(For dere som ikke vet det, "Kjære Sandra" var en populær spørrespalte da jeg var ung. Det kom alaskens med dumme spørsmål, og det spørsmålet jeg stiller er nok litt i den gata :humre: )
Jeg snakket med en bekjent av meg her forleden, vi var ute å spiste for ca ett år siden i forbindelse med et arrangement. Jeg kjenner hn ikke så godt så jeg vet ikke om hn er mye ute å spiser, er interessert i mat, har en travel hverdag etc
Vedkommende husket at vi hadde vært ute å spist, men ikke hvor vi hadde vært. Jeg husket at vi hadde vært ute å spist, hvor det var (ikke navnet på plassen, men jeg kan gå dit), hvilke sjanger maten var innenfor, hvordan jeg satt, hvem jeg snakket med og temaene vi hadde vært innom. Jeg husker også to direkte sitater (men det er ikke så vanlig at jeg husker, jeg kan godt huske temaene som ble tatt opp, meningene som ble hevdet, men ikke formuleringene). Jeg husker lokalet (at man måtte gå opp en trapp, at de hadde garderobe, hvor man måtte gå for å finne toalettet. Jeg husker hvor vi parkerte før vi gikk dit.)
Jeg vil ikke si at dette var en sjelsettende opplevelse for meg. Det var en riktig hyggelig kveld, for all del, men ikke noe ekstraordnimært.
Det jeg lurer på nå er selvfølgelig: Hvor mye og hva (ikke minst!) er det vanlig å huske? (Jeg husker feks ingen lyder. Jeg "ser bilder" i hodet mitt når jeg tenker på kvelden. Jeg husker hva jeg følte og tenkte feks at maten var OK, men jeg husker ikke smaken.)
Eg kjem i kategori med han du var ute og åt med. Eg gløymer utruleg mykje. Eg hugsar ganske godt bilder, rom og lukter, men kva som blei diskutert eller sagt er blåst bort nokre veker seinare.
Jeg husker sånn omtrent hvor og når jeg har vært på restaurant, noen år bakover i tid. Kafébesøk og liknende går mer i ett. Men noen samtaletema kan jeg huske, det kommer an på temperatur og engasjement.
Jeg kunne godt vært den bekjente her. Jeg husker ikke sånne "vanlige" ting så godt. Det må ha vært noe spesielt som skjedde hvis jeg skal lagre det på minnet.
Det jeg derimot husker lett er fødselsdatoer og sånt.
Jeg er litt enten eller.
Enten hadde jeg ikke husket at jeg hadde møtt henne overhodet på en restaurant for et år tilbake (kanskje mest sannsynlig), eller så hadde jeg husket "alt".
Kanskje ikke lyder, siden du nevner det. Jeg er veldig visuell, og kunne sett settingen inni meg som en film.
Jeg har så dårlig hukommelse at det er ubehagelig. Jeg kunne fint ha glemt at vi spiste sammen også, uavhengig av at vi hadde det aldri så hyggelig. :flau:
Eg har det med å lagre detaljer som farger på duk, kvar toalettet var, musikken i bakgrunnen, små kommentarer, samtaletema, osb. Det er som små glimt i hjernen med bileter av det som hende. Har etterkvart fått med meg at ikkje alle har det slik og innbiller meg at dei som ikkje samler på slik unyttig informasjon gjerne har langt meir detaljminne på ting eg aldri får inn i skallen. Periodesystem og slikt. :dulter på mumsemannen:
Jeg husker ikke alle detaljer om alt. Det handler ofte om hvor vesentlig jeg anser en hendelse.
Nå for tiden er jeg skremmende glemsk, men det skyldes at det skjer litt for mye.
Jeg husker sånne ting veldig godt. Og sånn at om man spør meg om det senere så kan jeg hente det frem, og zoome inn på detaljer som jeg ikke husker bevisst, det er som en film som har blitt lagret egentlig.
Jeg har veldig god plass til periodesystemer og slikt, for det dere snakker om er borte etter ei uke. Jeg ringte til en eks i jobbsammenheng for et par uker siden, og koblet overhodet ikke hvem han var før han minte meg på det. Og da hadde jeg både navn og bilde foran meg.
Jeg kan ofte huske hva jeg spiste og hva jeg hadde på meg og sånt fra sånne kvelder som du beskriver. Gjerne hvem jeg satt ved siden av også. Men spør du meg om en film jeg så i forrige uke må jeg melde pass, gitt. :teflonhjerne: :sparke:
Jeg husker nesten altfor godt. Om jeg og en venninne går en tur og skravler kan jeg "gå" samme turen oppe i hodet mitt å huske hva vi snakket om på de forskjellige plassene.
Jeg husker veldig, veldig mye fra barndommen min. Synes det er gøy å mimre tilbake sammen med mamma, men hun husker svært lite. :knegg:
Jeg husker godt. At ting har skjedd, hvor det var, hvem som var der osv osv Kort sagt opplever jeg at jeg som regel husker bedre enn andre, hvis man begynner å snakke om ting som har skjedd.
I yngre dager opplevde jeg det såpass plagsomt, at jeg gikk inn for å huske mindre. Lot være å komme med detaljer og navn som andre ikke husket fordi jeg syntes det var pinlig å være den som alltid husket. Med åra har jeg nok blitt litt mindre skarp i husken, men til gjengjeld tør jeg nå stå for det jeg husker :)
Jeg er også en sånn irriterende superhusker. :nemlig:
Jeg kan huske sånne ting som hva den og den hadde på seg, hva vi spiste og sånne ting som du forteller, Him. Ikke alle er like glad for den egenskapen, når jeg husker pinlige utsagn i tiår etterpå. :knegg:
Husker ikke bilder omtrent, er helt elendig visuelt. Men tall, bursdager, klokkeslett og navn sitter spikret.
Som mattelærer er det en utfordring å legge til rette for elever som er sterke visuelt. Det vil si at jeg må huske på at selv om jeg ser mønsteret i tallene med en gang kan det være mange som trenger f.eks. å tegne seg fram til løsningen.
Det er ganske spennende å se hvor forskjellige vi er på hva vi husker godt.
Der er jeg også. En annen variant er at om jeg passerer et eller annet sted jeg en gang har stått og snakket med noen, så kommer jeg på det akkurat da, og går gjennom hele greia på nytt. Det er egentlig kjempeirriterende, for det tar plassen til alt det jeg faktisk trenger å huske!
Jeg ville husket mye av det vi pratet om, hvor vi var og hva vi spiste og litt hvordan du og omgivelsene så ut. Jeg husker ganske godt, men har en merkelig svak hukommelse for farger.
Det er ganske flaut å være den som ikke husker slike hyggelige kvelder ja. Men det betyr ikke at det ikke var hyggelig der og da, men kanskje at jeg ofte har det så hyggelig at jeg ikke klarer å skille anledningene. :D
Nei, det må man vel ikke eller? :har stusset skikkelig over noen venneforespørsler på FB:
Jeg har jobbet med ei som var ekstrem på slikt og det er ganske pyton til tider. Det må da vel for f... være lov å forandre mening og ikke måtte stå skolerett for alt man har sagt tidligere!? (Ja, hun var ganske ufordragelig når hun kommenterte ting)
Jeg kan mange telefonnumre hjem til skolevenninners foreldre, samt deres bursdager og navn på tidligere pasienter ja. Unyttig info det også! :gaah:
Jeg klarer ikke engangn å huske hva folk hadde på seg om noen spør rett etter at de har gått ut av rommet jeg, og blir like imponert når noen oppdager at jeg har nye klær eller veske el.l. Eller ikke så imponert som flau kanskje, for da begynner jeg å tenke at jeg kanskje har brukt det samme antrekket hver gang vi har møttes i det siste. :o
Jeg har dårlig hukommelse, og det er helt usannsynlig for meg å huske hva jeg har spist på ulike steder. Jeg kan huske hva vi har snakket om hvis det var bemerkelsesverdig på en eller annen måte (gjorde meg sint/glad/lei meg/veldig overrasket o.l) ellers er det dårlig med det også. Jeg er elendig på å huske veier, selv om jeg har gått dem flere ganger. Det handler om at jeg ikke konsentrerer meg, tror jeg, går ofte i min egen verden. Elendig på ansikter og navn også (praktisk med tanke på jobben min :himle: ) men derimot kan jeg huske sitater fra filmer og bøker veldig godt. Jeg aner egentlig ikke hva som er normalt å huske eller ikke, men jeg har en følelse av at de fleste andre husker mer enn jeg. :vetikke:
Jeg kan huske hvor vi har vært, hvordan det ser ut der, deler av hva vi snakket om, hva jeg hadde på meg, og hva jeg spiste. Jeg kan dog ikke få meg til å huske nye ansikter før jeg har sett dem mange ganger, eller i ettertid gjengi hvilken dialekt eller språk noen jeg har snakket med har. (Det gikk sikkert et år før det gikk opp for meg at legen min snakket dansk feks, og det var først når noen gjorde meg oppmerksom på det. )
Jeg er en som like gjerne ikke engang husker at vi har vært ute å spist en hyggelig middag. Ikke fordi det ikke var hyggelig, men bare fordi. Jeg vet ikke.
Jeg er elendig på navn, ansikter, steder, bursdager ol.
Jeg aner ikke hva jeg faktisk husker? Noe må det jo være jeg får med meg og. :humre:
Jeg husker mye fra jeg var barn da. Det er jo nyttig. :gal:
Jeg husker lyd, smak, lukt og konsistens. Etter et restaurantbesøk vil jeg antakelig huske hva slags gulv det er, hvordan stolen var å sitte på, hva som ble sagt, hva bordet var laget av og om det var duk, hvilken musikk som ble spilt osv osv osv. Derimot vil jeg ha problemer med å huske når restaurantbesøket var - i går? For en måned siden? Jeg vil antakelig ikke huske navnet på restauranten heller, eller hva som ble bestilt, eller ansiktet til servitøren eller de som satt ved bordet ved siden av vårt eller, eller, eller ...
Også hender det seg jeg irriterer meg over de som husker så godt at de kan gjenfortelle hver ei setning jeg har sagt. "Det var ikke det du sa sist, da sa du at ..."
Jeg vil forbeholde meg retten til å skifte mening i tide og utide. :knegg:
Jeg husker forresten det aller meste av det jeg har lest. Jeg kan se for meg sider, figurer, overskrifter og understrekinger. Det er ganske så praktisk. Ting jeg hører sklir derimot ikke inn, derfor prøver jeg å notere så mye som mulig slik at jeg kan se for meg notatene mine. Jeg kan ramse opp ganske lange tekststykker og dikt, men det skyldes også årevis med øvelse.
Jeg husker en del ofte, men i dag gikk jeg fra parkeringshuset og inn på et senter uten å ense hvor jeg gikk. Slet med å finne tilbake til bilen etterpå (ca 2 timer etterpå) og lette en 20 minutter og begynte bli litt desperat. Og flau.
Så kan vel ikke si at jeg husker kjempegodt nei. Men husker stort sett essensen i ting om det vi snakker om er viktig for meg.
Takk og lov for at noen her skriver at de ikke husker slike ting. For innimellom lurer jeg seriøst på om jeg har Alzheimer light. (Alzheimers sykdom er forøvrig ukas artikkel på Wikipedia.)
Jeg husker forøvrig andre ting. Det er jeg helt sikker på. Jeg bare - eh - kan ikke huske akkurat hva akkurat nå. :sparke:
Jeg ville ha husket hvor vi hadde spist, og hva jeg selv spiste, og antagelig hva den andre spiste også. Men jeg har en helt ekstrem mathukommelse. :sparke:
Ja, samme tenkte jeg. Det er direkte pinlig når noen kan fortelle detaljert om hva man gjorde, også er jeg litt sånn :confused:.
Men nå har jeg endelig funnet ut hva jeg husker. Jeg husker nemlig irriterende godt hva man diskuterte, hva man gjorde og hvor man var i fylla - i følge en kompis som syntes det hele burde ha vært glemt :digger:
Sånn er jeg også. Jeg husker alt for mye. Det er aldri noe poeng å se en film to ganger for å si det sånn. Det eneste jeg irriterende nok glemmer er navn.
Etter å ha lest hva folk skriver her, så lurer jeg virkelig på hvem det er jeg egentlig ønsker meg som venner. Vil jeg ha venner som husker like lite som det jeg gjør, eller foretrekker jeg venner som ser rart på meg og sier "Hæh? Husker du ikke at vi var der-og-der, og du spiste det-og-det og vi diskuterte det-og-det temaet? Jeg husker det som om det var i går!"?
Det første valget fremstår som mest behagelig, om ikke annet. :sparke:
En gang hadde jeg med meg en unge på legevakta og glemte helt når hun var født :flau: ikke for mitt bare liv kunne jeg huske når hun hadde bursdag. Det hender også at jeg tar håndsåpe på tannbørsten, legger nøkler og andre ting på "lure" steder, plutselig er på kjøkkenet uten å vite helt hvorfor, at jeg smådupper på toget og hopper av tre stasjoner før jeg skal osv osv osv - - - :sukk: men lyder husker jeg. Oh yes!
Jeg husker ikke tall i det hele tatt. Ikke datoer, ikke bursdager, ikke telefonnummer, ikke priser, ikke når ting skjedde.
Ja, hvis jeg opplever at ting er viktig husker jeg anderledes, det jeg beskrev i HI er en "vanlig episode" i den forstand at jeg ikke synes den er vesentlig. Hvis jeg synes ting er viktig husker jeg ofte enkelte detaljer mye bedre, mens andre forsvinner. Eksempelvis. Hvis jeg hadde hatt en kjempeviktig samtale på den restauranten jeg skriver om i HI, hadde jeg husket mye mer av følelsene mine og ansiktstrekkene til den jeg snakket med, men jeg ville også ha husket mindre om hva vi spiste, hvordan det så ut etc Så jeg husker ikke nødvendigvis bedre hvis det er viktig, men jeg husker anderledes.
Samme hvis jeg har gjort noe mange ganger, da blandes tingene sammen, slik at jeg kan huske at jeg har gjort a og b, men ikke når det ble gjort. (Det hender at jeg skjønner det logisk, hvis det regner i minne a og solen skinner i minne b, så ringer det en bjelle, absolutt.)
Å, det hørtes gøy ut! :D Jeg kan ikke det, jeg ser en masse bilder inne i hodet mitt, men hadde de blitt satt sammen til en film hadde den vært rimelig rykkete, ja!
Hvem er du? :skeptisk:
Jeg synes enda det er pinlig, samtaler med andre om hva som har skjedd kan fort bli feil hvis man går ut fra at folk husker det samme som en selv. Og noen titter jo på en som om man var en stalker hvis man sier noe ala "Å, den blå kjolen du hadde på deg forrige 17.mai var utrolig flott" :sparke:
Der husker jeg utrolig lite.
Det kan nok være sosialt uintelligent å påpeke at folk faktisk har skiftet mening siden sist man snakket om noe, men jeg blir så paff når slikt skjer at det hender jeg kommenterer det. :flau:
Jeg er sånn som husker bilder, men ikke opplsyninger. Altså; jeg ville husket hva jeg spiste, interiøet og hva jeg hadde på meg. Derimot kunne jeg godt ha glemt navnet på restauranten og navnet på den som satt ved siden av meg (selv om jeg hadde husket hvordan personen så ut).
Sjefen min er sånn som er oppgitt over alle disse venneforspørslene han får på facebook fra folk han ikke aner hvem er, og så viser det seg at han har gått i klasse med dem i 9 år. Jeg vet alle som har gått i klassen min. Jeg har byttet skole/klasse MANGE ganger og har allikevel full oversikt.
Det er rett og slett forskjell på hva vi gidder å ta vare på av informasjon i hodet.
Jeg er nok midt på treet her. Husker ikke alle detaljer om hva vi spiste osv, men husker litt samtaletemaer og hvordan stemningen var på restaurantbesøk for lenge siden.
Jeg er nok bedre på å huske ting jeg må ordne med sånn i løpet av uka feks. Flink til å holde oversikten og holde tråden på alle ting som må gjøres. Pleier heller ikke å forlegge telefon, nøkler osv, men det har skjedd - og da i veldig stressede perioder der jeg har hatt så mange andre ting å tenke på at jeg ikke registrerer hva jeg holder på med.
Forresten tror jeg ikke det er slik at dersom man har flink på en type hukommelse så er man dårlig på noe annet. Hukommelse er ikke rettferdig fordelt mellom oss. Noen har lite av alt, noen har mye av alt, og de fleste har litt ulike mønstre av lite og mye på ulike aspekter av hukommelsen.
Jeg tror nok mye av forskjellen i hva vi husker skyldes hvilket fokus man har. Eller "hva vi gidder å ta vare på", men hvordan man husker (visuelt, følelser, audiativt, taktilt etc) mener jeg er noe man ikke kan velge. Man kan selvfølgelig bli bedre, på samme måte som en utrent person kan løpe fortere med trening. Men det er ikke alle som kan bli verdensmestre på 400 meter.
Jeg har en usedvanlig selektiv hukommelse. Noen ganger er jeg ram på å huske tall, navn, tidspunkt et cetera, andre ganger husker jeg ikke noen ting. Det er også påtagelig at jeg husker mindre fra privatlivet når det er travelt på jobb, hvilket betyr at jeg egentlig ikke husker noe fra livet mitt de siste tre årene. :gal:
Jeg er også ei som husker mye, irriterende mye, spesielt etter fester ol kan jeg gjenfortelle historier, hva folk har gjort, sagt ol. Ikke alltid like kjekt for alle ;) Jeg kan huske restaurantbesøk flere år tilbake, men gjerne ikke hva som er sagt, men hva vi spiste, hva plassen heter, og hvem som var tilstede.
Jeg tror ikke jeg hadde husket så mye fra et restaurantbesøk for et år siden. Spør meg derimot om tlfnr til mammaen til venninna mi, så skal du få det :knegg:
Jeg har tilogmed glemt hva byen jeg bodde i het, og det var faktisk litt flaut.
Jeg skal ikke skryte på meg særlig god hukommelse, og hvor vidt jeg husker mange detaljer fra en middag vil nok ha stor sammenheng med mengde vin som ble konsumert under middagen. :knegg: De siste par årene har jeg også spist såpass mye ute at om jeg skulle husket alle detaljene fra alle middagene så er det en viss fare for at det ville fortrengt ganske mye annet fra hodet mitt. Jeg tror det må være sånn at vi har plass til en viss mengde info i hodet vårt, og når det er fullt må noe ramle ut for at vi skal få plass til mer. :knegg:
:hyper: Åhh, jeg husker forresten telefonnummerne til pizzasjappa og taxisentralen i min hjemby, der jeg ikke har bodd på over 15 år. Samt til alle venninnene mine i gata, og til mange av jentene i klassen min på barneskolen. Og fødselsdagene deres. :gal:
Jeg husker fortsatt fem-sifrede medlemsnummer til noen kunder i matbutikken jeg jobbet i for 12-13 år siden. For ikke å snakke om PLU- kodene på bananer, grønne, røde og gule epler, blomkål, brokkoli, aviser, smågodt, appelsiner og mange fler. :dåne:
-Trevor-R.jpg)
