Blå har vore min favorittfarge så lenge eg kan hugse. Den aller finaste er den spesielle blåfargen himmelen får her mellom alle fjella. Men så assosieres jo også den fine fargen med fint vær da. Det er nok ein samanheng der. :nemlig:
Jeg liker de fleste farger i riktig setting, men alt kommer an på tonen. Marineblå og standard lyseblå er de tregeste fargene jeg vet om, kongeblå og turkis er jeg veldig glad i.
Favorittfarger driver jeg ikke med lenger. Det er jo så mange fine.
Jeg er fargeglad og alle er mine favoritter. På mine egne klær liker jeg best bruntoner, men det er mer fordi det praktisk enn fordi det er vakreste-fineste-favoritt-yndlingsfargen min.
Blått er favoritten, med grønt som en god nummer to. Jeg liker blånyanser i ulik ende av skalaen, også de som går over i grønt/mint og lilla/fiolett. Marineblå og sterk klarblå er jeg ikke like glad i, det må gjerne være litt dust. Kjøkkenet vårt er malt i Gustaviansk blått, og det er et godt rom å være i. Selv om blått er yndlingsfargen, har jeg få blå klær.
Tja, jeg har flere farger jeg veksler mellom som "favoritt" men turkis er definitivt en av fargene jeg stadig kommer tilbake til. Og så kler jeg veldig godt blått i andre nyanser i klesveien, så jeg prøver å tenke litt på det når jeg handler.
Jeg har ingen favorittfarge, jeg liker egentlig alle farger unntatt orange. Akkurat nå har jeg litt dilla på korall og det merkes i garderoben og neglelakker. :D
Jeg er fortsatt forundret over at det er blått og blåsjatteringer som er den vanligste yndlingsfargen, kjenner jeg, når det er så opplagt at rødt er verdens fineste farge. :p Og blått syns jeg er ganske traurig, sånn i utgangspunktet, selv om det komme i sjatteringer og nyanser som kan fungere fint i visse sammenhenger. Men yndlingsfarge? Rare greier. :skuffet: