[font=Times New Roman][/font]
Jeg liker kolibrien min.
I fjor bygget den reir på høyre side rett bak ribbeina. Året før var det dypt inne i magen. Jeg prøvde å forklare den at hjertet var et fint sted, men det sier seg jo selv at den lille skapningen ikke kunne forstå meg. Jeg snakker ikke kolibrispråket.
Da jeg spurte deg hvor din kolibri bygget reir, svarte du at du ikke hadde noen fugl, bare en hund, og den bygget ikke reir. Den lå på plassen sin, på et teppe i entreen.
Det er veldig godt å se at tekstene treffer dere på et eller annet vis. Jeg blir glad.
:)
Dette er en del av en større samling tekster, som jeg hadde håpet skulle vært ute i butikkene nå. Men forlaget jeg har skrevet intensjonsavtale med sliter med et eller annet (jeg aner ikke helt hva som skjer rett og slett), så det ser ut som om hele greia går i vasken.
:sukk:
Det er i såfall litt synd, for jeg hadde gledet meg så veldig til å reklamere for den boken. Den hadde nemlig blitt veldig god. Trist, glad og god.
Den er jo fortsatt veldig god, men nå ligger den bare på Pc'en min og venter på videre beskjed fra forlaget.
Jeg tror ikke jeg vil nevne forlagsnavnet her i det store åpne forummet før jeg vet mere om hvordan ting utarter seg. Det er et veldig lite (ukjent) forlag som holder til i Oslo.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.