I sofajakten har jeg snust litt på skinnsofa. Hvis man først skal kjøpe noe som skal vare noen år designmessig, så kan det jo være lurt å velge et trekk med slike egenskaper også.
Men jeg syns ikke skinn er så behagelig. Det er kaldt, glatt og siden det ikke har elastisiteten til ull; så er det hardt. Jeg er heller ikke så glad i "lakket" skinn, men foretrekker naturfarget som endrer seg med bruk. Er det vanskelig å vedlikeholde? Er det skikkelig dumt i en familie som godt kan la barnet spise kaviarbrødskiver i sofaen?
Dersom dere bruker sofaen mye til spising og drikking når så er det absolutt enklere med skinn enn stoff i forhold til rengjøring. Vi har stoffsofa og kan ta av trekkene for vask maskin men vask med klut er selvfølgelig mye enklere.
Jeg er uansett ikke i tvil om at jeg liker stoffsofa bedre enn skinn.
Vi hadde skinnsofa de første årene med barn og har nå gått over til stoff.
Fordeler med skinn: Enkelt vedlikehold, lett å tørke av søl, enkel å behandle.Vi hadde sofaen i 5 år og den var omtrent like fin når vi ga den bort.
Ulemper med skinn: Utrolig klamt om sommeren, jeg personlig liker ikke blankt skinn lenger pga utseende. Kan gå hull i skinnet (vanskelig å reparere)
Fordeler med stoff: Ikke like klamt som skinn, mye variasjoner i typer stoff og farger, noen kan man enkelt skifte stoff på hvis de blir stygge.
Ulemper med stoff: MÅ impregneres ofte hvis man ikke ønsker søl og flekker skal trekke ned i stoffet. Flekker kan være vanskelige å fjerne selv med impregnering. Man kan risikere å få nupper på sofaen (spesielt med billige typer).
Dette er mine erfaringer og jeg vet ikke hvilken type sofa vi kommer til å kjøpe neste gang.
Vi har skinnsofa nettopp fordi vi har små som søler i den. Det er enkelt å vaske av med en klut. Jeg synes ikke den er kald eller har. Jo kanskje litt kald med en gang man setter seg med bar hud. Men ull stikker.
Nå har vi mikrofibersofa som ser ut som den er semsket. Etter ti år er den egentlig like fin, men litt blankere på armlenene der man hviler hodet når man ligger.
Mikrofiber har vel mange av de gode egenskapene til skinn. De tåler søl og å tørkles med en klut. Jeg synes det er penere enn skinn. Vi kjøpte skinnsofa for mange år siden, før mikrofiber var vanlig. Den har holdt seg, så kan man diskutere om det er en fordel eller ulempe at vi ikke trenger bytte den ut. :knegg:
De fleste ser ut til å greie å kombinere sofaspising og tøysofa. Men ikke vi. Etter tre år ser den ikke ut i måneskinn, dessverre. Det var unektelig mye mer praktisk før, da vi hadde skinnsofa, men like behagelig er det ikke.
Vi hadde en Natuzzi skinnsofa som vi hadde i 7 år, så overtok broren min den og han har hatt den i 4- og den ser like fin ut. Skinnsofa er mye enklere å holde ren og pen. TIl sammenligning har vi en sofa i brun cord som er kul, men er full av flekker som ikke går bort allerede etter 1,5 år. Så om vi skulle kjøpt ny sofa nå hadde jeg vurdert skinn.
Katter og skinnsofa går ikke sammen. Selv om kattene ikke bruker sofaen som klorebrett, så er katteklør spisse, og nupper og riper skinnet på en sofa :btdt:
Har skinnsofa, kjøpt brukt faktisk og den holder seg jo fin. Skinnet blir liksom bare finere om det ser litt brukt ut. Og den er lett å holde rein, for den som driver med mat og slikt i stua.
Men jeg liker ikke skinn noe særlig kjenner jeg. Det er ett eller annet klamt og kaldt over det. Det er ikke så lunt og koselig å slange seg ned i en skinnsofa som en stoffsofa. Jeg bruker å legge et teppe i stolen når jeg skal se på TV jeg, og der er jo ikke helt meningen.
Neste gang blir det stoff, når vi ikke har små barn lenger.
Vi har hatt katt og skinnsofa og det var kanskje fem merker etter klør på hele sofaen etter fire år. Så det går an, men ser problemet ja.
FOrdelen er helt klart det som har med renhold å gjøre.
Ulempen kan jo være at man føler det er klamt. Det følte ikke jeg annet enn når det var ekstremt varmt. Og det er jammen ikke for ofte det er det. :knegg:
Jeg synes ikke vår skinnsofa er verken kaldt eller klam, den er rett og slett veldig god å sitte i, fast men ikke hard. Skinnet gir litt etter, så litt elastisitet er det i den. Vi har hatt vår i seks år, og den er like fin, om enn litt mer innsittet enn da den var helt ny. Vi valgte bevisst en type skinn som skal tåle litt tøffere behandling, fordi den brukes nesten hele tiden, og ungene spiser ofte frokosten sin der. Den behandles med skinnmiddel når jeg får ånden over meg, og det er ikke spesielt ofte. Til vanlig bare tørker vi over med en fuktig klut.
Vi har skinnsofa fra Hjellegjerde (Neptun), i soft skinn. Veldig mykt og behagelig, oppleves ikke som klamt. Matt overflate og veldig føyelig. Veldig lettstelt og behagelig sofa. Vi har hatt vår i 10 år og er fortsatt veldig fornøyd. Den har ikke veldig stram og moderne design, men er heller ikke pløsete og fluffy som endel skinnsofaer jeg har sett. Har opplevd å sitte i skinn som føles kaldt, men tror det kommer an på hvilken skinnkvalitet man velger.
Vi har skinnsofaer i begge stuene, og er veldig fornøyd. Synes hverken det blir for kaldt eller for varmt/klamt. Med tre unger og tonnevis med hundehår er det greit å ha en sofa som er enkel å rengjøre. Vi renser og smører skinnet en gang i året, og det blir bare penere og penere med årene.
Vi har skinnsofa, type lakket skinn. Det er unektelig praktisk, selv om jeg ikke synes den er fin. Mannen hadde den med seg inn i samboerskapet. Da den begynte å rakne i sømmene i fjor ante jeg muligheten for en ny i det fjerne, men vi fikk visst ny på garantien.
Flaks.
Jeg synes forøvrig skinnsofa både kan være fint og behagelig, og den overlever jo mye en tekstilsofa ikke overlever. Da vi hadde en sprutgulper var det for eksempel veldig praktisk.
Med dyr og/eller barn i hus så er det klart at skinnsofa er langt mer praktisk mht rengjøring, og jeg tør påstå at er man nøye med valg av skinnsofa så er de minst like behagelige som stoffsofaene. Min som er fra Bolia er hverken kald eller klam. Elsker sofaen min. :) Hadde stoffsofa før, sammen med både hunder og katter, og det var særdeles lite praktisk. Nå med barn i hus så vil jeg ha det så stressfritt som mulig, mht interiør, derav skinn og rustikk stil, så jeg slipper å få noia av ymse uhell som skjer støtt og stadig. (rustikk stil er bra for blodtrykket, he he)
Jeg har til gode å se en skinnsofa jeg synes er pen. Jeg synes de har et veldig hardt uttrykk. Men til gjengjeld er de nok veldig praktiske. Jeg ser for meg enkelt renhold, hvor jeg stundom bruker en halvtime på min stoffsofa. :gal:
Vi har skin sofa og den er veldig god og myk. Vi har hatt 3+2+1 i 9 år og de er like fin enda. Et par striper her og der etter katteklør. Om vi vasker den godt med en våt klut, så ser den ganske ny ut. Klamt blir det bare om det er veldig, veldig varmt. Og det skjer kun et par dager per år her i Bergen. :knegg:
Ja, har enkelte steder der det har skjedd, men er heldigvis ikke et utbredt problem her.
Jeg ønsket meg mikrofibersofa fram til jeg så hvordan svigers sin så ut etter få år. Den var lys beige, og etter en 3-4 år var den flekkete og fæl med tydelige matflekker og så skitten ut, tross svigermor med vaskemani og impregnering.
Skinnsofa er uhyre praktisk når man har barn, søl og alt sånn tørkes enkelt opp.
Vi hadde skinnsofa i noen år mens minsten var liten, kjøpte i hel hud og den var like fin når vi solgte den etter 5-6 år.
MEN jeg hatet den som pesten og var overlykkelig når den var ute av huset. Jeg syns den var klam om sommeren og kald om vinteren, og uansett hvor pen en skinnsofa er syns jeg aldri det er like pent som stoff.
Kommer ALDRI til å velge skinn igjen. (Bruker store bosstaver for å rope det jeg understreker, så mye hatet jeg skinnsofaen til slutt. :knegg: )
Vi har både skinnsofa og stoffsofa, og det er den i stoff som står på allrommet der vi spiser. Den er i et stoff i en farge med en tekstur som flekker ikke viser på. Jeg synes det var mye mer ball å holde den svarte skinnsofaen ren, faktisk. Men jeg elsker skinnsofaen også. Den er utrolig myk og god å sitte i, oppleves ikke kald i det hele tatt. Så jatakk, begge deler.
Vi har en dyr skinnsofa og en billig. Den billige står i Tv stua og der kan litt av hvert forekomme. Den er ikke spesielt behagelig men den er i alle høyeste grad midlertidig og kjøpt nettopp med tanke på de mest grisete småbarnsårene.
Den andre sofaen har mykt og deilig skinn, den kostet betrakelig mer, men vi regner med å ha den lenge.
Jeg håper jeg kan bytte ut den billige skinnsofaen i stoff om noen år.
Jeg synes det å kunne vaske en sofa uten å ta av trekket er viktig. Ikke bare mat og flekker og spy og diverse, men også at det ikke samler seg støv og div. i den. Jeg liker også skinnsofaer av utseende og stil. Har en 2+3 nå, og det blir vel det samme eller hjørnesofa i skinn neste gang også. Men nå passer det veldig inn i fargene vi har ellers da. Stoffsofa vil faktisk aldri bli et alternativ. Har vel med vane og smak å gjøre.
Vi har forøvrig stoffsofa både oppe på loftstua og nede.
Bortsett fra litt støvsuging og sånn, så er det utrolig sjelden den må vaskes? :gruble:
Kanskje vi har ekstremt renslige barn :hehehe:
Noen stoffsofaer er flotte, kunne egentlig tenkt meg en selv om jeg hadde plass til både skinn og stoffsofa, men gud bedre så irriterende det hadde vært å sølt f.eks. kaffe eller rødvin på sofaen. Ja, for det er jammen ikke bare barn som søler alltid. Stoffsofaer med avtagbart trekk er et alternativ, men en som faktisk er FIN har jeg dessverre ennå til gode å se, og dessuten er det altfor mye ork å faktisk ta de av og vaske og sette på igjen...
Skinnsofa er praktisk, slitesterkt og behagelig. Det er sjølvsagt skilnadar i kvaliteten, men vår sofa er fabelaktig. Dessverre er den veldig, eh, lite moderne. Og så er den grøn. Eg har lyst på skinnsofa når me ein gong i framtida kjøper ny, men finner ingen eg likar. Dermed har me stadig sofaen vår, og den er like fin (som i ikkje slitt) etter 15 års bruk.
Mangen av dei moderne variantane med djupe seter er jo nesten komplett umogleg å sitte skikkelig i. Det er tre alternativ:
a) langt bak, altså støtte i ryggen, men med beina rett ut. Da føler eg meg virkelig som ein pygmé eller ei dokke eller eit barn. Alt etter som.
b) langt framme, med beina i golvet med knær i naturleg vinkel, men da utan støtte i ryggen
c) krølle beina under seg, men dårleg alternativ når me er mange eller når vertskapet er meir perifert bekjentskap
d) ligge
