rine sa for 13år siden:

Lisa sa for 13år siden:

Når man snakker om kvalitetsheving av lærere så må et åpenbart "grep" være å sette et minimumskrav for å komme inn på lærerutdanning. At det forventes 4 i basisfag burde være en selvfølge.
Ja, det kreves mye annet en faglig kunnskap fra lærere men jammen meg bør kunnskap ligge høyt oppe blandt kriteriene.

SV sin skolepolitikk er forøvrig hovedgrunnen til at det er helt utelukkende for meg å stemme på det partiet.

Katta sa for 13år siden:

Ja, jeg synes det bør stilles karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen. Det er pinlig med lærere som ikke kan skrive norsk, og alle må kunne kommunisere rimelig greit på engelsk for å kunne oppdatere seg faglig i noe som helst etterhvert. Det blir annerledes når vi kommer på videregående kanskje, da kan man kanskje ha mer fagidioter som lærere i enkelte fag, men i grunnskolen synes jeg allmennkunnskap gjennomsyrer alle fag på en måte som gjør at alle bør fungere greit nok i basisfag. Man skal ikke lære feil rettskrivning i norsk i mattetimen heller. Det må være vanskelig å gå videre med fagene hvis man ikke har skjønt nok til å få en firer tenker jeg, læreryrket er så viktig at de som kommer inn på lærerskolen bør ha forutsetning til å komme seg gjennom studiet med godt utbytte.

Magica sa for 13år siden:

Jeg syns det ør være både karakterer og inntaksprøve på egnethet og holdninger, sånn som i Finland. leste en veldig interresant artikkel om lærerutdanningen i Finland.

Fløyel sa for 13år siden:

Skoledebatten er vel kanskje den som engasjerer meg mest i kommunevalget også.
Og tja, Kristins intensjoner er sikkert gode, men jeg er nok mer lilla (en blanding av H og A hadde vært fin kombinasjon kjenner jeg)

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg synes også det bør stilles minstekrav til norskkarakteren for å komme inn på lærerhøyskolen.

Magica sa for 13år siden:

Lilla er vel Venstre? Og skolepolitikken er sletts ikke dum.

Katta sa for 13år siden:

Hva mener venstre da? Det eneste jeg har oppfattet at venstre mener noe som helst om, er miljø og der er de stort sett på linje med miljøvernorganisasjonene.

Elise sa for 13år siden:

Jeg synes det bør være alderskrav til utdanningen, at man ikke kan begynne på den direkte etter vgs. :niks: Helst bør man ha et halvår i jobb i skolen også. Hvordan forventes det at man skal kunne velge om man vil jobbe i 1-7.trinn eller 5-10.trinn når man aldri har vært i en skoleklasse annet enn som elev selv? :vetikke:

Fløyel sa for 13år siden:

Jeg tenker mer om man blander rødt og blått så får man en fin fiolett farge, som i Arbeiderpartiet og Høyre.
Litt av begge partier hadde blitt veldig bra, tror jeg. Og ja, det bør være ett minimumskrav for å komme inn
på lærerstudiet.

Anne C sa for 13år siden:

Jeg er faktisk en veldig god lærer selv om jeg ikke gikk ut med toppkarakterer fra vgs. Men jeg er enig i at det er viktig med en viss standard på vitnemålet. Jeg er glad jeg ikke behøver å vise frem vitnemålet fra vgs lenger.

cora sa for 13år siden:

Synes også at det bør være karakterkrav, og 4 er en rimelig grense.

Katta sa for 13år siden:

Jeg mener også at karakterene fra vgs ikke trenger å si så mye om en person kan faget sitt senere, men akkurat i basisfagene tenker jeg det er en fordel å kunne stille krav ved inntak for å kunne holde et jevnt høyere nivå på utdanningen. Det må være en forskjell på å undervise en gjeng studenter som har grunnlaget i orden og en gjeng som sitter der som spørsmålstegn. Og 4 er ikke toppkarakter, men det er et greit grunnlag å gå videre på.

Ellers synes jeg det var et godt innspill over om å ha krav til praksis slik det var på veterinærhøyskolen før. Det hadde jammen ikke vært så dumt tror jeg.

Inagh sa for 13år siden:

Amen!

Snippa sa for 13år siden:

Problemet med å ha for høye karakterkrav er jo at det ikke finnes nok kvalifiserte søkere innenfor de grensene. Å begynne med karakterene, er å begynne i feil ende. Det er bedre med nok faglærte lærere enn for få, men dog med 4 i norsk fra vgs.

Magica sa for 13år siden:

Når jeg tok Ped og vi hadde praksis som vi måtte bestå var det ganske lave krav til oppfølging og det har vel knappest skjedd at noen strøyk. Mange burde nok ha gjorde det.

Sakset fra Venstre, litt gammelt og jeg klarer ikke redigere det skikkelig på iPad. :mad:

En skole for kunnskap og like muligheter krever faglig sterke lærere. Derfor vil Venstre gi alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk etter- og videreutdanning. Vi vil ha en god skole for elevene, derfor satser vi på læreren.

Framtida begynner i klasserommet. Skolens viktigste oppgave er å gi den enkelte elev best mulig kunnskapsnivå, gode grunnleggende ferdigheter og tro på egne evner. Venstre vil ha en storstilt satsing på skole, kunnskap og forskning, og dette er førsteprioritet i våre alternative statsbudsjetter.

Forskning og utdanning er viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og velferd. Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner både i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv.

24.05.2005 Venstre vil styrke den offentlige skolen, særlig gjennom å gjenreise respekt for læreren og fagkunnskapen. Alle skal ha mulighet til å utnytte sine evner og sin skaperkraft. Venstre vil styrke læreren og gi mer ansvar til den enkelte skole. Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon.

ArkivUtskrift

Venstre vil:
• bruke 3 milliarder kroner på Kunnskapsløftet til styrking av lærerne og skolen i løpet av stortingsperioden 2005 – 2009.
• sikre lærerne systematisk kompetanseheving gjennom å innføre et kompetanseår, der lærere kan få permisjon for videreutdanning eller å praktisere i et annet relevant yrke.
• styrke respekten for læreren og sikre bedre arbeidsro i skolen.
• sikre at spesialpedagogisk kom petanse er så nær elevene som mulig, og tilgjengelig for elevene fra første skoledag.

mkj sa for 13år siden:

Det bør stilles karakterkrav. Det er jo ikke toppkarakterer det er snakk om her, men en 4-er. Jeg synes at de som ikke greier å skrape sammen en 4-er i de viktigste fagene, enten ikke er kompetente nok eller motiverte nok til å undervise ungene våre. Selvsagt finnes det unntak fra dette, men sånn jevnt over.

Så må det gjøres grep for å få disse kompetente søkerne til å velge læreryrket - hva må til? Lønn og status er nok i hvertfall noe av svaret vil jeg tro.

Darth sa for 13år siden:

Jeg syns i grunn at man bør stille karakterkrav når man kommer UT av lærerhøyskolen. Det er mildt sagt forbausende at karakterer ikke er viktig når lærere søker jobb. Jeg mener at et karakterkrav for å få godkjenning som lærer er like hensiktsmessig som et høyt inntakskrav. Det flyr alt for mange lærere rundt i grunnskolen og underviser i fag som de nærmest strøyk i på lærerhøyskolen.

Magica sa for 13år siden:

Digital kompetanse er i alle fall viktig på lærerskolen og er visst omtrendt fraværende. En katastrofe. Det er en av de grunnleggende ferdighetene og skal inn i alle fag. Lærere bør undervise med digitale hjelpemidler. De lærer knappest PowerPoint... :(

Elise sa for 13år siden:

:nemlig:

Det er forbausende hvor useriøst endel lærerstudenter tar skolen. "Det er ingen som kikker på karakterene uansett, så E er en kjempekarakter for meg!"

løve70 sa for 13år siden:

Det bør stilles karakterkrav ja :nemlig: De bør selvsagt ikke være skyhøye, men en firer i basisfag bør kunne forventes.

Katta sa for 13år siden:

Hvordan er det på lærerskolen nå, er det fortsatt sånn at det er "in" å synes at det ikke er så viktig å kunne fag så lenge man har de riktige holdningene og forstår elevene sosialt?

Pebbles sa for 13år siden:

Kravet til karakter i basisfagene kan godt skjerpes. Men karakterer i barneskolen? Nei.

Jeg er ikke veldig på linje med Høyres skolepolitikk - jeg synes den er nyanseløs og har lite fokus på hele mennesket.

Maz sa for 13år siden:

Selvsagt bør det stilles krav til lærere.

Jeg er ikke motstander av skolefrukt, men vi har droppet det, da Mazungens repertoar er såpass snevert at vi heller sender med det som blir spist selv. Ble for dumt når vi både betalte for skolefrukt og sendte med selv for å være sikker på at noe ble spist.

Når det gjelder karakterer, har jeg lenge vært tilbøyelig til å anse det som unødvendig, men nå ser jeg faktisk at det kanskje er enklere å forholde set til det enn antall feil.

Mazungen hadde lekseprøver på 2 trinn, og alle ungene viste hvor mange feil de forskjellige hadde. Hva er da galt med karakterr? Om du har 2 feil og likevel får en M eller en 4 så er de feilene kanskje ikke verdens undergang.

Elise sa for 13år siden:

Hos oss er det veldig delt. Vi er en gjeng som kjemper for A-er og B-er, av forskjellige grunner. Noen fordi de vil være best i alt de gjør, andre (meg) fordi jeg mener at jeg vil bli en bedre lærer med mer faglig dyktighet.

Andre mener de var gode nok lærere allerede før de begynte på lærerskolen, så de skal bare komme seg gjennom, så får de jo uansett jobb, fordi de har jobbet som vikar alle dagene vi andre satt på forelesning og lærte om elever med diagnoser, utarbeiding av IOP, eller meitemarkens forplantningssystem.

Men de fleste har lyst til å gjøre det bra, og leser og gjør det som skal til for å få middels gode karakterer, uten å slite seg helt ut og tenke at skolearbeidet er det viktigste i livet. Det er ikke sånn at det er MANGE i min klasse jeg ville vært bekymret om ungene mine fikk som lærere, men det er definitivt fler enn det burde vært. :nemlig:

De fleste som jeg tenkte det første halvåret at var helt ubrukelige som lærere har heldigvis droppet ut.

Fløyel sa for 13år siden:

Jeg har akkurat lest igjennom programmene til de ulike partiene i vår kommune og kom frem til det samme som deg Zoë - Høyres skolepolitikk er nyanseløs. Så jeg tror nok det blir å stemme på de som har sittet i 101 år her i kommunen. Jeg må innrømme at skolepolitikken er noe av de sakene jeg setter høyest på dagsorden når jeg skal stemme, og AP er nok de som ligger mitt hjerte nærmest.

Nå er jeg veldig tilhenger av heldagsskole også da

Katta sa for 13år siden:

Jeg er heller ikke på linje med Høyre når det gjelder skolepolitikk, i hvertfall ikke helt. Men jeg er usikker på dette med karakterer i barneskolen. Ikke for å skille elever eller vurdere, men det kunne være et poeng å få satt ord eller tall på ting av og til, ikke minst for å tydeliggjøre om en elev har fått med seg det han skal på et nivå. Da tenker jeg spesielt på de som burde fått hoppet opp et nivå eller flere. Man trenger ikke tenke karakterer slik det er på ungdomsskolen (og som jeg ikke skjønner helt poenget med der heller), men at man skal prestere på et visst nivå før man går videre eller få hjelp. Og at hvis man allerede presterer langt forbi dette nivået, må man få gå videre. Dette ville kanskje blitt tydeligere med et karaktersystem enn med det synsefølesystemet som brukes til vurdering idag. (Jada, det er noe mer håndfast etterhvert, men ikke håndfast nok til å kunne se om ungen henger på for oss hjemme).

Muskat sa for 13år siden:

Mja, jeg har nå straks fullført fem års høyere utdannelse (siv.øk.) med nærmere A enn B i snitt, og det med skikkelig dårlige karakterer fra videregående (2 i matte blant annet). Men jeg innser jo at ikke alle er like smarte som meg, så joa, det burde nok være karakterkrav. :knegg:
Eller kanskje det ville vært bedre med karakterkrav når man kommer ut av lærerskolen, at det kreves C eller bedre i enkelte/alle fag for å kunne jobbe som lærer, sånn er det jo på revisorstudiet for eksempel. (Spørs om det ikke hadde blitt mangel på lærere da.)

nolo sa for 13år siden:

Jepp. Og etter at Clemet opphevet makstall i klassene og overførte lærerne til KS, går min stemme til Høyre kun hvis paven konverterer.

Irma sa for 13år siden:

Det Zoë sa. :nemlig:

Irma sa for 13år siden:

Og nolo. :meelopers:

Pamina sa for 13år siden:

Så lenge ingen er villige til å si hva det er lærerne skal kunne når de er ferdige med utdannelsen sin, og hvilke krav man bør kunne tilfredsstille i de enkelte fagene før man slippes løs i skolen, så blir det ingen orden. Det finnes lite eller intet samarbeid mellom de ulike utdanningsinstitusjonene på planarbeid og vurdering, den nye reformen er satt i gang, litt uten planverk som er ferdig, og litt på måfå (mitt inntrykk som praksislærer) og så lenge studenter og elever blir vurdert etter den enkeltes institusjons forgodtbefinnende så blir det ikke bra nok.

Det må være en standard for de som utdanner lærere, en standard for hva en lærer kan når h*n er ferdig med utdannelsen og en standard som elevene møter i klasserommet. Lik opplæring for alle klasser i Norge får vi ikke før vi tør å stille klare krav og styringsdokumenter som gir en god del mindre rom for å gjøre som en selv vil.

Jeg vil ha skolen en god del mer lik den de har på New Zealand.

Pebbles sa for 13år siden:

Fortell!

Katta sa for 13år siden:

Det er kanskje ikke uten grunn at de snakker så varmt om new zealand-modellen hos oss nei? :knegg:

Pamina sa for 13år siden:

Jeg skal fortelle mer i morgen, må sove nå, men hovedpoenget er at det er veldig tydelige krav til hva elever skal kunne, hva som innebærer mestring, klare opplegg for hva som skjer når elever blir hengende etter, og klare planer som er felles for landet i de ulike fagene. Det er vurderingseksempler på de ulike årstrinnene og et sterkt fagfokus der alle elever blir ivaretatt.

Les og kos deg National standards headingen er suveren, synes jeg.

Milfrid sa for 13år siden:

Jeg er ganske så på linje med Høyre, og jeg er for karakterer, også i barneskolen. Jeg har en datter som virkelig sliter med skolen - dysleksi og konsentrasjonsvansker. Hun hatet skolen i Norge, hvor det ikke ble stilt krav til henne og hvor hun ble hengende etter, og stotrives her i USA h or kravene er store, arbeidspresset høyt og det gis karakterer på alt de gjør med egen vurdering hver 6. uke. Hun synes det er veldig motiverende og gøy og se at hun faktisk gjør fremgang. Og hun er overhode ingen A-student.

Karakterer, gitt på riktig måte, er en fin ting - det er i alle fall vår vurdering.

Og skolesituasjonen i Norge er også hovedgrunnen til at vi ikke ønsker oss tilbake med det aller første, all den tid datteren vår vil komme tilbake til en elendig lærer og et minimalt opplegg for elstraundervisning i forhold til det hun får her (offentlig skole).

Jeg synes det burde være minstekrav for å komme inn på lærerskolen, jeg synes lærere burde være testet for pedagogiske evner, og jeg synes det burde være vanskelig å få seg jobb som lærer om man hadde elendige karakterer fra lærerskolen. Og så burde man ikke kunne forbli i jobben til evig tid, om man ikke gjorde en god jobb.

Jeg er muligens meget preget av den mildt sagt elendige oppfølgingen datteren vår fikk i norsk skole, kontra den fantastiske oppfølgingen hun får her i USA. Og vi snakker som sagt offentlig skole begge steder.

Acsa sa for 13år siden:

Jeg synes det er viktigere hva lærerne kan når de går ut av studiet, enn hva de kan når de kommer inn på lærerskolen.

Det er mye som påvirker karakterene man får når man er 16-18, det kan være vanskelig hjemmesituasjon, sykdom, satsing på idrett, satsing på politikk/frivillig arbeid - de færreste i den aldersgruppen ser konsekvensene og skjønner hvor lenge videregåendekarakterene følger dem. Jeg synes det er helt håpløst når folk i slutten av tjueåra tar opp igjen gamle skolefag for å komme inn på en utdanning, når de etter å ha jobbet noen år finner ut hva det er de vil. Jeg har sju års erfaring med veiledning av studenter på universitet, og det er svært mange hvor det er lite samsvar mellom karakterer på videregående og hvordan de gjør det innenfor høyere utdanning.

Jeg synes heller det skal stilles strengere krav gjennom lærerutdanningen, at kravene for å bestå blir høyere, og kommer man inn på utdanningen med et svakt faglig grunnlag, ja, da kan man faktisk tilegne seg disse kunnskapene underveis dersom man jobber og ønsker det.

Og som Pamina sier, at lærerutdanningen blir mer enhetlig, med klarere og høyere standarder over hele fjøla. Jeg har fått inn engelskstudenter som har påbegynt utdanningen sin innenfor lærerutdanning på en høyskole, og nivået er tidvis skremmende lavt. Det varierer veldig fra utdanningsinstitusjon til utdanningsinstitusjon, og da snakker jeg bare om det rent engelskfaglige, så jeg mistenker at det samme gjelder de pedagogiske aspektene ved utdanningen.

venla sa for 13år siden:

Dette mener jeg også. Jeg tok PPU og der er nesten halve semesteret praksis. Og det var faktisk en del som strøk under den første praksisen. De fikk en ny sjangse andre semester. Men om de strøk der, måtte de gå igjen hele året. Alle ble fulgt opp av veileder fra instituttet og lærer(e) på praksisskolen. Den faglige delen kunne også vært bedret. Evnt kunne man valgt mindre fag som man spesialiserer seg på fra det første året.

Av de jeg kjenner som har gått høgskoleutdanningen er det ikke like strengt der. Der kan man fint komme gjennom 4 år med studier, uten å egne seg i praksis. Vet ikke hvordan studiet er lagt opp nå, men om studentene fikk prøvd seg i praksis (alene) første semester og fikk god veiledning (en til en) tror jeg man kunne ha luket ut de som ikke er egnet tidligere.

Darth sa for 13år siden:

Dronningen sa for 13år siden:

Minimumskrav på karakterer ut av lærerskolen (spesielt pedagogikk, norsk), samt større fokus på egnethet og veiledning ut av studier. Da jeg gikk lærerskolen så var det enkelte som overhode ikke burde gått der, og som systemet ikke klarte å fange opp. Praksisbiten var også veldig lav da. Det kan ha endret seg nå, men jeg opplevde i liten grad at man fikk føle på det ansvar det virkelig er å være lærer. I en gruppe på 3-5 som skulle fordele undervisning i f.eks. en 2. klasse mellom seg i 4 uker, så sier det seg selv at det blir lite. I tillegg kan man lære mye didaktisk av gode undervisere, men det forekom ikke. Når man blir kastet ut i praksis første studieår, så har man ofte lite erfaring å bygge et opplegg på.

Så fint å se at du skriver dette, for det er også mitt hovedsyn på skolen. Trives man og har venner, så ligger alt til rette for å kunne lære. :jupp:

Katta sa for 13år siden:

Jeg er helt enig i at lista når man kommer ut er mye viktigere enn lista for å komme inn. Men jeg er likevel for å ha inntakskrav i basisfag nettopp fordi jeg tror at dette kan gjøre at man kan legge lista høyere på lærerskolen. Det er et tankekors at dette regnes som nødvendig for å greie medisinstudiet, tannlegestudiet, veterinærstudiet, ingeniørstudiet og flere andre, mens lærerstudiet forventes man å komme seg gjennom bare man såvidt har stått på videregående. En som har rotet det til på videregående og så blitt voksen kan helt klart bli en god lærer, men da burde det være greit å skaffe seg nødvendige forkunnskaper før man begynner på lærerskolen.

Ru sa for 13år siden:

Så lenge de ikke gjør med velferdsstaten vår som de gjorde på NZ, er det sikkert greit for meg. :skrekk og gru:

Selvsagt bør det være karakterkrav. Både inn og ut. :presiserer

En gang i tiden da jeg vurderte å søke naturfaglærer, var det nok med 2,5 i snitt. :gal: Det er jo helt hinsides at de som så vidt kommer seg gjennom videregående skal kunne lære ungene våre noe som helst.

Nenne sa for 13år siden:

Jeg er så enig med deg, Katta! Selvfølgelig kan man ha minstekrav til dette studiet også.

I tillegg bør egnethet vurderes strengt underveis, det bør det i alle yrker der det er praksisperioder som en del av studiet, slik at ikke alle får lov til å fullføre rett og slett.

Mex sa for 13år siden:

Har ikke sykepleiere en sånn egnethets evaluering? (eller husker jeg feil nå - lenge siden jeg gikk på høgskolen)

Minty sa for 13år siden:

Jeg gikk på vgs sammen med flere som endte opp med et snitt på 2. De endte opp på lærerutdanning rundt omkring på mindre populære høyskoler fordi det var der de kom inn; ikke fordi det var det de hadde lyst til. Glimrende utgangspunkt og motivasjon?

Nenne sa for 13år siden:

Tallulah sa for 13år siden:

Men hva var dette argumentet om dyslektikere? Jeg syns ikke det skal være helt naturlig at dyslektikere kan bli lærere jeg. :kjip:

Tallulah sa for 13år siden:

Muligens? :knegg:

Selvfølgelig er du det, og det skjønner jeg godt. Det er allikevel greit å huske at det er erfaring fra to skoler, utav godt over en million til sammen.

nolo sa for 13år siden:

Som det er blitt sagt over, så er det ikke nødvendigvis sammenheng mellom karakterene du får på vgs og de karakterene du kan oppnå i videre studier. Det som skjer i lærerutdanningen er viktigere enn det som skjedde før.

Det er jeg veldig enig i.

Lykken sa for 13år siden:

Jeg synes ikke karakterene fra VGS sier noe som helst om hvor egnet man er til videre høyere studier. Men karakterkrav på selve høyskolen og egnhethet (sile ut uegnede via prakisperiodene etc) bør være en god ide.

Skremmern sa for 13år siden:

Enig.

Mrs. Longbottom sa for 13år siden:

Amen

Jeg syns inntakskrav er helt unødvendig, det som er interessant er hvem som kommer ut av lærerskolen, ikke hvem som kommer inn. Dersom undervisningen holder et høyt nivå, eksamen er relevant og har strenge krav, og studenter som ikke egner seg stryker i praksis er det helt unødvendig med inntakskrav. Jeg er faktisk helt imot det, det underminerer hele systemet. Dersom man har ståkarakter skal man ha tilegnet seg nok kunnskaper i faget til å jobbe videre med det, mener jeg. Kravene er alt for lave på alle nivåer, egentlig.

Lykken sa for 13år siden:

Samme som når min ex tok sykepleierhøyskolen etter 7 års erfaring som en svært dyktig pleiemedhjelper på både deltid og heltid (tror han måtte forberede snittet sitt) ikke fikk godtgjort praksisen mens karaktersterke medelever rett fra VGS uten peiling på yrket og svært lite tanke for om de faktisk passet til dette seilte rett inn. Det er mange som "suser og duser" litt på VGS og som går ut uten storveis karaktersnitt, men som er modnet for høyere utdannelse etter noen år. Det sier lizzom ingenting om intelligensnivået eller egnethet for større studier. Men det er klart at for enkelte studier må man ha et visst nivå i noen fag fra før. Jeg synes det er en uting at veldig mange må betale mye for privatfag på Bjørknes, da kan man heller senke karakterkrav og heller sile de ut underveis. Jeg vil tror mange uansett slutter og/eller bytter studier underveis. Er det ikke bedre at man får begynt på videre studier enn at mange "bare" begynner å jobbe fordi det tar for lang tid å komme inn på enkelte studier.

Snippa sa for 13år siden:

Jeg er også enig med deg, og med Acsa sitt innlegg.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg syns det hadde vært stas om en mattelærer greide å finne riktig svar på 3+2*5 jeg for min del. :fortsatt traumatisert:

Lykken sa for 13år siden:

Det bør man kvalitetsikre at de kan på lærerhøyskolen, ikke utifra karakterene fra VGS før man har gått studiet.

Ru sa for 13år siden:

Det er jeg enig i. Det gikk litt fort tidligere, jeg har nå presisert. :stolt:

Slettet bruker sa for 13år siden:

Sålenge de greier dette høye kravet før de slippes løs på uskyldige ofre så er det greit for meg.

Bortsett fra det ser jeg det som en selvfølge at de lærer dette på barneskolen. Ikke vgs og ikke høyskolen. Dette er hakket etter å skrive navnet sitt riktig.

Lykken sa for 13år siden:

Hva er poenget ditt? At mange lærere ikke har lært det på barneskolen? Jeg går utifra at man lærer en god del i løpet av årene på lærerhøyskolen og at karakter og vurdering underveis bør kunne luke ut "hull" i kunnskapen de bør ha.

ElinM sa for 13år siden:

Jeg syns inntakskrav er helt på sin plass. Samtidig burde det vært strengere karakterkrav og vurderinger underveis i utdanningen (ikke bare for læreryrket). Hvis man ikke hadde inntakskrav, men strenge krav for godkjenning ved utdannelsens slutt/strenge krav for å få jobb, risikerer man at både samfunnet og enkeltindivider bruker tid og ressurser på en utdannelse som er mer eller mindre bortkastet.

Karakterene fra vgs sier ikke alt, man kan gjerne klare seg veldig bra i videre utdannelse selv om man har dårligre resultater fra vgs. Men visse krav bør man kunne stille ved studiestart, og da er karakterer det beste alternativet. I tillegg bør det finnes en inntakskvote som går på praksis, alder osv, som tar høyde for folks motivasjon og modning ut over det nivået de hadde som 18-19-åringer. Og det finnes vel for mange studieretninger.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg har erfart en mattelærer som ikke greide dette regnestykket og hevdet at på den aktuelle skolen var et samlet fagmiljø enig i at mattestykker løses i tråd med leseretningen. Å gange sammen først og deretter summere var nytt for dem.

Da er nivået helt uakseptabelt elendig.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg har erfart en mattelærer som ikke greide dette regnestykket og hevdet at på den aktuelle skolen var et samlet fagmiljø enig i at mattestykker løses i tråd med leseretningen. Å gange sammen først og deretter summere var nytt for dem.

Da er nivået helt uakseptabelt elendig.

Maz sa for 13år siden:

Kunne ikke vært mer enig.

Når det gjelder karakterer så burde ikke noen bli lærer fordi det var der du slapp inn...

Dysleksi burde ikke diskvalifisere, men om du ikke har overkommet handikappet nok til å tilegne deg grunnleggende ferdigheter bør det diskvalifisere.

Alle barneskolelærere burde bestå nasjonale prøver i sitt eget fag med GLANS.

Snippa sa for 13år siden:

At dysleksi skulle diskvalifisere synes jeg er en helt vannvittig uttalelse. Selv med sterk dysleksi kan man klare en 6'er i norsk. Det er bare et spørsmål om trening og teknikk. Dysleksi betyr først og fremst at man må bruke mye mer tid og krefter på å lære seg det andre tar lett.
Jeg har ikke gitt mange 6'ere i mitt liv i standpunkt i norsk, men en av de få gikk til en svært dyslektisk jente. Hun jobba vannvittig hardt og mye, men det ga også virkelig resultater.

Milfrid sa for 13år siden:

:fnis: Ok da, jeg er preget.

Og ja, jeg har bare erfaring fra to skoler, men jeg har jo diskutert saken med en god del med barn i andre norske skoler og lest nok i aviser til å vite at mine erfaringer ikke er enestående, dessverre. Når det gjelder ameikanske skoler er det selvfølgelig mye ymse her også. Skoledistriktet vi tilhører er eksepsjonelt bra, det finnes nok av elendige skoler her også. Men det har jo ikke noe med det at de får karakterer å gjøre.

Og mht det Darth sier om at det å ha venner er så viktig for å læreX så må jeg jo bare si at det sikkert gjelder for A4-eleven, men der hjelper lite og ingenting for elever som sliter med næringen av andre grunner. Vennskap er ingen mirakelkur som hjelper mot dysleksi, ADHD, aspbergers eller andre ting som gjør at unger sliter med å lære. Da er tilpasset undervisning og oppfølging kluet. Og det bør komme før 4. klasse, all den tid man rekker å bli skikkelig akterutseilt før den tid.

Altså, vennskap for unger er viktig, helt klart, men det nytter ikke med et godt miljø på skolen om lærerne er dårlige pedagoger og man har for få ressurser å sette inn til dem som trenger det.

Jeg er for å måle elevene i kunnskap fordi det da synliggjør - både for skolen, lærerne og foreldrene hvor barna ligger i forhold til der som forventes på det trinnet man er. Og det gir et symlig mål på om de tiltakene som settes inn fungerer.

Og nei, jeg tror ikke at læreryrket er tingen for feks min datter med konsentrasjonsproblemer og dyslekis.

Og så har katta et godt poeng i at det er nok av andre studier hvor det er krav til karakterer for å komme inn fordi man kun vil ha de som er best og motiverte til studiet. Læreryrket er et kanonviktig yrke, og det. Urde virkelig være krav her også. Kanskje det kunne gjort noe med statusen til lærerne også?

Milfrid sa for 13år siden:

:fnis: hun har ikke arvet dysleksien fra meg, selv om antall skrivefeil får det til å se sånn ut. :rødme: IPhone.

Mht om dysleksi diskvalifiserer til studiet så bør det være karakterene som teller. Ergo om man har gode karakterer så kommer man inn, om man ikke var det så bør det ikke hjelpe å si "jeg har dysleksi/ADHD/whatever".

Det bør ikke være en menneskerett å kunne bli lærer, men det bør være en menneskerett å ha gode skoler og lærere. :nemlig:

Tallulah sa for 13år siden:

Slik jeg forsto argumentet fra Halvorsen var at de med dysleksi kunne få dårlige karakterer og dermed ikke slippe inn på lærerhøgskolen. Ergo gjelder ikke det elever som dine. Har man ikke lært metoder, teknikker og trent hardt så blir man kanskje heller ikke god nok til å undervise i norsk.

Elise sa for 13år siden:

Hva med matte?

Anne C sa for 13år siden:

Det skal vel godt gjøres om du finner en skole med dårlig miljø, dårlige pedagoger OG for få ressurser. Litt av alle på mange skoler ja, men en dårlig lærer på en skole er ikke det samme som at alle er dårlige. Ei heller at en dårlig rektor er det samme som dårlige lærere.

Nessie sa for 13år siden:

Jeg er ikke nødvendigvis imot karakterer i barneskolen, jeg er bare litt skeptisk til hvordan det vil bli brukt. Vil barna få muligheten til å bli fulgt opp annerledes med en karakter? Det skal jo ligge vurderinger bak disse karakterene, så jeg skjønner ikke hvorfor de konkrete karakterene blir så viktige. :vetikke:
Jeg er muligens litt preget av at jeg blir litt oppgitt over at alt skal resultatmåles/styres idag, og litt skeptisk til hva alt materialet man får inn faktisk blir brukt til.

Milfrid sa for 13år siden:

Nei, men slik soM det norske skolesystemet fungerer så er man stor sett stuck med den læreren man får gjennom hele barneskolen. Feks fikk min datter udugelig lærer i 2. klasse, og samme lærer er enda klasseforstander der. Da nytter det særdeles lite om hun er den eneste dårlige læreren på skolen, gitt.

Og mht ressurser så hjelper det lite om man har mye ressurser, om de ikke settes inn før det er gitt diagnose, og det er gjengs enighet om at diagnose ikke settes før i 4. klasse. At man ikke strør om seg med diagnoser er jeg enig i, men man burde virkelig sette inn ressurser med en gang man ser noen sliter, i påvente av diagnose.

Datteren min fikk feks først diagnose nå i sommer. Men hun har hatt hjelp på skolen i 2,5 år, og skolen fattet før sommeren vedtak på et omfattende hjelpeopplegg hvor omtrent halvaparten av skoledagen blir 1-1 undervisning og hvor hun resten av tiden har en i klasserommet som kan hjelpe henne. Deretter ble vi anbefalt å få diagnose via psykolog.

Og datteren vår har ikke tunge vansker, hun har mild dysleksi og oppmerksomhetsbiten av ADHD. Hun er normalt smart, men ligger langt etter etter 2,5 år i norsk skole hvor hun lærte overhode ingenting. Hjelpen hun får settes inn for at hun skal ta igjen det hun ligger etter (etter 2,5 år i amerikansk skole leder hun nå på 2. klassenivå (tilsvarende 3. klasse i Norge). På et annet språk enn morsmålet, et språk som er vesentlig vanskeligere å lese en norsk). Dette skyldes ene og alene at hun her blir sett og får hjelp, tilpasset de problemene hun har.

gajamor sa for 13år siden:

Jeg er nok den læreren Høyre vil ha: høyt (rundt 5) snitt fra vgs, hovedfag i realfag med beste resultat, og PPU på toppen. Gode tilbakemeldinger fra alle arbeidsplasser, og interesse for fag og elever.

Er jeg i skolen nå?
Nei.

Hvorfor?
Fordi det faen meg er umulig å finne en skole hvor man får fast jobb og skikkelige arbeidsforhold. Det er nesten opplest og vedtatt at man skal gå på tærne og tigge i 4 år før man få fast ansettelse. Vikariat etter vikariat, og gå med lua i hånda og be om å få fortsette i jobben med jevne mellomrom. Arbeidsdagene er laaaange, arbeidspresset og stresset er stort, og det er NULL og NIKS og NADA mulighet for kursing og faglig oppdatering. Jeg ba om å få lov til å gå på et gratis kurs på fridagen min, og fikk avslag. :sint:

Jada, noen steder er det bedre. Men hverdagen for veldig mange i skolenorge er faktisk slik. I min kommune var det 25 lærere som søkte om etterutdanning. Veldig mange flere lot være å søke fordi de visste at det ikke var håp. 1 fikk tilsagn, og så vidt jeg vet var det til et rådgiverkurs. :rolleyes: Norsklektorer (altså de med hovedfag) rømmer skolen pga rettebyrden. De med stor empati kollapser fordi de prøver å ta seg av alle elevene sine.

Nå er jeg i offentlig administrasjon, og har det mye bedre. Nå føler jeg at jeg og kompetansen min blir satt pris på, og jeg har tid til å gjøre jobben min på en skikkelig måte. Kurs og konferanser får jeg så det monner, og da jeg nevnte et universitetsstudium som kunne vært interessant fikk jeg beskjed om å bestille bøker med det samme.

Jeg kommer aldri til å stemme Høyre. Jeg driter i hvor gode karakterer lærerne deres sitter med, har de 30-40 elever i klassen så får de problemer med å gjøre en god jobb. Uten mer penger til skolen blir det ikke tid til etterutdanning. Og uten mat får du sure elever.

Snippa sa for 13år siden:

Nei, enig i det. Men de med gode karakterer pga hard trening og gode teknikker har fortsatt en dysleksidiagnose. Det var vel det som var argumentet ditt? At de med dysleksi ikke skulle få bli lærere? Det var i alle fall det jeg svarte på at var en særdeles lite klok uttalelse.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Man må minimum kunne kreve 4 i basisfagene. Jeg har sett nok av lærere som verken kan lese, skrive eller regne.

Pelikan sa for 13år siden:

Har ikke lest alt her inne.

Jeg startet på lærerhøyskolen nå i høst og det er mye som er annerledes nå enn for de som begynte for 3 år siden. For det første så må en velge om en vil værer lærer fra 1-7 eller 5-10 klasse. De som tar 5-10 skal kun ha matte eller norsk. Dvs at dette må de velge nå det første året. Så allerede der starter spesialiseringen for å få lærere som er mer spsialiserte, enn at de skal favne over "alle" fag.
Det heter heller ikke ped lenger, men pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Lærerne sa at tidligere kunne en bestå ped-faget med "common sense". Det kan en ikke lenger. Nå forlanger de faguttrykk etc på et helt annet nivå (flott!). Det er også møteplikt på skolen, og alt fravær blir notert ned. Så det er ikke noe en loffer igjennom!
Fortsatt er det slik at når lærere blir ansatt så blir det ikke sett på karakterer, desverre.
Hvis det forventes høyere krav til lærerere, så må lønnen heves og satt av mer penger til videreutdanning av lærere. Det har bedret seg de siste årene, derfor har også flere søkt den utdannelsen, og det er blitt vanskeligere å komme inn.

Vet ikke om skikkethetsvurdering av lærere har vært tidligere (håper det), men det har de iallefall nå.

Vil også komme med ett annet innspill. Jeg hadde en matteprofessor på gymnaset. Jeg har aldri tidligere hatt en så dårliger lærer. Så om en selv er flink på skolen, betyr ikke det at en automatisk er flink å lære i fra seg.

Tallulah sa for 13år siden:

Så lenge vedkommende ikke har et problem der og i tillegg kan skrive feilfritt norsk så er det selvfølgelig ikke noe problem.

Nei, det var ikke argumentet mitt. Jeg kommenterte noe som ble sagt i artikkelen, jeg regnet med at de som svarte på innlegget mitt hadde lest artikkelen de også. Skriver man feilfritt norsk og kan lære det bort på en pedagogisk er det selvsagt ikke noe problem.

rine sa for 13år siden:

Jeg kommer heller ikke til å stemme Høyre, (av grunner nevnt i neste qoute) men det er da ingen motsetning mellom å kunne stave interesse riktig og å se det enkelte barnet? :undrer: Med inntakskrav på lærerstudiet er det fremdeles mulig å ha fokus på hele mennesket. Jeg tror ikke den biten av utdannelsen plutselig faller bort.

Ja, ikke rart de kjører hardt (og fornuftig) på skole nå, de er jo eieren av den statsråden som har gjort desidert mest for å maltraktere norsk skole. :mad:

Amen! Dere som mener at man bør komme inn med møkkakarakterer; Gjelder det samme for legestudiet? Eller politi? Hvis svaret er nei, vær vennlig å forklare hvorfor. :nemlig: Lærerskolestudiet bør ikke være noe man kommer inn på fordi man kan, men noe man starter på fordi man er motivert og har jobbet hardt for det. Mange elever som går ut fra min skole ønsker å bli f.eks leger, og mange har ikke gode nok karakterer. De som er motiverte nok, tar fag om igjen til de har karakterene de trenger. Hvorfor skal ikke de som ønsker å bli lærere også strekke seg litt?

Jepp, stor forskjell på folk med dysleksi. Jeg har selv gitt fem i norsk til noen, utrolig hardtarbeidende og dyktige, dyslektikere. Dysleksi i seg selv bør altså ikke diskvalifisere, men hvis dysleksien fører til at du får 3 i norsk, bør den gjøre det.

Og så irriterer det med at folk roper etter mer respekt og status til læreryrket, som om respekt er noe man bare kan bestille. :rolleyes: Yrket kommer aldri til å få status så lenge skoletapere kan bli lærere, og så lenge så mange slipper ut av studiet uten å kunne noe særlig mer enn elevene i fagene de underviser i. Aldri. :niks:

Elise sa for 13år siden:

Hvorfor ikke de som ønsker å bli lærere bør strekke seg etter knallgode karakterer? Fordi da er det ingen som gidder å bli lærere. I min klasse, vi var 60 da vi begynte, var jeg den eneste som hele livet har hatt en drøm om å bli lærer, og som virkelig absolutt ville bli lærere. Alle de andre begynte der fordi "nja, sikkert grei nok jobb det?" "Lærere har jo så lang ferie, det er grunnen til at jeg vil bli lærer" "Nei, jeg har aldri visst hva jeg vil, men å ta en lærerutdannelse gjør iallfall at jeg har noe å falle tilbake på" eller en helt annen brødhue-grunn.

Hvis man skal få kun de beste inn på lærerskolen må læreryrket bli mer attraktivt. Det klarer man ikke når det enten er så ræva arbeidsforhold at alle lærerne blir utslitt og snakker stygt om jobben sin hele tida, eller at lærerne er så kravstore at de snakker stygt om jobben sin hele tida. Utfallet er det samme, "alle" mener at lærerne har en altfor lett jobb med for gode frynsegoder, bortsett fra lærerne selv, som mener det er en altfor tøff jobb for hvermannsen, og kun de beste klarer å forbli i yrket. Det er ikke de kvaliteter som trekker skoleflinke elever til et utdanningsvalg. Jeg har et inntrykk av at det faktisk ikke er mange som vet at utrolig mange lærere trives i yrket sitt og har det helt fint med det, bortsett fra det faktum at man selvsagt har et yrke man må forsvare og diskutere i enhver sammenheng, fordi alle har en (ofte negativ) mening om det.

Pebbles sa for 13år siden:

rine - det er da ikke det med inntakskrav til studiet jeg tenker på når jeg kaller Høyres skolepolitikk nyanseløs. Jeg sier jo også at jeg er enig i prinsippet med inntakskrav i basisfagene. Jeg tenker på skolepolitikken deres som helhet.

rine sa for 13år siden:

Jepp, du peker på mye viktig her. Det er forbanna mye sutring i yrket, og ikke alt er like berettiget, etter min mening. Lærere og skole har et gedigent image-problem, helt klart, men er ikke en del av problemet at så mange slubberter får bli lærere? :undrer: Bør vi starte med høyrere lønn, kanskje? Jeg er ikke misfornøyd med min lønn, det er ikke derfor jeg spør, men hvor starter man egentlig? :undrer:

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg sveiper bare forbi for å si at den gang jeg søkte medisin mener jeg det var minstekrav om 4 i både i norsk og engelsk, men jeg kan ikke finne ut om det gjelder fremdeles.

Pebbles sa for 13år siden:

Jeg tror at minstekrav til karakterer i basisfagene hever statusen på grunnutdanningen.

Jeg har jobbet med mange kunnskapsrike lærere i barneskolen i en årrekke, og forundrer meg over snakket om alle disse lærerne som ikke kan skrive og regne og sånn. Jeg vet ikke hvor vanlig det er - det høres veldig foruroligende ut? Et anstendig inntakskrav vil kanskje gjøre noe med folks respekt for og tiltro til den gjengse lærers fagkunnskaper.

Anne C sa for 13år siden:

Jeg er en av de som egentlig ikke ville bli lærer når jeg startet på yrkesfaglærerutdannelsen min. Men jeg likte fagene jeg tok (ernæring- helse- og miljøfag), og etter at jeg hadde hatt all praksis jeg skulle ha så fant jeg ut at dette var noe jeg ville gjøre. Det tok noen år før jeg fant plassen min i læreryrket, men i dag kunne jeg ikke tenkt meg noe annet. Og jeg har aldri vært superduperflink i noe som helst. Bortsett fra at jeg faktisk er en god lærer.

Ja og så er jeg ganske god i fagene jeg underviser i, men det er garantert mange som er flinkere.

Katta sa for 13år siden:

Det er helt klart sånn at det er noen intelligente mennesker som soser gjennom videregående med dårlige karakterer og finner seg selv etterpå, karakterer sier ikke nødvendigvis så mye om evner selv om det sier noe. Men er dere enige i at det sier noe om utgangspunktet i det faget karakteren er satt i? Eller mener dere at en med 2 i matte har samme utgangspunkt for å studere videre som en med 4? Og synes dere virkelig at 4 i basisfagene er jevngodt med "knallgode karakterer"?

Jeg synes et krav om 4 i basisfag er en slags sikring, da vet man at de som begynner har et minimum av kunnskap slik at de kan lese en engelsk tekst, skrive rimelig feilfritt norsk og kan basisreglene i matematikk slik at de slipper å begynne med å forklare forskjellen på regneartene og hvordan man ganger ut en parantes. At livserfaring til en viss grad kan veie opp for dette er sikkert tilfelle, men da litt mer livserfaring enn man har når man er 19 år gammel.

Anne C sa for 13år siden:

Jeg er enig i at man bør ha 4 i basisfagene.

gajamor sa for 13år siden:

Det nytter ikke å snakke om karakterkrav og rekruttering når man ikke klarer å ta vare på de man faktisk har.

rine sa for 13år siden:

Tja, jeg jobber med flere unge, noen av dem har allerede fått fast jobb, andre står på ventelista. Jeg brukte også noen år på fast jobb i vg. skole, det er relativt vanlig, men det ordner seg som regel alltid hvis man har litt tålmodighet og gjør en god jobb.
Jeg synes for øvrig også det høres mer enn spesielt ut at du ble nektet å gå på et gratis kurs på fridagen din. Var kurset på en lørdag eller søndag? Jobbet du redusert? :undrer:

gajamor sa for 13år siden:

Kurset var på en onsdag. Jeg tilbydde meg å ta ut avspassering slik at det ikke skulle koste dem noe. Elevene hadde fri. Jeg jobbet 100 %, men som vikar. Det eneste jobben trengte å gjøre var å ringe og si fra at jeg ville komme, det ville ikke kostet dem noe.
Temmelig spesielt, ja.

Og jeg fatter ikke hvorfor jeg skulle ha tålmodighet? Hvorfor skulle jeg godta 4 års prøvetid med stor usikkerhet når det vanlige andre steder er 6 mnd? Jeg har en ettertraktet utdanning, relevant arbeidserfaring og gode skussmål. Hvorfor skulle jeg be pent om å få et vikariat i skolen når jeg kunne få fast arbeid med like god og bedre lønn mange andre steder?

Jeg ble bedt gjentatte ganger om å fortsette på skolen, og fikk muntlig beskjed om at det snart var min tur å få fast jobb. Men jeg måtte bare si at sorry, dere var for treige, jeg fikk et bedre tilbud et annet sted.

rine sa for 13år siden:

Jeg ventet i tre år. Eller ventet og ventet, jeg jobbet jo hele tiden, det gikk fort. Nå er jobben sikker som fy (spør du meg, er jobber i skolen litt for sikre...) så jeg skjønner ikke helt argumentet med stor usikkerhet? Vi er en næring i vekst, jo! :knegg:
Men du er realist, og har mulighet til å få bedre betalte jobber andre steder, jeg ser den. Filologer har sjelden det. (Men den jobben måtte uansett vært _temmelig_mye bedre betalt hvis jeg skulle byttet, altså. )

gajamor sa for 13år siden:

Det er mange jobber som er minst like interessante som lærerjobben, ihvertfall når man er realist med solid utdanning. Jeg har ikke bedre lønn nå, men en mye mer fleksibel hverdag, og uendelig større muligheter til faglig oppdatering og etterutdanning. Det er det siste som betyr noe for meg.
Og når jeg vet at jeg er ettertraktet på jobbmarkedet nytter det ikke å komme med "det er bare slik vi gjør det i skoleverket, bare smør deg med tålmodighet så blir det snart din tur" når jeg spør om hvorfor jeg skal være vikar i 4 år før jeg kan få fast stilling. Det er på tide at skolene innser at de må gjøre en innsats for å beholde de beste kandidatene. Med dårlig arbeidsgiverpolitikk blir lærer aldri noe statusyrke.

Anne C sa for 13år siden:

Du høres fryktelig bitter ut gajamor.

Pebbles sa for 13år siden:

gajamor, det høres ut som om du har vært ekstra uheldig? Mine ledere er veldig skjerpet på å holde flinke lærere happy. Skolen har ikke masse penger å bruke på etterutdanning, men er alltid positive til alle forslag de kan klare å legge til rette for - å få nei til en gratis kursdag på en fridag er i alle tilfeller helt utenkelig.

gajamor sa for 13år siden:

Da leser du meg forskjellig fra det jeg skriver.

gajamor sa for 13år siden:

I forhold til kursing er det fullt mulig. Men når det gjelder å holde unge lærere på gress i mange år før de får fast jobb, så er det vanlig praksis.

Anne C sa for 13år siden:

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få fast jobb i videregående. I grunnskolen går man sjeldent mer enn et par år som vikar.

Pebbles sa for 13år siden:

På min skole begynner mange unge lærere rett i fast stilling, og om man begynner i vikariat, så er man som regel i fast stilling året etter. Og da har man vel en så nær sikker jobb som mulig. Men nå er det endring i skolen, for vi vil virkelig merke lærermangelen på kroppen i årene framover, så dette med å være mer på tilbudssiden vil nok bli vanlig.

Skolen er nok en tungrodd arbeidsplass i forhold til mange andre. Det er ikke bare rektor alene som kan bestemme alt, men må ta hensyn til fylkeskommunen, og man er heller ikke noe særlig fri med tanke på økonomi, så man kan ikke gjøre seg så attraktiv mtp videre-/etterutdanning og slikt. Det hadde åpenbart vært ønskelig med bedre tilbud om kursing/etterutdanning.

gajamor sa for 13år siden:

Jo, men hvorfor ikke gi gode unge lærere fast jobb og skikkelige arbeidsforhold med en gang? Hvis de har toppkarakterer, gode attester, ettertraktede undervisningsfag, og lang nok prøvetid til at man ser at de fungerer i klasserommet og kollegiet (type 6 mnd), da kan jeg ikke fatte at det skal være noen grunn til å ha dem i et vikariat, selv ikke i "noen få år"? Hvis det er så stor mangel på gode lærere må man da sørge for å klappe tak i dem man finner, ikke kjøre videre i den gamle tralten bare fordi det er slik man alltid har gjort det.

En av mine tidligere kolleger som byttet beite fordi h'n ikke fikk fast stilling, er en av de beste lærerne jeg noengang har sett. H'n er ekstremt dyktig faglig (hovedfag og flere års undervisningserfaring), og fantastisk med elevene. Inspektøren var nesten på gråten da h'n fikk beskjed om at min tidligere kollega hadde takket ja til en fast stilling et annet sted. Hvem som skulle overta hans/hennes fag var fremdeles en gåte da jeg tok sommerferie, det fins ikke mange med den typen fagkompetanse. Men h'n var ettertraktet på arbeidsmarkedet, og ikke villig til å stå med lua i hånda og vente på tilbud om et vikariat.

Som sagt; det nytter ikke å utdanne gode folk til lærere hvis man ikke gjør noe for å beholde dem i jobben.

rine sa for 13år siden:

gajamor: Jeg synes også du høres litt bitter ut, og vil si at jeg ikke har blitt veldig godt motttat og ivaretatt på de skolene jeg har vært ung og ny på. Kursene har ikke stått i kø, men jeg har faktisk fått med meg en del, både av gratis og de som koster noe. Ang. de lange vikariatene i vg. skole, har det sammenheng med at elevene faktisk velger skole selv. Skolen kan derfor oppleve å stå med en eller to klasser i manko et år, eller det samme i pluss. Hvis man har ansatt for mange lærere i fast stilling, har man (som i fylket) ansvar for å plassere disse på en skole som har fag de kan undervise i og som ligger i noenlunde overkommelig avstand fra hjemmet. Klarer man ikke dette, har læreren likevel krav på lønn. Skolene har vanligvis et visst antall faste jobber, og min erfaring er iallfall at så snart en lærer i fast stilling slutter, blir den tomme plassen fylt av en vikar som har noenlunde samme fag.

Mrs. Longbottom sa for 13år siden:

Jeg mener at inntakskrav bør være unødvendig både på lærer-, lege-, og politistudier, men at kravene for å kunne ende med et vitnemål fra nevnte studier bør være så høye at ingen kan så tvil om kompetansen.

Jeg syns også grtensen for stryk i vgs bør heves, jeg syns at en ståkarakter bør innebære at du har såpass med grunnleggende kunnskap i faget at du er egnet for videre studier. Uansett.

elg sa for 13år siden:

I Sveits lar de alle komme inn på studier, men de har veldig harde krav for å komme fra 1. til 2. år. På den måten får alle en sjanse, men de det ikke passer for kaster ikke bort mer enn ett år. På det jeg studerte var det 60% som strøk etter det første året og så mellom 10 og 20% som strøk mellom 2. og 3. år.

Noe for Norge?