Sitron sa for 17år siden:

Hvor mye tror dere foreldrenes rolle spiller inn på hvordan barna er? Om de er sta, sjenerte, tillitsfulle osv, trekk som mer er personlighet enn kun tillært.

Pastill sa for 17år siden:

50/50.

Isolde sa for 17år siden:

En god blanding ja.

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg er tilbøyelig til å tro at det er mer arv enn miljø. Jeg tror i hvert fall at de grunnleggende personlighetstrekkene er medfødte i ganske stor grad, selv om utviklingen av dem selvsagt er sterkt avhengig av miljø.

Nabbe sa for 17år siden:

Se på Malika, og se på Araberen...

Sitron sa for 17år siden:

Jeg tror miljø spiller inn ganske mye. Jeg har tre veldig ulike barn, men jeg har fått dem ganske like på områder som jeg anser som viktige.

Claire sa for 17år siden:

Jeg tror miljøet kan føre til ganske grunnleggende forandringer i medfødt personlighet. Men da tenker jeg på mer ekstreme tilfeller, der man blir utsatt for store påkjenninger, traumer o.l. i oppveksten.

Dessuten tror jeg også at "arv" ofte kan forveksles med at barna har en tendens til å "speile" foreldrenes væremåte.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg var sikker på at jeg skulle kjenne poden da han ble født. Trodde han skulle være en liten utgave av meg. Eller til nød en blanding av meg og pappan. :knegg:.

Det er han i hvertfall ikke.

Mye av personligheten hans er bare hans og medfødt, men med tiden regner jeg med at han vil bli påvirket veldig av min og/eller sambos måte å være/tenke/fungere på.

Etter hvert vil nok vennene spille en stor rolle også.

Men jeg håper jo egentlig at det som er 'han', stammen i ham på en måte, forblir slik den er.

(Men om han vokser opp og blir veldig som sin mor så skal jeg jo ikke klage :glis:)

Eria sa for 17år siden:

Vi har sett at våre tre har vært helt ulike fra fødselen av allerede, så det er nok forskjellige utsalg av arv og.

Bokormen sa for 17år siden:

Jeg tror at hovedtrekkene er medfødt, men at vi stimuleres til å utvikle enkelte egenskaper og talenter mer enn andre, og at foreldre og omgivelser kan forsterke eller svekke trekk i vår personlighet.

him sa for 17år siden:

Jeg tror at personligheten/temperamentet er genetisk eller medfødt. Men uttrykket for personligheten/temperamentet er kulturelt eller tillært. Jeg tror for eksempel det er medfødt hvor lett man blir sint, men jeg tror det er opplæring som gjør at man (over en viss alder) klapper til andre, begynner å grine eller går rett i "don't get mad, get even"-tilstand.

Tilden sa for 17år siden:

Når jeg ser på mine eneggede gutter innser jeg at arv har mye å si. De får nå lik oppdragelse, men særtrekkene i personlighetene er ikke like. Nå er de jo ikke så store enda, så det kan jo være at de blir mer preget av oss etterhvert. Men det er jo utrolig flott å se da.

Fadese sa for 17år siden:

Det skulle vel tyde på det motsatte, skulle det ikke? Eneggede tvillinger har jo likt genetisk materiale. Om de er ulike må det vel skyldes miljøet?

Frost sa for 17år siden:

Det var et interessant tv-program om akkurat dette for en stund siden.
Der undersøkte de flere tvillingpar som hadde vokst opp hver for seg i forskjellige miljø. Det viste seg at mange av tvillingene hadde veldig lik personlighet. Mange hadde også gjort mange like valg i livet. Det være seg yrke, klesmåte, hårfrisyre, interesser, boligtype, antall barn osv.

Programmet konkluderte med at arv hadde veldig mye å si for et menneske.

Olympia sa for 17år siden:

Ja, det tror jeg også.

Lykken sa for 17år siden:

De kan vel "arve" hver av sine foreldre?

Milfrid sa for 17år siden:

Tja, si det? Våre barn har definitivt ikke arvet noe som helst fra oss, så de likhetstrekkene de har skyldes miljøpåvirkning eller tilfeldigheter :) Og det er en del likhetstrekk, det er det, både i væremåte og reaksjonsmønster.

Men jeg tror nok arv betyr mye, både mht det fysiske og psyken. Men tror ikke det er det eneste som bestemmer hvem man blir. Tror man har noe i bunn, som blir formet av miljøet man vokser opp i, og at man ikke nødvendigvis ville blitt "den samme" om man vokste opp et annet sted, under andre forutsetninger. Jeg har ingen tro på at noen folkeslag har personlighetstrekk som gjelder alle som bor der, men jeg tror at man kan ha fysiske trekk som er sammenfallende (hudfarge er jo et eksempel på en slik tilpassing til naturen).

Samtidig så kan man jo lure på hva annet som spiller inn enn arv og miljø, når biologiske søsken, som vokser opp hos samme foreldre, kan bli veldig ulike både hverandre og foreldrene.

Candy Darling sa for 17år siden:

Nei, ikke hvis de er eneggede. Da er de genetisk identiske, og all ulikhet vil skyldes ytre omstendigheter.

Alfa sa for 17år siden:

Him skriv mykje klokt her.
Eg trur også at t.d. sjenanse kan få ulikt uttrykk, avhengig av kva for miljø ein veks opp i. "Klovnen" i klassen kan vere like sjenert for å vise sitt sanne "eg" som den stille eleven bakerst i hjørnet.

Benmurphy sa for 17år siden:

Dette er naturlgivis riktig, men jeg tviler på at forskning på eneggede tvillinger er tilstrekkelig eller presist nok til å vurdere betydningen av arv kontra miljø fullt ut. For det første er jeg ikke overbevist om at vi har en tilstrekkelig kontroll på hva "genetisk identiske" innebærer for eneggede tvillinger. Og "ytre omstendigheter" er vanligivs ikke veldefinert i denne sammenhengen heller. Jeg antar f.eks at små variasjoner i kjemi under svangerskapet kan gjøre at i like gener kan gi ganske forskjellige uttrykk. Da er jo det forsåvidt miljø og ikke arv, men det er vanskelig å isolere og vurdere det.

Ben "mad scientist" Murphy

Polyanna sa for 17år siden:

De grunnleggende trekkene er man født med, men som him sier, hvilke "uttrykk" disse trekkene får vil være avhengig av miljø.

For eksempel vil et sjenert barn kanskje aldri bli verdens mest utadvendte, men likevel bli trygg i seg selv og sin egen personlighet, dersom han blir sett og støttet på hvem han er. håper

Jeg har to fettere som er grunnleggende veldig like meg og min søster: En "stødig", skoleflink, sjenert storebror og en følsom, temperamentsfull, lynsmart lillebror. Jeg og min søster har fått oppbacking og oppføgning hjemme, blitt sett, hatt gode samtalepartnere i våre foreldre, osv. Vi har vokst opp til trygge og fornøyde voksne. Fetterne mine vokste opp med veldig mye mobbing, og foreldre som i liten grad maktet å gjøre noe med det. Mammaen deres døde da de var relativt små, og de vokste opp med tilfeldige og til dels slemme hushjelper og en fraværende og ikke så veldig oppegående pappa.

Den eldste er så smart og kunnskapsrik, men har aldri våget spranget ut i en utdannelse, å reise eller å flytte. Han har en hjernedød jobb med hjernedøde kolleger, og jeg tror de eneste skikkelige voksensamtalene han har er de gangene vi inviterer ham til å besøke mine foreldre når jeg er i bygda på besøk. Jeg tenker mye på hvilket liv han kunne fått med en annen oppbacking, og hvor langt han kunne kommet om han hadde klart å overvinne sjenansen sin noe.

Lillefetteren er helt ute og kjøre - orker ikke engang å skrive om det. Den følsomme, fine, smarte fyren er helt ødelagt. :(

Candy Darling sa for 17år siden:

Du har selvsagt helt rett i at betydningen av faktorene er veldig usikker, men jeg mener at alt som skjer etter befruktning ikke kan kalles "arv". Flisespikkere vil også kunne påstå at en mutasjon i genene heller ikke er arv per se.

Eksempelvis vil det sikkert være gener som disponerer for ryggmargsbrokk, men den ytre påvirkningen folsyreinntak er påviselig en stor faktor. At det er medfødt, gjør det ikke nødvendigvis arvelig.

Når det er sagt, så synes jeg ofte at spørsmålet om arv eller miljø blir en diskusjon om "skyld" vs. "uskyld". F.eks. at miljøfaktorene er så påvirkbare at det er foreldrenes skyld hvis noe går galt (ref. en del bisarre homofilidiskusjoner). Det synes jeg er helt merkelig. Det finnes ekstremt mange miljøfaktorer man ikke har kontroll over.