2.klassingen har besøk av en gutt på trinnet. Gutten har aldri vært her før, er litt sjenert og nå er de godt i gang med legoen! Guttene har egentlig aldri lekt sammen på skolen heller, de fant bare ut at i dag skulle de besøke hverandre og bli litt kjent!!!! :-)
Naboen vår går i samme klasse som gutten vår. Han kom på døra nå og ringte på og jeg sa at det ikke passet å leke med gutten vår idag.
Nå har jeg dårlig samvittighet for å ha avvist han.
Hva ville dere ha gjort?
Sluppet inn nabogutten, noe som nesten helt sikkert hadde ført til krangling pga vår gutt og naboen klarer ikke leke tre stykker. Enten det eller så hadde de vår gutt og naboen (som egentlig er bestiser) overtatt leken og den "nye" gutten blitt satt utenfor.
Sagt at det ikke passet i dag.
Noen bedre ideer?
Hva gjør dere når barnet deres har besøk og dere vet at de leker best kun to stykker?
Jeg ville sagt at det ikke passet i dag.
Ja, jeg avviser barn som ringer på når det ikke passer. Mannen mener at alle skal få komme inn alltid, men jeg mener at det er greit å ha regler (ikke når vi spiser, lekser, avtalte besøk, etter kl 19.). Vi har ofte huset og hagen fullt av unger, så det er ikke sånn at jeg alltid sier nei. I din situasjon ville jeg gjort som du slik at disse to får tid til å bli ordentlig kjent. Så kan man heller leke alle tre (eller kanskje med en til) en annen gang.
Sagt at det ikke passet i dag.
Ja, jeg avviser.
Bonusbarna til broren min har nå begynt å komme på døra hver dag, og de vil gjerne bli lenge. Av og til passer det faktisk ikke. Vi skal gjøre lekser, har andre aktiviteter, skal spise middag eller andre ting. Kanskje er det bare det at jeg er sliten, og at det alltid blir mye bråk etterhvert. Jeg må da ha retten til å si at det ikke passer??
Synes det er så vanskelig når kompisen i nabohuset alltid kommer når gutten vår har besøk. Virker som om han står i vinduet og følger med. Han er her alltid, hver dag stort sett.
Men selv om vi er naboer skal det vel ikke alltid være sånn at han skal få komme inn alltid? Han avviser vår gutt, og blir sur når vi avviser han.
Det endte med at jeg slapp han inn når han kom nå gang nr 2 og spurte så fint om han og kunne få være med å leke med lego. Angrer allerede, men høres ut som om de leker fint, enn så lenge.
Tror jeg må bli flinkere å si nei.
Men hva sier dere? "nei, det passer ikke" gutten: "hvorfor ikke", "kan ikke jeg og leke med dem".
Det har hendt jeg har sagt at det ikke passer om det dukker opp barn på døra og Guttungen er i veldig god lek med andre kompiser. Det har noe med å vite hvilke barn som omgås bedre sammen enn andre. Jeg vet f.eks at en kombinasjon av gutter er oppskriften på kaos og krangel, og det hender jeg ikke orker det styret akkurat der og da.
Vi har samme problemstilling her, og enn så lenge har jeg ikke avvist nabogutten helt. Han kommer stort sett på døra hver dag og så er de enten her eller der.
Den dagen storebror hadde med besøk sa jeg at de kunne leke sammen etter middagen. Så jeg lot storebror og venninnen leke sammen alene 20 min før middag og så lekte alle sammen etterpå, det tenker jeg må være greit.
I din situasjon hadde jeg sagt at det ikke passet. Prøver å aldri avvise, for det er ikke så ofte det kommer unger her.
klassingen min blir avvist rett som det er, og får beskjed om at den han vil besøke ikke vil ha besøk av han. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det...
Vi sier igrunnen aldri nei. Om det blir konflikter, eller de ikke klarer å løse hvordan de skal leke, så prøver vi heller å hjelpe dem med det.
Jeg tenker at de må klare å leke sammen enten de er 2, 3 eller 8.
Om det absolutt ikke skulle passe for oss av en eller annen grunn, så kunne jeg ha "avvist" (setter det i hermetegn, for jeg synes ikke alltid det er å avvise å si nei)
Jeg avviser nesten aldri. Men så er det sjelden vi har konflikter, her er huset stort sett fylt med unger hver eneste dag. Hvis vi skal noe så sier jeg jo at det ikke passer. Også har jeg sagt nei til nabojenta en del ganger når ingen av ungene er hjemme, hvis jeg først har barnefri vil jeg helst ikke ha andres barn på besøk.
Hovedregelen er at jeg aldri avviser noen. Det er utrolig sårt å ikke få lov til å være med. Men det hender jeg sier at det ikke passer å ha besøk fordi det ikke passer for oss. Det skal imidlertid mye til at jeg sier nei til barn nr 2 fordi det er andre barn her.
Eg avviser ikkje, men så er det sjelden eg får mulighet til å opna om det ringer på og då. Som regel er det kappløp ned trappa, og små gjester deltar gjerne, så eg sitter meir og held meg fast i stolen.
Blir det krangling mellom barn her, prøver eg å finna ut kva som er problemet og hjelpa til med å løysa det. Blir det for mykje bråk, blir det marsjordre på heile gjengen. Ut og springa 5 gonger rundt huset, så får dei komme inn igjen etterpå.
I din situasjon ville eg nok heller oppmuntra til at dei skulle leka saman alle tre. Naboguten må jo venna seg til at det er andre barn på besøk, og eg trur ikkje det er lurt i lengden å skilja på barna.
Jeg sier at det ikke passer hvis det virkelig ikke passer, men jeg understreker alltid hvor hyggelig det er at de ringer på og foreslår gjerne en annen dag, eller spør om Storesøster skal stikke bort til dem etter trening/lekser osv.
Jeg ekskluderer ikke ett barn dersom ungene allerede har besøk. Kommer de en hel gjeng får de alle beskjed om å gå ut å leke (hvis det da ikke regner horisontalt og er snøstorm).
Jeg ønsker ikke å avvise, men noen ganger ønsker jeg å skjerme leken. F.eks når naboen på 10 år, som Junior forguder, ringer på og Junior har besøk av en jevnaldrende, da sier jeg at det ikke passer. For leken vil bli forstyrret av at det kommer en som er så stor med. Ellers så oppmuntrer jeg til at alle skal få bli med.
Jeg blir veldig forundret over at så mange bastant sier at de ville avvist barn nr 2. Særlig med tanke på alle de trådene som ligger ut med historier om barna som faller utenfor, som ikke kommer med i leken, blir ekskludert osv.
Jeg avviser ingen lekekamerater som ringer på her. Er det allerede gjester her i huset, er det også plass til flere. Det er VONDT å bli avvist på trappa fordi det ikke passer med 3 i leken. Fleksible unger klarer å inkludere flere.
Jeg synes det er sært og selekterende, og hadde reagert negativt hvis en av mine var sendt i retur fordi 3 var for mange.
I din situasjon hadde jeg nok gjort som deg. Dette fordi det virker som en gutt som er hos dere masse og mye sammen med sønnen din. Da blir det ikke å avvise syens jeg, om det hadde vært en som sjelden kom og ringte på hadde vært noe annet, da hadde jeg slipt han inn eller sendt alle tre ut.
Noen ganger sier jeg at det ikke passer for nå har gutten vår besøk av noen andre ( besøk gjene av slike som blir kjørt til oss fordi de bor langt unna og er her sjelden), men som regel styrer de det selv. Når det blir for mange unger og litt kaos sender jeg de ut for leke.
Når vi spiser middag eller at det generelt ikke passer avviser jeg glatt.
Det har hendt, men det er sjeldent. Hender jeg gjør det hvis barna har besøk av søskenbarna sine, det er fordi at jeg ser at hun ene faller helt bort siden hun ikke kjenner dem. Men hvis det er venner fra bhg/skole/nabolag så skal det mye til for at jeg avviser. I den settingen der hadde jeg nok avvist slik at de kunne få leke sammen uten å bli avbrutt. Nabogutten kan få komme inn imorgen.
Jeg avviser aldri!
Hadde sluppet inn nabogutten, å inkludere andre bør læres tidligst mulig.
Husker så godt en venninne aldri fikk ha mer enn en inne hos seg og jeg ble sendt på dør ofte med gråten i halsen.
Dette satt spor og jeg husker jeg tenkte allerede da at sånt skal jeg aldri gjøre selv.
Hjemme hos oss hadde vi fullt hus, ble det for mange sendte de oss ut for å leke.
Kan ikke sammenligne det med at det er sårt å bli avvist når det er bestekompisen som akkurat denne gangen måtte vente litt.
Er det stadig slik at et barn ikke får komme inn blir det noe helt annet.
(og ja, jeg har opplevd at en mamma ikke likte sønnen min så hun avviste han kontant i tillegg til at hun innviterte inn barn som min sønn lekte med, mens han måtte stå igjen på utsiden)
I dette tilfellet synes jeg det var greit at leken ble litt skjermet, siden disse ikke var mye sammen og ikke minst fordi barnet som var på besøk er sjenert.
I tillegg så kommer det jo også fram at gutten hennes og nabogutten ikke er så flinke til å leke sammen med flere.
Hadde du reagert negativt om barnet ditt en enkelt dag ikke fikk komme inn til nabobarnet?
Et barn som du selv kanskje har avvist enkelte dager også fordi det ikke passer?
HI sier at gutten som ble avvist er bestis med hennes gutt, og at det nesten helt sikkert hadde ført til krangling hvis hun hadde sluppet tredjemann inn. Hun ser for seg at de to bestisene hadde overtatt leken og den "nye" gutten blitt satt utenfor. Hun sier at gutten aldri hadde vært der før, er litt sjenert og at leken var godt i gang. I et sånt tilfelle hadde jeg ikke vært i tvil om at leken skulle skjermes. Jeg syns det er veldig rart at man for enhver pris skal inkludere alle i leken alltid.
Nå avviser ikke jeg barn hos oss så fremst det passer med besøk fordi vi bare vil være familien i hus av en eller annen grunn. Jeg ekskluderer ikke enkelt-barn. Jeg hadde synes det var underlig og sært hvis barnet mitt kom i retur med beskjed om at det ikke passet med flere på besøk når det allerede var barn tilstede. Jeg er vant til at de sendes ut hvis det blir for mange, og fordi mine barn vet at vi praktiserer det sånn, er det aldri noe problem å inkludere flere i leken heller. Jeg hadde ikke gjort noe nummer av det, men snakket med barnet mitt om at ulike voksne har ulike måter å gjøre ting på. Jeg liker at barn ikke føler seg utenfor og er uten noen å leke med, og gjør mitt for at det ikke skal skje i mitt nærmiljø.
Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at hvis tråden hadde vært "Vondt av sønnen min, han fikk ikke leke med de andre...", hadde vi alle vært enige om at avvisningen virket urimelig og at det selvsagt er kjempeviktig og riktig av oss voksne å inkludere.
Dette har du og jeg diskutert før, Safran, og vi er nok veldig uenige i dette med inkludering og synet på at ALLE voksne har et ansvar som går utover egen familie. Jeg hadde invitert inn uansett, og sørget for å kommunisert for alle parter at det er hyggeligst for alle å leke sammen. For meg er det helt fjernt å tenke at ikke alle skal inkluderes alltid, men jeg ser det jo da helst fra den som står utenfor sitt ståsted, og tenker at den vonde følelsen utenforskapet gir, trumfer det meste.
Det er jo ikke her snakk om å avvise ofte, bare denne ene gangen for å gi dem en bedre start...Synes Safrans oppsummering er god.
Men hva hvis man har besøk av venner med barn (type invitert på middag eller kaffe). Er det da ok å si at det ikke passer? Eller hva hvis man har bedt med noen spesielle hjem fra skolen for å få bedre kontakt (altså ikke ringe-på-døren-besøk)?
Er helt enig i at vi voksne har et ansvar her. Og vi inkluderer som oftest. Spesielt om sommeren har vi hus og hage fullt av barn som ikke har noen andre å leke med fordi de er på ferie. Vi lærer poden å invitere alle med på leken. Men, jeg synes fortsatt det må være lov å si at det ikke passer noen ganger. Gjør det selvfølgelig på en hyggelig måte og sier alltid at de kan leke sammen etter kl..., eller neste dag.
Jeg kjenner ikke disse foreldrene det gjelder, og jeg vet heller ikke om det er barna eller foreldrene som avviser han. Men jeg vet at min 2. klassing kan være litt slitsom å leke med, han er veldig oppmerksomhetskrevende. Men jeg vet at jeg får så utrolig vondt av han når han kommer skuffet hjem igjen gang på gang... Det er ikke så mange unger i nabolaget her, og nå etter sommerferien er det ingen som vil ha besøk av han, eller komme hit på besøk.
Hvorfor ta "sorgene på forskudd", hvorfor ikke ha tvilen til gode?
Kanskje det hadde gått kjempebra???
Hadde dette vært meg, hadde jeg fulgt ekstra godt med og hjulpet de til å samarbeide,
normalt klarer tre barn fint å leke sammen, ihvertfall 2.klassinger(var de ikke det?)
Nei, vi avviser ikke andre barn, men blir de flere enn 2-3, så blir de sendt ut.
I kveld har vi en nevø (5 år) og ei niese (2 år) på overnattingsbesøk. Jenta mi og fetteren holdt på å leke da nabojenta (bestevenninna til jenta mi) kom og hun ble selvsagt med i leken. Men jeg fulgte med i begynnelsen, siden det fort kunne blitt til at jentene holdt sammen og fetteren ble litt utenfor, siden det har skjedd før. Men i kveld har det gått helt strålende og de har lekt kjempefint alle 3.
Men på den andre siden, det var en litt spesiell situasjon hos dere, da...to gutter som skulle bli bedre kjent, første besøk av denne gutten og han er i tillegg sjenert. Da tenker jeg at det må være greit å kunne si at det ikke passer for en gangs skyld. Så kunne de heller leke alle 3 neste gang.
Men altså. Hvis det er feks tre barn inne, og det ringer på en til, krever dere da at de som er der fra før skal avbryte det de driver med og gå ut til siste enten de vil eller ikke? Eller er det lov for barnet å si nei til å leke med noen som ringer på?
Her er det ikke lov å si nei til venner som ringer på.
Vi bor på 67 kvm og her har det vært en del unger på en gang,
leker de rolig så har ikke antallet noe å si, blir det for mye så må de ut.
Nå er vi snart nye inflyttere og jeg håper at mine ikke blir holdt utenfor,
for her har det aldri skjedd, alle foreldrene her har hatt samme oppfatning(gudskjelov).
Jeg avviser ikke. Vårt hus er som regel fullt av unger.
Er det en som ødelegger leken for de andre kan jeg godt si at vedkommende får gå hvis h*n ikke slutter å ødelegge for de andre.
Spesielt da må jo fjerdemann få bli med. Hvis ikke blir jo han mutters alene igjen i gata. Men i HI sitt tilfelle der det var den sterke som ringte på og "den svake" som var der på tilvenning, synes jeg det er greit å si at det ikke passer. Det er sjelden det er en sånn situasjon.
Mine unger er av typen "Jo flere venner her, jo bedre er det". De er ekstremt inkluderende. Derfor har jeg egentlig aldri hatt den problemstillingen. Jeg har hørt storebror komme med formaninger til venner her noen ganger av typen "Hvis dere ikke oppfører dere nå, så får dere faktiskt bare gå hjem".
Storebror er så "raus" at når det kom to gutter og ringte på her i forrige uke samtidlig som han var på tur hjem til en annen kompis så inviterte han dem like gjerne bare inn " Bare gå å lek på rommet mitt, eller gå opp å hør med mamma om dere vil ha en brødskive eller noe". Så hoppet han på syklen og stakk avgårde. :knegg:
Min mener også at flest mulig er supert, altså. Men det hender det ikke er aktuelt for meg å ha ti barn inne. Dermed hender det at han ønsker å si nei hvis han driver med noe inne og det ringer på flere fordi de da må ut istedenfor å fortsette å være inne.
Jeg syns at i ungens eget hjem så skal han få bestemme selv om han vil ut og leke. Det skal ikke være sånn at hvem som helst kan bestemme over ham ved å ringe på døra.
(det hører med at det som regel er VELDIG mange barn her stort sett bestandig.) Dermed hender det jeg må skjerme meg for bråket litt, eller at han vil være i fred. Han er ikke forpliktet å leke ute hver dag, hele dagen synes jeg.
Utestenging systematisk av et barn er ikke ok. Menneh ... Likevel krever jeg faktisk ikke at han skal forholde seg eller være gjær venn med alle. Han får velge selv innen rimelighetens grenser.
Jeg mener selvsagt at det må gå an å si nei til barn som ringer på. Hadde vi ikke gjort det av og til, hadde det rabla for meg. :bor i svært barnerikt strøk: Det er også fullstendig i orden for meg om det ikke passer at mine barn får komme inn til andre.
Ok, jeg innser at det kommer an på hvor og hvordan man bor. :knegg: Hvis det leker tre åtteåringer inne her og den fjerde kommer, betyr det at man stenger ute den åtteåringen og henviser han til tre- og fireåringene i gata. Kommer det en gjeng til blir det noe annet. Det er ikke noe særlig.
Her er det svære tuer med tiåringer overalt. De kommer jo en og en hit, men jeg synes ikke det er mitt ansvar at de ser ut til å foretrekke å treffes via min unge og kun det. De må kunne ringe på hos hverandre litt også.
Dog pleier jeg være ganske grei altså, jeg pleier som sagt å ha mange unger her. Men når det kommer en horde hver eneste dag så blir det mye, og plutselig en dag har man sagt til sin sønn "i dag orker jeg ikke mer enn maks to barn her" og blitt til en sånn mamma som setter makstall og traumatiserer andres barn for alltid.
Jeg er forsåvidt helt enig med deg. Det er ikke sånn at absolutt alle får være her inne til enhver tid. Det hender jeg slenger ut hele gjengen. Som regel med en vennlig, men bestemt formaning om at nå er det på tide med litt frisk luft.
Jeg snakker for meg altså, men er selvsagt ikke så firkantet at det ikke kan være fler enn 3 barn inne.
Kommer det ett barn til, får det selvsagt komme inn hvis alle helst vil være inne. Men kommer det et par unger til, så blir de gjerne sendt ut.
Men det er sjelden vi opplever her, da det kun bor 4 jevnaldrene som leker sammen på feltet vårt. En av dem har stort sett med seg lillebroren sin, og han er selvsagt like velkommen.
Vi har som sagt ikke hatt det "problemet" enda. Jeg syns det er mange faktorer som spiller inn. Er det 3 av gutta i gata som er inne her og leker, så syns jeg det er smålig å skulle avvise om det kom en til og ville være med. Er det 3 gutter inne og det kommer 2 andre gutter som er sammen og vil være med, så syns jeg kanskje saken stiller seg annerledes.
Jeg gjør litt ymse egentlig. Eldstemann har to kompiser som ikke går sammen. De får normalt ikke være her samtidig, de ønsker det jo ikke heller. Det blir bare bråk og eldstemann er ikke verdens beste megler. På den andre siden får han ikke avvise den han har på besøk fordi den andre kommer. Da får de heller prøve seg nok en gang alle tre. Det er imidlertid sjelden en problemstilling fordi de bor såpass langt fra hverandre at besøk er avtalt.
Så er det toern som har venner overalt og som tiltrekker seg en stor mengde yngre barn. De er 3 jevngamle gutter som bor rett ved hverandre her, og så bor det en til litt lengre ned. Og en som kommer kjørende en sjelden gang. I tillegg kommer et ukjent antall yngre barn han leker med ved anledning. Det jeg i praksis gjør er at de får ikke lov til å stenge ut de andre klassekameratene, men hvis noen av de andre kommer, får de velge. Eller jeg sier at nok er nok. Det er nemlig ikke alltid det passer å ha firåringer på besøk.
Dette med klassekameratene er litt viktig også på den måten at det er litt rivalisering og det hender de bruker dette med "maksantall" inne for å stenge ut en av de andre. Og da har den utestengte ingen jevnaldrende å være sammen med.
Slik det er her vil nok den som får nei føle at han ikke har noen å leke med. Men det stemmer ikke, det er bare at han ikke ønsker å finne noen andre, det er jo mange barn her i gatene. Jeg mener sterkt at det ikke er min unge sin jobb å passe på at alle alltid får førstevalget innfridd. Det hender jo han har et ønske han også som bør ivaretas i hans eget hjem.
Men om jeg har ti barn her og det kommer en til så er det greit altså. Har vi samlet flesteparten av kompisutvalget så tar vi imot resten også.
Jeg tror det er en viss forskjell i alder også. Fjerdeklassinger får bevege seg endel friere enn andreklassinger. Andreklassingen min ender faktisk med å ikke ha noen jevnaldrende å leke med hvis han blir utestengt av nevnte kompiser. Dvs han kan jo finne noen småbarn, men jeg synes på et vis ikke det er noe godt alternativ heller hvis kompisene har funnet ut at de skal ha filmkveld uten han. (filmkveld er visst det kuleste man kan finne på nest etter bursdag).
Men, dere som synes det skal være greit at barna selv velger hvem de vil leke med, og når de skal leke med dem. Tenker dere over at dette kan være med på å skape et aksept for ekskludering også på andre arenaer utenfor hjemmet? Er det greit? Hvis ungene selv skal avgjøre når det passer å være flere, så kan de vel fort adoptere dette til å gjelde på skolen, skoleveien og i fritidsaktiviteter hvor foreldre ikke i samme grad kan gripe inn? I tillegg setter man jo som voksen et eksempel i forhold til at det er helt OK å si "nei" når noen spør om å få være med.
Billa, du mangler nyansene her. Her snakker vi om en situasjon der det er riktig å skjerme leken for å hjelpe et vennskap i gang. Det er ikke slik at man systematisk utelukker ett barn og på den måten ekskluderer det.
Mange barnehager og skoler gjør faktisk det samme, de skjermer leken. Vi foreldre følger opp det skolen har startet, noen ganger er det bare lek mellom to og to. Dette blir forklart til jentene, og de vet dermed at noen ganger passer det ikke at det er flere enn én med inn. Det gjelder selvsagt ikke hvis de i utgangspunktet er flere ute.
Nei, jeg leste hva HI skrev, og jeg hadde løst det annerledes. Kan hende det hadde gått veldig fint, og at den sjenerte gutten hadde hatt flere å forholde seg til på skolen fremover fordi han hadde fått blitt bedre kjent med (og trygg på) nabokompisen også. Det er mulig å gi unger retningslinjer for besøk og lek, og i dette tilfellet det ville være naturlig å gi noen klare beskjeder for hva som gjalt med tanke på felles lek og "alle skal med".
Lek mellom to og to er helt finfint, så lenge det da ikke er bare én som blir stående igjen utenfor. Når det er mange barn å velge mellom, er det noe helt annet at lek mellom to av gjengen skjermes. Jeg kan aldri tenke meg at de voksne i en barnehage synes det er greit at Per blir gående rundt alene fordi alle de andre barna lekte så fin to og to...
Vi voksne skjønner forskjellen mellom ulike situasjoner, og når noe kan være viktig og riktig, og når noe er helt upassende. Barn evner kanskje ikke helt å få med seg disse nyansene, og derfor kan ekskludering og det å holde andre utenfor bli noe som man føler at man har aksept(fra de voksne) for, uansett.
Jeg syns det høres ut som inkludering-uansett-prinsippet kan ha en bakside. Jeg syns barn også kan ha et valg i noen situasjoner, der det de holder på med ikke nødvendigvis kan avbrytes når som helst av hvem som helst som ringer på døra. Jeg vet at noen barnehager praktiseres det at de som er i gang med en aktivitet enten alene eller sammen med noen "eier" den, og at andre barn må spørre om å bli med. Og det er lov å si nei.
Det verste jeg hører er den bastante "Får bare ha en inne av gangen". Det er ekskludering i praksis! Dog har enhver situasjon nyanser og det synes jeg er viktig å få med. Jeg er gjennom jobb opptatt av å skjerme leken, men har helddigvis til dags dato ikke opplevd å avvise noen på trappen. 8-åringen min er lik Lenam sin - som inkluderer så det nesten blir for mye av det gode. Han er populær og har mange lekekamerater. Men jeg har opplevd å få han hjem med hengehode og beskjed om at "han får bare ha en inne av gangen". Det er sårt uansett
Jepp, hva er det for noe? Jeg skjønner det hvis man bor på 45m2, altså, men når man har en stor villa på tre etasjer, synes jeg det er merkelig at det bare kan være èn inne om gangen. Spesielt sjarmerende er det når jeg merker at "regelen" bare gjelder av og til. :snill:
Og så finnes det selvsagt mange nyanser. Jeg skrev at jeg ofte avviser barn, men da er det snakk om at Per og Pål er inne hos oss, Knut ringer på, og jeg vet at både Frank, Ole og Petter er hjemme når jeg sier at det ikke passer i dag. Her vi bor, er det minst 10 barn på hvert alderstrinn i nabolaget, og alle leker med alle. Hadde jeg visst at Knut var en sjenert gutt uten venner, ville jeg selvsagt invitert han inn. Mine unger har kommet slukøret tilbake fra ringerunde mange ganger, men så lenge de selv heller ikke alltid ønsker å ha halve gata inne på rommet, må de altså finne seg i at det av og til er de som blir avvist.
Bursdager er annerledes, synes jeg. Jeg kjenner ikke alle ungene i klassen, og kan ikke garantere at det ikke er noen der som aldri får en invitasjon i sekken.
Selv om det er forskjell på barn og voksne, synes jeg at man av og til kan sette seg i barnas sted også. Tenk om vi skulle blitt tvunget til å invitere hele nabolaget på vin, hvis vi egentlig bare har lyst til å slappe av og prate med en god nabo. En tid og et sted for alt, tenker jeg.
Jeg kan avvise om det ikke passer (som at vi skal ha familiebursdagbesøk, skal snart gå, ungene gjør lekser osv), men jeg avviser aldri pga at de allerede har besøk.
Vesla er ikke særlig flink til å leke når de blir 3, og det prøver jeg å endre på. Det er vondt å være den som ikke får delta i leken, selv om den foregår inne hos naboen. Vesla blir selv veldig lei seg om hun ikke får leke med nabojenten og hennes besøk, så jeg slipper alltid inn de som ringer på og minner samtidig vesla om at det fint går an å leke flere sammen. Og så hører jeg selvsagt etter leken med et halvt øre og hører etter at ingen sjefer for mye og at ingen blir utestengt.
Det samme gjør jeg om poden allerede har besøk. Dersom det ikke er noen venner her kan jeg fint avvise om jeg ikke orker den dagen eller det ikke passer.
Har ikke lest hele tråden men jeg sier stadig til barn som ringer på eller roper inn og spør om x er hjemme at det ikke passer fordi vi spiser, gjør lekser osv. Å avvise et barn som ringer på hvis vesla allerede har besøk, er ofte fristende da det straks kan bety mer jobb med å følge med, men å si nei gjør jeg ikke av prinsipp. Jeg ønkser overhode ikke å lære mitt eget barn at det er greit å ekskludere andre fra leken. Det skjer ofte at et barn ringer på som ikke alltid er ønsket velkommen av vesla eller venner, men ikke f"#¤ om jeg som voksen skal være med å oppmuntre eller bekrefte at det er greit å utestenge andre barn fra leken, bare fordi man aller helst ikke vil ha de der.
Nå er det ikke sånn enda at det kommer noen tilfeldigvis å ringer på døren, til det er de for små. Men den dagen får jeg håpe kommer, og da kommer jeg i utgangspunktet ikke nekte noen å komme inn dersom det passer ellers.
Men i det tilfellet HI nevner så ser jeg ingenting galt i at hun akkurat den dagen sier nei. Jeg ser det er flere som sier at man bare kan være med å hjelpe til i leken slik at den fungerer, men det er jo ikke sånn at man alltid har mulighet til akkurat det.
[quote=Billa;2945721]Nei, jeg leste hva HI skrev, og jeg hadde løst det annerledes. Kan hende det hadde gått veldig fint, og at den sjenerte gutten hadde hatt flere å forholde seg til på skolen fremover fordi han hadde fått blitt bedre kjent med (og trygg på) nabokompisen også. Det er mulig å gi unger retningslinjer for besøk og lek, og i dette tilfellet det ville være naturlig å gi noen klare beskjeder for hva som gjalt med tanke på felles lek og "alle skal med".
Lek mellom to og to er helt finfint, så lenge det da ikke er bare én som blir stående igjen utenfor. Når det er mange barn å velge mellom, er det noe helt annet at lek mellom to av gjengen skjermes. Jeg kan aldri tenke meg at de voksne i en barnehage synes det er greit at Per blir gående rundt alene fordi alle de andre barna lekte så fin to og to...
Vi voksne skjønner forskjellen mellom ulike situasjoner, og når noe kan være viktig og riktig, og når noe er helt upassende. Barn evner kanskje ikke helt å få med seg disse nyansene, og derfor kan ekskludering og det å holde andre utenfor bli noe som man føler at man har aksept(fra de voksne) for, uansett.[/quote]
:nemlig: Viktig poeng.
For hva sier man til barna egentlig når man avviser en venn på døra? "Nei ta det med ro, du skal få slippe å leke med x nå som du har y på besøk?" Man sier vel forhåpentligvis ikke det men det er jo dette som ligger i handlingen med å avvise et barn.
Og ja, alle verdier og holdninger hos barn lærer de stort sett hjemme.
Nå gadd jeg ikke lese hele tråden, for jeg syns hovedpoenget var vel hva HI gjorde i dette ene tilfellet.
Jeg syns det var fint å si at det ikke passet til den "faste" kompisen den første gangen, slik at den "nye og sjenerte" fikk ro og tid til å bli kjent med gutten hennes. Kanskje kunne man også begrunnet det og sagt det som det var; at den gutten prøvde å bli kjent med sønnen i huset og at han kunne komme tilbake om en times tid, så kunne han også bli bedre kjent med han.
Vi har nettopp flyttet til ny by, og vår 2. klassing fikk besøk av en ganske fersk kompis (A), de to leker fint sammen når det er de to alene. De lekte fint og rolig på rommet, så ringer det på en venn av A (som jeg ikke har sett før) som spør etter A og jeg inviterer ham (B) inn. B gjør et raskt overblikk, og hvisker at A skal bli med han ut, "kom, vi stikker hjem til deg", flere ganger og viser ingen interresse for gutten min. Jeg registrerte at min gutt ble usikker og kjempet desperat for å være morsom og interessant, men det endte med at A og B gikk ut. Med min gutt på slep da, heldigvis - han er tøff sånn, selv om jeg også kunne se for meg at han måtte fortsette kampen om å bli godkjent utenfor for min rekkevidde.
Det er nå 3 lange übekule tøffinger av noen gutter som er de nærmeste kompisene fra 2. klasse. Så er det to hyggelige 1. klassinger som bor rett i nærheten, som jeg håper han kan matche bedre med, min gutt er født sent på året. Bare ikke det blir noe "erte-tema" fra de 3 tøffingene, at gutten vår henger med 1.klassinger!? :rolleyes: Det skal ikke være enkelt, men sånn er jo livet.
Kommer det barn på døra når det er andre venner inne fra før, slipper jeg dem selvsagt inn. Selv om man risikerer at god lek kan omformes til kaos og intriger.
Jeg kan avvise barn som ringer på dersom det ikke passer; vi skal spise, gjøre lekser, på trening, legge oss! eller har besøk av fetterne fra en annen by.
Det kan også være at jeg avviser unger dersom det er fullt hus her. Det er ikke langt mellom vennene og det er ingen som står igjen uten noen om de ikke kan komme hit. På det som nå er femte trinn er det 56 unger i passende avstand og tilsvarende for 3.klassingen. Det blir i overkant mange barn her i perioder og da sender jeg de videre til Kunstgressbanen, skolegården eller opp i skogen.
Unger som trenger skjerming i forhold til å bli trygge på lek og mennesker kan trygt skjermes, om noen dager er de trygge nok til å bli kastet ut i den store venneflokken som ungene mine omgir seg med.
Jeg blir litt svett av "selvfølgelig avviser jeg aldri barn"-svarene.
Om du skal ha med barnet deres og et nabobarn på kino og cafe og et annet nabobarn kommer og spør om å få være med, og du ikke har plass til flere barn i bilen og strengt tatt ikke råd til å ta med flere på kino og cafe uansett, hva er svaret da? "Nei, det passer ikke, men du kan være med en annen gang" eller "Nei, det passer ikke, så da får dere alle tre leke i hagen i dag i stedet?"
I din situasjon hadde jeg nok avvist, men om man synes det er vanskelig, så hadde jeg sagt klart i fra at gutt nr 3 at han kan komme inn å leke med de to andre på DERES premiser, og ikke komme inn for å ta over leken!!
Hadde helt klart fulgt godt med på at mine kriterier for mere besøk hadde blitt fulgt. Viktig å utvide vennekretsen, og la de få mulighet til å ha flere venner uten at ALLE må komme inn samtidlig :nemlig:
Her hadde jeg også sagt at det ikke at det passet med flere. Det gjør jo strengt tatt heller ikke det når det ikke er plass til flere i bilen. Så fremst du da ikke skal putte den ekstra ungen i bagasjerommet....
Når det gjelder AKTIVITETER som i tillegg koster penger, synes jeg faktisk det er en litt annen sak, enn å åpne døra å slippe ungen inn i huset for å leke med de andre - det er gratis. Det er min oppgave å være en inkluderende og romslig voksen, i det synes jeg ikke det ligger å spandere kino og lunsj på cafè på barna i nabolaget (selvom det selvsagt hender at det skjer, i et randomisert utvalg).
Jeg avviser aldri i utgangspunktet, alle barn må få en sjanse. Dersom det viser seg at vedkommende ikke kan oppføre seg, blir den sendt på dør etter en eller to advarsler som jeg varsler om på forhånd. (Nå gjelder ikke dette cafe, kino og lignende.)
Jeg har nektet mellomste gutten min å leke med to bestemte gutter samtidig.
Han fikk klar beskjed om at han kunne leke med de, men kun en av de av gangen.
De fant på så mye f sammen at det gikk ikke.
En erta opp og de to andre fant på ugang.
Hadde mellomste besøk av en av de fikk ikke den andre komme inn. Ikke kunne jeg sende de to andre ut heller.
Får ta med at de to andre var helt klar over hvordan det lå an og det samme var foreldrene deres. (som forøvrig kjørte noe av det samme når det gjaldt de 3)
Etter et år så gikk det over tildels og de kunne være sammen alle 3.
Nå er problemet helt borte da siden en av de har flyttet.
Jeg har enda ikke avvist nabobarna når de har kommet, men jeg har heller aldri hatt dem med på aktiviteter, selv om de kom på besøk rett før vi skulle reise og de hadde lyst. De er ikke så store enda, 5 og 3 år, så jeg ønsker ikke det ansvaret enda.
Da ville jeg svart det første, og til og med kanskje droppet den siste setningen om å være med en annen gang.
En ting er når vi skal noe, da passer det ikke alltid med et ekstra besøkende barn. En annen ting er når barnet har besøk hjemme, da har vi plass til flere. Og har vi ikke plass inne, så er det flust av plass til alle ute.
Kjekt å lese om forskjellige tanker om dette temaet! Mye jeg ikke hadde tenkt på den måten noen av dere skriver.
Uansett, nabogutten kom inn og de 3 lekte fint! Gutten vår og naboen snakket mest, men sånn som jeg klarte høre det så var han "nye" gutten og med.
Jeg ser at mange av dere aldri vil avvise et barn som ringer på, kommer det for mange så sender dere de ut.
Hva om gutten min og en kompis avtaler å leke med lego. Du vet de leker kjempegodt. kompisen bor et stykke unna og besøket må avtales på forhånd pga travel hverdag så blir det ikke så ofte de har mulighet til å møtes. Skal de da måtte avbryte leken sin for at det kommer flere på døren? Skal de alltid måtte ha med andre på leken?
Nabogutten vår bor vegg i vegg, det er flere barn i gata og enda flere barn i sykkelavstand. Skal nabogutten ALLTID være med i leken til gutten vår? De går sammen til og fra skolen, de er sammen på sfo, fotball og allidrett, de er sammen hver dag og leker. Ofte får ikke min gutt være med nabogutten i friminuttene, men da leker han med noen andre. Men er det aldri lov for gutten vår å si at "idag vil jeg leke med noen andre, uten nabogutten på rommet mitt"?
Det er absolutt IKKE snakk om at dette er en gutt uten andre venner, det er heller ikke snakk om å avvise han ofte i døren. Han ringer på her hver dag, ofte flere ganger om dagen. Min gutt går sjelden til han pga han nekter å leke med lekene sine, de spiller kun ds der. I tillegg tror jeg faktisk gutten min synes det blir litt mye når han ser nabogutten hele tiden.
Får ikke barna deres lov til å si "idag har jeg ikke lyst til å leke", "idag er jeg sliten og vil kun ha en på besøk"? MÅ barnet deres ALLTID si ja til alle som ringer på? (snakker ikke om å konsekvent si nei til et barn, snakker om de som er ofte på døra. Heller ikke si nei til et barn for så og slippe inn neste som ringer på)
Dersom gutten min og en kompis hadde lekt fint her inne og en annen kompis hadde ringt for å spørre om å få komme på besøk. Da kan jeg si at det passer ikke i dag, men du kan komme i morgen eller en annen dag. Har jeg da avvist han? Problemet med nabogutten er at han ALLTID kommer når gutten vår har besøk.
Blir det ikke likt for barna som oss voksne? Hva dersom kollegaen din, som du delte pult med på jobb, var nærmeste naboen din? Denne kollegaen var en kjekk dame og dere har det koselig i lag. Hver dag 5 minutter etter at du har komme hjem fra jobb så ringer hun på døra di, vil komme inn! Hver gang du får besøk av noen andre så kommer kollegaen din på døra og vil være med. Dere går sammen til og fra jobb, deler pult, har alle pauser sammen, går på de samme fritidsaktiviteter og i tillegg kommer hun alltid, hver eneste dag. Vil du da aldri si at nei i dag har jeg besøk av andre, det passer ikke?
Jeg leste også i et av svarene (husker ikke hvor) at dersom to kompiser lekte sammen og ikke den tredje fikk være med så var den gutten helt alene uten noen å leke med.
Men er det da ikke vi foreldre som må ta tak dersom det er vår gutt som, den ene gangen (og ikke hver gang) ikke får være med? Når mitt barn blir "avvist" av noen så spør jeg han om hvem andre han vil leke med. Så tar vi en telefon eller to og avtaler at han går/får besøk av noen andre.
Kanskje han da blir mer åpen for å leke med andre i klassen som han vanligvis ikke leker så mye med. Når man en sjelden gang blir avvist og ikke får leke med bestisen så er jo det og en viktig læring? Da får man føle litt på hvordan det er og så sier gutten forhåpentligvis ja når noen spør han om å få være med å leke i et friminutt?
Vil og bare si at selv om jeg mener at noen ganger bør kanskje barna få leke kun to sammen og få fortsette på en god lek selv om det ringer på døra så er det ikke snakk om å "kun får han 1-2 stykker inne". Er gutten min og besøket hans ute og leker sammen med 1-2-3-4 andre i gata så får selvsagt ikke to stykker komme inn og de andre må bli igjen ute. Da er det enten alle eller ingen. Jeg tenker litt på dersom to er inne og andre kommer tilfeldigvis innom og ringer på døra.
Men spiller det ingen rolle om barnet er en ensom ulv, eller en som like gjerne kan leke med Per i nabohuset som med din Pål, og som har 0 problemer med å avvise selv ved neste korsvei? Vi avviser til og med barn når det ikke er andre inne hos oss, er det også feil? Jeg diskriminerer ingen, og er bombesikker på at det aldri er en gutt som blir avvist mer enn andre. Når man bor i et barnerikt strøk, er man bare nødt til å sette foten ned iblant, selv om vi i 90 % av tilfellene sier ja til at folk kan komme inn. Og mine barn er inkluderende som bare det, for det har de fått skryt av på utviklingssamtalen, så det så! :geip:
Jeg mener ihvertfall av hele mitt hjerte at folk som ikke bor her ikke kan bestemme hva som skal skje eller hvem som skal oppholde seg i dette huset ene og alene ved å trykke på en ringeknapp. Den som bor her velger. Velger han blodig urettferdig over tid så tas det tak. Sist han tok et valg var valget å spørre guttungen som hang i gata om han ville bli med i leken sammen med de syv femteklassingene som var i gang "fordi han så trist ut og han pleier ikke å ha noen å leke med, det gjorde ikke noe at han bare er en andreklassing".
.jpg)
