Appelsin sa for siden:
Dette har sikkert vært diskutert før, men jeg spør likevel.
Det mest aktuelle er vel post som kommer til husstandens medlemmer - jeg håper ingen åpner naboens post. :knegg:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Appelsin sa for siden:
Dette har sikkert vært diskutert før, men jeg spør likevel.
Det mest aktuelle er vel post som kommer til husstandens medlemmer - jeg håper ingen åpner naboens post. :knegg:
Neket sa for siden:
Ja. Mannen ukependler, så jeg åpner og forteller han hva som kommer. Hvis noen har tenkt å sende han kjærlighetsbrev håper jeg de har vett til å sende det til jobben hans.
Fara sa for siden:
Stort sett jeg som åpner all post:nemlig:
Pøblis sa for siden:
Jeg åpner kun post med mitt navn på.
Darth sa for siden:
Jeg åpner min og mannens post - ikke ungenes, de får åpne selv. Praksisen er avklart og ønsket fra min bedre halvdels side.
Trulte sa for siden:
Ja mannens om han er på reise. Og ungenes.
mina sa for siden:
Jeg åpner min og av og til ungenes. Ytterst sjelden at jeg åpner mannens post.
dharma sa for siden:
Regninger og sånt åpner jeg selv om de står i mannen sitt navn, eller rettere sagt de jeg vet gjelder begge.
star sa for siden:
Ja, guttas post har jeg ingen skrupler med å åpne. Men jeg åpnet ikke x sin post nei og ikke han min. Ikke at jeg tror noen av oss hadde sagt noe på det egentlig
Filifjonka sa for siden:
Det er et par regninger (strøm og bomavgift) som kommer i mannens navn som jeg åpner og legger til betaling uten at de går via ham. Det er meg som betaler alle regninger. Annen post åpner jeg selvfølgelig ikke.
pippo sa for siden:
Nei, det gjør jeg ikke. Barna åpner egen post, samme med mannen.
Observatøren sa for siden:
Jeg har åpnet et brev for mannen en gang etter at han ba meg om det og han ikke kunne gøre det selv.
Moren min åpnet en gang min post, og gjør det nok aldri igjen. :knegg:
Matilda sa for siden:
Jeg åpner kun de av mannens brev som jeg veit inneholder fellesregninger. Renovasjonsavgift, brev fra vannverket, bomringpasseringer og sånt, de åpner jeg. Brev til ham fra banken og slikt åpner jeg ikke, heller ikke mer personlige brev eller pakker.
Det hender jeg henter pakkene for ham på postkontoret, da, men han får alltid pakke opp selv, med mindre det er noe fellesgreier som jeg må ha med en gang. Jeg blir barnslig glad av å åpne pakker selv, så han kunne bare prøvd seg på mine! Han fikk aller nådigst lov til å pakke ut tøydokka til Pjotten her en dag. Pjotten er ett, så brev til ham åpner den av oss voksne som først ser det.
Nextlife sa for siden:
:dulte: på Pøbelsara.
Det kunne faktisk ikke falle meg inn å åpne min manns post, virkelig ikke.
Når det gjelder ungene har vi siden de var veldig små praktisert at de selv åpnet post, og vi leste for de.
Jeg tenker at jeg vil være et bra forbilde når det gjelder privatliv og personlige anliggender og at de helst skal lære gode rutiner rundt dette av praksis.
Mjau sa for siden:
Jeg åpner mannens post ja, om det ikke er en pakke jeg vet han har ventet på, eller det er noe som ser privat ut. Privat mener ikke vi her hjemme det er om det er regninger vi begge er med på å betale. Han åpner min også altså, bare sånn at det nevnes.
Darth sa for siden:
Jeg åpner forresten ikke brev som ser private ut - men det kommer jo bare en gang i skuddåret omtrent.
007 sa for siden:
Jeg åpner alle kjente vinduskonvolutter, det er regninger og det spiller ingen rolle i hvem sitt navn de kommer i. Mannen gjør det samme, noe jeg fikk bekreftet i dag da han hadde åpnet begges MasterCard-regninger og var kjempeglad fordi ferieregningene var mindre enn det vi hadde kalkulert med.
Jeg åpner også kontoutskriftene til de 2 yngste.
Anne C sa for siden:
Det er ytterst sjeldent jeg åpner mannens post. Det kan være at jeg gjør det hvis jeg vet at det er like mye min post. Jeg åpner gutta sin post, det er som regel kontoutskrifter og sånt som de ikke har noe glede av. Er det noe mer spennende åpner de det selv.
Malama sa for siden:
Jeg kan nok finne på å åpne regninger selv om de kommer i mannens navn ja. Jeg åpner brevet han får fra kommunen som bekrefter at jeg har søkt barnehageplass for hans barn også. Men ikke "privatpost". Ikke at det er noe jeg ikke kan lese, men han kan nå få lov å gjøre det selv.
Jeg åpner posten for Mikro (5 mnd) og hjelper Knerten (3 år) med hans.
GydaG sa for siden:
Nei, og jeg åpner helst ikke min egen post heller jeg. :sparke:
Matilda sa for siden:
Jeg er for øvrig også vokst opp med at andres brev og papirer i det hele tatt er privat - vi var ganske små da vi begynte å åpne egen post, vi trengte fortsatt hjelp til å lese innholdet, og både mamma og pappa har alltid vært klare på at dagbøker og papirer de måtte komme over ikke var deres business. Jeg har alltid stolt på at jeg får ha ting i fred, og også respektert at jeg ikke har noe med å snoke i andres saker.
Mannen min åpner ikke mine Mastercard-regninger en gang - men jeg regner med han har oversikt siden vi har felles kredittgrense. :knegg:
Frøydis sa for siden:
Her åpner vi begges regninger, men annen post åpnes ikke.
Avatar sa for siden:
Nei.
Che sa for siden:
Jeg åpner min post - og guttas post, med mindre det er brev fra bestemor etc.
Milfrid sa for siden:
Jeg åpner mannens post med mindre det ser ut som om det er private brev, da hender det at jeg lar ham åpne det selv. Men regninger osv åpner jeg. Samt at all post som kommer til oss i Norge scannes og sendes til min mailadresse.
Eldstemann er så stor at hun får åpne posten sin selv. Jeg betaler alle regningene, ergo er det ganske smart at jeg åpner all post.
Appelsin sa for siden:
Det er egentlig akkurat sånn jeg har hatt det også.
Så jeg åpner aldri mannens post, og barna får også åpne post som er adressert til dem (med unntak av medisinske ting, for da blir de jo bare skuffet over hvor kjedelig innholdet er uansett).
Det var derfor jeg ble overrasket over noe mannen gjorde i helga:
Han hentet en pakke som var adressert til meg, åpnet den og gjemte den i garderobeskapet sitt.
Jeg forstår jo at han mente det godt.
Men jeg ble lei meg, for jeg er voksen og har ikke så stor glede av bursdagene mine lenger. Å få pakker i posten er noe jeg liker så godt, og jeg koser meg med å se hvem det er fra og lure på hva som er inni. Vi hadde ingen slektninger på hjemstedet mitt, så vanligvis kom alle gaver i posten da jeg var liten. Så det å få pakke i posten når det nærmer seg bursdag er fint på en sentimental måte også.
Jeg ville da aldri ha vrengt hans pakker åpne på den måten og stuet dem bort. :snurt:
Matilda sa for siden:
Høh, da hadde jeg blitt snurt og. Jeg får jo litt høyere puls bare det er en sjampo fra strawberrynet eller navnelapper til barnehagetøyet som skal pakkes opp - pakke er pakke. :nemlig:
Maxine sa for siden:
Da jeg bodde med eksen, var det som regel den som hentet posten som åpnet den. Stort sett jeg, jeg var da også gårdens sekretær og regnskapsfører :p Men, all post, uåpnet eller ei, ble lagt i brevhylle, så den andre så gjennom hva som hadde kommet.
Ungene får bare årlige kontoutskrifter (tips til de som ikke orker få i post hver måned, når man likevel ser kontien i nettbanken ;) ), og de ser de likevel ikke. Får de personlig post, åpner de det selv.
Milfrid sa for siden:
Jepp, jeg legger alltid den åpnere posten fram så han kan se hva som kommer. Bortsett fra regningene, de betaler jeg bare. Jeg åpner dog aldri pakker han får, og han får mange pakker for det meste bilde er bestilt på ebay og Amazon.
Skilpadda sa for siden:
Jeg åpner aldri mannens post, med mindre han er bortreist og ber meg spesifikt om å åpne noe som har kommet. Det hender jeg henter pakker for ham på postkontoret, hvis det passer seg sånn, men jeg åpner dem ikke. Kontoutskrifter til Poden, og evt. annet som han ikke er interessert i, og som jeg vet hva er, åpner jeg noen ganger uten at han er med, men for det meste lar jeg ham åpne sin egen post (og ber stort sett om å få se hva det er).
Robyn sa for siden:
Det kommer helt an på typen post. Nå er det meste som dumper ned i postkassen svært lite personlig, og regningene legger vi bare i en bunke som åpnes felles.
Vi bytter litt på å betale, i perioder er han regnskapssjef mens i andre perioder er jeg det. Det er stort sett regnskapssjefen som åpner posten. :knegg:
Post som helt tydelig er personlig åpnes selvfølgelig av mottaker.
vixen sa for siden:
Nei.
Stellebord sa for siden:
Nei. Jeg åpner ikke andres post (uten samtykke) og da heller ikke mannens. Når barna kan lese, åpner de sin egen post.
Frantzen sa for siden:
Jeg har åpnet ungenes post i mange år, men etterhvert som de har blitt større så lar jeg det være (selv om vanen er så inngrodd at jeg nærmest klør i fingrene. :knegg: )
Ellers er det bare meg i husstanden her, så noen andres post får jeg ikke hit.
Susse sa for siden:
Jeg åpner alt som kommer hit, med unntak av personlige brev ol. men det har vel aldri skjedd at noen andre i huset her har fått noe sånt.
Martis sa for siden:
Vi åpner post for hverandre, type regninger og slikt. Brev, som er håndskrevet, åpnes av den som står på konvolutten. Vi kan også godt hente pakker for hverandre, dvs jeg henter 99% av alle pakker som kommer hit. :knegg: Men jeg åpner ikke mannens eller ungenes pakker.
Cuyahoga sa for siden:
Jeg åpner enkelte regninger som kommer i mannens navn, ikke noe annet. I noen tilfeller, når han har vært bortreist har jeg ringt og spurt om "dette brevet er noe jeg bør åpne før du kommer hjem". Post til eldste åpner jeg sammen med henne, post til de yngste åpner jeg.
nolo sa for siden:
Her i huset åpner alle bare den posten som er addressert til seg.
Fadese sa for siden:
Vanligvis ikke, men det har hendt at jeg har vært så nysgjerrig at jeg har ringt mannen og spurt om jeg får åpne posten hans. Det var da skatteoppgjøret fortsatt kom i papirutgave. Jo, og når barna har fått post i sitt navn og har vært for små til å åpne selv.
Lykken sa for siden:
Det er for det meste meg som åpner post og ja, jeg åpner ofte regninger i hans navn. Dersom det ser privat ut, type konvolutt uten logo og håndskrevet navn og adresse på, lar jeg nok han åpne. Og er så nysgjerrig at jeg spør hva det er etterpå. :humre: Hvis jeg ikke vet ganske sikkert at det er f.eks invitasjon til oss begge eller noe. Men altså, hvis han skulle være så dum at en elskerinne skriver privat brev hjem til han så er det til pass for han om jeg åpner brevet og avslører det. :knegg:
Turban Smukk sa for siden:
Jeg driver og venner meg av med å åpne ungens post siden hun er myndig. Hun har ordnet med egne kontoutskrifter og sånt i årevis selvsagt, og jeg har ikke åpnet dem, men det er noe faste regninger jeg har pleid å betale og derfor har åpnet hvis hun har vært borte. Det skal jeg slutte med. Sånn til vanlig er det faktisk hun som henter og sorterer posten her i huset. :knegg:
Prinsipielt sett kunne godt en eventuell mann åpnet alle mine regninger og gjerne betalt dem også (eller i det minste administrert dem). Det hadde ikke brydd meg det minste. Pakker og andre brev vil jeg gjerne åpne selv, såklart.
Teofelia sa for siden:
Jeg åpner all post til meg og mannen min. Egentlig er jeg oppdratt til at det å åpne andres post er nær en dødssynd, så han brukte mange år på å overtale meg til å ta den jobben.
Jeg åpner av og til post til ungene også, hvis det er offentlig informasjon, men som oftest får de åpne posten sin selv, fordi de synes det er så gøy.
tink sa for siden:
Jeg åpner ikke post som er adressert og tiltenkt mannen. Dersom det gjelder fellesskapet åpner jeg litt vilkårlig hvem som har navnet på konvolutten - etter at jeg en gang for alle har forsikret meg om at det er sånn vi gjør det.
Pakker er fyfy, om det så er nye linser eller pakkesang i forbindelse med jul og bursdag.
Jinx sa for siden:
Jeg åpner mannen sin post hvis det f.eks er strømregning, kommunale avgifter osv.
ingling sa for siden:
Nei, kun hvis han ber meg om det. Jeg er også oppvokst med at post er privat, foreldrene mine leste ikke engang postkort jeg fikk hjemme etter at jeg var stor nok til å lese dem selv. Vesla får ikke så mye post enda. :humre:
Drømmedama sa for siden:
Åpner post til de to små som ikke kan lese selv, de to eldste åpner sin egen post. Det hender vel jeg har åpnet noen regninger som står i mannens navn, men selvsagt aldri privat post. Han åpner ikke min private post eller noe til meg han er usikker på om er privat heller, men åpner ofte åpenbare regninger i mitt navn.
gullet sa for siden:
Jeg åpner stort sett all post. Før jeg gjorde det hendte det at noen av regningene ikke ble åpnet i tide.
Men det er også sånn at far kan åpne posten til oss andre, men det virker som det er noe som ikke er prioritert.
Katta sa for siden:
Jeg åpner mannens post når han er bortreist. Og han åpner noen av mine bankbrev. :knegg: Han er regnskapsfører hos oss.
rine sa for siden:
Nei, stort sett ikke, bare hvis mannen ber meg åpne noe mens han er bortreist og omvendt.
Mirasol sa for siden:
Den som henter posten først åpner brev uavhengig av mottager, med mindre det er helt tydelig at det er et personlig brev (men det får vi jo aldri lenger :snurt: ). Pakker som er felles (dvs bestilt på ebay o.l.) åpnes av den som henter det, er det bursdagspakker fra familiemedlemmer (les: to gammeltanter) så åpner adressaten selv.
Rose sa for siden:
Jeg åpner ikke andre sin post bortsett fra min egen og mannen sine hvis det er regninger, regingene er felles.
Elise sa for siden:
Vi åpner hverandres post, unntatt brev med håndskrevet navn/adresse.
Jeg sluttet etter noen år å spørre, da samtalen alltid gikk som følger: "Hei, du har fått et brev her, det er fra banken/tele2/whatever" og svar "ja... gidder'u å åpne det for meg, eller?" med en slik interesse for brevets innhold at det skinte gjennom at jeg helst skulle rydde det vekk igjen etterpå så han slapp å styre med å tenke ut hvor det skulle legges. :knegg:
Bluen sa for siden:
Det kommer an på avsenderen, men nei - i alminnelighet ikke. På jobb åpner jeg iblant sjefens post, etter avtale med ham med prinsippet "ser du noe du ikke burde ha sett, får du late som ingenting". :knegg:
Fløyel sa for siden:
Offentlige papirer som gjelder ungene åpner jeg. Kontoutskrifter, forsikringspapirer og fondspapirer for ungene åpner jeg eller mannen.
Ellers nei, hvis jeg ikke blir bedt om det.
Blåklokke sa for siden:
Ikke naboen sin nei :humre:
Sjelden mannen sin egentlig. Men vi har ingen restriksjoner om å ikke åpne den andre sin post. Det er jo for det meste innkallinger til lege, tannlege, regninger, kontoutskrifter, takkekort osv.
Åpner barna sine kontoutskrifter men all annen post får de åpne selv.
Thomas sa for siden:
Nei.
Ikke uten å spørre først hvertfall (som jeg ofte gjør hvis jeg blir for nysgjerrig :))
Bloppy sa for siden:
Jeg åpner kun post som kommer i mitt navn. Gubben får ha orden i egne saker. Pompen sin post åpner en av oss voksne, så sant det ikke ser ut som noe han kan ha glede av selv.
Dali sa for siden:
Jeg åpner det som opplagt er regninger, uansett hvilket navn som står som mottager. Hilsen økonomisjefen. :knegg:
bjørkhaugtrollet sa for siden:
Jeg åpner min og ungene sin post. Det er ytterst sjelden jeg åpner sambo sin post, da må det være noe han er sprekknysgjerrig på hva er.
Røverdatter sa for siden:
Helst ikke, men hvis jeg skal betale regninger åpner jeg de som eventuelt er uåpnet.
Polyanna sa for siden:
Jeg åpner knapt nok min egen post - det er det kjedeligste jeg vet - så jeg åpner ikke andres frivillig, nei. :knegg:
Kitty Bastard sa for siden:
Jeg åpner bare pakker adressert til meg. Post er kjedelig.
Nei, vent, jeg har åpnet posten til mamma og pappa en stund nå, de har vært på hytta og ba meg om å gjøre det.
"Ring hvis det er noe spennende" fikk jeg beskjed om.
Retz sa for siden:
Nei.
Malama sa for siden:
Pakker åpnes ikke nei.
De hentes gjerne, men åpnes ikke.
Pelikan sa for siden:
Åpner all post som er regninger. Privat post åpnes ikke av andre enn den som den er adressert til.
minimee sa for siden:
Jeg åpner min og mannens post, ungene åpner sin.
Skremmern sa for siden:
Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så grusomt ille å åpne en strømregning f.eks. som er adressert til den andre? :gruble: Dette er jo utgifter som gjerne er felles, men som er adressert til den ene i husholdningen.
Polyanna sa for siden:
Jeg misliker faktisk at andre åpner min post, uansett, av en eller annen merkelig grunn. Irriterende, i grunnen, siden jeg jo også misliker å gjøre det selv. :knegg: :har stabel:
Skremmern sa for siden:
Men det er jo ikke ditt "innhold"? Jeg hadde reagert om mannen åpnet post som ikke var regninger, men av personlig art, men regninger man gjerne deler når man har felles økonomi?
Polyanna sa for siden:
Mitt navn - min ting. :nemlig:
:gal:
Skremmern sa for siden:
Det var deg jeg skulle bodd med. Søren og. :har ingen problemer med å gi fra meg strømregningen, jeg:
Morella sa for siden:
Nå som mannen er pendler åpner jeg posten hans. Jeg har blitt opplært til at man aldri åpner andres post så det føles ikke bra selv om vi er enige om det. :humre:
Appelsin sa for siden:
Jeg reagerte ikke på at mannen åpnet vår felles livsforsikrings-regning her i forrige uke, nei. Heller ikke om han åpner barnehageregningen. Når innholdet er åpenbart og felles ansvar, spiller det liten rolle.
Men jeg kunne aldri ha åpnet selvangivelsen hans, for eksempel (om han ikke ba meg spesifikt om å gjøre det selvfølgelig), selv om den angår oss begge. Og jeg hadde ikke likt det om han åpnet blodprøvesvarene mine fra fastlegen, selv om han er fullstendig klar over at jeg har blodtype AB Neg og ikke har syfilis. Mitt brev. :nemlig:
Observatøren sa for siden:
Og din pakke. Jeg hadde også blitt irritert.
Floksa sa for siden:
Jupp, eneste jeg ikke åpner er ting som er morsomt for ungene å åpne selv, feks bursdags invitasjoner osv.
Og ja, jeg tar mannens telefon om den ringen og jeg leser meldinger som kommer til han (og motsatt).
La ordstormen begynne :værsågod:
Appelsin sa for siden:
:knegg: Ingen ordstorm herfra. Men jeg ville ikke hatt det sånn selv. Jeg liker å dele livet mitt med mannen, men jeg synes vi skal få lov til å beholde noe som er eget også.
Meldingene jeg får er sjelden sensitive eller hemmelige, men det er jo ingen selvfølge at folk vil at meldingene de sender skal bli lest av andre enn mottakeren.
Blomst sa for siden:
Ja jeg åpner alle i vår hustand sin post.
Men sånn som flere her så åpner jeg ikke slike ting som ungene kan synes er gøy å åpne selv.
Nessie sa for siden:
:dulte:
Jeg åpner mannens post noen ganger ja, men det er jo, som flere nevner, stort sett regninger og skit. :sur: Mest fordi det er jeg som legger de inn. Jeg ser jo som regel hvor brevet kommer fra.
Om det kommer et brev uten avsender som ser privat ut så åpner jeg det ikke. :niks: Men det tror jeg nesten aldri har skjedd. :knegg:
Jeg åpner også barnas post. :nemlig:
Malama sa for siden:
Jeg åpner ikke private brev jeg ser hvor kommer fra heller. Selv når jeg opplagt skjønner at konvolutten fra tanta hans i midten av desember er et julekort, så lar jeg ham åpne det selv. Den gleden kan han så ha.
Men ja, regninger og sånne greier åpner jeg glatt. Bortsett fra at jeg for tiden er i permisjon, og av praktiske årsaker (posten kommer sent) henter posten somregel på vei til barnehagen for å hente, og om det ikke ser veldig spennende ut blir det bare lagt på passasjersetet, hvor det ligger til jeg plukker opp mannen etter barnehagen, og sier "ja, der er posten", så åpner evt han regningene, uansett hvilket navn som står på.
Men vi får ikke så mange regninger lenger heller. E-faktura og avtalegiro. Fine greier.
Pelen sa for siden:
Jeg åpner ikke mannens post med mer at han har spurt meg om det eller jeg ser at det er en regning som bør betales før han kommer hjem (han har ofte reist i 2-3 uker).
Dronningen sa for siden:
Jeg åpner mannens post og han min, om vi ser at det er noe vi venter på. Spesielle regninger, skattepapirer, brev angående barna, et.c. Andre ting lar vi være.
Barna får åpne egne brev/pakker o.l, som ikke er formelle greier. Ikke så mye sånt enda, men av og til. :)
Avelonia sa for siden:
Nei, det gjør jeg ikke.
Men det er faktisk mange som åpner andre sin feilsendte post, merkelig synes jeg. Det betyr jo at de ikke leser navnet på brevet og sjekker at det faktisk er til dem.
Dronningen sa for siden:
Det er en ting, men det motsatte er jo mye kulere. Ditt navn din regning. :jupp:
Neida. Her kan godt regninga i mannens navn ligge og vente på han, og så åpner han den og gir den til meg slik at jeg skal betale. ;)
Nisjda. Får jeg en melding kan jeg godt be mannen sjekke hva det var, eller be han ta telefonen min om den ringer. Dvs. både han og barna kan svare min telefon om det ringer og jeg ikke er der.
Men jeg svarer ikke hans eller leser meldinger. Ikke fordi jeg ikke kunne gjort det, men jeg har egentlig ikke lyst til å snakke med flere enn jeg må.
rine sa for siden:
:sjokk: Leser mannens meldinger? Jeg hadde kverket mannen om han leste meldingene på mobilen min.
Dronningen sa for siden:
Men om et par har en ordning seg imellom at det er greit at man svarer telefon, åpner brev eller ser hva slags sms som kom, så er det jo ikke noen sak egentlig. Da blir vel spørsmålet mer om hvorvidt man har en sånn ordning eller ikke, eller hvorvidt man bryr seg om hva den andre mener eller ikke. Om man gjør ting i smug for å sjekke ting, så er det jo noe helt annet.
Nessie sa for siden:
Jeg kan godt be mannen sjekke hvem jeg har fått mld fra, om han er i nærheten av mobilen, og jeg ikke/kjører bil etc. Og om det er fra feks mamma eller noe, så ber jeg han lese. Om det er fra venninner gjør han det ikke.
Acino sa for siden:
Åpner kun post med mitt eller barnas navn på; de er ikke store nok til å skjønne greia med post på en stund enda. ;)
Samboeren sin post kunne ikke falle meg inn å åpne, selv ikke om jeg vet at det er en regning osv. Samme med det å ta noe i lommeboka hans, jeg spør først. Ja, det gjelder mobilen hans også, jeg spør om jeg har behov for eller lyst til å låne den. Privat er privat selv om vi deler det meste likevel etter eget valg. :jupp: Sier han at jeg kan åpne ett brev eller sjekke sms-en på mobilen hans osv for ham så er det selvsagt greit. :)
Guttemammis sa for siden:
Vi åpner vår egen post, ser jeg det er til ungene fra lege, skole e.l så åpner jeg det.
Dronningen sa for siden:
Men om du åpnet et brev uten å spørre med hans navn på, som var en regning, hvordan ville han reagere da? Når du sier det på den måten, så ligger det nesten litt mellom linjene at han ville blitt sur om du åpnet noe. Da har man enten veldig separat økonomi, eller den ene parten er vant til å styre litt mer enn den andre.
Vi er helt likeverdige økonomisk, og en regning med hans navn på er 50% min. Det burde stått to navn på, men som regel er ting registrert i ett navn.
Jeg tror jeg hadde følt meg mindreverdig om min mann hadde krevd at jeg spurte før jeg åpnet post til oss, eller måtte be om å få låne visakortet. Jeg sier "få kortet", om han har lommeboka på seg.
Vi bruker begge to kortet til den som har penger der og da, og vi betaler begge for vår familie.
Acino sa for siden:
Vi har hundre prosent felles økonomi; en konto som begges lønninger og alt går inn på, to bankkort. Ingen blir sure for en glipp, så langt ifra - for meg handler det heller om at slikt gjør man bare ikke, med mindre det er spesifikt avtalt. Trenger jeg noe fra hans lommebok så spør jeg pent, akkurat som han spør meg pent om noe. Tror vi er helt alminnelig høflige mot hverandre, respekterer at der er rom for litt privat sfære selv om det ikke kreves av den andre.
Sonar sa for siden:
Nå er det stortsett regninger som kommer i posten, så det er ikke så mye spennende. alt av regninger, bankutskrifter osv åpner jeg. Men dersom det er pakker i mannens navn, så henter ham dem selv. Er det brev som ikke er opplagt regning, så overlater jeg det til mannen.
Det er omtrent kun bankutskrifter som kommer til ungene og de tar jeg meg av. Er det annen post så åpner jeg ikke det.
Ser noen nevner dagbøker osv. Det er en selvsagt at jeg ikke lese noen sine dagbøker eller private brev!! Mannen svarer på sin egen telefon og jeg leser ikke meldingene hans.
Skilpadda sa for siden:
Neida. Det kan være at man bare synes det er alminnelig høflighet å spørre.
Polyanna sa for siden:
Jeg kan lese mannens meldinger, han får ikke lese mine.
Det er rett og slett fordi vi har snakket om det og jeg vet at for ham er det helt det samme - han føler ikke at telefon og melinger og den slags er innenfor det som er så privat for ham at han ikke vil at det skal snokes i. Jeg føler det annerledes, og derfor behandler vi hverandre også forskjellig på dette.
(Altså, jeg setter meg ikke ned og scanner meldingene som ligger på telefonen hans, det ville jeg ikke syns var naturlig. Men om det plinger inn en melding og han er ute, så sjekker jeg hva det er før jeg vurderer om jeg skal gaule på ham at han må komme inn og svare på telefonen sin eller ikke).
Dronningen sa for siden:
Det høres veldig 1950 ut. Men nå er jeg oppvokst i et hjem med en sterk 70-talls mor, så denne måten å ha det på er veldig fjern for meg. Så klart skal jeg åpne regninger som angår meg. Så klart har ikke mannen min noe han skulle ha sagt der. For meg hadde det vært uhøflig (for å bruke deres ord) av min mann å ytre noe om at jeg ikke burde ha åpnet f.eks. en regning. At jeg av respekt for han ikke skulle åpnet vannregningen som jeg skal betale.
Men jeg kan forstå at jo eldre folk er når de blir sammen, og har levd med økonomien og posten og alt sitt alene en stund, så er det mer uvant både å tillate innsyn og kreve ting av den andre.
Men at det er alminnelig høflighet å la partneren få æren i å åpne felles regninger, nei det er gammeldagse holdninger.
Acino sa for siden:
Det er kun du som snakker om at mannen eventuelt skulle ha blitt sur om jeg hadde åpna noe med hans navn på, ikke jeg. At noen verdier ansees som gammeldagse er ikke synobymt med at de ikke er gode. Jeg vokste opp med at man i takt med alderen fikk større og større privat område. Som tenåring åpna og leste jeg min egen post. Det betyr ikke at man ikke deler innholdet av den grunn.
Pøblis sa for siden:
Jeg er så uenig med deg! For meg har det overhodet ikke med gammeldagse holdninger å gjøre. (...det skulle tatt seg ut fra en militant sjampisfeminist :sjokk: )
For meg er post post, uansett innhold. Er det til mannen min, åpner han - er det til meg, åpner jeg. Når regningen er åpnet av personen den var adressert til, havner den i bunken av regninger vi betaler i fellesskap. Vi har helt felles økonomi, og jeg har aldri tenkt over at det å ikke åpne den andres post (som for meg=å respektere den andres privatliv) har noen som helst sammenheng med et ønske om å holde noe skjult for den andre. Det er bare respekt for den andres post. Det har overhodet ikke noe med mangel på innsyn i felles økonomi. For meg har dette ingen verdens ting med hverandre å gjøre - heller helt motsatt. Jeg ville syntes at det var litt formynderisk hvis mannen min åpnet posten min uten at vi var enige om det.
Skilpadda sa for siden:
Du påstod at dersom man foretrakk å gjøre det slik at hver åpner den posten som er adressert til seg, så må det være fordi den ene bestemmer ("styrer") mer enn den andre. Jeg svarte at det ikke trengte å være sånn, det kan bare være at man er enige om at det er høfligst å la hverandres post være. At du velger å tolke det som en erklæring om at jeg synes at du og din mann er uhøflige fordi dere ordner dere på en annen måte, det synes jeg bare er dumt. Jeg synes ikke det er galt av noen å bli enige med hverandre om hvordan man skal gjøre ting, jeg har heller ikke antydet at jeg synes alle må gjøre det på samme måte som vi gjør, og jeg synes du kan spare deg å komme med denne typen karakteristikker av folk som gjør ting på en annen måte enn dere gjør.
Selvsagt nekter ikke vi hverandre innsyn i ting som er relevante for vår felles økonomi. Vi har i grunnen ikke for vane å "nekte" hverandre ting i det hele tatt. Det er hverken kontrollbehov eller hemmelighold som ligger bak det at vi pleier å spørre før vi roter i hverandres private papirer eller penger, og det er heller ikke det som ligger bak at vi ikke leser hverandres post, mail eller SMS-er.
Filifjonka sa for siden:
Jeg åpner som sagt ofte regninger som jeg vet hva er, uansett hvem sitt navn som står utenpå. Vi har helt felles økonomi, og det er meg som ordner alt med regninger og nettbank. Mannen min er bare glad for å slippe å åpne og legge i regningsskuffen. Det hadde jeg også vært om det var motsatt.
Ellers åpner vi selvfølgelig ikke hverandres post eller leser hverandres mail eller sms.
Polyanna sa for siden:
Hvor fikk du ideen om å "bestemme" og styre fra, Dronningen? :sjokk: Vi har også en temmelig felles økonomi, men min konto er likevel min, selv om det er av mer symbolsk enn praktisk betydning - hvis vi plutselig får en uventet ugift på en 10 - 200 000 (:gal: ) så spytter vi jo uansett i rubb og rake av det vi har, uavhengig av hvem sine penger det er. Det er kanskje ikke så rasjonelt, men for meg er det viktig at selv om vi har felles økonomi så er det vi har til overs etter det som er felles er betalt, det er MITT. Jeg skal kunne shoppe, sløse eller spare MINE penger.
Og dette kommer fra min oppvekst med min 70-tallsfeministmor (dog en litt utradisjonell feminist, tror jeg, men det er en annen og lang historie), som igjen var påvirket av sin mor, som aldri fikk styre med gårdens penger, måtte be pent om husholdningspenger, og dermed voktet de eneste "egne" pengene hun hadde (eggepengene) som en hauk.
Ok, lang omvei, men jeg syns det er du som er gammeldags når du tror at det å ikke åpne post som er adressert til andre handler om at det er mannen som skal ha kontroll. For min del handler det om at jeg skal ha kontroll med mitt, selv om vi er et fellesskap.
veobra sa for siden:
Jeg leser heller ikke postkort som ikke er til meg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.