Toffskij sa for 13år siden:

Jeg tror de tar ut sitt maksimale sosiale potensiale sammen med hverandre, altså. De trengte nok noen år sammen med hverandre før de kunne makte å bli kjent med en som Penny.

Toffskij sa for 13år siden:

Det er jo skrekkelig lett å polemisere mot tiltak for de flinkeste barna, og formulere det som et ufyselig luksusproblem. Men jeg synes ikke at det er det.

Kommer Petter med 2 i matte til å få ekstra problemer om Liv med 6(+++) og en brennende interesse for matte blir satt i en annen klasse? Jeg klarer liksom ikke å tro at det er sant.

Alfa sa for 13år siden:

Dette er ein type Ken Robinson-tankegang som eg absolutt ser stor verdi i å sjå nærare på.

Høgre går jo veldig langt i sin svart-kvitt-retorikk, og legg opp til ein svært konkurranseprega skulekvardag både for skular, lærarar og elevar. Den type "kvalitet" har eg lita tru på, og eg trur backwash-effekten vil skape spiralar det kan vere svært vanskeleg å snu (jfr: www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg2011/1.7760062 )

Milfrid sa for 13år siden:

Jepp. Og det skal mye til for at man må gå om igjen. Da er det sannsynligvis snakk om barn som ikke vil lære, som har evner og ikke har lærevansker, men som rett og slett ikke lærer fordi de ikke gidder.

Vi har som sagt ei som sliter med skolen (nettopp diagnostisert med dysleksi og oppmerksomhetsbiten av ADHD). Hun ligger et par år etter både mht matematikk og lesing/skriving (takket være 2,5 år på norsk skole hvor hun ikke lærte noe som helst), og hun har ikke måttet gå om igjen. I stedet har hun fått et helt fantastisk opplegg med støtteundervisning, ekstra hjelp osv, osv. Og tilbudet kom på plass før diagnosen, på bakgrunn av at de så at hun trengte hjelp for å lære det hun skulle, og testene viste at det ikke var iq-biten som var hindret for henne.

Jeg hadde syntes det var trist om hun måtte gå om igjen, og det har jo vært noe hun selv har fryktet på tampen av hvert år, men samtidig er vi begge enige om at det hadde vært uendelig mye tristere om hun ikke lærte det hun skulle på skolen. Om hun kom ut i andre enden og fremdeles ikke kunne lese, skrive og regne. Målet med å gå på skolen er jo å lære, ikke bare å ha gått der. Men som sagt -det skal mye til for at man må hoppe over et år på skolen her, men muligheten er der. Og jeg synes ikke det er negativt.

Og jeg vet også at det ikke er alle skoler i USA som er like gode som de i vårt skoledistrikt, men jeg er helt :tilber:til hvordan det fungerer her. Det er en oppfølging av en annen verden, faglig sett. Fokuset er på at barna skal lære, og klasser settes sammen med det for øyet, nye klasser hvert år (lærerne følger trinnet).

Jeg gruer meg til vi skal hjem til Norge. Jeg vet at alle skoler i Norge ikke er like dårlige, men jeg vet også at de barne- og ungdsomsskolene vi sokner til dessverre er det. :sukk:

Milfrid sa for 13år siden:

Det svaret vi fikk halvveis inn i tredjeklasse da vi for gang nr ørten spurte om vi var rare som var bekymret for at datteren vår fremdeles ikke leste eller forstod matematikk, som gråt hver dag og som hatet skolen, uten at skolen gjorde noe var "Hun er bare umoden. Det kommer!". Et svar som var ganske rart for oss, som gjennom hele barnehagen hadde hatt ei superflink, supersosial jente som fikk til alt hun ville.

Sånn i ettertid har vi fått høre at de begynner utredningen av dysleksi osv i 4. klasse. Det betyr at man mister 3 år og vel så det av skolegangen, før noe gjøres. Og jeg kan love deg at for en oppegående unge er det alt annet enn gøy å gå på skolen og se at alle får til det du ikke får til. Det gjør noe med selvbildet, altså.

Det er forsåvidt greit at man synes diagnoser ikke kan settes før en gitt alder, men det burde for pokker være mulig å gi tilpasset undervisning til en unge som sliter på skolen uavhengig av diagnose. :gaah:

Om jeg høres sint og bitter ut, så er det fordi jeg er det.

Stompa sa for 13år siden:

Forskning viser at svake elever som tas ut for å få spesielt tilrettelagt undervisning gjerne har en bratt læringskurve i starten, før utviklingen flater ut nokså fort. Tilsvarende elevtype som får jobbe sammen med sterke elever har gjerne ikke like bratt læringskurve i starten, men til gjengjeld stiger den mer jevnt og trutt sånn at de på lengre sikt ender opp med bedre resultater enn den første gruppen. (Jeg var på foredrag der akkurat dette var tema i forrige uke og har tilgang på kilder, men ikke akkurat nå.)

Milfrid sa for 13år siden:

Det er ikke snakk om at man må gå om igjen til evig tid. Man kan gå om igjen to år her. Og ikke to år på rad.

Men så er systemet laget slik at særdeles få må gå om igjen, fordi det settes inn tiltak som gjør at ungene slipper det. Datteren min har i år 20 timer 1 til 1 undervisning med spesialpedagog. Mesteparten av tiden hun er i klassen er det en ekstra ressurs der som kan hjelpe henne (lese vanskelige tekstoppgaver i matematikk, sitte med henne så hun ikke mister fokus osv). I tillegg får hun egne utgaver av de normerte prøvene, tilpassede lekser osv.

I Norge gikk hun på skole 2,5 år uten å få noe som helst. Dvs hun ble tatt ut for støtteundervisning tre timer i uka 2 mnd på slutten (dog uten at de gadd å informere oss om det, selv om vi hadde vært på dem jevnlig for å høre om det burde gjøres noe, siden hun ikke lærte noe og hatet skolen.).

At skolen er full at tiltak for svake elever er bullshit, i alle fall der vi bor. Jeg har en søster som er lærer (ungdomsskolen). Hun har elever i støttetimer, men sier at det egentlig er mer for å ha det enn for at det har effekt, all den tid det er veldig få timer i skolen og det er snakk om 6 elever med veldig forskjellige behov - Aspbergers, ADHS, dysleksi, Downs - det er umulig for henne å hjelpe alle sammen tilstrekkelig på en time.

Jeg har snakket med veldig mange, også lærere, om det tilbudet vi får her, og alle sier at vi bare kan drømme om den oppfølgingen i Norge.

Jeg har også sendt en mail til PPT for tre mnd siden der jeg spurte diverse spørsmål om hva vi kan forvente oss når vi kommer til Norge - bl.a om de vil akseptere diagnosen gitt i USA eller om vi må gjennom ny utredning. Den har de ikke en gang svart på. :snill:

Bokormen sa for 13år siden:

Jeg har ikke lest tråden, men er positiv til klasser for de flinkeste (overskriften her). Min erfaring tilsier at mye av undervisningen (naturlig nok) passer godt for de som er midt på treet, og de som er under, vel de har rettigheter og får hjelp. Er du over snittet så er tilbudet ditt temmelig sårbart, det kommer gjerne i siste rekke. "Å greie seg uansett" er ikke noe godt argument synes jeg. Der er mange som "aldri vil greie seg samme hva man gjør", de får fortsatt et tilrettelagt tilbud.

Irma sa for 13år siden:

Jeg har en følelse av at vi har en litt sånn god-dag-mann-økseskaft-diskusjon, Toffen. Hvor jeg argumenterer ut i fra overskriften på tråden (egne klasser ut i fra faglig nivå), og du slik jeg forstår det nå snakket om andre typer gruppeinndelinger.

Jeg har ingen problemer med at elever som er svært gode i et fag blir tatt ut til spesialundervisning/ekstraundervisning for å dekke sine behov på samme måte som de som trenger ekstraundervisning fordi de er svake faglig sett får det. Det jeg har problemer med er å dele inn i hele klasser etter faglig nivå. Og skoler, og da spesielt barne- og ungdomsskoler.

Esme sa for 13år siden:

Jeg er fullstendig uenig når det gjelder de virkelige superflinke elevene. Jeg snakker ikke om de som hadde et passelig lyst hode men som måtte småjobbe seg til 5-ere på gymnaset altså. Jeg kjenner flere som er av den virkelig superflinke sorten og det som de opplevde hele barndommen er jo at de klart var mye smartere enn alle de andre barna rundt en, og at det faktisk fremmet forakt mer enn toleranse. Ikke er det sunt å vokse opp og tro at man alltid har rett heller.

Nei. De superflinke trenger andre superflinke barn som kan arrestere dem på det de sier og som kan korrigere dem og realitetsorientere dem litt.

Propella sa for 13år siden:

Først, jeg har ikke lest hele tråden. Så beklager om jeg sier noe som alt er sagt.

Jeg har erfaring fra nivådelt klasseinndeling fra ungdomsskolen. På den ungdsomsskolen jeg gikk i i Sverige ble vi delt etter nivået i engelsk og matte. Det fungerte stort sett veldig bra. I slutten av 6 klasse var det en matteprøve. Resultatet på den matteprøven avgjorde hvilken grupppe man kom i. Det var 4 grupper. Gruppe 1 var den beste. Gruppe 2 og 3 var gjennomsnittlig og gruppe 4 var for de som trengte mye hjelp. I gruppe 4 var de flere lærere og de gikk ikke så fort frem men sikret seg at alle kom videre. Gruppe 2 og 3 var helt vanlig undervisning. I gruppe 1 var det de beste som gikk. Der var det gjennomgang av et eksempel på tavla ved nytt tema og en kjapp innføring. Resten måtte man lese seg til selv og man fikk bare beskjed om hvilke oppgaver som skulle gjøres. Selv i den gruppen var det en elev som gjorde matteoppgaver på høyere nivå enn ungdsomsskole. Ved hver eneste prøve måtte man bevise at man var i riktig gruppe. Var man i gruppe 1 måtte man ha så og så mange rett for å bli værende i gruppen. Fikk man et for dårlig resultat ble man flyttet ned i gruppe 2. Fikk man et bra resultatet i gr 2 ble man flyttet opp. Det førte til at noen stadig ble flyttet mellom gruppene (det var som regel kun et par elever). I engelsk kunne man velge mellom vanlig engelsk og forbydning. Læreren hadde siste ordet på hvilken gruppe man havnet i.

For meg som var en skoleflink elev og hadde både fordypning i engelsk og var i gr 1 på matte var dette kjempefint. Jeg lærte veldig mye av det. I andre fag var hele klassen samlet. Det fungerte veldig bra.

Etter min mening er nivådeling en god ting. Den måten de legger opp til som det henvises til i HI liker jeg ikke like godt.

Nessie sa for 13år siden:

Men kan man ikke ha nivådeling, og "spesialiseringssystem" på de ordinære skolene? Må man ha egne matteskoler, egne musikkskoler etc?

Irma sa for 13år siden:

Jeg er ikke uenig i at det kan være slik. Jeg skrev "men kanskje ikke sosialt sett" - altså mente jeg det ikke som at "slik er det". Det som er spørsmålet er om disse superflinke elevene som du beskriver skal være i egne klasser på skolen, og det synes ikke jeg. Det betyr ikke at det ikke går an å skape rom for å omgås folk som er like smart som en selv både faglig og sosialt, vil jeg tro?

Jeg synes ikke man skal trakte etter nedlatende og foraktfulle folk som mener at de alltid har rett, men jeg synes altså ikke at egne klasser er et svar på den type utfordringer. Jeg håper og tror at det er også andre ting som avgjør om folk blir foraktfulle, enn at man må omgås folk som er dummere enn en selv. Er man ekstremsmart slik du beskriver, så vil man uansett måtte håndtere det å omgås folk som er dummere enn seg selv veldig ofte. Jeg er ikke sikker på om man gjør det på en bedre og mer sjarmerende måte om man har levd i en "eliteboble".

Jeg forstår det du beskriver altså, og jeg er for tilrettelegging i større grad enn det jeg har inntrykk av gjøres per i dag for de som er supersmarte eller mer normalt flinke på skolen.

Zulu sa for 13år siden:

Min erfaring er at når elever på grunnskolenivå, og foreldrene deres, skal velge spesialiseringsgrupper, er det noe annet enn interesse og anlegg som blir utslagsgivende. Sosiale forhold (hvilken gruppe bestevenninna går i) vektlegges sterkt, både av elever og foreldre. Hvilke anlegg og interesser elever og foreldre skulle ønske barnet hadde, er også ofte en motivasjon for valget.

Midlertidige, nivådelte grupper som fordeles av lærer, er forholdsvis vanlige i skolen i dag, etter min erfaring. Det fungerer som regel godt. (Men der også hender det at foreldre tar kontakt og ber om gruppeendring fordi poden vil gå sammen med kompis.) Permanente, nivådelte grupper er jeg mer skeptisk til, hovedsakelig fordi jeg mener det er mindre fleksibelt enn midlertidige grupper (elevers nivå endrer seg stadig vekk i forhold til gruppas nivå). Et annet aspekt er om det er gunstig for de andre elevene å ikke ha de sterkeste i gruppa si. Sterke elever (spesielt om de er sterke sosialt også), er til stor inspirasjon og bidrar positivt til både læringsmiljø og gruppedynamikk i en skoleklasse. Nå argumenterer jeg utfra røklas perspektiv, jeg vet, men dersom "eliteklasser" er gunstig utelukkende for eliteelevene, mens de på middels og svakere nivå, altså flertallet, får dårligere læringsvilkår under ordningen, synes jeg det er vanskelig å argumentere for. Generelt mener jeg dessuten at et mangfoldig miljø er mer fruktbart for de fleste, også med tanke på læring.

Tillegg: Jeg mener også at det er viktig at alle, i den grad det er mulig, har tilgang på noen likesinnede i gruppene sine. Men det behøver ikke være utelukkende likesinnede som utgjør gruppa.

Agent Scully sa for 13år siden:

Vi trenger noen sjiiklige smarte folk fremover, om vi skal overleve "beyond oljealderen". Så ja takk.

Toffskij sa for 13år siden:

Jeg har argumentert ut fra det som har stått i Aftenposten de siste dagene.

1. En spesialisert musikklasse for femteklassinger med opptaksprøve. Mulige planer om lignende klasser for barn som viser spesielle evner i matematikk og etter hvert muligens også i språkfag.

2. En ordning der de 10 % beste elevene i forskjellige fag skal få tilbud om undervisning ett nivå opp: et opplegg på videregående for ungdomsskoleelevene og et opplegg på universitetet for videregåendeelever

og dessuten

3. en tanke om en kombinert ungdoms- og videregående skole i samarbeid med UiO for spesielt akademisk interesserte unge.

Jeg klarer ikke med min beste evne å se det avskyelige i dette.

Zulu sa for 13år siden:

Ok. Jeg kommenterte ut fra at diskusjonen har dreid mer mot nivådeling i skolen generelt. Men til de tre konkrete tiltakene du skisserer:

1. At det finnes slike enkelttilbud i større byer hvor befolkningen er stor nok til å danne et spesialisert miljø, ser jeg på som positivt. Det er smalt nok til at det ikke vil slå feil ut for læringsmiljøene på skoler rundt omkring. Jeg mener imidlertid det er viktig at klassene ikke blir så spesialiserte at det blir vanskelig for elevene å endre retning på et senere tidspunkt. Femteklasse er et tidlig tidspunkt for veivalg.

2. Dette gjøres jo flere steder i dag, om enn ikke like systematisk. Jeg tror et mer rigid system for dette blir organisatorisk utfordrende. Hvordan pekes disse 10 % ut? Kartlegging er krevende og tar mye tid. Når konsekvensen er så alvorlig som sortering, bør det gjøres grundig. Kartlegging ved vurdering om spesialundervisning f.eks., tar mye tid fra undervisning og planlegging. Tilbakemeldingen fra mange lærere, er at avsatt tid til nettopp undervisning og planlegging, snarere enn til administrativ virksomhet, er et av de viktigste kvalitetskriteriene for god læring.

3. Kjenner ikke mye til det, men min første innskytelse er at det høres veldig spennende ut. :)

Kanina sa for 13år siden:

Problemet med musikk, er at det er vanskelig å få til et opplegg på hver enkelt skole, da det er så veldig spesialisert. Men man kan jo også bare fortsette å ha det som i dag, hvor man tar all undervisningen på fritiden, evt med "fri" fra ordinær skole ved spesielle anledninger (f.eks. for å delta i orkestersamlinger).

Nenne sa for 13år siden:

Vi må ikke være så redd for å la noen få være flinkere på skolen enn andre. Alle ungene vet jo at det er sånn. Om det ble formalisert slik at de flinkeste også fikk konkurrere med noen og fikk noe å strekke seg etter, ville det ikke stjele noe fra de som ikke er fullt så flinke. De ville da kunne konkurrere med noen på samme nivå de også.

Tilpasset opplæring eksisterer bare som valgløfter og i festtaler hvis det ikke er enkeltvedtak på ungen og DET får bare de som har diagnoser av noe slag. Enkeltvedtak deles ikke ut til de flinke som får konkurranseinstinktet maltraktert og lærelysten drept. Det kommer ikke Nobelprisvinnere ut av enhetsskolen.

Alfa sa for 13år siden:

Dette stemmer ikkje. På generell basis har skulen har ein la(aaa)ng veg å gå når det gjeld å optimalisere tilpassa opplæring, men det skjer veldig mykje godt innovasjonsarbeid (mellom anna når det gjeld tilpassa opplæring) blant eldsjeler. Dette er mellom anna dokumentert i NIFU Step sine evalueringar av Kunnskapsløftet. Problemet er veldig ofte at skulekulturen er konservativ og motarbeider endring.

Nenne sa for 13år siden:

Det gjøres sikkert godt forskningsarbeid, men i skoler som opplever flate kutt årvisst er det ikke mye TPO selv om viljen er aldri så mye tilstede. Festtaler og valgflesk er alt jeg ser og hører, mens anstendige lærere river seg i håret over å ikke få gjort det de gjerne vil.

Alfa sa for 13år siden:

Sjølvsagt treng skulen fleire ressursar for å optimalisere TPO. Det er eg ikkje usamd med deg i.

Candy Darling sa for 13år siden:

:what:

:flau:

Men hva hvis man HAR det, da? :trasser:

him sa for 13år siden:

elg sa for 13år siden:

Jeg har ikke lest alle svarene, men i mange år har det vært helt OK å lage egne skoler for de som er flinke i sport - NTG. Hvorfor kan man ikke gjøre tilsvarende for folk som er flinke i andre ting være seg fiolin, realfag eller språkfag?

rine sa for 13år siden:

Jeg synes generelt det blir tatt for mye hensyn til de svakeste/uroligste på skolene her i landet.- Klatrer i gardinene og lugger Per mens han regner brøk, sier du? Ja, ja, han har RETT til et tilbud sammen med de andre, og må få være i klasserommet han også. :gal: Jeg blir litt oppgitt over sånt, jeg, og ser jo at skolen hadde blitt mer effektiv (som i lærerrik) hvis elever hadde gått i grupper ut fra sitt eget nivå. Alt koker vel ned til hva som er viktigst for oss- å lære mest mulig mens man er på skolen, eller å bidra til at ingen føler seg utenfor? All fornuft (siden vi tross alt snakker skole her) taler jo for det første, men...
Når jeg leser om alle FP-erne som har halvsovet seg gjennom timene mens de løste tredjegradsligninger med venstre hånd, lurer jeg alltid litt på hvorfor jeg aldri møter så flinke elever. Altså, jeg har mange flinke elever med femere og seksere i fleng, men de har aldri gitt uttrykk for at de ønsker egne grupper/oppgaver, eller at de kjeder seg i timene. Selv ikke når de blir spurt direkte. Jeg lurer på om dette er slikt som stort sett er en greie for foreldrene (kult å ha poden i spesialklasse for de flinke?) eller om det først senere, som i voksen alder, går opp for en at man ikke fikk nok utfordringer på skolen. :vetikke: Nei, jeg klarer ikke å ha en bestemt mening om dette. Mange ting som taler for å nivådele tidlig, men vi mister også noe positivt med norsk skole hvis vi gjør det. Om man hører til enerne eller taperne i samfunnet blir forsåvidt tydelig fort nok, man trenger kanskje ikke prente det inn allerede i første klasse.

Og så heter det ikke klasser lenger. :skuffet:

Manitoba sa for 13år siden:

Jeg skjønner faktisk at musikk og sport skiller seg ut fordi det er aktiviteter som trenger kontinuerlig øvelse og trening for å bli god og holde seg på et nivå. Da forstår jeg at man må gå på egne skoler for det for å kunne dyrke interessen i tilstrekkelig grad til å hevde seg.

Nå kjenner ikke jeg forslaget til Oslo kommune - innebærer det økt timeantall til de flinke elevene?

Jeg ser på forslaget som en billig løsning og ideologisk markering som ikke løser de egentlige problemene i norsk skole. Det man egentlig burde gjøre er å halvere klassene (maks 15 elever), slik at lærerne har reell mulighet til å gi tilpasset undervisning til alle. Det kan også være fleksible grupper på grunnlag av evner og interesse i noen fag. Men det koster penger.

elg sa for 13år siden:

Rine: Det avhenger nok mye på læreren om man ønsker seg nivådelte klasser eller ikke. Som flink i matte var det mange år hvor jeg gjerne skulle ha vært i en nivådelt klasse da man ikke fikk noen utfordringer. Jeg har hatt én mattelærer som virkelig klarte å få med seg hele klassen slik at det var gøy både for de svake og de sterke. Kanskje du er en slik lærer?

rine sa for 13år siden:

Vel, jeg har mer enn ett løp for hver time, iallfall.

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg tror det er en kombinasjon. Det du sier, eller rettere sagt antyder, kan kanskje forklare litt av det. Men sånn ellers så kan det blant annet komme av at det primært er i grunnskolen dette skjer (du er i videregående, er du ikke?), at det ikke er en veldig stor prosentandel det er snakk om (slik at det er godt mulig du ikke har hatt noen slike elever, uten at det beviser at de ikke finnes), og at det ofte kan være vanskelig for barn å vurdere om deres egen situasjon er (eller burde være) utenfor normalen.

Og så kan det jo hende at du er en så god lærer og skolen din er så god at alle elevene får utmerket oppfølging på sitt nivå. (Eventuelt at du er en så sløv lærer at du ikke får med deg problemene. :knegg: )

Pelle sa for 13år siden:

Synes det høres flott ut jeg. Om man plukker ut noen få eliteelever, så skulle det likevel værer mer enn nok flinke barn igjen til å stå for mangfold i klasserommet. Ikke en gang sikkert alle elitebarn vil gå på eliteskole.

Alfa sa for 13år siden:

Eg har akkurat den samme erfaringa. Og erfaringa mi er også at det ofte er dei som ligg på type 4 i snittkarakter som ofte, i størst grad, utfordrar den typiske "supereleven" på både meiningar og oppgåveløysing.

Karakternivået er (og skal juridisk sett vere) basert på standardiserte kompetansemål. Fagkompetanse rommar langt meir enn dei (meir eller mindre tilfeldige) kompetansemåla.

him sa for 13år siden:

rine sa for 13år siden:

Skilpadda: Jeg er ganske sløv på mange områder, altså, men jeg har jo halvårlige samtaler med elevene der vi bl.a kommer inn på faglige utfordringer (både av positiv og negativ art) og jeg tror jeg ville fått det med meg dersom noen sa at faget ble for lett og de ønsket nye utfordringer. Noen sier jo det motsatte, og det får jeg jo med meg.

Toffskij sa for 13år siden:

Du mener at dette ikke gjelder språkfag og matematikk? :humre:

Jeg tror absolutt ikke disse tiltakene nødvendigvis er det eneste saliggjørende, og at det kan finnes mange gode måter å gjøre dette på. Men det er så uhorvelig sjelden noen foreslår noe for de sterkeste elevene, og hver fordømte gang kommer noen og sutrer om at dette kommer til å føre til stigmatisering og taperskoler, nær sagt uansett hva forslaget er. Det irriterer meg grenseløst.

Skilpadda sa for 13år siden:

Du skjønte at parentesen med kneggesmileyen i var en spøk, håper jeg - men at avsnittet foran var ment på alvor?

Blå sa for 13år siden:

Jeg gikk faktisk til rektor på ungdomsskolen og ba om lov til å følge både fransk og tyskundervisningen. Delta halvparten på hver og ta igjen resten ved selvstudium. Jeg er overbevist om at det hadde gått også. Men det kunne jeg ikke få, for da kunne noen andre også be om å få det, og da kunne han ikke si nei dersom jeg hadde fått ja. Så der stoppet i hvert fall mitt forsøk på å få utfordringer på ungdomstrinnet.

Og rine, på vår skole snakker i hvert fall både ledelsen og lærerne om klasser. Vi har, som foreldre, gått inn og bedt om mer "trinnorientering", altså at de planlegger for hele gruppen under ett slik at de kan bruke læreressursene mer effektivt og legge opp til at barnene blir mer kjent med hverandre utenom SFO, men det hjelper ikke.

Og Alfa, jeg beklager, jeg betviler ikke at det finnes mye god forskning, men jeg ser veldig få tegn til tilrettelagt opplæring pg det forstår jeg godt. Uten tolærersystem ser jeg simpelthen ikke hvordan det skal la seg gjøre i småskolen.

Kanina sa for 13år siden:

Katta sa for 13år siden:

Rine: Jeg tror ikke du får noen ungdommer til å takke ja til et tilbud som er såpass stigmatiserende som å bli silt ut som selvopptatt og genierklært og puttet i en gruppe for spesielt begavede barn. Det viktigste er jo tross alt å være lik vennene sine. For det er ikke spesielt kult å være flink heller. Og jeg tror ikke en slik nivådeling blir riktig heller med mindre det er et valg på grunn av interresse mer enn evner og uten å falle utenfor sosialt. Hadde jeg som 12-åring fått muligheten til å velge matematikk og naturfag med et tøffere løp for spesielt interresserte, hadde jeg nok gjort det tror jeg. Rett og slett fordi det var gøy. Hadde jeg fått spørsmål om jeg trodde jeg selv var så god at jeg burde gå i spesialklasse av den grunn, hadde jeg sett sjokkert ut og ristet på hodet. Nå var jeg ikke en elev av den typen Esme sikter til som man kanskje bør skille ut i helt egne talentprogrammer heller, det er mange som meg. Og det synes jeg er litt skremmende. Det er veldig mange elever som sitter og kjeder seg og ikke blir pushet/stimulert til å utnytte sitt eget potensiale. Faktisk oppleves det normalt etterhvert til og med.

Jeg tenker at nesten alle skoler og i det minste alle bydeler bør ha programmer for spesielt interresserte i matematikk og kanskje naturfag. Så kan det kanskje være en skole for de idrettsgale og en for musikktalentene, men det trengs ikke overalt.

him sa for 13år siden:

Skilpadda sa for 13år siden:

Men ellers så kan det såklart ha noe med alder å gjøre; det var virkelig aldri noen halv- eller helårlige samtaler med oss da vi gikk på videregående, hverken om nivået på undervisningen eller noe annet. Så ting har sikkert blitt bedre.

him sa for 13år siden:

Har dere blitt serriøse når jeg endelig prøver å spøke! :skringrestemme:

rine sa for 13år siden:

Ah, jeg er ultramoderne. :stolt: Alt du beskriver her er ganske vanlig hos lærere på min alder, tror jeg. I vg. er vi ikke så veldig flinke til å samarbeid alltid (en gjeng sære individualister hele gjengen :knegg: ) så jeg har ikke full oversikt over hva kollegene mine driver med til enhver tid.

Lille meg sa for 13år siden:

Hvordan vil det fungere med mer prosjektbasert læring da? "Du kan ikke brøk? Da er du i gruppa som skal jobbe med brøk denne uka." For eksempel.

Jeg finner det hårreisende at noen i det hele tatt går ut av grunnskolen uten å kunne lese, uten å kunne brøkregning, uten å kunne prosentregning, etc etc etc. Dette er basiskunnskaper man absolutt burde ha lært seg i løpet av tross alt ganske mange år!

Alfa sa for 13år siden:

I og med at eg er i vgs er det stort sett der eg hentar mine erfaringar/forskingsreferansar frå, og eg har stor forståing for at det MÅ større ressursar inn i småskulen for å kunne gjennomføre TPO på ein god måte.

Candy Darling sa for 13år siden:

Det handler vel ikke bare om å kjede seg heller, men om dårlig utnyttet potensiale? Altså, noen må jo være best i alle klasser, det betyr ikke at man er supergeni. Men for noen kan det da bli det eneste man strekker seg etter. Man jobber akkurat så mye at man blir best, også surfer man resten. Og det er ikke nødvendigvis det som skaper enere og vinnere som utvikler samfunnet.

Kanskje blir man en sånn som jobber supermye og fortfort i perioder, og surfer på FP når det er rolig. For eksempel.

rine sa for 13år siden:

Joda, jeg skjønte det. Prøver du å antyde at jeg er domm? Bare fordi jeg ikke har gått i spesialklasse? ::dramaqueen:

[quote=him;2929883]Ja, det er flere som har mer enn ett løp ser jeg. Dere er jo tvillingsjeler! :humre: Dere har i alle fall en delt fan (

Malama sa for 13år siden:

Jeg har vært med på en sånn samtale med en lærer en gang på videregående. Det må ha vært nyskapende, dengang da... ikke at det egentlig satte noe sterkt preg på meg, jeg husker ikke helt hvilket fag, hvilken lærer, jeg mener egentlig det antakelig var vår meget dedikerte og engasjerte regnskapslærer, men hva vi konkluderte med husker jeg ikke. Dette må ha vært andre året da, for tredje året hadde han mye permisjon, så da hadde vi ikke lærer. Lekser gjorde vi i timene, ja i regnskasptimene gjorde jeg lekser for både regnskap og bed.øk (det var jo delvis overlappende oppgaver) og gjerne til andre fag også. Hva annet skulel vi gjøre, liksom? En lærer kom opp på klasserommet og skrev opp hvilke oppgaver vi skulle gjøre, denne timen og resten som lekse. Var jo somregel kommet lenger uansett, så... da kunne man jo skrive den norsk-stilen... Så hva vi snakket om i den "elevsamtalen" er for meg litt uvisst... det kan ha vært en annen lærer, et annet år?

Acsa sa for 13år siden:

Jeg har erfaring fra nivåinndelte klasser på ungdomsskolen og videregående (sekstrinns skole), fra et annet land. Seks parallellklasser, som ble re-inndelt en gang i året, hvor elever ble flyttet opp og ned basert på årets resultater og eksamener. "Hvis du ikke skjerper deg i matte så får du ikke gå sammen med vennene dine neste år!". Problemet med dette, i tillegg til stress, press og kjipe konsekvenser for vennskap og sosialt samspill, var at de færreste er flinke i alle fag. Om strålende karakterer i engelsk og historie jekker deg opp til 9B, så er du kanskje på nivå med D-klassen i matte. Mens i 9B kommer du med de som er på A-nivå i matte, men blir dratt ned av at de er på D-nivå i engelsk. :gal: Jeg er ekstremt skeptisk til nivådeling som går ut over et enkelt fag. På enkeltfagnivå kan det være lurt å samle elever i nivådelte grupper, men å basere klasser - eller hele skoler - på dette ser jeg mange både praktiske og sosiale problemer med.

Jeg har jobbet aktivt med prosjektet hvor vgs-elever får "tyvstarte" på UiO og vært ansvarlig for språkfag-delen av dette, og erfaringene er svært blandet fra et UiO-perspektiv, men hvis man kan kvitte seg med en del praktiske utfordringer er jeg positiv til denne typen prosjekter og faglige utfordringer - igjen, innen enkeltfag.

him sa for 13år siden:

Adrienne sa for 13år siden:

:plystre:

Jeg kjedet meg gjennom hele barne- og ungdomsskolen, og da jeg kom på videregående gjorde jeg akkurat nok til å kunne komme inn på alle linjene på NTH, men ikke mer enn det. Hvorfor skulle jeg liksom gjøre det? Jeg hadde jo plenty med andre ting jeg kunne bruke tiden på, og jeg va allerede klassens flinkeste.

Min store frykt er at ungene mine skal oppleve det samme, spesielt storebror, for han har arvet min smarte, men makelig anlagte hjerne, lillesøster er mye mer indre drevet. Håpet er jo at skolen er flinkere til å tilpasse, men enn så lenge er jeg ikke spesielt imponert, og det er en jobb av en annen verden å motivere storebror til å gjøre lekser han kunne gjort med øynene igjen og likevel fått alt riktig.

Så jatakk til mer nivådeling i skolen, og mye mer samarbeid på tvers av klasser og klassetrinn.

rine sa for 13år siden:

:knegg: til siste setning. Til den første: Tvillingsjeler fordi vi postet nesten likt, eller fordi jeg svarte på det Skilpadda spurte om før hun spurte? :har lest nøyere: At du er fan av oss er bare hyggelig, men jeg kan bare snakke for meg selv. :humre:

En kommentar til at veldig flinke elever er er sosialt mistilpassede. Hender av og til, men ikke oftere enn at veldig svake elever er det. (Har ikke statistikk, snakker på bakgrunn av erfaring.)

him sa for 13år siden:

.. Ehe sorry. Det var den med "meg, for de mer tungnemte"? Jeg mente egentlig å bare skrive at det var jeg som var fan, men så kunne det jo leses som at jeg var: "fan for de som ikke var oppvakte nok til å skjønne at de burde være det"? (Eller kanskje det ikke kunne leses slik, det så bare litt rart ut, og veldig morsomt. I alle fall et lite øyeblikk. Husker den gamle læreren vår sa at: "Den lureste plassen å gjemme jukselappen på er inne i hodet for der kan ingen se den". I dette tilfelle kan kanskje sitatet omskrives til: "Den lureste plassen å fortelle vitser på er inne i hodet, for der er det noen som ler". Nei, nå bør jeg definitivt gå til sengs.)

Men seriøst: Om dette med spesielt flinke elever som er sosialt mistilpasset. Jeg er enig med deg at det er jevnt fordelt, men jeg synes i tillegg at de som er sosialt mistilpasset og flinke er mer synlige.

rine sa for 13år siden:

Denne så jeg ikke før nå: Det siste vet vi jo lite om ennå...
Og det første stemmer ikke i det hele tatt. Spesialundervisning trenger man enkeltvedtak for å få. Tilpasset opplæring finner sted hele tiden, i større eller mindre grad. Jeg tror lærere som bare har ett kort å spille på begynner å bli en utdøende rase i norsk skole. Det er jo ikke akkurat som om vi får dø i synden heller hvis vi unnlater å gi tilpasset opplæring til de som trenger det, med det mener jeg at selv de som ikke gidder eller ikke ser poenget mer og mer blir tvunget til å gjøre det.

Hvordan det?

Nenne sa for 13år siden:

Nessie sa for 13år siden:

Men uansett er det vel ikke idrettsskoler fra 5.klasse? :gruble:
Jeg synes ikke tanken om spesialisering i seg selv er så ille, men jeg synes barneskolen er tidlig å (evt) sende de vekk fra venner for å gå på eliteskoler.

En familie jeg kjenner valgte privat skole for sine barn i fjor, blant annet fordi de følte at jenta, som lå noen hakk foran de andre i sin klasse (tror det var 2.), ikke fikk den oppfølgingen og utfordringen hun trengte. I år var de tilbake til den kommunale nærskolen igjen, mye fordi barna savnet vennene, og fordi reiseveien ble ganske lang. Og så har de en avtale på at hun skal følge pensum til klassen over i de fagene som hun ligger foran tror jeg.

Darth sa for 13år siden:

Å nevne i fleng vil nok være litt urimelig - siden vi nordmenn bare utgjør knapt en prosent av EUs befolkning og ditto enda mindre av verdens befolkning - det blir vel knapt en promille vil jeg tro, uten at jeg har regnet. Vi må jo anta at det finnes flinke folk som skaffer seg Nobelpriser i andre land også... Men - for å svare på spørsmålet ditt. Sist gang en nordmann vant en Nobelpris var i 2004. Totalt sett har nordmenn vunnet 1,3 prosent av alle nobelprisene som har blitt delt ut - og det er egentlig ganske bra - når vi tenker på hvor få vi er - vi er i grunn overrepresentert som mottakere av Nobelpriser sett i forhold til folketall - både når vi sammenligner med hele verden, og når vi sammenligner med den vestlige verden.

Maverick sa for 13år siden:

Nå skjønner jeg ikke hva du mener i det hele tatt.

Candy Darling sa for 13år siden:

Skandinavere spesielt og vesteuroperere generelt er vel alle overrepresentert i nobelvinnersegmentet?

Candy Darling sa for 13år siden:

Det er ikke så lett når man har litt tungt for det. :trøste: : dukker og løper i høye hæler:

Jeg snakker seff ikke om meg selv, jeg har jo en Viktig&Livsforlengende jobb som redder samfunnet. No, wait. Det var visst ikke meg. :skeptisk:

Darth sa for 13år siden:

I følge Nenne så kommer det ikke nobelprisvinnere ut av enhetsskolen, men det gjorde det visst likevel.

Candy Darling sa for 13år siden:

Mitt poeng, som jeg antar du skjønte, er at Norge blir forfordelt fordi vi er nær Nobelkomittéen, ikke fordi vi odler enere.

Kanina sa for 13år siden:

Forfordelt? Mener du at vi får færre nobelpriser enn vi burde, fordi Nobelkomitéen er redd for at andre land skal bli misunnelige? :p

Kanina sa for 13år siden:

Eller hva var det nå egentlig det ordet betød.. :o (Jammen usikker).

allium sa for 13år siden:

Du hadde rett første gang, Kanina. Og kom meg såvidt i forkjøpet.

Katta sa for 13år siden:

Forfordelt betyr det motsatte av det det høres ut som, ja, at man får mindre enn man burde fått på et vis. :nemlig:

Candy Darling sa for 13år siden:

Jeg prøvde å være morsom. :trasser:

:går og setter meg i furtekroken sammen med Mavis:

Candy Darling sa for 13år siden:

Eller var det ikke her vi snakket om ord som alltid brukes feil? Nei? :flau:

Jeg følger med på for mange tråder. Og jobber for lite. I min superviktige jobb.

Skilpadda sa for 13år siden:

ITYM at du jobber for mye. Ellers hadde det jo ikke vært "for mange" tråder.

Kanina sa for 13år siden:

Jeg syntes du var kjempemorsom, jeg. :jupp: Og jeg har et sånt forhold til sånne ord som jeg vet at jeg har lest om i spalten til Per-Egil Hegge, men som jeg plutselig blir usikker på fasiten på. Litt sånn som Mythbusters: jeg husker at jeg så et program om en eller annen myte, men så husker jeg nesten aldri resultatet. :hehehe:

Manitoba sa for 13år siden:

Han siste norske nobelprisvinneren har vel sitt bosted og virke i USA nå. Husker godt intervjuet med moren hans som mente han ikke hadde utmerket seg noe spesielt på skolen - noe han selv måtte avkrefte senere i artikkelen.

Maverick sa for 13år siden:

Fnis.

Hvis jeg ikke hadde hatt en deadlinefokusert jobb hadde jeg aldri gjort en damned shit. :sparke:

Toffskij sa for 13år siden:

Du er jammen rar. :plystre:

Adrienne sa for 13år siden:

Helt enig, fryktelig rar, så rar at jeg ikke helt klarer å forholde meg til det.

Tangerine sa for 13år siden:

Jeg har det, og klarer det uten å gjøre noe. :D

Nenne sa for 13år siden:

Kanina sa for 13år siden:

Vi må nesten bare smøre sos med tålmodighet, da. Nobelprisvinnere pleier ikke å poppe ut av noen skoler. De pleier å være ganske grå i håret alle som vinner. med noen få unntak, da.

Odelia sa for 13år siden:

Jeg er veldig for at elevene skal få individuell undervisning tilpasset deres nivå slik at de får utfordringer som kan gi dem større utbytte av skolegang enn den gjerne gjør for dem som trenger ekstra utfordringer. Jeg synes derfor det blir mer riktig å dele elevene inn etter evner snarere enn årstall fordi de får større utbytte, både faglig og på mestringsplan, av de andre elevenes deltakelse i klassen, slik jeg ser det, om de er innenfor noenlunde samme skala. Det betyr jo ikke nødvendigvis at man gir opp de svakest stilte elevene, men at disse får opplæring som er bedre rettet mot deres læringsnivå i akkurat dette faget. Jeg synes det er viktig at elevene oppnår visse kunnskaper om de ulike emnene, men ser ikke hverken nytten eller poenget med at alle skal kunne mye om alle fag, og derfor synes jeg det er viktigere å sørge for at de mestrer minimumskravene enn å pushe dem på et nivå som kanskje ikke er reellt for dem (og da snakker jeg om i de ulike fagene; de fleste elevene har jo ett eller flere fag de har større interesse for og dermed gjerne også større læringspotensiale).

Brutus_ sa for 13år siden:

Det er vel egentlig slik allerede ved at folk selektivt velger seg boområde og eventuelle private skoler ut fra forutinntatt kunnskap om skolenivå og nærmiljøkvalitet? Samler alt fra premie-innvandrere til resten av det kamuflerte borgerskapet.

Milfrid sa for 13år siden:

I USA velger man bosted ut fra skolekvalitet i alle fall, og her er det ikke snakk om å være forutinntatt, all den tid skolene rates og resultatene legges ut på nettet til allmen forlystelse. Vi valgte skole først, og fant deretter hus i skolekretsen.

Katta sa for 13år siden:

Er det ikke vanlig å kjøpe en knøttliten minileilighet i skolekretsen også hvis man ikke har råd til skikkelig hus der?

Vi vektla også skolekrets og oppvekstmiljø da vi plasserte oss i byen her. Det er sikkert mange som hadde fungert bra, men vi forhørte oss før vi flyttet hit ja.

Milfrid sa for 13år siden:

Jeg kjenner ikke systemet godt nok til å vite så mye om det, men det skal du ikke se bort fra. Men det er nok dessverre også mye slik at folk med dårlig råd havner i dårlige skolekretser - akkurat det følger hverandre jo litt iom at det er elevenes prestasjoner som er målet på om en skole anses som god (i tillegg til at det finnes en rating som går på hvordan foreldrene oppfatter skolen). Men altså, det finnes skoler med topp rating i dårligere boligområder også, og de satte faktisk i gang et eget prosjekt i fjor, hvor de beste lærerne fikk en bonus for å skifte til dårligere skoler, i håp om å få opp nivået på disse også. Jeg vet ikke hva som ble utfallet av det, men jeg vet at de i alle fall fikk mange interesserte lærere.

rine sa for 13år siden:

Nei, i praksis er det sånn som jeg sier.

Vi kan ellers si mangt og meget om enhetsskolen, men Nobel-argumentet synes jeg ble litt søkt.

Polyanna sa for 13år siden:

I praksis så varierer det vel sterkt.

Lille meg sa for 13år siden:

Du glemte en smiley: :trasser:

rine sa for 13år siden:

Klart det varierer, men jeg svarte på akkurat dette innlegget til Nenne. :peker ned:

Tilpasset opplæring og spesialundervisning er to helt forskjellige ting. Hvis man har enkeltvedtak, har man rett på spesialundervisning, hvis man f.eks "bare" har legeerklæring på ett eller annet, har man rett på tilpasset opplæring. Nenne blander kortene veldig, synes jeg. Min erfaring er at veldig få av de som har rett på spesialundervisning får alt som står på papiret, de får heller en form for tilpasset opplæring, (altså spes.und. light) og så varierer det veldig fra skole til skole hvor flinke lærere er til å tilpasse undervisningen etter nivået på de andre elevene.

Nenne sa for 13år siden:

Du har helt sikkert fasitten, rine. Jeg tror neimen ikke det er noen grunn til å ha en diskusjon en gang jeg når du har fortalt alle hvordan det er. Da kan vi egentlig bare avslutte.

rine sa for 13år siden:

Jeg bare sier hva som er forskjell på tilpasset opplæring og spesialundervisning, mener du at jeg tar feil? :skjønner ikke helt snurtingen:

Lille meg sa for 13år siden:

Nenne sier det er forskjell på hvordan det skal være i teorien, og hvordan det faktisk er - sånn i praksis. I teorien får man tilpasset opplæring. I praksis? Not so much.

Skilpadda sa for 13år siden:

Forskjellen på teori og praksis er som kjent at i teorien så er det ingen forskjell, men i praksis så er det det. :jupp:

rine sa for 13år siden:

OK. Jeg skjønte bare ikke helt hvor enkeltvedtakene og spesialundervisningen kom inn i dette, men samme det.

Maverick sa for 13år siden:

Det heter "fasiten".

rine sa for 13år siden:

Nettopp. For jeg var ganske sikker på at jeg ikke hadde det der andre. :gruble:

Tangerine sa for 13år siden:

Det heter "samma det". :nemlig:

Nenne sa for 13år siden:

Maverick sa for 13år siden:

Oh, come on. Ha et snev av selvironi. Og la meg slippe å dra den ufattelig utbrukte "har du ikke lest hele tråden, eller?"

Nenne sa for 13år siden:

Jeg har ei god venninne som når folk slumper til skrive noe feil svarer noe sånt som "Don't worry about it, I speak fluent typo", men hun er av det rause slaget da.

Å bidra med påpeking av andres fingre som har løpt litt vel fort over tastaturet er ikke mye til bidrag. Jeg har selvironi i bøtter og spann vanligvis, men fillebagateller som den der du valgte deg ut, er det lite moro å hente ut av. Synes jeg.

Minerva sa for 13år siden:

Jeg blir igjen litt motløs av å lese hvor mange som er misfornøyd med egen skolegang. Og jeg håper de aller fleste av dere som satt der og nikjedet dere frustrerte opplever gjennom egne barn at skolen er en annen i dag? Jeg tenker det ofte i min hverdag - "TENK, hvis det hadde vært sånn når jeg gikk på skolen!" Pamina etterlyser mer læringstrykk. Det er virkelig blitt et mye større trykk de siste 5-6 årene, merkes det der ute? Jeg opplever at det er vanlig med

• periodeplaner med nivådelte mål
• ukeplaner med nivådelte lekser
• veiledet lesning, TIEY-lignende programmer
• samarbeid på trinn med flere faglærere fra mellomtrinnet og oppover
• storgupper, smågrupper - den gamle faste klassen man tidligere var livredd for å dele opp er blitt fleksibel?

Det trengs mer forskning på nivådelt undervisning. Jeg ser ikke helt greia med at det ikke skal lønne seg? Litt flåsete sagt er det kanskje det myndighetene vil høre, fordi det svir økonomisk. For å få til skikkelig nivådelt undervisning så MÅ det bli bedre lærertetthet, mener jeg. 27 elever på en lærer er ganske vanlig der ute. Ok, slå sammen med den andre læreren på trinnet så har du 54 elever på to voksne. Her burde det vært 4 på fast basis.

Egne eliteklasser behøver ikke bety egne eliteskoler uten kontakt med omverdenen. Det kan bety ulike gruppeinndelinger i ulike fag over et bestemt tidsrom. Det trenger ikke være så skummelt.

rine sa for 13år siden:

Enig, Minerva.

Adrienne sa for 13år siden:

For å være ærlig, Minerva, så opplever jeg ikke et voldsomt læringstrykk i storebrors klasse. Det går jo fremover, men jeg merker at spesielt i lesing og matte at storebror tar ting altfor lett og dermed synes oppgavene og leksene blir så kjedelige at det er en kjempeutfordring å få gjort leksene. Alle beveger seg tilsynelatende i samme tempo, det er ikke noen form for nivådeling i lekseplanen, bortsett fra at han kan velge bok selv når han skal gjøre leselekse.

Jeg håper det går seg til etterhvert, han har akkurat begynt i tredje klasse, og har hittil vært mer opptatt av å leke og være på SFO enn skolen, så vi har ikke akkurat stresset med det. Vi foreldrebe er dessuten rimelig gode i flere av skolefagene, så vi utfordrer og støtter så godt vi kan.