Litt inspirert av Tallulahs oppfordring, og sånn i disse godhetstider.
Veldig mange barneverntjenester har enorm mangel på støttekontakter og besøkshjem for unger. I hvert fall her i osloområdet, sikkert i resten av landet også. Jeg har sett i flere tråder her at folk har tenkt i retning "kanskje bli fosterhjem når egne barn er store."
Besøkshjem og støttekontakter på oppdrag fra barneverntjenesten er på en måte light-utgaven, og noe man fint kan være selv om man har egne barn.
Støttekontakter møter vanligvis barnet en ettermiddag i uken og finner på noe hyggelig sammen. Besøkshjem har et barn på besøk en til to helger i måneden og tar med dette barnet på familiens vanlige aktiviteter.
Kravene til å bli oppdragstaker er at man har overskudd og lyst, at man har plettfri vandel og godkjennes av barnevernet i et intervju/hjemmebesøk. Dersom man skal være besøkshjem må man også ha egnet soveplass for barnet (behøver vanligvis ikke være eget rom).
Har du tenkt litt på at dette kunne være noe for deg? Ble du inspirert nå? Da synes jeg du skal diskutere det med familien og ta en telefon til nærmeste barneverntjeneste og høre om de har behov (eller du kan ta kontakt med en annen barneverntjeneste i nærheten, i Oslo bruker man gjerne støttepersoner bosatt i andre bydeler). :gladspøkels:
Jeg har både vært besøkshjem, skal bli det igjen og har ansatt en del tiltakspersoner - kan spørres om alt man måtte lure på.
Vi har gjort det allerede men det er dessverre ingen barn som er i den aldersgruppen vi har ønsket. Vi står på liste da, så om de får inn noen så ringer de.
Vi står på lista når barna blir bittelitt større. :jupp: Jobber blant annet med ettervernet og ser hvor mye bedre det går med de som har hatt en slik ekstrafamilie enn de som ikke har hatt det.
Jeg skulle så gjerne ha gjort. Vi har stor hjelp i at vi selv har støttekontakt og avlastning til eldstemann. Med to barn som krever en del ekstra så strekker ikke tid og krefter til å ta på seg ekstra omsorgsbyrde. Når mine egne har blitt større så skal jeg gjøre det. Som bruker av systemet så ser jeg hvor mye det betyr.
Jeg skulle ønske vi kunne være besøkshjem, men vi har ikke plass akkurat nå.
Var besøkshjem for to jenter for mange år siden. Jeg var alenemor med de to eldste jentene mine, og vi hadde to soverom. Ble godkjent alikevel, selv om barna måtte dele rom. :)
Takk for påminnelse. Dette er noe vi har tenkt litt på. Hva menes med at vi må ha soveplass? Vi har jo plass til overnattingsgjester til ungene, men de sover på feltseng på barnas rom. Holder dette eller må de ha eget rom/ordentlig seng?
Dette er noe vi vurderer. Tilsynsføreren til fosterbarnet vårt har oppfordret oss sterkt til å bli besøkshjem da behovet visstnok er stort i vår kommune. Hvilken alder kan passe hos oss? Ungene er 18, 15, 11, 9 og 3 (fosterbarnet er yngst). Gutta på 11 & 9 deler rom allerede men har ingenting i mot å ha en til der inne en helg eller to i måneden, sier de. Eller bør vi velge en på veslas alder? Eller bør barnevernet bestemme?
Må forresten kommunen fosterbarnet vårt kommer fra godkjenne at vi blir besøkshjem? :vetikke:
Kravet er bare "egnet soveplass." Noen veldig få bydeler har valgt å tolke det som eget rom, de fleste jeg vet om tolker det som "et greit sted å sove i ro." Vi hadde to besøksbarn i toromsleilighet.
Embriksmamma: Det finnes vel ingen regel for det tror jeg, men ja, jeg regner med saksbehandleren til Vesla gjerne vil ha et ord med i laget når det gjelder dere.
Barnevernet bestemmer jo hvem dere "tilbys," men dere har alltid anledning til å si at det barnet ikke passer hos dere og dere vil bli spurt om preferanser i forhold til alder, kjønn etc.
Jeg tenker at det kommer mye an på familiedynamikken hos dere, og det vil bli vurdert på intervju.
Jeg jobber ikke for barnevernet men et avlaster en helg i måneden og to uker om sommeren. Det er kjempe gøy, koselig og fint å ha besøk.
Nå er jeg så heldig at jeg har eget rom til barnet og det gjør det lettere å oppbevare leker og tegnesaker på fast plass.
Har planer om å bli støttekontakt til høsten, en ettermiddag i uka kan jeg godt bruke på en som trenger det.
Jeg har vurdert dette tidligere, men ser at det ikke er aktuelt for oss nå. Ikke på mange år.
Men dette er absolutt noe som alle bør tenke over og ta stilling til i hvertfall. :jupp:
Må forresten kommunen fosterbarnet vårt kommer fra godkjenne at vi blir besøkshjem? :vetikke:[/QUOTE]
Ja.
En god venn av meg hadde to barn/ungdom til avlastning en helg hver i mnd. De fikk ikke være samtidig av kommunen så hun hadde de en "om gangen".
Nå fikk hun nytt fosterbarn og måtte si opp avtalen med kommunen fordi barnevernet ønsket ikke at hun skulle ha avlastningsbarn i tillegg. :mad:
Det er jo forskjell på å ha et velfungerende fosterbarn som er etablert i familien og å få et nytt barn, jeg skjønner at ny plassering av fosterbarn dårlig kombineres med å være besøkshjem, mens at å ha et etablert fosterbarn ikke trenger være problem.
Ja, jeg håper flere vil være besøkshjem. Vi har fått tilkjent at guttungen skal på avlastning en gang i mnd, men kommundn har ingen vi kan bruke. Har venta i flere mnd. allerede. Jeg har desverre 2 med ekstra behov så pr i dag har jeg ingen ressurser å avse, men de blir jo større de også, så da er det vår tur å gi noe tilbake.
Jeg meldte meg som støttekonktakt og ble oppringt for intervju. Men, da de skjønte at jeg kom til å ha med de største barna (6 og 9 år), ville de ikke likevel. Jeg trodde virkelig at et barn med behov for støttekontakt ville ha nytte av at andre barn var sammen med det, og ikke bare meg. Hvis jeg skulle ha med en eller to av mine egne barn, måtte det stå spesielt i papirene til de som ønsket støttekontakt.
På meg virker dette pussig. Om jeg ikke hadde sagt noe, hadde jo mine barn fått bli med på aktiviteter uansett. Det er vel ikke meningen at man som støttekontakt KUN skal ha støttekontaktbarnet?
Vi tenkte på det tidligere, men ser ikke at vi har rom for det nå. Helgene er fylt opp allerede, med fotballcuper, bursdager, studier på meg, spesialisering som krever en artikkelskriving for min mann. Nei, ikke nå. Kanskje seinere.
Jeg tror nok i de fleste tilfeller at det å ha med flere av sine egne barn når man er støttekontakt ikke gir helt den oppfølgingen av det barnet som er ønskelig. Hvis det var ett barn og dette barnet passet sammen med støttekontaktbarnet i alder og interresser, ser jeg for meg at det kanskje er greit.
Å være støttekontakt er jo noe man gjør for personen man er sammen med. Hvis man isteden søker om å være avlaster på timesbasis, feks via kommunens sosialtjeneste vil fokuset være at man gjør dette for å avlaste de som ellers har omsorgen. Kanskje det da er annerledes mht å ha med barn?
Selv har jeg god erfaring med å være avlastr på timesbasis, for to ulike barn.
Grunnen til at jeg satt det der er at det i dette tilfellet ikke hadde vert noe problem å ha de sammen. De går kjempe godt overens :) Nå har hun ikke barnet på avlastning lenger men barnet er ofte ute å besøker de og har veldig lyst å sove over slik barnet gjorde før ;)
Så derfor kom sinna fjeset der, fordi det faktisk ikke er noe problem å ha begge barna samtidig.
Jeg har vært avlaster og skulle gjerne vært et igjen, men har desverre ikke kapasitet til å være det akkurat nå.
I bydelen hos oss kom det en sakbehandler hjem og snakket med oss. De tok da også en runde i huset for å sjekke at alt var i orden som i at det var sikkert nok. trappegrind osv.
Egnet soveplass var bare at barnet hadde en seng å sove i, men det er kanskje litt forskjell på hvorfor avlasterbarnet har avlaster. Jeg tenker ifht om det er greit at det sover på samme rom som egne barn f.eks.
Når folk tar kontakt for å bli besøkshjem uten at det er et spesielt barn de har i tankene (kjente, slekt e.l.) er det vanligvis slik at man foretar godkjenning med en antydning om hva slags plassering som er egnet. Så matches ventende barn eller barn som kommer til med potensielle besøkshjem.
Jeg har aldri hørt om at akkurat det med sengeplass har vært til hinder noen gang, egentlig. Andre barn i besøkshjemmet eller hos støttekontakten er mye viktigere, men absolutt ikke noe hinder i seg selv.
Det er noe jeg har hatt i tankene siden jeg var veldig ung, og det er noe jeg seriøst skal vurdere når ungene blir litt større (og rekkehuset forhåpentligvis er blitt byttet ut i noe større). Pr idag føler jeg at vi verken har energi eller plass nok, dessverre.
Det er det også stort behov for. Men det blir jo i en helt annen sjanger, da. Beredskapshjem er fulltidsansatte i en ekstremt krevende rolle (ofte på ganske dårlige vilkår), mens det å være besøkshjem eller støttekontakt ikke krever så mye mer enn litt overskudd og fleksibilitet. :nikker:
Jeg har tidligere vært støttekontakt og avlaster for både barn og voksne, det er berikende. Akkurat nå har vi nok med egne barn og jobb, men jeg håper vi senere får muligheten til å hjelpe til.
Behovet er virkelig enormt, så jeg håper mange lar seg inspirere til å hjelpe en familie på denne måten.
Jeg tilhører "bruker" av fosterhjemstjenesten og må i denne annledning oppfordre enhver, som bare tenker tanken om å gjøre noe ekstra, om å søke. Fosterhjemstjenesten er kraftig under bemannet av fosterhjem. Jeg og min fru jobbet oss iherdig for å skaffe fosterhjem til våre 4 små troll. Og endte opp tilslutt med 4 ulike fosterhjem. Jeg skriver en blogg om barnevern vs biologisk opphav, som en "rådgivnings kanal" for andre som sliter med å gi barna "god nok omsorg". Jeg og min fru innså at våre ressurser var ytterst begrense, til å gi forsvarlig god nok omsorg. Og derfor besluttet vi i samråd med barnevernet å gå til fosterhjemsplassering. For våre barn, er og forblir vår fremtid, dermed skal barna ha en god trygg stabil oppvekst.
Vi, biologiske foreldre, som sliter litt i hverdagen, trenger deg som har det lille ekstra å tilby. Vi trenger flere fosterhjem, for å gi barna en trygg stabil oppvekst. Les mer på Bloggen min
I hodet mitt er besøkshjem gjennom BV, og avlastning gjennom kommunen? Men det er sannsynligvis bare en konklusjon jeg selv har laget meg en eller annen gang. :knegg:
Cirka det Serafin sa. Mange kaller det avlastningshjem selv om det er via barneverntjenesten, men besøkshjem er det vanligste begrepet å bruke der. Da er besøkshjemmet et tiltak rettet mot barnets behov (oppleve noe annet, utvide nettverk, mestringsopplevelser osv), selv om det også kan være å avlaste en veldig sliten forelder slik at denne klarer å opprettholde ellers bra omsorg for barnet.
Mens avlastningshjem er et vanligere begrep å bruke om den avlastningen som gis foreldre til f.eks psykisk- eller fysisk handicappede barn. Her er hovedbehovet gjerne ren avlastning, det at disse barna har såpass store ekstrabehov at foreldrene må ha en "pause" i blant. Dette administreres ikke av barneverntjenesten, men andre kommunale instanser.
Det er forresten stort behov for voksne støttekontakter til barn i barneverntjenesten også. Da jobber man mer begrenset, f.eks fire timer en ettermiddag i uka.
Vi har vært avlastningshjem og syns barnevernet håndterte dette på en særs dårlig måte.
Nå er det ikke aktuelt på grunn av livssituasjonen, og jeg kommer til å tenke meg om mange ganger før jeg melder meg på nytt.
Vi har vært avlastningshjem i åtte år, for samme barn. Han var 9 første gang han var hos oss, og nå er han 17. Det har fungert veldig godt, og han er en slags storebror for Lille Ville. Han har vært hos oss en til to helger i måneden, og noen ganger en uke i ferien. Familier som trenger avlastning har veldig ulike behov - noen barn trenger å være enebarn av og til, andre vil gjerne ha barn å leke med. Noen trenger veldig trening i å være sosiale med jevnaldrende, mens andre har behov for å bli sett av voksne. Da trengs det ulike avlastningshjem.
Frankiboy79 - jeg er full av beundring for foreldre som klarer å se at de trenger hjelp, ber om det, og klarer å sette barnas beste foran egne ønsker. Lykke til!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
