske i alle fall. Jeg har aldri tolket annonsene. Har heller mer lagt merke til vers og dikt som blir skrevet. Jeg synes "Hilsen fra fjellet" av Østeng Hov er så fint. Det kunne jeg selv tenkt å ha i min egen annonse når den tid kommer. Jeg husker spesielt et linje som sto i en eldre kvinnes dødsannonse. Hun var tydeligvis høyt elsket av sin ektemann. Han hadde skrevet "Jeg holdt min hånd i din. Aldri har du vært vakrere". DET er kjærlighet det. Helt til det siste.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
