Katta sa for 13år siden:

Jeg er usikker på hva jeg mener om dette, jeg ante faktisk ikke at det foregikk eller ble vurdert noe sted i landet. En del av meg tenker at det er bra at det går an å få tilrettelegging som monner. En annen del av meg tenker at barneskoleelever er alt for små til å dele inn etter evner i egne klasser.

www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4205694.ece

Hva mener fp?

Darth sa for 13år siden:

Man deler inn elever etter evner eller skoleprestasjoner på nesten alle skoler - man bare sier det ikke til noen... Elevene på solskinnsgruppa vet nok inderlig godt at de er samling i bunn, og elevene på maurgruppa vet nok like godt at de er klatrerne som gjør det godt på skolen... Permanent inndeling i flinke/ikke-flinke grupper er jeg i mot, men at man har en viss fleksibilitet innenfor gruppene tror jeg er bra.

Forskning viser vel i grunn at det er lite å hente på å ha permanent nivådeling i skolen - i alle fall sier den mye omtalte forskeren Thomas Nordahl det. Både de flinke og de svake har større læringseffekt av å gå i blanda grupper enn i homogene grupper bare med elever på eget nivå, men at man gjerne kan supplere med periodisk nivådeling.

tink sa for 13år siden:

Jeg har vært vitne til enorme nivåforskjeller på 5. trinn, selv om både sterke og svake elver ofte burde fått bedre individuell oppfølging, så tror jeg ikke permanent deling av klasser er noen god løsning.

Det går fint an å være en ener i norsk, men å ikke skjønne bæret av matte. Samtidig som det kan bli vanskeligere å klatre seg oppover dersom det er ferdig definert at man hører til på bunnen. Det er vel også slik at de som er flinke på barneskolen fordi de er modne, ikke nødvendigvis lærer seg arbeidsteknikker til å jobbe seg oppover når motstanden kommer på ungdomsskolen i motsetning til en del av de som har jobbet hard for å forstå og lære seg det som kan være vanskelig.

Toffskij sa for 13år siden:

Jeg tror elever som er kjappe i hodet og har lett for det, mye lettere lærer seg gode arbeidsteknikker om de havner i et miljø av jevnbyrdige, hvor det blir stilt skikkelige krav til dem. Jeg så også at noen uttalte seg imot en slik ordning fordi ekstra flinke elever angivelig ofte hadde sosiale vansker (ønsketenkning?), men jeg synes det sosiale er et av de viktigste argumentene for utskilling av spesialgrupper for de som ligger langt framme i et eller annet fag. De fleste små fremmelige har godt av å komme i et miljø der de ikke er den suverene (og underlige) eneren, hvor de møter andre som er jevngode eller bedre, og ikke minst har lignende interesser og tilbøyeligheter.

Niobe sa for 13år siden:

Som barne- og ungdomsskoleelev hadde jeg gitt en arm for en nivådelt klasse. Men jeg ser i ettertid at det beste hadde vært om noen bare lærte de andre barna at det er helt ok å være skoleflink. :dramaqueen:

him sa for 13år siden:

Toffskij sa for 13år siden:

Og den der «Det er lite å hente på å ha nivådelte grupper» kan kanskje tenkes å være sann eller delvis sann i barneskolen. Kaaanskje. På populasjonsnivå. Men oppover i klassene, når fagundervisningen blir viktigere og viktigere og stadig mer spesialisert? Man får ikke lært en gruppe interesserte og flinke elever mer matematikk eller mer inngående ferdigheter i et fremmedspråk om de sitter sammen enn om de sitter hver for seg i 20 enhetsskoleklasser? Vissvass.

Toffskij sa for 13år siden:

Jepp, det er det jeg mener.

Nessie sa for 13år siden:

Jeg synes tanken er god, sånn egentlig. For jeg tror det kan oppleves positivt for barna. Samtidig så håper jeg at dette kan være noe som barna selv får være med på å avgjøre også. :vetikke: Det kommer jo litt an på om man kjenner noen, har venner der og slike ting. Mange har gode etablerte vennskap når de nærmer seg slutten av barneskolen, hva om disse er på ulikt nivå faglig, og splittes opp?

Og hva med de midt i mellom. Ikke de som trenger ekstra påfyll fordi de ligger foran, eller de som trenger ekstra oppfølging fordi de ligger litt etter - men de midt på treet?
Jeg har iallefall opplevd at det er de som blir sett minst i barnehagen.

Og så er jeg spent på hva det gjør med lærerkompetansen. Om den fordeles bra nok på skolene.

ElinM sa for 13år siden:

Toffskij sier mye fornuftig. Dessuten tenker jeg at så lenge de ikke greier å gi de flinke elevene tilstrekkelig med utfordninger i skolehverdagen, er det kanskje på sin plass med egne klasser for de flinke. Vi har siste skoleår opplevd å ha en datter som regelrett er blitt holdt tilbake i matte. Tilpasset opplæring også for de flinkeste i dagens skolesystem høres fint ut, men det er nok dessverre ikke like gjennomført/gjennomførbart.

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg synes dette er vanskelig.

Jeg var så godt som den flinkeste i klassen i samtlige fag. Flink som i tok ting raskt, gjorde leker og fikk veldig gode karakterer.
Det er ikke til å se bort i fra at jeg tror at jeg kunne ha vokst ytterligere i en klasse med et "flinkere gjennomsnitt".
Likevel vet jeg ikke helt om det er sånn jeg vil ha det i samfunnet vårt.

Og selv om jeg strevde med ukonsentrerte tullinger ved siden av meg i årevis (antakeligvis plassert der for at jeg skulle "trekke dem opp"), har det jo gått forholdsvis bra med meg.
Når jeg begynte høyere utdanning fikk jeg rikelig utfordringer, og alle på studiet var jo i grove trekk som meg.

Men jeg synes ikke det er lett å bestemme meg.

Maverick sa for 13år siden:

Tja.

Jeg husker med gru hvordan det var å alltid bli satt på gruppe med de to, tre, fire med lavest prestasjoner i klassen, for at de skulle "lære av meg". Den praksisen håper jeg ikke lenger eksisterer.

Konsekvent nivådeling synes jeg er skummel, men i faktabaserte fag, type matte/språk, ser jeg mange fordeler. Dog ikke i RLE/samfunnsfag/hva disse sosiale fagene heter nutildags.

Darth sa for 13år siden:

Mennesker er komplekse vesener, og vi skal sosialiseres inn til å fungere i samfunnet. Jeg er veldig for tilpasset opplæring, og så er jeg veldig for at vi alle (også barna) skal tilpasse oss samfunnet, familien, skolen etc. Å oppdra barna på en måte som gjør at de forventer at deres behov skal oppfylles hele tiden - det tror jeg er en svært dårlig samfunnsvisjon som kommer til å gi uante bieffekter i framtiden.

Nå er det gjerne sånn at flinke elever ofte er flinke i de fleste fag - det er en myte at man er en ener i matematikk og helt bort i natta i norsk - det er egentlig ganske sjelden. De fleste scorer relativt jevnt i fagene. Sånn sett er det ikke så vanskelig å nivådele. Men jeg syns det har en del bieffekter, både i forhold til det sosiale og det faglige.

Og så er det de som ikke passer i systemet. Selv var jeg i grunn relativt flink på skolen - og på ungdomsskolen fant lærerne ut at de skulle nivådele - klassen ble delt i to, jeg var i den flinke halvdelen, og jeg hatet det fordi kompisene mine hovedsaklig var i den andre halvdelen. Ikke alle kompisene så klart, men de jeg syns var kule. Og det er viktig når man er 14 år. Jeg var kanskje en utypisk flink elev? Jeg hadde gode karakterer, og et par runder med nedsatt oppførselskarakter... Lurer på hvilken klasse jeg hadde passet inn i? Nivådeling og i grunn alle systemer for å dele inn elevene på forutsetter at man passer inn i systemet og mønsteret på alle måter. Men folk gjør ikke det. Det er i grunn ganske få av den typiske "normaleleven", og den typiske "stjerneleeven", og den typiske "skoletaperen". Ingen er bare det ene eller det andre - og det er kanskje hovedgrunnen til at jeg er i mot permanente grupper i skolen. Man deler ungene inn i grupper - og da finner de sin plass og definerer seg deretter. Og jeg tror både elevene og lærerne etterhvert vil sirkle forventningene inn på lave forventninger i den svake gruppa - og hva det vil gjøre med selvfølelsen til disse elevene er vel rimelig åpenbart. Det er åpenbart allerede i dagens skole, og det vil ikke bli mindre om vi nivådeler etter evner i matematikk og norsk.

Toffskij sa for 13år siden:

Det skal sies at jeg selv er veldig farget av å ha begynt på «elitevideregående» (= sentrumsvideregående i Oslo i en periode med opptak utelukkende etter karakterer) etter å ha lidd meg gjennom grunnskolen i en av Oslos drabantbyer. Videregående var et eventyr for meg, både sosialt og faglig, og jeg tror ikke det hadde vært spesielt bra verken sosialt, faglig eller holdningsmessig om jeg måtte hatt tre år til med enhetsskole før jeg allernådigst fikk begynne på universitetet.

Toffskij sa for 13år siden:

Men ideen i dette tilfellet var vel nettopp å plukke ut de typiske stjerneelevene, altså de som ligger langt unna medelevene både i evner og interesser? Jeg klarer ikke å la være å like den ideen.

Fløyel sa for 13år siden:

Jeg føler dette blir en privatisering av den offentlige skolen og det er jeg ikke tilhenger av. At barn skal flyttes ut av sine skolekretser fordi de er flinke til å spille fiolin stemmer ikke med mine tanker rundt den norske skolen, det finnes andre metoder å dyrke "ekstrakunnskapen" på uten å måtte gå så drastisk til verks.

Skal man dele lærere inn i samme kategori? Hvilke lærere skal undervise hvor?

Darth sier veldig mye klokt her syntes jeg.

Manitoba sa for 13år siden:

Jeg tror ikke nødvendigvis det er bra for de flinke å bli målt og stemplet som flinke. Min erfaring er at det man ofte får mest igjen for senere i livet er gode arbeidsvaner, evne til å yte det lille ekstra og jobbe hardt. Noe de nest-beste på skolen ofte er flinkere til enn de beste. Hvis man klarer å ivareta dette i elite-klassene - er jeg for så vidt positiv. Men hvis det blir sånn at de flinke elevene bare blir flinkiser, det blir veldig resultatorientert og elevene blir redde for å forsøke seg på ting de ikke kan så godt fordi de da ikke vil være av "de flinke" osv. er jeg mer skeptisk.

Appelsin sa for 13år siden:

Det jeg kunne tenke meg å vite noe om, er om de svakere/mer gjennomsnittlige elevene profiterer på å ha enere i klassen, eller om det på noe vis er lite gunstig for dem også.

Maverick sa for 13år siden:

Jeg vil tro at alle nivåer har nytte av å ha undervisning tilrettelagt sine evner.

Toffskij sa for 13år siden:

Fløyel, hvordan er dette privatisering? :gruble:

Jeg regner med at disse elevene skal ha spesialiserte faglærere? Jeg klarer lissom ikke å bli så veldig mye annet enn litt rørt over forslaget om en ungdoms- og videregående skole i tett samarbeid med UiO, heller.

Toffskij, hemningsløs elitist

Eia sa for 13år siden:

Jeg vet heller ikke om det er slik jeg vil ha det i vårt samfunn. Samtidig som jeg vil at alle skal få god læring, uansett nivå. Enhetsskolen er på ingen måte perfekt, men jeg liker verdigrunnlaget den bygger på.

Darth sa for 13år siden:

Hvorfor skal den typiske stjerneeleven - hvem det nå er - ha et eget tilbud? De barna som i grunn blir mest neglisjert i norsk skole er vel den typiske normaleleven. Den som det går greit med på skolen, det går greit sosialt, det går greit både her og der. De gidder vi ikke å bry oss med. Vi utfordrer dem sjelden - det går jo så greit. Jeg er helt overbevist om at vi vil få størst gjennomsnittlig økt læring om vi ser alle elever under ett ved å gi disse elevene spesielle opplegg. De flinke og de svake blir jo pakket inn og fulgt opp rimelig tett i de fleste skoler i dag allerede. Det er sikkert noen genibarn som faller utenfor og som hadde trengt enda bedre oppfølging, men de fleste flinke elever er ikke spesielt geniaktige sånn sett, og de klarer seg godt i den eksisterende skolen. Jeg tror i grunn at den typiske stjerneeleven har mye å lære sosialt av å gå i blanda skole - særlig i grunnskolen. På videregående har jeg ikke så sterke kjepphester å ri - dessuten regulerer det seg delvis selv etter hvor de skoleflinke søker. Skolen skal ikke bare lære elevene matematikk - de skal også lære barna å bli velfungerende samfunnsaktører og medmennesker, jeg tenker at enhetsskolen som system er fint for akkurat det. Det jeg minst av alt ønsker meg er "Taperskoler" og "Taperklasser". Vi burde generelt sett ha mer respekt for de som strever med å få 2+2 til å bli 4 - i mange tilfeller jobber de like hardt, og kanskje enda mer, som de som syns regnestykket er lett. De skal også ha viktige roller i samfunnet vårt - og jeg nekter å jobbe på en skole som sorterer dem ut i permantente "taper-grupper" - det kan umulig være gunstig for samfunnet, for gjennomføring av videregående utdanning eller noe som helst.

Toffskij sa for 13år siden:

Og greia mi er vel mest at jeg synes det er så lite respekt for at kunnskap og ferdigheter har verdi i seg selv. Jeg synes det er skrekkelig sløsing at folk som har forutsetninger for og ønske om å lære, blir gående og dingle fordi de alltids greier seg. Det må da være mye bedre å samle dem et sted og gi dem skikkelig stimulans?

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg skulle definitivt hatt en bedre matematikklærer i 3. klasse på vgs. Har ikke tall på de gangene han mente det var "feil i fasiten" og jeg trampet fram til tavla for å gjøre det riktig for ham. :knegg: / :himle:

Kanina sa for 13år siden:

Fra en av kritikerne:
– Skolen kommer til å ligge ved Universitetet i Oslo. Det er på vestkanten, og jeg tror det vil være vanskelig for elever på 13-14 år å reise så langt, sier Vilno.

:grineler:

Ellers, til HI: sannelig om jeg vet hva jeg synes om forslaget. Om det er snakk om en mattelinje, f.eks., hvor matte-engasjerte og flinke elever får ekstra fordypning i matematikk, samtidig som de andre skolefagene ikke blir neglisjert, så synes jeg definitivt det høres ut som en god idé. I så fall vil jo elevene ha vanlige timer i andre fag, hvor spredningen på ferdighetene antakelig vil være mer normal. Å ha fast nivådeling i alle fag på normale skoler, synes jeg høres skumlere ut, må jeg innrømme.

Fløyel sa for 13år siden:

En ting er hva som skjer etter de obligatoriske 10 årene på skolen, vidergående og universitet, da velger man selv hvilke felt man ønsker å spesialisere seg på.

Men å trekke 5. klassinger ut av sin skolekrets fordi de er veldig musikalske (som er tilfellet på Majorstua skole) syntes jeg minner om privatisering fordi denne skolen vil få ett stempel som "eliteskole", dvs. den er ikke tilgjengelig for alle.

Fløyel sa for 13år siden:

Det er supert at matte-engasjerte får ekstra oppfølging, men må de trekkes vekk fra skolekretsene sine for å få denne ekstra oppfølgningen?

Toffskij sa for 13år siden:

Fordi det er sløsing å ikke gi dem et tilbud. De vil lære, la dem få lov!

Men går det ikke greit nettopp fordi det er slike elever systemet egentlig er lagd for? Det tror jeg.

Det er uten tvil sant. Men i tillegg vil jeg altså påstå at de fleste har en del sosialt å lære av å omgås jevnbyrdige.

Kanina sa for 13år siden:

Må og må, det var vel i så fall snakk om hvis de vil. Jeg regner med at et slikt tilbud ikke betyr at elever som er langt fremme i enkelte fag, ikke skal få tilpasset opplæring der de er, hvis de trenger det.

Toffskij sa for 13år siden:

Men hvorfor skal barna måtte vente 10 år?

Det er fortsatt en offentlig skole. Opptaket er ikke basert på skolepenger, men på opptaksprøver. Det er utvilsomt frivillig å gå der. En privat skole er eid av noen andre enn kommunen.

Darth sa for 13år siden:

Jeg er en sterk tilhenger av valgfag. Reelle valgfag sånn som vi hadde da jeg gikk på skolen. Jeg var skoleflink - men likte å kose meg, så jeg hadde tre og metall-sløyd, musikk, foto og sjakk- og bridge som valfag :knegg: . Og så tysk da - det måtte jeg ha fordi jeg skulle på gymnaset.

Jeg ønsker meg heller et system der man kan velge fordypning i fag man er god i - eller man kan velge mer gym om man vil det - noen timer i uka. Nå finnes det jo noe som heter norsk fordypning og engelsk fordypning i norsk skole allerede, men det er jo slett ikke fordypningsfag, det er fag som er opprettet for de svake elevene som trenger mer undervisning i norsk og/eller engelsk.

Som lærer ville jeg hilst velkommen å hatt en topp motivert gjeng i valfag matte som ønsket å lære mer - to timer i uka f.eks. Eller en topp motivert gjeng som ønsket å bruke disse to timene på å spille fotball. I min verden ønsker jeg meg fire valgfrie timer i uka der man man velge å enten fordype seg mer i teoretiske fag - eller å få holde på med mer praktiske fag. Og da tenker jeg at disse timene skal inneholde undervisning på høyt nivå - ikke være styrt av assistenter.

Malama sa for 13år siden:

Blir de? Jeg håper det, for det betyr at nivådelingen i undervisningen, tilpasset undervisning, faktisk funker, men da skulle den vel fungert for de i midten også? Utfra slik beskrivelsen er fra de som er eller er foreldrene til, de flinkeste barna, så fungerer det ikke i praksis? Det fungerte slett ikke når vår generasjon gikk på skolen, da var det tilpassing for de svakeste, og "klare seg selv" for de flinke. Vi er skremmende mange som har gått gjennom skolegangen uten å lære seg skikkelig studieteknikk, fordi vi klarte det jo så fint... Er det virkelig blitt bedre?

Jeg er usikker på hva jeg mener om å plukke ut elever når de begynner i 5. klasse for å gå på egne skoler, men jeg er i alle fall absolutt positiv til at man tar de flinkeste elevene på alvor, og snart begynner å gi dem et tilbud med utfordringer som de fortjener.

Toffskij sa for 13år siden:

Jeg liker også valgfag. :jupp:

Fløyel sa for 13år siden:

Kan man oppnå den sosiale kunnskapen ved å f.eks. melde barna inn på en kulturskole som ett fritidstilbud? Bør man heller legge penger i bedre og flere kulturskoler hvor barna får utfolde seg på fritiden?

Malama sa for 13år siden:

Slike "kvalitetsvalgfag" hørtes bra ut. Veldig. Det kan jeg like.

Darth sa for 13år siden:

Så er vi enige om noe i alle fall :knegg: .

Neket sa for 13år siden:

Jeg er litt delt tror jeg. I teorien vil jeg helst unngå nivådelte klasser, men jeg ser jo at det har fordeler. Jeg har en unge som er "flink". Hun går bare i 4. klasse, men sklir igjennom uten å anstrenge seg noe særlig. Lekser (untatt lesingen selvfølgelig) tar maks en halvtime til sammen for hele uka. Hun trives godt på skolen, men kjeder seg litt innimellom, spesiellt i fag som matte, der de repeterer og repeterer for å få med alle. Sosialt fungerer hun kjempebra. Jeg er bekymret for at hun ikke skal lære seg gode arbeidsvaner fordi hun aldri må anstrenge seg. Jeg kjenner jo igjen meg selv, jeg gjorde et minimum gjennom hele skolegangen og fikk likevel gode karakterer, så det var et lite kultursjokk når jeg ble student.

Kanskje en ide kunne vært tilbud om sommerskoler der de som trengte fler utfordringer kunne få det i de fagene de har interesse for? Da tenker jeg spesiellt realfag kanskje, det er jo viktig at den interessen opprettholdes.

Darth sa for 13år siden:

Sommerskoler i realfag på videregående nivå finnes over hele landet :ja: .

Neket sa for 13år siden:

Men så bra da!

Toffskij sa for 13år siden:

Men hvorfor skal de måtte vente til sommeren med å bli skikkelig utfordret? :hakk i plata:

Kanina sa for 13år siden:

Fordi, da kan de dra på sydenturer utenom skoleferiene resten av året? :blånn:

Neket sa for 13år siden:

I teorien skal de vel bli utfordret gjennom tilrettelagt oppfølging hele året? :vetikke:

Jeg vet at det ikke fungerer sånn altså. Jeg hadde endelig fått igjennom tilrettelagte lekser i engelsk og matte til min etter tre år, og så bytta de lærer. På'n igjen, gitt. :sukk:

Toffskij sa for 13år siden:

De blir jo ikke det. Min tredjeklassing får oppgaver i norsk, engelsk og matte som er langt under nivået hun er på, og som ikke utfordrer henne en millimeter. Det er nesten så jeg er glad for at førsteklassingen min bare så vidt staver seg gjennom ord nå ved skolestart, så hun i hvert fall kommer til å få superløftet med å mestre lesing raskt det første halvåret på skolen.

Neket sa for 13år siden:

Sånn er det her også. Synd, men sant. Min kunne forresten ikke lese når hun begynte på skolen, så det er vel den eneste utfordringen hun har hatt. Det tok omtrent to uker før hun knakk koden.

allium sa for 13år siden:

Jeg synes jo det er litt interessant at det allerede eksisterer en eliteskole, og har gjort det lenge. Ingen har noe imot det heller. Men så gjelder det også det eneste faget det er lov å være god i og å tjene penger på - gym.

Samarbeidet med videregående og universitet er forøvrig i gang. Tiendeklassingen min har mattetimer på videregående, studenten min har tilbud om å bli lærer for videregående-elever som skal hospitere ved universitetet.

Polyanna sa for 13år siden:

Toffskij sier ALT jeg mener her, tror jeg, og hun sier det så BRA!

Jeg syns Norge har en helt absurd liten respekt og anerkjennelse for det å være ualminnelig talentfull til noe (bortsett fra sport), og vi ender opp med å nærmest straffe unger som er det. Gjerne med tåpelige fordommer som at "skoleflink = sosialt svak", noe som er det reneste sludder (kanskje med unntak av virkelige genier, som nok kan føle at de er omringet av idioter i blant, og dermed kanskje bli litt snodige).

Noe av det aller tristeste jeg hører er om alle de hordene av flinke, smarte og ivrige førsteklassinger som kaster seg over første skoledag, og så gradvis og systematisk fratas lærelyst og nysgjerrighet gjennom de første årene på skolen, mens de bruker uke etter uke på å høre andre stave seg gjennom tekster og streve seg gjennom enkel matematikk. Det er egentlig helt hjerteskjærende.

Og så kan jeg ikke FATTE og begripe at det ikke er EN kritisk røst til idrettsgymnas, men at "mattegymnas" skal være fælt og ille.

:gaah:

Darth sa for 13år siden:

Jeg er ikke i mot spesialiserte skoler på videregående nivå - bare så det er sagt. Jeg er i mot permanent nivådeling i grunnskolen. Jeg har heller ikke hevdet at flinke elever er sosiale tapere - snarere tvert i mot - the winner takes it all. Det er stor sjanse for at den som er super i matte og norsk er super i gym og sløyd også - og at vedkommende har gode venner og er en omgjengelig person.

Mattegymnas hilses velkommen og vil være et supert tilbud akkurat som idrettsgymnas er det.

Fløyel sa for 13år siden:

Her er det snakk om grunnskoleelever og ikke vidergående elever.
Det er en vesentlig forskjell syntes jeg. Hadde grunnskolen hatt ett tilbud om fotballskole som spesialskole hadde Mini skreket av lykke, litt usikker på om jeg hadde gjort det samme.

Pamina sa for 13år siden:

Jeg er også veldig på linje mer Toffskij, Kanina og Polyanna.

Tenk også på hvilken ressursinnsparing vi kunne hatt med nivådelte grupper, en gruppe med svært flinke unger ville ha bruk for en del færre ressurser i forhold til spesundervisning og assistenter, og man kunne bruke disse på elevene som ennå ikke har lært seg å lese. Det ville bli mulig å planlegge en time der alle kunne forstå og motta undervisning fordi de befinner seg på samme nivå, og man kunne gi elevene oppgaver de mestrer på sitt nivå uten å jobbe seg i hjel. Har du elever fra karakter 1-6 i klasserommet, så sier det seg selv at mange faller utenfor når du underviser. Har du derimot de aller svakeste eller sterkeste så kan du legge opp til deres mestringsnivå og gi dem en meningsfull skolehverdag, der de får strukket på seg i sitt tempo. Målet er selvfølgelig å få elevene på bedre mestringsnivåer og gi dem utfordringer slik at de strekker seg.

Læringstrykket må inn i skolen på en helt annen måte enn det er nå.

Neket sa for 13år siden:

Mattegymnas er jeg veldig for altså. I videregående er det jo ofte litt nivåinndeling uansett, hvertfall der vi bor. Det er et par skoler "alle" vil gå på, og der får jo bare de flinkeste fra ungdomsskolen plass. Også er det en skole "ingen" vil gå på, så de får de med de svakeste karakterene.

På barneskolen er jeg mer skeptisk, hvertfall til permanente løsninger. Jeg syns heller skolene burde ta inn over seg at ALLE har rett til tilpasset opplæring, ikke bare de svakeste.

Polyanna sa for 13år siden:

Det finnes en slags idrettslinje på en ungdomsskole i Bærum også, har jeg hørt. Ikke et pip om det heller.

Polyanna sa for 13år siden:

Her: www.ntg.no/no/ntg_u/presentasjon/page297.html

Benmurphy sa for 13år siden:

Naturligvis ville det være bra om de flinkeste elevene fikk egne klasser eller grupper, og på litt høyere nivå, som ungdomsskolen, gjerne egne skoler også. Og opptak til videregående skole bør naturligvis kun baseres på karakterer, og det bør også gis anledning til å søke videregående skoler i andre fylker enn hjemfylket (også dette kun basert på karaktererer). Og dette kan og vil, hvis man gjør det riktig, være bra for alle, ikke bare for de flinkeste.

Hvorfor denne frykten for at noen skal lære mer eller være flinkere enn gjennomsnittet til noe? Jeg vet at det sosialdemokratiske ønsket om middelmådighet (eller helst litt dårligere enn det, slik at ingen skal føle seg forbigått) sitter dypt i oss her i landet (unntatt for de som er gode i gym så klart), men dette er altså ikke bra for noe eller noen.

Jeg syns motstanden mot å få ut så mye av potensialet som mulig hos enkelte elvegrupper i skolen er veldig nedslående; den vitner om et totalt fravær av ambisjoner, en fullstendig mangel på tro på skoleeiernes, og lærernes, evne til å kunne levere en god skole for alle. Det er slett ikke slik at man må levere lavere kvalitet til gjennomsnittlige elever dersom man gir de flinkeste et mer avansert tilbud. De som mener det må jo ha gitt opp troen på at man kan lage en god skole. Jeg tar også sterk avstand fra at «privatisering» brukes som et negativt begrep om skoler. Skoler, som alt annet, blir bedre med mangfold, og igjen; de som mener at man ikke kan greie å levere en utmerket offentlig skole selv om andre også får drive skoler må jo være helt uten ambisjoner på utdanningsområdet.

Ben "privatskolekunde og elitist" Murphy

Eia sa for 13år siden:

Det er jeg helt enig i. Det jeg er usikker på om er så lurt, er inndeling i rene nivåklasser allerede fra barneskolealder.

Polyanna sa for 13år siden:

Hjertens enig med deg, BM, men i tillegg til at det er fravær av ambisjoner, så er det jo også noe SLEMT i å ignorere og kvele barns lærelyst, syns jeg.

(Det er også SLEMT å la barn gå ut av skolen som funksjonelle analfabeter, og samtidig gå helt i baklås når alt som ligner på "særskilte tiltak" som kan virke "stigmatiserende" blir nevnt. Jeg driter faktisk i om barn må gå om igjen, om de må tas ut av alle annen undervisning til de har lært å lese, om de må ha sommerskole de siste to årene før de får komme inn på videregående. Det er MYE mer stigmatiserende å dømme folk til et evig liv som tapere!! :sporer av fullstendig: )

Darth sa for 13år siden:

Mulig at du driter i om barna må gå om igjen Polyanna - men om du hadde hatt en unge som aldri klarte å komme forbi 7. trinn så hadde du kanskje ikke ment det samme. Hvor mange år skal man gå om igjen tenker du? Hva er rimelig? En gang? To ganger? Fem ganger?

Ellers så er skolen full av tiltak for svake elever, det er slett ikke noe man er redd for.

Polyanna sa for 13år siden:

Å gå om igjen er selvfølgelig et veldig dramatisk tiltak. Men jeg reagerer på at det vurderes som MER dramatisk enn at barna går ut av skolen uten å kunne lese.

Jeg vet at det finnes masse tiltak, og jeg vet at det gjøres heltemodig arbeid på en daglig basis, men når alt skal gjøres innenfor stramme rammer, så blir det altså sånn at hver femte går ut som funksjonelle analfabeter. Og det er forjævlig.

Det er vel Mindy som har beskrevet hvordan det foregår på hennes (offentlige) skole i USA: Der kartlegger man fortløpende, plukker opp elever som henger bak visse satte krav med en gang, setter inn omfattende ekstraressurser (som også krever mye ekstraarbeid av eleven) med en gang, og som en siste utvei kan la barna gå om igjen ett trinn ett år.

Fløyel sa for 13år siden:

Min erfaring er at det også er tiltak for flinke elever. Jeg har, hva skal jeg si - "en av hver" og jeg ser/føler/oppfatter at ungene får lik behandling ved ulike skolebøker tilpasset nivå og ulike lekseplaner også tilpasset nivå. Jeg har ingen behov for å sende en unge på eliteskole og en annen på skole for dysletikere. Den dagen de skal velge hva de ønsker etter 10 år på skolen skal de få velge utifra interesser og karakterer.

Jeg er langt ifra motstander av private barneskoler, jeg tror ikke disse skolene har flinkere/bedre/smartere lærere enn offentlige skoler, men så er det da ett valg man tar, ønsker man å ha barnet sitt på en spesialskole så får man tilby en spesialskole/privatskole. Ønsker man å ha barnet i en offentlig skole så mener jeg at man går på den skolen man sogner til, uavhengig av nivå.

Polyanna sa for 13år siden:

(Og jeg mener ikke at "jeg driter i" det. Det var overdrevent og flåsete skrevet. Men jeg syns det er rart at det ikke vurderes en gang som et aktuelt tiltak, mens det at de går ut av skolen uten å kunne lese skikkelig er "ille", men ikke skaper samme aversjon)

Blå sa for 13år siden:

Jeg ser problematikken. Jeg har, som mange andre her, sittet og kjedet meg gjennom barneskole og ungdomsskole og endelig fått gløden på videregående når det var lov til å være flink og jobbe i eget tempo. Jeg ser også at selv om det er mye som er bedre så er det mye prat om tilpasset opplæring og lite substans i det. Ikke skjønner jeg heller hvordan den ene læreren som er alene med 24 tredjeklassinger skal klare å tilpasse opplæringen til hver enkelt.

Jeg er likevel mot å ta de flinkeste ut og gi dem egne klasser. Jeg vil ha tolærersystem hele grunnskolen. Jeg vil ha trinnorganisering, som gjør det mulig med nivådeling i de ulike fagene. En nivådeling som er fleksibel og som tillater at elevene jobber på det nivået de faktisk er på i faget, samtidig som de kan arbeide seg opp (eller falle ned) og samtidig som de har klassen som er basert på naboskap og kjente og de som de kan gå med til skolen.

Jeg vil ha Darth sin modell med valgfag der det er lov å velge fordypning i skolefagene, eller ha mer håndarbeid og skolekjøkken om det er det man ønsker.

På ungdomsskolen vil jeg ha samarbeid med videregående slik at den høyeste nivågruppen i de ulike fagene kan ha noe undervisning på videregående nivå.

På videregående vil jeg at de store byene skal ha spesialiserte videregående som satser på språk, på matte, på idrett ogsåvidere, som samarbeider med universitet og høyskoler og der det er legitimt å flytte hjemmefra for å begynne, akkurat som det nå er for idrett. Som Polyanna blir jeg helt krøllete inni meg av at vi jubler over idrettstalentene og skal gi dem all tilrettelegging som er mulig, mens de som er flinke i akademiske fag fremdeles skal gå rundt og vente på å få sin sjanse.

Fløyel sa for 13år siden:

Nå skal ikke jeg svare på hvordan ALLE skoler i hele Norge fungerer, men her er det kartlegging av elever igjennom hele skoleåret med en tett dialog skole/hjem/faglig råd. Man fanger opp de som trenger mer utfordringer og de som trenger mer læring. Her får elevene bøker utifra nivået og ditto lekser.

Polyanna sa for 13år siden:

20 % funksjonelle analfabeter.

annemede sa for 13år siden:

Jeg vet, og det er forj* at det ikke blir fanget opp av lærere før ved en tilfeldighet siste året på barneskolen etter at foreldre har mast i mange år.

Tjorven sa for 13år siden:

Dette mener jeg mye om, og er veldig enig med Toffskji.

Noe av problemet er vel hvor gjennomførbart dette er andre steder enn i Oslo. Jeg kommer fra en middels stor by i Norge, og vi hadde bare en videregående skole med allmenne fag (nå studiespesialisering).

Det skal dog sies at jeg faktisk deltok i et slikt "elitetilbud" da jeg gikk siste året på gymnaset. Noen av oss fikk historieundervisning på engelsk med engelske bøker og foreleser fra høyskolen vi var samlokalisert med. Det er bare de som virkelig vil som legger inn det ekstra elementet med undervisning på engelsk når man kan slippe unna med å "bare" lære på norsk. Jeg syntes dette var helt fantastisk, men jeg vet at det ble murret mye i gangene fra lærerene over forskjellsbehandlingen.

annemede sa for 13år siden:

Finnes det noen argumenter mot egne klasser for flinke?

Eia sa for 13år siden:

Jeg er veldig enig med Blå! Trinnorganisering med ulike grupper for ulike formål. Skolen der sønnen min går har det, i alle fall de første trinnene. Det virker veldig bra, både for liten og stor.

noen sa for 13år siden:

Jeg er veldig enig i Darth i denne diskusjonen, og er litt overrasket over at ikke flere på FP bryr seg om hva forskningen viser, men heller snakker om egen skolegang eller eget barns skolegang og finner fasiten ut fra det.

annemede sa for 13år siden:

Flinke trenger å møte "likesinnede".

Toffskij sa for 13år siden:

Jeg snakker for så vidt med utgangspunkt i egen pedagogisk praksis og skolering også, da. Og Pamina snakker f.eks. ut av stor faglig tyngde og erfaring. Jeg skal innrømme at jeg ikke har allverdens tillit til pedagogisk forskning etter litt selvsyn. :gal: Men likevel, to spørsmål:

– Er det konsensus om dette i forskningsmiljøet? (Jeg mener å ha hørt at det ikke er det.)
– Hvilke skoletrinn gjelder forskningen? Mitt inntrykk er at det gjelder de laveste trinnene.

Alfa sa for 13år siden:

Det er svært lite det er konsensus om i skuleforskinga, rett og slett fordi det er stor usemje kring kva skulen sitt føremål eigentleg er/skal vere. Dette er ein debatt eg meiner det er på høg tid å ta her i Noreg.

Toffskij sa for 13år siden:

Hva mener Thomas Nordahl at er skolens formål, da, siden han tydeligvis er guruen i dette spørsmålet?

noen sa for 13år siden:

Den skjønte jeg ikke helt. Som på mange andre fagområder finnes det gode og dårlige forskere. At det finnes noen tullinger som du har møtt/lest, betyr vel ikke at du kan avfeie pedagogisk forskning generelt? Mener du at dine erfaringer er riktigere enn store studier som er basert på både kvantitative og kvalitative data?

Et forskningsmiljø med konsensus er vel ikke akkurat lett å finne innenfor samfunnsvitenskap. :knegg: Men f.eks. John Hatties (2009) metaanalyse av internasjonal forskning viser at nivådeling har liten effekt. Han inkluderer studier fra grunnskole til høyere utdanning.

Så vidt jeg har skjønt, vil følgende ofte skje med nivådeling: Elevene på alle nivåene får en bratt læringskurve den første tiden for så å falle noe og deretter jevne seg ut. Uten nivådeling med gode lærere vil læringskurven gå sakte men sikkert oppover for de aller fleste elevene.

Arbeid for å skape godt læringsmiljø og "hospitering" på høyere trinn har god læringseffekt.

Katta sa for 13år siden:

Det jeg først og fremst er skeptisk til med å begynne spesialisering så tidlig, er at det har mye med modenhet å gjøre. Og så kommer det an på hvem som ser, hvem som skal skille ut de talentfulle elevene, det er ikke alltid lett for en barneskolelærer å se hva slags potensiale som bor i barna. Opp til en viss alder, gjerne nesten videregåendenivå vil elever som har det i seg at de jobber jevnt og trutt selv om det er kjedelig ofte ha en høy stjerne. (Ok, det kan ha endret seg siden jeg gikk på skolen, men dog). Elever som har potensiale til å bli gode i matematikk kan godt være blant problemene på barneskolen hvis de ikke er gode til å ignorere at det de blir satt til å gjøre er drepende kjedelig. Nå er ikke jeg et stortalent i noe som helst, men jeg var definitivt blant de med best resultater både på videregående og etter det (nb, ikke skryte bare forklare :)) På barneskolen trodde læreren min, og sa det høyt på foreldresamtaler også, at jeg var midt på treet og at et knippe navngitte elever var bedre enn meg i blant annet matematikk. Hvilket i og for seg stemte hvis du så på tempoet gjennom drillestykkene i matematikkboka. Derfor er jeg litt skeptisk til at man skal plukke ut elever, stemple og putte i bås.

Jeg er imidlertid tilhenger av nivådeling og gjerne linjer for de med spesiell interresse for fag ned i aldersgruppene. Men jeg synes at motivasjon og elevenes ønsker skal bety mer enn talentspeiding i regi av skolen, selv om man idag har noe mer standardiserte prøver å gå ut fra. Jeg tenker at en elev som er motivert for å drive intensivt med matematikk og som får det greit til bør få lov til å prøve seg uavhengig av om dette er en elev læreren har sett seg ut som "talent" eller ikke. Men gjerne klasser og linjer for elever med spesiell interresse!

Irma sa for 13år siden:

Tenker du at dette også gjelder de som står svakest sosialt sett?

Jeg er på linje med Blå og Darth i denne diskusjonen, ser jeg. Jeg har også kjedet meg en del på skolen, men nivådelte klasser på barne- og ungdomsskole kjenner jeg allikevel at byr meg i mot.

mkj sa for 13år siden:

VELDIG enig med deg, Toffskij.

Jeg tror også det blir lettere å ivareta de som ramler av lasset, hvis de kan undervises sammen også, og ikke måtte bare stresse videre for å holde følge med de som har skjønt det.

Spesielt i matte går det utover de svake. Hvis de ramler av lasset i første algebratime, begynner det å bli rimelig gresk det de lærer i niende, om de fortsatt ikke har skjønt det de lærte i første timen. Man må bygge stein på stein i et slikt fag. For noen vil dette gå veldig fort og andre trenger mer tid og grundigere oppfølging for å knekke koden på dette stoffet.

Da sier det seg selv at det ikke er optimalt å ha elevene blandet fra det ene ytterpunktet til det andre og så forvente at en eneste lærer skal takle alt dette. Å være lærer for en mer homogen gruppe faglig sett, må da være lettere?

Kanina sa for 13år siden:

Den skjønte jeg ikke helt: en bratt kurve i starten, det er jo ikke så rart. Men så: falle og deretter jevne seg ut? Versus en svak, jevn kurve i det andre tilfellet? Vil man ikke at elevene skal ha en jevn kurve ut fra sitt nivå, da? At de aller flinkeste matematikkelevene vil få en veldig bratt læringskurve i starten når de får riktig nivåtilpasning er jo ikke så rart. Det er jo heller ikke så rart om de deretter vil holde en svakere, men jevn progresjon innenfor sitt nivå. Og vil ikke det da være et høyere nivå, enn den jevne læringskurven på et mye lavere nivå, som du ville hatt i en ikke-nivådelt klasse? (Jeg snakker her om de aller aller flinkeste i matematikk, altså, hvor det vil være et gap mellom hva som er pensum, og hva elevene mestrer).

Jeg tror rett og slett jeg ikke forsto hva som var variablen her? Endring? Eller absolutt ferdighet?

Alfa sa for 13år siden:

:vetikke: Han er ikkje min guru ...

noen sa for 13år siden:

Skolens formål går fram av Opplæringsloven:
www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#map001

Kanina sa for 13år siden:

Jeg er forresten enig i at 5. klasse muligens er altfor tidlig å begynne med spesialisering på egne skoler. Også når det gjelder musikk, enda jeg selv har vært en sånn elev som kunne ha funnet på å søke meg til en sånn skole. Og jeg mener heller ikke at en egen mattelinje er noe man burde søke de matematikkbegavede barna sine til for at de skal lykkes her i livet, jeg mener bare at jeg godt kan tenke meg at det kunne vært et tilbud. Men jeg er ikke sikker på hva jeg mener.

mkj sa for 13år siden:

Det er jo en enorm sløsing, ikke bare med de enkelte barns ressurser, men for hele samfunnet, om vi lar de med det største potensialet sove seg gjennom skolegangen. Ære være de skoleflinke som har klart å bli til noe her i livet med den skolegangen vi har hatt. (altså jeg ønsker ikke å skylde på noen, men jeg ser jo en klar årsakssammenheng mellom min skrale utdanning og kravene som (ikke) ble stilt i barneårene. Og jeg er helt sikker på at det ikke bare gjelder meg)

Forøvrig er det helt legitimt med skiskoler, fotballskoler og sjakk osv. Men er du flink i matte så bør du helst ligge lavt.

noen sa for 13år siden:

Jevne seg ut var litt klønete ordbruk. Kurven flater ut, som i at det er dårlig progresjon. Gir det mer mening?

Bare så det er sagt: Dette er ikke mitt fagområde. :ikkepedagog:

Alfa sa for 13år siden:

Både opplæringslova, den generelle delen av læreplanen og plandokumenta for kunnskapsløftet skisserer ein fullstendig annan skule enn den resultatmålskulen som i stor grad vert implisert i den generelle samfunnsdebatten. Det er difor det er så frykteleg vanskeleg å diskutere skulepolitikk. :sukk:

Toffskij sa for 13år siden:

Nei, jeg var ute etter å innrømme at jeg har et personlig dårlig inntrykk (basert på litt sporadisk egenerfaring), og vil gjerne bli opplyst om at tilstanden er bedre enn mine fordommer tilsier. Mitt inntrykk er generelt at det er veldig mange motstridende meninger (og det er jo ikke så rart gitt fagets natur), og at det ofte lugger ganske mye i omsettingen fra teori til praksis.

Jeg synes det er veldig problematisk å uttale seg om dette uten å ha sett og forstått tall og grunnlag.

Toffskij sa for 13år siden:

Jeg har dessuten et kurs i universitetspedagogikk i beltet, og mitt bestemte inntrykk var at fagmiljøet verken forsto seg på eller brydde seg om ferdighetsfag. :gal:

noen sa for 13år siden:

Nei, det skulle tatt seg ut!

Men er ikke dette i ferd med å endre seg - synet på å være skoleflink altså?

Skolen vi tilhører (en god skole med bra resultater) satser knallhardt på lese- og matematikkopplæring, og jeg synes dette er "mantraet" på nasjonalt plan også. Etter- og videreutdanning av lærere innen "basisfagene", styrking av lærerutdanningene osv.

Toffskij sa for 13år siden:

Det er absolutt mulig at jeg ikke er spesielt begeistret for den skolen Opplæringsloven skisserer. :humre:

mkj sa for 13år siden:

Først, veldig bra innlegg om valgfag lenger oppe. HELT enig i at det hadde vært veldig lurt.

Så til dette. De som går på fotballgymnas har gjennom hele oppveksten brukt masse tid på fotball gjennom tilbud fra idrettslag osv. Det kan sikkert tidlig utkrystalliseres hvem det er som kan tenkes å gå den veien. Drevet av både egen og andres motivasjon trener de mot målet om å komme på toppidrettsgymnas, dette er jeg helt sikker på starter noen år før gymnasalder.

På samme måte trenger man trening også for å bli god i matte. Men man trenes ikke i dagens skole. Man sinkes stort sett om man tilhører de øverste 2-5% Da er man helt avhengig av at man har foreldre som kan støtte opp og lære bort. Det er det ikke alle som har.

Katta sa for 13år siden:

Hvis det var et tilbud om matematikkfokusert klasse, ville vi nok takket ja til det for eldstemann. Han elsker matematikk, gjør det bra og er i ferd med å få adferdsproblemer i skoletida fordi han kjeder seg noe så innmari. Man kan bli ganske febrilsk av å sitte der med repetisjon på repetisjon. Jeg tror likevel ikke jeg hadde byttet skole for å få et slikt tilbud, hvertfall ikke ut av bydelen. Slik det er nå, er det litt for stigmatiserende og jeg er ikke helt sikker på om det er smart heller sosialt sett.

Skolen tilrettelegger så godt de kan. Men det blir ikke godt nok. Ikke for han, ikke for de som trenger ekstra ressurser uten å ha noen diagnose å slå i bordet med.

Toffskij sa for 13år siden:

Hvem er det du snakker om da?

Byr deg imot? Hvorfor?

Kanina sa for 13år siden:

Alfa sa for 13år siden:

Du er sikkert ikkje åleine om det. Men då meiner eg det er meir føremålstenleg med ein debatt om skulen sitt førmål framfor å ha ei kvilande Opplæringslov.

Toffskij sa for 13år siden:

Ja, for all del.

mkj sa for 13år siden:

Her er vel mye av problemet.

Så lenge man er 'flink' og kanskje ikke lager for mye bråk så får man ikke tilpasning, fordi man ikke har noen 'diagnose' som krever tilpasning.

Når det er sagt så opplever jeg at jenta vår får OK utfordringer, helt klart kunne de ha vært tøffere, men hun er da bare 7 år tenker jeg. Så pøser vi på med bøker, spill osv her hjemme som hun lærer av.

Her i våres virket det nesten som om læreren ble litt forundra da vi kom for å vite hvordan det gikk på kartleggingsprøvene. Det var jo liksom helt opplagt at det hadde gått strålende. Hvis man alltid har alt rett - er det da kanskje fordi man er voksen for større utfordringer?

Alfa sa for 13år siden:

Slik det er i dag fins det (slik eg har oppfatta det) ikkje verken timar eller ressursar som er øyremerkte måla som er skildra i Opplæringslova og den generelle delen av læreplanen (ut over det reint faglege og det som er kontaktlæraradministrativt). Dette er element som skal gjennomsyre alt som skjer i skulen, og eg trur difor det vil vere svært vanskeleg å diskutere enkeltelement for seg.

him sa for 13år siden:

Her i Norge er ikke det faglige like sterkt vektlagt som i mange andre land. Heldigvis/dessverre. Det vil variere om det er bra aller dårlig, både for enkelteleven, samfunnet og gjerne også over tid, slik at det som er heldig her og nå, ikke er heldig på sikt.

Irma sa for 13år siden:

Jeg snakker om de som ikke fungerer så veldig godt sosialt sett. F.eks ifht. gode relasjoner til andre barn, eller i forhold til atferdsutfordringer. Vil disse ha fordeler ved å være inndelt i en gruppe for seg?

Jeg har det litt travelt akkurat nå, så jeg går ikke akkurat i dybden her. Jeg skal prøve å svare på hvorfor jeg ikke liker tanken på klasseinndeling etter faglig nivå:

• Jeg synes at det er minst like viktig for små barn å fungere godt sosialt som faglig. Takle å omgås folk som er forskjellige fra seg. Fungere sammen.
• Jeg tenker at inndelingen kan bli vanskelig praktisk sett. Fordi barn kan ha ulike områder de er spesielt flinke i.
• Jeg tenker at de faglig flinke sikkert kan ha god nytte av å være sammen med folk som også er faglig flinke faglig sett. Men kanskje ikke sosialt sett. Jeg tror ikke det nødvendigvis er et sjakktrekk i forhold til uvikling av toleranse og likeverd.
• Jeg tror det er andre måter man kan legge opp til at de ekstra flinke får utfordringer på sitt nivå og at de svake faglig sett får undervisning ut i fra sitt nivå på enn å dele inn i egne klasser. F.eks som Darth sier via valgfag, fordypningsfag, via timer med fokus på områder hvor man er spesielt sterk/svak.
• Samfunnskostnadene ved å la de svakeste elevene oppleve stigmatiserende inndelinger i eliteklasser, middelklasser og dummingklasser tror jeg kan være høyere totalt sett enn fordelene ved å kjøre inndeling i ferdighetsnivå. Da tenker jeg kostnader både sosialt og økonomisk. Dette henger jo gjerne sammen.
• Barn kan finne på å utvikle seg i rykk og napp faglig sett. Og det kan slå begge veier. En som har vært superflink kan gå fra bra til dårlig av ulike årsaker. Og en som har fungert dårlig kan "se lyset" faglig sett, og legge seg på et helt annet nivå med tanke på karakterer. Skal disse straffes/belønnes med å bytte klasser?
• Jeg er bekymret for selvoppfyllende profetier, og at man f.eks ved å bli kategorisert blant de svakere elevene faglig sett legger forventningene til egne resultater deretter.

Det var det jeg rakk for øyeblikket.

Sure Eplet sa for 13år siden:

Jeg kjenner at jeg ikke er for egne eliteklasser. For det første - hvem skulle valgt ut eliteelevene? Lærerene som underviser disse barna SKAL allerede tilrettelegge undervisningen for disse barna. Blir det gjort? Njæh - noen ganger. Andre ganger ikke. Skulle foresatte valgt elevene sine inn i eliteklasser? Mjæh ...? Burde det vært akademiske, standariserte opptaksprøver?

Kjenner at løsningen Darth har på valgfag kunne vært noe. Jeg hadde matematikk i valgfag første året på videregående. Noen var der fordi vi ikke gad å jobbe, andre fordi de ikke fikset faget, og et par var der fordi de likte matematikk og ønsket å fordype seg. Det var en lærer som tok intiativ til det valgfaget fordi han så hvordan mange sleit. Og så vips og plutselig og ut av det blå, så var det flere elever som ble flinke :værsågod: det var rett og slett en steike flink lærer som fikk elevene til å forstå faget.

Det har blitt nevnt noen steder her i tråden at det ikke må være noe tabu for en elev å være skoleflink. Men det må ikke bli noe tabu for en lærer å være flink heller. Realfag krever lærere som både kan faget og som klarer å lære det bort. (nå vet jeg ikke om det er vanlig at lærere blir satt til oppgaver de ikke mestrer spesielt godt nå for tiden, men det hendte stundom i min skoletid. Jeg satser på at det har blitt mye bedre nå.)

Lenam sa for 13år siden:

Jeg er veldig delt med tanke på "elite"klasser, jeg ser helt klar for meg at mine barn kunne hatt et bra utbytte av det, men vet ikke helt om det er det jeg hadde ønsket for dem. Jeg mener Irmas argumenter er veldig bra for hvorfor man ikke burde ha slike klasser.

Ser av en eller annen grunn for meg Sheldon, Leonard, Raj og Howard. :knegg:

Milfrid sa for 13år siden:

Fryktelig veldig enig. :tilber: Og jeg er mor til ei stk med lærevansker (dysleksi og konsentrasjonsproblemer, en slik "tulling" som Appelsin måtte sitte ved siden av...) og helt standard A4-unge.

Jeg synes ikke norsk skole er flink til å tilpasse seg, og jeg kjenner ei mor som var bekymret for sønnen, som lå langt foran i flere fag (barneskolen) etter år i USA fikk beskjd om at det å gi tilpasset undervisning ikke var et alternativ "men han kom nok snart til å senkes ned på de andre sitt nivå etterhvert". :snill:

Her vi bor (USA) har de nettopp åpnet en ny offentlig skole (konkurrerende til det skoledistriktet som allerede finnes), hvor fokuset særlig er på matematikk og naturfag, og hvor de understreker at det er høyt nivå. Jeg synes det er kjempeflott at det gis slike tilbud. I tillegg er det privatskoler for alle mulige formål - venner av oss har en sønn med sosiale utfordringer, men som er veldig skoleflink, og han har fått en helt ny hverdag på en skole hvor det tas hensyn til hans utfordringer, uten at det betyr redusert læretilbud (snarere tvert i mot). Har man sterkt funksjonshemmede barn kan man velge om disse barna skal gå på helt egne skoler, om de skal gå i "Lifeskills"-klasser på en vanlig skole, eller om de skal gå i vanlige klasser, hvor de tas ut til ekstraundervisning. For elvene på skolen gis det varierende grader (etter behov) av støtteundervisning for de svake elevene, og det finnes egne program man kan søke på om man er en sterk elev, som innebærer at man for deler av undervisningen blir tatt ut i en egen klasse og får tilpasset undervisning. Og det finnes også muligheten for å hoppe over klassetrinn, for dem som ønsker det. Skolemessig er dette snakk om mulighetens land (med unntak av spesialskolen sønnen til vennen våre går på, er alt jeg har nevnt tilbud i regi av den offentlige skolen). Men det finnes som sagt hauger av privatskoletilbud også, som jeg synes er flott. Det er likevel symptomatisk at her vi bor, hvor de offentlige skolene er veldig gode, finnes det ikke privatskoler, mens lengre inne i storbyen, hvor det er litt mer variable skoler, er det mange privatskoler.

Man går på skolen for å lære. Alle har ikke samme forutsetningene for å lære, alle metoder for læring fungerer heller ikke like godt for alle. Tilpassing er bra, og jeg skulle ønske det var flere privatskoler i Norge. Eventuelt at det offentlige tilbudet ble litt mer differensiert.

Som mor til ei som måtte sitte ved siden av de flinke så kan jeg love at om det er kjipt for den flinke å bli "belastet" med en som sliter, så er det ikke særlig mye bedre for den som sliter. :snill:

Toffskij sa for 13år siden:

Men er det noen som har sagt at de skulle bli det? I hvert fall ikke jeg. Det jeg derimot mener er at det finnes noen sosiale problemer som typisk kan oppstå hos de ekstra evnerike ungene, som antagelig kan overvinnes ved å la dem gå i spesialiserte grupper sammen (og jeg mener absolutt ikke nødvendigvis hele tida). Nedlatenhet og arroganse kan være blant dem, eller fremmedfølelse.

Men det har også verdi å møte noen som er lik deg, om du slett ikke er vant til det.

Nå ser du for deg et veldig rigid system. Men tanken var jo at barn skal kunne velge spesialisering i emner de er interessert i og har evner for. Hvor ligger det frastøtende i det?

Som sagt, jeg tror det der er et særdeles tveegget sverd.

Bevares, mange veier kan føre til Rom. Men dette er hensyn som veldig ofte blir bortprioritert. Sånn sett tror jeg sjansene for praktisk gjennomføring øker om man har skilt ut egne klasser. Da kan man også sette inn spesialiserte lærerkrefter noen få steder. (Jeg er forresten veldig enig i at dette nok bare er gjennomførbart i storbyregioner, og det er selvfølgelig ikke uproblematisk.)

Jeg er med Polyanna her, hva med samfunnskostnadene ved barn som faktisk ikke lærer de helt grunnleggende faglige ferdighetene som skolen skal gi?

Generelt ser det ut til at du ser for deg et langt mer rigid og sorterende system enn jeg på noen måte ville gått inn for, og et system jeg har svært vanskelig å se for meg at ville bli innført av noe norsk parti.