Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Denne debatten er jo ikke akkurat ny men har pågått i lang tid. Jeg har flere venner som jobber i skolen som privat sier de synes det er helt forferdelig hvor mye vekt det legges på disse prøvene og resultatene. De mener prøvene tar altfor stort fokus og definitivt går på bekostning av andre fag da de bruker masse tid og resurrser på forberedelser og "øving" på disse prøvene.
Jeg har selv et barn som nettopp har begynt i 3 klasse ved en skole som veldig bevisst bruker de stadig bedre resultatene de har fått siste årene for alt de er verdt. (Særlig mtp rekruttering i nærmiljøet, og med gode resultater). Så slik situasjonen har blitt i Oslo, der man "shopper" skole i økende grad, er det jo uten tvil viktig for en skole å ha gode resultater. Eller i alle fall kunne skryte av hvor gode resultater de får i forhold til naboskoler :)
Jeg er overhode ikke noen fan av Marsdal eller Manifest Analyse, men jeg blir bekymret av de type debatt som var i Dagsnytt 18 i dag. De har med en lærer som "tør" stå frem og som åpent kritiserer fokuset på de nasjonale prøvene. Vedkommende sier også at lærere blir tvunget til å legge vekk pensum i flere mnd. for å øve og pugge på nasjonale prøver. Anne Grosvold bekrefter at Dagsnytt 18 hadde ringt rundt til mange lærere som tydligvis mener det samme men som ikke tør stå frem med navn.
For de som ønsker se debatten ligger den her: www.nrk.no/nett-tv/indeks/274852/
Her er en tekst om saken: m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=17760062
Jeg skulle veldig gjerne ha likt å hørt hva de mange lærerne her inne mener om saken, og andre FP'ere selvfølgelig :)
Selv har jeg alltid vært av den oppfatning at sunn konkurranse mellom skoler ville føre til økt fokus på læring, med resultat i en bedre skole. Og det er jo nettopp dette som har skjedd med vår nærskole. Men jeg begynner å bli lei maset på disse resultatene og jeg vet flere reagerer på hvor mye tid som brukes på å "øve" på disse prøvene. Lærere som forteller at de ikke synes det er ok for 2 klassinger som må forholde seg til at de står med stoppeklokken og timer de osv osv. De skal bli vant til denne situasjonen allerede fra 1 klasse med kartleggingsprøver etter det jeg forstår, før det er blodig alvor med nasjonale prøver.
Jeg har også vært skeptisk til for mye tid på TIEY, som jeg har ment og mener definitivt går på bekostning av andre fag. Det var med lettelse jeg så timeplanen for 3 klasse og jeg ser at de endelig skal ha andre fag en kun stasjoner med lesing (de har kun hatt matte, engelsk, musikk og RLE i tillegg til TIEY til nå). Jeg drar inn TIEY fordi jeg lurer på sammenhengen mellom kun fokus på lesing første årene, eller i alle fall utrolig mye tid på TIEY som jo tar vekk en del andre fag må gjøre, og de nasjonale prøvene.
Men nå stopper jeg før dette blir for langt. Skole er ikke mitt felt men jeg er veldig interessert i å høre fra andre mener om dette.
Jeg har vært skeptisk til de nasjonale prøvene siden de kom. Jeg har lite erfaring med de nasjonale prøvene og som skolebarnforelder, så noe mer enn magefølelsen har jeg ikke å bidra med.
I motsetning til deg, Lisa, så har jeg sansen for både Marsdal og Manifest Analyse. Jeg skal lese boka, for temaet ble jeg nysgjerrig på.
Joda, Marsdal er dyktig han men hele "prosjektet" til Manifest blir litt for drøyt for meg. Jeg skulle veldig gjerne sett en tankesmie i Norge som lå et sted mellom Civita og Manifest, de er absolutt viktige i samfunnsdebatten. (Det er vel etablert en som heter Progressiv men de har ikke levert noe enda ...)
Det er ikke tull at det er press fra ledelsen på enkelte, mange, skoler for å legge vekk pensum og drille elever til nasjonale prøver. Det er ikke tull at lærere ikke tør stå fram med navn for å si fra. Det er munnkurv på både ledelse og lærere. Jeg er lærer og har veldig mange lærervenner og bekjente, men ingen som tør å si høyt fra om hva de egentlig mener. Jeg har kollegaer som har sagt fra i form av kronikker og leserinnlegg og blitt kalt inn på teppet til øverste hold. Jeg har til og med vært på "kurs" om hvordan man i tre måneder legger vekk pensum og lar elevene jobbe med å lage oppgaver som ligner nasjonale prøver for deretter å teste resten av klassen i det de har laget. Dette fremmer ikke kunnskap slik jeg som lærer har lyst til å formidle. Jeg vil undervise alle temaer innen fagene mine. Jeg vil ha diskusjoner, gruppearbeid, skriving og kreativ produksjon og ikke bare øving på få temaer pga en prøve som i utgangspunktet skal teste hvor eleven står og ikke hvor mye eleven kan pugge. Jeg skal lese Kunnskapsbløffen, en bok jeg er veldig glad for er skrevet. Jeg håper på en debatt rundt presset najsonale prøver skaper. Tror ikke det var meningen, men hva kan man forvente når testresultatene fra nasjonale prøver også er en av faktorene for lønnøkning hos skolelederne?
Jeg synes (dessverre) at du tar opp to problemstillinger.
Nasjonale prøver vet jeg foreløpig lite om. Her skal jeg ikke mene for mye.
Når jeg gjelder TIEY så synes jeg at lesing er det de skal ha fokus på i starten. Å kunne lese skikkelig legger alt grunnlag for videre læring. Jeg synes det er kjempefint at skolen til snuppa har TIEY. Den skolen hun alternativt hadde blitt plassert på følger ikke det opplegget. Snuppa har matte, bibliotek, engelsk, gym, musikk og samfunnsfag/naturfag på sin timeplan i tillegg til TIEY i førsteklasse. Jeg synes de har ekstremt mange timer sammenlignet med det jeg hadde da jeg gikk i første klasse.
Om det er sant eller ikke har jeg vel ingen formening om. Men jeg vet at mange lærere ser på nasjonale prøver som noe forferdelig som de helst vil slippe (jeg har transkribert intervjuer med lærere i forbindelse med en evaluering av kunnskapsløftet). At enkelte jukser på sånne prøver er jo heller ikke noe nytt, eller et norskt fenomen: www.freakonomics.com/2010/05/19/cheating-teachers-are-a-global-problem/ Det er også et kapittel i Freakonomics-boka (den første tror jeg) om lærere som jukser på standardiserte tester.
Det jeg syns er litt rart er at de "må legge til side pensum i månedsvis" for å øve. Da er det enten noe galt med pensum, eller med prøvene. Det må jo være samsvar mellom det man faktisk har på pensum og det man forventer at barna skal kunne.
Det er jo et tankekors på mange nivåer dette her hvis det stemmer. Osloskolen er jo blitt et forbilde for resten av landet grunnet gode resultater. Hvis endel av dette skyldes drilling og ensidig fokus er jo dette veldig synd. Jeg har ikke lagt merke til noe sånt her. De driller ikke. Jeg tror de øver en gang med førsteklassingene først for at de skal vite hva det går ut på, ellers er nasjonale prøver bare en test de forholder seg til litt på avstand. Det synes jeg er fint egentlig. Men de tar kartleggingsprøver alvorlig på den måten at barn som gjør det dårlig blir fulgt opp i etterkant og foreldrene får gjennomgått resultatene nøye. Det synes jeg også er fint.
Men hele poenget med at jeg tok opp TIEY er altså fordi jeg lurer på om det er en sammenheng mellom økt bruk av TIEY undervisning og fokus på presentasjonsresultater på nasjonale prøver. Barnet mitt har nettopp begynt i 3 klasse og nå har de (takk og pris) kun 2 timer TIEY hver dag. I både 1 og 2 klasse hadde de TIEY stort sett hele dagen, og nesten ikke andre fag. Jeg synes det er veldig kjipt at de mistet så mange andre fag på bekostning av TIEY i to år.
Og selv om ingen sier det rett ut så er vel TIEY en læremetode som brukes i all hovedsak på skoler med en forholdsvis stor gruppe elever som kanskje ikke presenterer så sterkt faglig? Dette var i alle fall en begrunnelse for at mye av TIEY ble finansisert gjennom Groruddalssatingen for en del år tilbake og jeg husker godt et seminar der det ble forklart hvorfor TIEY passer til slike skoler (som jo også vår skole i aller høyeste grad er).
Og ja, jeg vet TIEY brukes på Oslo vest og ellers i landet også men overhode ikke i samme utstrakt grad som Oslo Øst.
Jeg har akkurat samme erfaring som Katta, fra en annen skole i samme by, så jeg synes både kartleggingsprøver og nasjonale prøver fungerer fint på vår skole.
OK. Snuppa har 2 timer TIEY 4 av dagene i uka i førsteklasse. Så da blir det tid til annet også.
Det er vel ingen tvil om at TIEY har vært særlig brukt på skoler med høy innvandrerandel, men at det nå tas i bruk flere steder også. Det har jo hatt veldig gode resultater for leseferdighetene. Og det synes jeg er fint; selv om det nok også resulterer i at de scorer bedre på de nasjonale prøvene.
Hos oss bruker de ikke TIEY. Men de bruker et annet opplegg for å evaluere lesingen, jeg har glemt hva det heter, men det var en slags pyramide med ulike nivåer, også har de mål for hvilket nivå de skal være på i løpet av skoleåret.
2 timer TIEY 4 dager i uken hadde jeg overhode ikke hatt et problem med. Det er fint med nye metoder som i større grad tar med seg elever som "falt fra" tidligere men jeg, som veldig mange andre, har mistet all tålmodighet med en skole som ikke bryr seg om de som også ligger på snittet, eller over. Tilpasset læring må gjelde for alle.
Jeg husker jo godt teksten "vi øver på kartleggingsprøver" på timeplanen nesten hver uke fra påsketider både i første og andre klasse. Læreren var også oppgitt over at hun måtte bruke mye tid på dette, men hun synes alikevel det var best å øve masse slik at elevene ble komfortable med selve prøvesituasjonen, særlig det å jobbe med tidspress.
Vi bruker TIEY hos oss også i lesing, Eller NZ som det heter hos oss, men det er samme sak. Jeg synes det virker som et uhyre effektivt og godt opplegg for å lære barna å bli gode i lesing. Men de har det jo bare 1,5 timer 2 ganger i uken slik at det fortrenger jo ingenting annet.
At TIEY er en utmerket metode for å lære og lese er jeg ikke i tvil om. Det som imidertid ikke er så heldig er når TIEY brukes stort sett hele dagen gjennom flere skoleår og mange lærer seg å lese i 1 klasse, da går det definitivt på bekostning av andre fag.
Igjen, jeg hadde ikke hatt et problem med TIEY to timer per dag.
Jeg har samme erfaring som Katta og Teo fra vår skole og har vært veldig fornøyd med kartleggingsprøvene og måten de har blitt utnyttet i videre undervisningsopplegg for elevene.
Jeg ble veldig overrasket da jeg hørte en debatt på radioen i går mellom Marsdal og Torger Ødegaard der Ødegaard regelrett beskyldte både Marsdal og NRK for å lyve om hva de hadde hørt av lærerne de hadde vært i kontakt med. Det var ikke mulig at det omtalte fenomenet eksisterte i Oslo-skolen i følge Ødegaard, og den som påsto noe sånt var slem mot alle lærerne i Oslo-skolen som tross alt gjorde en kjempejobb hver dag. Jeg ble overrasket over byrådens totale avvisning av problemstillingen når det er flere instanser som har pekt på dette, og mange lærere som har gitt uttrykk for ukulturen. Han hørtes litt ut som han informasjonsministeren under Irak-krigen, og det er ikke vanlig kost i norsk radio.
Det som også slår meg med TIEY, hvis jeg husker riktig, er hele 20% av metoden basert på hjelp fra hjemmet, i all hovedsak lesing og oppgaveark. Hvordan kan det være med på å utjevne sosiale forskjeller? Da er det jo nettopp de elevene som av forskjellige årsaker ikke får så mye hjelp hjemme det går utover.
Ja, jeg reagerer også på dette. Og som nevt, Grosvold sa Dagsnytt 18 hadde ringt rundt til minst 20 lærere i Oslo men de ville ikke kommentere påstanden fra Marsdal.
Men, hvis fortsatt, og så utstrakt bruk av TIEY ikke har noen effekt på resultatene, ikke engang på nasjonale prøver, hvorfor bruker de så mye tid på det da? :blånn: Du kan jo godt ta opp med skolen at du synes de overdriver, når alle barna kan lese (eller, vet du det? At alle kan lese? Eller hvor godt de kan lese?) og skrive. Men leseferdigheter er jo noe man kan ha mer eller mindre av, og mengdetrening er jo nødvendig for å bli god til å lese. :vetikke:
jeg får svare som Tjorven: nei, har ikke merket noe til det, de har TIEY og en haug med andre fag, og så langt ser dette lovende ut. De sa på infomøte i våres at meningen var å få barna raskt gode i lesing, og hvis det viser seg i begynnelsen av 2. klasse at noen fortsatt henger etter, så får de et mer intensivt opplegg da.
Ja, dette er jeg også spent på. Hvis de har et opplegg som skal "lære" oss foreldre hvordan vi skal bidra, og dermed får med flere foreldre, så tror jeg det er en veldig bra ting, og kan bidra til å få med foreldre som ellers ikke hadde fulgt opp lekser like mye. Og særlig hvis det fører til vaner som sprer seg til andre fag også. Men det gjenstår å se hvordan vi skal involveres.
Dersom skulen nyttar mykje tid på å øva til nasjonale prøver, er det jo noko som ikkje stemmer. Prøvane skal vel speila det elevane kan, men om dei må øva er det jo ikkje samsvar med pensum. Eg veit at enkelte skular/ kommunar er ekstra opptatt av resultat, men dei burde jo i så fall gå i seg sjølv og sjå kor problemet ligg. Ikkje berre terpa borna for å oppnå gode resultat. Prøvane er jo bortkasta når dei ikkje kan visa til elevkunnskap vs. pensum.
Det er godt mogeleg eg tenkjer heilt feil no, for vår skule gjennomfører nasjonale prøver kun fordi dei er pålagt det. Både lærarar og rektor gjer uttrykk for at dei har mykje anna dei heller vil nytta tida til. Dei oppteken av kartleggingsprøvane, men det er jo ikkje noko øving i forkant av desse.
Jo men TIEY gir jo bedre resultater på leseferdigheter, uten tvil. Men så er jo spørsmålet, er det bare det som teller? Om 70% av klassen leser utmerket så brukes fortsatt TIEY i utstrakt grad så lenge det er noen som ikke leser så godt.
Jeg og flere foreldre har tatt opp den utstrakte bruken av TIEY med skolen ved flere anledninger. Det vises da til de gode resultatene på kartleggings og nasjonale prøver som "bevis" på at det er en bra metode. Kritikken på mangel av andre fag svares med at "det blir tatt igjen på senere trinn". Det er ikke et godt nok svar for meg.
Jeg synes det ble brukt mye tid på å øve seg til kartleggingsprøvene nå i 1. klasse og med sterk oppfordring til å øve hjemme og hvilke områder vi burde øve ekstra på.
Begrunnelsen var å bli vant til prøveformen, så jeg vet ikke om det bare er i 1. de gjør slikt eller om de gjør det oppover i klassene også?
Det jeg personlig mener er feil med de nasjonale prøvene jeg har erfaring med fra ungdomstrinnet, er at de er så utrolig langt fra det vi holder på med ellers. Spørsmålene stilles på en helt annet måte enn det man feks gjør på tentamen og eksamen.
Jeg begynner å bli veldig skeptisk til de nasjonale prøvene. For noen år siden husker jeg at jeg leste i Aftenposten om skoler som regelrett jukset på prøvene ved å be de svakeste elevene holde seg hjemme den dagen prøven skulle avholdes. Skolene benektet det ikke engang når de ble konfrontert. Det er jo helt horribelt.
Jeg har hørt om skoler der enkelte elever får slippe nasjonale prøver, med den begrunnelse at de aller svakeste skal få slippe nederlagsfølelsen når de gjør det dårlig. (Såvidt jeg skjønner, får man resultatene umiddelbart på enkelte av prøvene). Den begrunnelsen skjønner jeg godt, og jeg mener det er riktig at man skal kunne frita. Men det bør gjelde veldig få.
Jeg tror du er veldig farget av at TIEY ikke fungerer særlig bra på din skole, Lisa, for jeg sitter ikke med samme erfaring som deg.
TIEY ble først innført i Groruddalen, men nå bruker hele Oslo det. Jeg mener at det i utgangspunktet er et veldig godt program. Jeg føler overhodet ikke at dette har presset ut andre fag, faktisk er vår lærer mer bekymret for at det har presset ut leketid, og tid til kreativt arbeid.
Vår skole bruker TIEY i norsk og matematikk, og i tillegg til dette hadde de tema, engelsk og RLE i første klasse. Jeg ser ikke at det er noe mindre fag enn hva vi hadde.
Lesing og forståelse av hva man leser er grunnlaget for all annen læring. Med tanke på at mange elever går ut av skolen uten å kunne lese skikkelig så syns jeg det er veldig flott med dette fokuset. Sønnen min ligger på det høyeste nivået i lesing i sin klasse, og jeg må si at det deres gruppe har jobbet med er rimelig avansert. Det er ikke bare leseflyt, men oppbygging av historier, ulike prosaformer og ganske mye gramatikk. I tillegg så lærer de jo også det de leser om, og der har tematikken vært ganske bred.
Hadde de ikke hatt TIEY tviler jeg på at sønnen min hadde greid å holde fokus til å lære så mye som han faktisk har gjort.
Når det gjelder nasjonale pøver så er jeg også skeptisk til det voldsomme fokuset. På vår skole har FAU jobbet hardt med at det skal være like høyt fokus på estetiske fag, både fordi forskning viser at skoler med godt estetisk pogram også scorer høyere i andre fag, og fordi det bør finnes fag andre også kan hevde seg i, utenom de rent akademiske.
Personlig har jeg bare erfaring fra prøvene i første klasse, og der tok de ikke for stor plass, men dette kan selvsagt endre seg. Jeg har lest hva lærere her inne har skrevet om det tidligere, og det de sier syns jeg er bekymringsverdig.
Dette er min helt personlige mening, men i forhold til feks PISA så synes jeg heller ikke det er noe rart at Norge skårer forholdvis dårlig der. Måten å stille spørsmål på er ganske lik nasjonale prøver, og det er ikke norske elver vant med. (Med mindre man blir spesielt drillet i akkurat dette.)
Bare en tilleggskommentar.
Jeg er ikke sikker på om jeg synes det tok for stor plass praktisk sett nå i 1. klasse, for alt de gjennomgikk og øvde på var nyttig og gjorde dem bedre.
Men selve fokuset, det psykiske, var veldig stort på dette.
Men det er jo ikke sant at TIEY ikke fungerer på vår skole slik man måler resultater i Osloskolen, så det er ikke det som er påstanden min. Skolen scorer jo nå veldig bra på prøver, og det er jo fint.
Men det jeg er farget av er nok andelen av TIEY undervisning i forhold til andre fag, og det er tydlig mye mer TIEY på vår skole en både på din og Tjorvens. Igjen, jeg hadde ikke hatt problemer med TIEY to timer per dag.
Jeg er jo klar over at man ofte har en selektiv hukommelse på egen erfaring, men når startet "vi" med geografi på skolen?
Jeg synes det er pussig at barn som begynner i 3 klasse overhode ikke har vært inne på tema verdensdeler, kart osv. Det er jo kun i regi av AKS på skolen de har lært om disse tingene. Faktisk, når jeg tenker meg om så er det på AKS de har hatt prosjekter om forskjellige årstider, verdensrommet, religiøse høytider osv.
Jaja, det blir spennende med 3 klasse. Det er i alle fall godt å se en timeplan med samfunnsfag og naturfag i tillegg til engelsk og RLE. Ser det også står K&H, regner med det er kunst og håndverk? Det har de jo heller ikke hatt før nå.
Vi hadde o-fag. Det tror jeg at vi begynte med i 2. klasse.
Men altså; på snuppas timeplan står det samfunnsdag/naturfag. Riktignok bare en time i uka, men det er der. RLE har de også en time i uka, og jeg antar at de dekker religiøse høytider der.
Jeg husker ikke spesielt mye fra barneskolen, men jeg tror ikke det var særlig mye mer enn norsk, matte og livssyn/religion de første par årene. Jeg husker vi begynte med o-fag i tredje, tror jeg, og første året var da viet til "heimstadlære".
Sønnen min sin klasse har vært gjennom ganske mye i "tema". Både årstider, kroppen, litt historie og samfunnsfag. Dette knytter de da ofte opp mot engelsk, slik at de lærer begrepene der også.
Religiøse høytider hadde de tidlig. Geografi tar de litt mer ad hoc, i hvertfall opp til 3. klasse. De lærer om Norge og så ser de på kartet hvor folk har reist, snakker om syden og verdensdeler og sånn. Jeg lurer på om det er i 4.-5. klasse det blir mer seriøst på de punktene der.
Har ikke lest hele tråden, men vil bare si noe om TIEY:
På skolen vår har de så gode erfaringer med TIEY at de gjerne skulle hatt modellen i mange andre fag og på høyere trinn enn bare de laveste.
Her har vi TIEY i norsk (lesing og skriving) og matte, men det er grunn til å tro at metoden vil fungere veldig godt også i engelsk og andre fag.
Årsaken er vel at man lærer med alle sanser (se/høre/gjøre), hvilket gjør at sjansen er stor for at alle får med seg innholdet på den måten de lærer best på.
Jeg synes derfor det er en pussig problemstilling at det skulle bli for mye TIEY.
Ja, jeg skulle også gjerne sett metoden i flere fag, spesielt "puggefagene". Det blir lett kjedelig, og det at de nivådeler det hjelper på dette. Samt at de får det inn via alle sanser, som du sier. Sønnen min elsker TIEY-matte, og han virkelig hater å bare sitte å gjøre matteoppgavene. Jeg tror han får mye mer ut av TIEY-varianten også.
Vel, igjen det er kun lese og matte TIEY brukes til. Derfor blir det et problem med for mye TIEY når elever kun har disse fagene og knapt noen andre.
At TIEY vil fungere som metode for andre fag er godt mulig. Ikke bare lærer de med alle sanser men de er jo også nivådelt etter ferdigheter. Alle får tilpasset læring etter nivå, og det er en fin ting.
Men altså, når de har den stasjonsundervisningen, putter de ikke inn tema fra andre fag også? Det gjør de nemlig hos oss. De blander fag. Og så er det jo sånn at læringsmålene går for 2 år i slengen, så ulike skoler kan gjøre det ulikt i forhold til hva de vektlegger tidlig og sent i den 2-årsbolken.
Rent praktisk hos oss er det ganske mye naturfag og sammfunnsfag som følger leseopplæringen, hvertfall fra 2. trinn-ish avhengig av nivå. Så får de beskjed om å hente informasjon og bruke det de lærer praktisk til å lære seg andre fag. Jeg synes den måten de jobber på er veldig god, og jeg er i grunne glad for at hovedfokuset er på å lære alle det grunnleggende i basisfagene de første 2-3 årene, så kan detaljkunnskapen i andre fag komme senere.
Faktisk ble det satt inn ekstraressurser og kalt inn til ekstraordinære foreldresamtaler allerede etter jul i 1. klasse for de barna som ikke leste skikkelig. Jo, jeg er godt fornøyd med skolen vår.
Javisst er det viktig med grunnleggende basiskunnskap men jeg vil ikke si at verdensdeler, verdensrommet, årsider osv. er "detaljkunnskap" men absolutt temaer de bør ha i løpet av de første par skoleårene.
De har jo lært mye av Salaby om både kroppen, religioner osv. men de har jo ikke noe undervisning som støtter opp under det de må lære seg selv.
Er du sikker? Jeg vet jo bare hva de gjør hos oss. Og det er ganske detaljerte læringsmål fra uke til uke. Både norsk og matematikk, engelsk og fakta-fag hvis jeg skal kalle dem det. Og de har jo undervisning "i krok" (som betyr at de sitter i en sirkel og snakker) og ved hjelp av "tavle" som er mer high-tech nå enn da vi var små. Det de ikke har er en hel time hvor de skal lære om linjer på kartet og geografi, du vil derfor aldri finne det igjen på den måten på timeplanen. Men de snakker og tegner og forteller og har prosjekter og lærer mye synes jeg. På ukeplanen står det typisk en forklaring til oss foreldre om hva de jobber med for tiden, hvordan de jobber og hva de forventer at vi skal terpe på hjemme. Og så får vi prøve stasjonsundervisning og se på læringsmidlene på foreldremøter. :hjerter:
Jeg har bare måtelig tillit til de nasjonale prøvene etter å ha sett hvordan de blir gjennomført, men TIEY liker jeg godt. På vår skole brukes det bare i leseopplæringen, men jeg hadde gjerne sett at de brukte det i matte og engelsk også.
Høres ut som dere har en fantastisk skole Katta, virkelig.
Ja, jeg er sikker på at de ikke har lært noe som helst om "verden" for det har jeg spurt om flere ganger. "Vi skal ta det igjen på senere trinn" får jeg til svar.
En 8 åring i dag er ganske så opplyst i forhold til hva vi selv var. Jeg tenker da på det informasjonssamfunnet de vokser opp i. Hvis skolen ikke er med på den enorme læringskurven de selv automatisk har, blir jeg bekymret. Det skal ikke være slik at det er tv, internett, hjemmet, bøker hjemme og på biblioteket og SAS magasinet som lærer henne hovedstader og verdensdeler.
Jeg er ikke så bekymret for faktainnlæring, jeg synes de bør fokusere på ferdigheter i begynnelsen. Lesing, skriving, matte, engelsk. Så er de klare for egenhendig faktatilegnelse etterpå.
Vi har en god skole, selv om den er rektorløs for tiden. Men jeg tror det finnes ganske mange gode barneskoler i denne byen faktisk. Det er i hvertfall noe helt annet enn da jeg gikk på skolen i forrige årtusen. :knegg:
Det var forresten mer faktalæring i 3. klasse enn de to første årene. I 3. klasse kommer dette med egenevaluering inn for fullt også. Og de må skrive lengre historier, søke mer på nett selv og lese tykkere bøker om temaer. Det er vel først da man kan regne med at de fleste leser og skriver godt nok til å egentlig greie å tilegne seg veldig mye slik kunnskap.
Jeg har også fersk tredjeklassing, og jeg synes det er helt greit om de driver primært med ferdighetsinnlæring i tredje klasse også. Det jeg savner mest, er bedre tilpassing for de beste leserne (de burde være klare for å gjøre skriftlige leseforståelsesoppgaver nå), mer matte, og mer systematisk engelskopplæring. Det er det jeg håper mest på i tredje klasse.
Det har de gjort litt hos oss i slutten av første. Jeg vet ikke hvordan det har vært på de andre gruppene, men de beste leserne har fått et ark med hjem med oppgaver knyttet til boken. De har skrevet referater fra bøkene, og "tidslinjer", hvor de har skrevet inn hva begynnelsen, midt og slutt besto av, hva som var de ulike hovedpoengene og slikt.
Toffskij: skriftlige leseforståelsesoppgaver har de hatt siden1. klasse her, ca nivå 4. I 3. klasse har de hatt oppgaver hvor de må søke på nett og skrive om tema, det er mulig det er for de flinkeste leserne, jeg vet ikke. Storebror er på nivå 9 eller 10 tror jeg, mens toern er på nivå 5 og læreren er like sjokkert hver gang de har kartleggingsprøve over at den gutten kan lese. :hehehe: Jeg tror han vimer litt for å si det sånn.
TIEY brukes til leseforståelse, men det er ikke kun norsk. Leseforståelse betyr jo å forstå innholdet av hva man leser ikke bare bli gode på å den tekniske lesingen. Leseforståelse innebærer også å lese fagtekster. Jeg vet det brukes mye tid til TIEY på mange skoler, og som mor er jeg kjempefornøyd med TIEY. Datter'n min leste tekster som gikk under norsk, samfunnsfag og naturfag under det som heter TIEY. Jeg vet at de også skal starte med TIEY i engelsk, og jeg er veldig positiv til det.
Nasjonale prøver og hvordan resultatene brukes og hva som skjer i forkant av nasjonale prøver blir for meg et annet tema enn TIEY. TIEY går for meg innunder metodikken.
Er rent misunnelige på dere som er på skoler som bruker TIEY. Her er det ikke noe klart definert pedagogisk opplegg på skolen. Alt er opp til den enkelte lærer, og der er det veldig variabelt om undervisningen er tilpasset de ulike barna eller ikke.
Når jeg tenker meg om, fikk Prima skriftlige leseforståelsesoppgaver i første klasse, men ikke i andre. :gal: Selvfølgelig står og faller det meste på hva slags lærer du har, i denne som i alle andre modeller.
NÅ har jeg ikke lest hele tråden her, men jeg synes kanskje at de nasjonaleprøvene/Osloprøvene er med på å gi et litt uriktig inntrykk av kunnskapsnivået på skolene.
Min sønn f.eks, er veldig treg til å les og å gjøre oppgaver. Han er ikke noe dårligere enn andre for det, men dessverre er hans resultater på disse prøvene med på å trekke det totale resultatet ned.
Han leser sakte,og gjør det derfor dårlig på prøver det står om tid, men er den beste i klassen på leseforståelsen. her har han alltid alt rett.
Samme i matte. Han er kjempeflink, men gjør oppgaver tregt, og det gjlr selvfølgelig at han ikek gjør det spesielt bra her heller.
Jeg har egentlig ikke så store og sterke meninger om dette, men jeg følte bare for å si dette.
dessuten har det i våres blitt brukt mye tid på å forberede ungene på disse prøvene, som muligens kunne blitt brukt til noe mer fornuftig.
Jeg har ingen erfaring fra nasjonale prøver i Norge, men jeg har erfaring fra USA. Her er resultatene kjempeviktig, og det drilles en del i forkant. De har riktignok ikke nasjonale prøver før på tredje trinn, og ikke i alle fag alle årene. Men ja, pensum er nok en del lagt opp etter de nasjonale prøvene (eller rettere sagt de statlige prøvene). Lærerne har i tillegg ekstraundervisning i forkant av prøvene (før eller etter skoletid, eventuelt på lørdager. Og mht juksing stiller skoledisriktet med politivakt. :dåne:
Men summa summarum føler jeg de lærer det de skal, og at det feks har vært mye fokus på metoder generelt sett, de pugget gangetabellen osv. Men de nasjonale prøvene er kanskje annerledes her. :vetikke: Det er i alle fall først på vårparten, en tid før prøvene at det blir fokus på det og de får med seg eksempler på prøvene med hjem.
Man er på villspor om prøvene blir målet, og ikke et middel. :nemlig:
Bor i samme by som Katta og Teo, og vi opplever heller ikke drilling i forkant av de nasjonale prøvene. Jeg tenker at nasjonale prøver er en grei ting, men da får lærerne/rektorene være sitt ansvar bevisst og ikke legge opp til juks.
Det jeg har reagert litt på i forhold til de nasojnale prøvene, er at da eldstejenta vår hadde prøvene i fjor, oppstod det datatrøbbel underveis. De mistet besvarelsen og måtte begynne på nytt, uten å få kompensert for dette i tid. Enkelte spørsmål fallt visst ut også, eller de greide ikke å besvare dem av en eller annen teknisk årsak. Ungene ble naturligvis stresset og enkelte følte nok at resultatet ble litt urettferdig. Selv satt jeg igjen med en følelse av at barna ikke ble tatt på alvor, for jeg tror ikke dette ble fulgt opp på noen som helst måte. Skal man ha nasjonale prøver, får man jaggu sørge for et system som fungerer.
Jeg har forresten aldri hørt snakk om at de bruker TIEY på skolen til ungene mine, men opplegget de følger minner da veldig om det.
I Osloskolen har jeg selv vært vitne til (på trinnet under mitt) nitidig øving for å minske elever under kritisk grense. Det var mange fremmedspråklige barn, og de scoret under kritisk grense på en lesetest alle som en. (Det var mange rare, spesifikt norske ord på denne testen.). Da fikk skolen beskjed fra skolesjefen om å øve på DEN SAMME PRØVA hele året og ta den om igjen i juni. Vips - strålende resultater.
Jeg har også hørt flere slike historier fra ansatte i Osloskolen :(
Her er forresten et forsvar for nasjonale prøver, skrevet av Guro Sibeko, forfatter men også lærer inntil nylig. Hun legger mye av ansvaret over på lærerene og mener bestemt at prøvene har en viktig funksjon.
Forøvrig liker jeg nasjonale prøver forresten, og i den kommunen jeg jobber nå er det heller ingen nitidig øving før prøvene. Kun en gjennomgang av fjorårets prøve for å sikre at de forstår prøveformen. Men skeptisk til Osloresultatene ja.
Da er det kanskje ikke så galt at de fleste skolene i byen vår ikke ligger i toppen mhp nasjonale prøver tenker jeg. Det er mange som ligger godt an, men det er kanskje en forklaring på hvorfor de som regel slås av osloskoler. Som ikke kommer av de små forskjellene i opplegg som er.
Jeg har ikke noe imot nasjonale prøver, men de virker mot sin hensikt. Hensikten med nasjonale prøver var å gi lærere et verktøy for å måle framgang hos sine elever og resultatet skulle ikke offentliggjøres. Nå brukes nasjonale prøver som et sammenligningsgrunnlag for skoler uten at det egentlig sier mye om kvaliteten på skolen i tillegg til at det fører til høyt prestasjonspress fra skoleledelsen på lærere og elever. Hadde de nasjonale prøvene fungert som et hjelpemiddel for lærere slik de i utgangspunktet skulle, hadde det vært bra. Slik nasjonale prøver fungerer nå, er ikke bra.
Er det bare jeg som reagerer på hvordan bl.a Høyre og toppledelse i Oslo snakker om Marsdal sine eksempler som rent oppspinn? Altså, jeg kan godt skjønne at folk er for de nasjonale prøvene, at man mener at de er viktige og prøvene de fleste steder fungerer som de skal. At man derfor argumenterer for. Men det som kommer fram om skoler som premierer vinnerklassen med pizza, at svake elever faglig sett blir bedt om å holde seg hjemme, lærere som riktignok oftest anonymt men også åpent forteller om at det ikke fungerer etter hensikten - føyse det bort som rent oppspinn? Jeg synes det er nedlatende og lite sjarmerende.
Irma, det er jeg helt enig i. Synes det er en utrolig nedlatende og dårlig strategi for å feie bort lærere som er kritiske til noe som tydeligvis er viktig for politikerne.
Slike tilfeller er helt vanvittige. Og jeg synes det er veldig bra at det kommer et økt fokus på dette nå. Forøvrig kan jeg fortelle at jeg har gitt fra meg forskjellige 7.trinn med totalt forskjellig kunnskapsnivå i matematikk gjennomsnittlig til tross for samme lærer. Det er noe med at det kan være ulikt evnenivå gjennomsnittlig fra år til år ogs.
Debatten om nasjonale prøver er interessant, jeg har bare hørt deler av den og er egentlig litt sjokkert. I min kommune legger vi ikke bort pensum for å øve, nei. Og selvfølgelig skal alle elever delta. Så det som kommer frem her om Osloskolen er veldig fjernt fra hvordan vi har gjennomført nasjonale prøver. Ja, vi har fokusert mer på enkelte oppgavetyper - men det er bra! Vi har kartlagt hvordan flere elever skal få utbytte av hva de leser. Hvilke oppgavetyper vi har brukt for lite. Vi har brukt mer veiledet lesning, som er noe av det TIEY bygger på. Å sitte i grupper og tolke tabeller f.eks. fordi det viste seg at forrige års trinn scoret veldig lavt på oppgaven hvor man skulle lese seg til Hurtigrutas tidsplan nordover (minutt for minutt :knegg: ). Vi sammenligner oss med de andre skolene i kommune og med landsbasis, men jeg opplever at defleste vet at det er så mye som spiller inn her at å fokusere overdrevent på dette blir for enkelt. Datatrøbbel, bl.a. (Don't get me started. :gaah: )
Jeg skal ikke uttale meg om TIEY fordi vi ikke bruker det. Men jeg synes Kunnskapsløftet har vært et skikkelig løft. Og vi har en god og oppdatert ledelse. Det siste tror jeg betyr mest for å få til bra resultater, selvfølgelig sammen med klasseromsledelsen.
De gangene jeg har gjennomført nasjonale prøver har alle elevene i klassen min deltatt - også de med IOP. Jeg fikk jo også resultater deretter. :knegg: På den skolen hvor jeg jobbet før skulle det mye til før en elev fikk fritak og det gjaldt kun barn med IOP dersom det i samarbeid med foresatte ble vurdert dithen at elevene ikke hadde utbytte av prøven.
Selv fritok vi storebror fra nasjonale prøver i lesing og engelsk da han gikk i 5. klasse. Rett før prøven hadde han vært gjennom en grundig utredning hos PPT som konkluderte med at han hadde kraftig dysleksi. Da fant jeg det ikke hensiktsmessig at han skulle gjennom nok en kartlegging og vi fikk fritak. Han gjennomførte allikevel nasjonal prøve i regning (uten lesehjelp :mad: ). Neste år går han i 8. og det er igjen tid for nasjonale prøver. Hvorvidt han kommer til å ta prøven da eller ikke kommer ann på hans leseutvikling det neste året. Hvis vi i samarbeid med skolen kommer fram til at han ikke har en sjanse på denne prøven ber vi om fritak. Han trenger ikke nasjonal prøve i lesing og engelsk for å fortelle seg at han sliter med lesing.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
