Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Selv får jeg en litt vond smak i munnen. Jeg hang meg litt opp i det med at barnet skal kunne norsk når det blir rundt fire år, og at dette er foreldrenes ansvar. Hvordan kan foreldre med begrensede norskkunskaper lære barnet sitt norsk? Da heller jeg mer mot gratis kjernetid i barnehagene.
Frp i et nøtteskall: så enkelt og greit på papiret.
Gjennomførbart i praksis - tror ikke det.
Et samfunn jeg ønsker meg - nei takk.
Og så sier jeg som Fibi, ja til gratis kjernetid i barnehager, styrket norskundervisning, både for mor og far, og - skrekk og gru, sett med Frp-øyne, styrket morsmålsundervisning for barn med fremmedspråklig bakgrunn, all den tid det er en styrke og en fordel å beherske morsmålet sitt godt for å lære nye språk.
Jeg syns det er en unødvendig og stigmatiserene etat.
Forøvrig så er jeg enig med Hagen i at vi må sørge for - på en eller annen måte - at barna lærer seg norsk, godt norsk. Det er en ganske stor gruppe som vokser opp i Norge uten å kunne verken norsk eller morsmålet skikkelig - de ender ikke overraskende opp med å få problemer med å fullføre videregående skole. Men å putte alle innvandrere i en sekk skal man ikke gjøre - alle statistikker viser at det er innvandrerjenter som gruppe som lykkes aller mest på skolen, også sammenlignet med etnisk norske elever.
Det er en unødvendig etat synes jeg. Men dette med at barn skal kunne norsk innen de er 4 år er ikke så dumt. Samfunnet må jo legge til rette for at så kan skje, men at det i bunn og grunn skal være foreldrenes ansvar å bruke det tilbudet som finnes synes jeg er rett og rimelig. Det hjelper ikke å lokke med gratis kjernetid i belastede bydeler dersom dette i like stor grad sørger for billige plasser til de som likevel hadde hatt bruk for det, jeg synes det er helt greit å si at "barnet skal kunne norsk før det er fire, hvis ikke er dette tilbudet obligatorisk".
Da vi hadde svømmeundervisningsdebatt sist var det veldig mange som mente at det er helt grei skuring at det er foreldrenes ansvar å lære barna å svømme, og at dette alltid må være mulig, helt uavhengig av kunnskaper hos foreldrene og faciliteter forøvrig. Jeg synes det er omtrent like sannsynlig at alle skal kunne lære barna å svømme før fjerdeklasse som at alle skal kunne lære ungene sine norsk før de er fire år. Poenget i begge tilfeller er at det må være foreldrenes ansvar, men det krever at det finnes et tilbud man kan benytte seg av for å få dette til uten at man sitter på store ressurser selv, materielt eller i form av kunnskap.
Jeg ser han åpnet valgkampen på Stovner og han vil uten tvil få stor støtte for slike forslag der. Jeg har god kjennskap til bydelen og det har bygd seg opp store gnisninger mellom etnisk norske og innvandrere der, spesielt for de med barn i skolealder. Det er en kjennsgjerning at en god del innvandrere er skeptiske til barnehage og har heller barna hjemme. Godt hjulpet av kontantstøtten. I en av barnehagene i bydelen hadde de i fjor 1,5 plass med etnisk norske barn og svært mange av de andre kan ikke et ord norsk når de begynner, gjerne når de er 5 år og har et år igjen til skolestart. Og dette gjelder også da foreldre som er 2-3 generasjons innvandrere som ikke lærer barna norsk hjemme tross at de kan det selv. Etnisk norske opplever at inkludering ikke er lett når det oppfattes som lite ønskelig fra innvandrere.
Man kan gjerne prate varmt om inkludering og støttetiltak, men jeg tror faktisk noe mer enn langsom prat må til for at de ikke skal bli verre i f.eks Groruddalen. Skolesituasjonen oppfattes som såpass ille enkelte steder både mht språklig nivå og engasjement fra foreldre at mange flytter ut og det er en veldig dårlig vei å gå mot bedre integrasjon.
Som en som har bodd mange år i bydelen og ellers i Groruddalen så vil jeg signere dette. (Jeg er en av dem som flyttet ut fordi det ikke var aktuelt å la barna mine vokse opp med de innvandringsproblemstillingene som var aktuelle.)
Jeg får forøvrig et helt annet inntrykk av situasjonen andre steder i Oslo der det også kan være høy andel innvandrere. Det virker som om det er større problemer i Groruddalen - jeg synsetror at det kan ha noe med at det der også er sosiale utfordringer med lavt utdanningsnivå og større sosiale problemer kombinert med høy andel innvandrere.
Ellers er jeg motstander av denne etaten - merkelig forslag. Dog er jeg helt for at det tas inn i feks fireårskontrollen på helsestasjonen om ungen kan norsk skikkelig, og at det er grunnlag for å iverksette tiltak dersom så ikke er tilfelle. Det er etter min mening omsorgssvikt om et barn vokser opp i et land og ikke får lære seg språket der.
Dette virker jo selvmotsigende, eller?
Hvis de er skeptiske fordi de andre ungene ikke snakker norsk men et annet morsmål enn sine egne gir det mer mening, men det er allikevel litt merkelig.
Men det er helt klart et problem at ungene ikke begynner i bhg før de er 5, og spesielt i kombinasjon med ikkeeksisterende norskopplæring.
Andelen flerspråklige som går i barnehage har i allefall økt betraktelig etter at gratis kjernetid ble innført som del av Groruddalssatsingen. At mange ikke begynner før de er 4-5 er fremdeles en utfordring, men det er ikke tvil om at gratis kjernetid er et godt virkemiddel, som med fordel kan brukes, kanskje ned til barn fra ca 3-års alder. Det er ikke mange barn i Groruddalen som begynner i barnehage uten å ha vært i barnehage. Det er faktisk svært få. Heldigvis!
Jeg ser hva du mener, men at mange holder ungene hjemme til et-to år før eller helt til skolestart betyr jo ikke at mange også bruker barnehageplass. Jeg er forøvrig usikker på om dette gjaldt en ren storbarnsavdeling eller totalt. Noe av skeptismen blant visse grupper har jeg forstått bunner i at de ikke er enige i måten barna blir "oppdratt" i barnehage. Det går på for mange regler og rutiner, at de må være ute i all slags vær og at de ikke ser verdien av å lære seg norsk tidligere enn utover barneskolen. Kontantstøtten kombinert med barnetrygd er også en del av årsaken til sen start, det lønner seg økonomisk de første årene. Det er en del hjemmeværende innvandrerkvinner og de ser ikke poenget med å sende barna i barnehagen når de er hjemme. Og det hadde jo ikke vært et problem dersom det ble pratet norsk i hjemmet.
Det som forundrer meg er at Frp på den ene siden hevder å være så imot byråkratisering, samtidig som de synes at etatopprettelser er svaret på alt. Jeg vet ganske mye om systemene innenfor pleie- og omsorg i Oslo, og der er det helt klart blitt mye mer byråkrati enn det var før.
Jeg er innbitt motstander av kontantstøtten, forresten. Sen barnhagestart for barn som trenger å lære norsk er bare an av grunnene.
Jeg blir like oppgitt hver gang jeg hører at foreldrene skal lære barna norsk, når de ikke kan det godt selv. Det er bedre at barna lærer morsmålet godt, og får på plass begreper og språkforståelse. Da er det lettere å lære norsk senere, fordi de kan oversette - kanskje med hjelp fra en tospråklig lærer/assistent. Det er mye vanskeligere dersom de ikke har noe språk de behersker godt.