Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Denne undersøkelsen konkluderer med at givende småprat på jobben fører til et langt liv.
Selv har jeg alltid prioritert å sørge for å være sosial på jobben - jeg plotter inn pauser med like stort alvor som jeg planlegger å få unna arbeid på en mest mulig effektiv måte. Det er veldig viktig for min trivsel i livet å oppleve et sosialt fellesskap på jobben, og jeg har aldri gjort et poeng ut av at jeg er så travelt opptatt at jeg ikke kan ta pause (selv når jeg er det) - med jevne mellomrom velger jeg å jobbe litt ekstra på kvelden for at jeg skal kunne bli litt lengre i en god samtale på pauserommet.
Hvordan er det med deg? Prioriterer du det sosiale, eller synes du at den delen av arbeidslivet ikke er viktig? Og hvor fleksibel er arbeidsdagen din i forhold til muligheten til å delta i sosialt fellesskap med kolleger?
Jeg har som regel tid til pauser. Mange på min jobb har kaffepause når de ankommer jobb, men da jobber som regel jeg fordi jeg jobber best på den tiden. Selv om pauserommet er rett utenfor mitt kontor.
Vet at sjefen min noen ganger spør ambisiøse folk på intervju om hvor de spiser lunsj. De som da svarer "ved pc pga jobber så mye" ryker på spørsmålet fremfor de som spiser med kolleger, hvis de ellers stiller likt.
Hadde en gang en sjef som alltid gjorde så mye private ærend i lunsjen og dermed aldri var sosial - kun sjef. Det likte ikke folk.
Jeg skulle ønske at folka mine ikke var så ekstremt sosiale hele tiden. :flirer:
Ellers har vi en svært åpen kontorløsning, og tilbringer en del tid sittende på hver vår plass med bena på bordet og drikker kaffe. Det er lissom essensielt for at vi skal få gjort noe, for alle de store avgjørelsene tas i sånne situasjoner.
Jeg setter også at tid til å være sosial, men det er slett ikke alle dager jeg får tid til å spise lunsj sammen med de andre engang, selv om jeg gjerne vil.
Det er her fleksibiliteten kommer inn, for min del - om jeg har undervisning på begge sider av matpausen, hender det ofte at jeg ikke kommer meg til pauserommet - men nå som jeg jobber i vgs og har flere "hull i timeplanen", setter jeg meg gjerne ned på pauserommet litt senere på dagen i stedet og skyver planlegging/retting til et annet tidspunkt. Det er vel anvendt tid på mange måter, selv om det egentlig frister å få unna arbeid så man slipper å ta med noe hjem. Jeg er ikke villig til å ofre pauser med gode samtaler til fordel for å få mer unna mellom 8-16.
Jeg prioriterer kaffepauser høyt! Ikke at det alltid trenger å ha pauseformat, men vi er sosiale når vi sitter og jobber med et-eller-annet. Lunsj er det ikke så ofte jeg spiser med andre, men jeg har sikkert tre-fire private samtaler med kollegaer i løpet av dagen. Hvor vi diskuterer alt fra neglelakk og tv-serier til jobbproblemer.
Sosialisering på jobb er viktig. Det er alfa og omega for godt arbeidsmiljø. Jeg forsøker å snakke med alle sammen i løpet av uken, spesielt siden det er folk jeg snakker mer med enn andre. Lunsjen er superviktig i tillegg til mer chitchat ved kaffemaskinen og rundtomkring på kontoret.
På de to foregående jobbene mine var det fast kaffepause om morgenen. Den siste avdelingen jeg var på var det også fast kaffepause på ettermiddagen. Det ble overkill for meg, altså. Samtidig så meldte man seg ut når man ikke deltok, så det var en vanskelig balansegang. :gal: (Jeg får legge til at disse pausene varte minst en halvtime.)
Joda, jeg gjør som ofte sånn jeg også, men så har jeg en del gjøremål i min stillingsinnstruks som ikke kan gjøres på kvelden og da er det ikke alltid det går.
-Trevor-R.jpg)
